pleier dere å spørre om folk vil la hundene hilse før dere slipper bikkja?

jeg har igrunn bestemt meg for å prøve å spørre først, og vente til bikkja er rolig før han evt får hilse, men det er skikkelig vanskelig når folk enten har hundene sine løse eller lar dem dra seg bort til oss i stramt bånd før jeg rekker å høre med dem...

hva ville dere gjort når det kommer en sånn en, hekter dere bikkja bare av båndet og håper det beste? det hører med til historien at innkallingen ikke sitter helt om dagen. og at bikkja blir helt propell hver gang vi ser en hund for han vil så gjerne hilse (jukke). :P  

Spør alltid. Det hadde også vært hyggelig å blitt spurt. De aller fleste gjør det synes jeg. 

Vår var også helt propell en periode. Holdt oss da unna steder hvos vi vet folk bare slipper hundene sine.

Det er også fin trening i å bare stå på sidelinja (såpass langt unna at ingen hunder kommer bort) og bare se på andre hunder. Bare se ikke røre:) Roer han seg kan dere slippe noen ganger.

Fikk et tips her inne en gang om at jeg kunne gi et fri ord når andre hunder bare buser bort, for ikke å ødelegge resten av treningen. Dette hjalp ikke meg så mye, men virker logisk uansett:)

Det er du som eier som bestemmer om/når bikkja di skal få hilse på andre hunder eller ikke. På samme måte som det er den andre hundeeieren som bestemmer om hans bikkje skal få hilse på andre hunder. Derfor mener jeg at man ALLTID skal spørre om det er greit om hundene får hilse.

Jeg synes det er temmelig respektløst fra de som uten å hverken spørre eller foreta seg noe før bikkja deres kommer springene bort til min hund når vi er på tur. Det hjelper veldig lite å si at "den er så snill", "den vil bare leke" osv. Det er også et dårlig argument hvis man sier at hunden må få løpe løs, hvis man ikke har såpass kontroll at hunden kommer på innkalling og man klarer å stoppe den før den har hilst på de andre hundene, må man sørge for å ha hunden i bånd.

Jeg sier veldig tydelig i fra til hundeeiere som "tar seg til rette" og ikke spør før bikkja deres møter min. Løse hunder blir som regel lempet unna på en temmelig bestemt måte. Det er ingen grunn til at alle hunder som møter hverandre skal hilse. Hva om den ene er aggressiv, syk, har lus osv?

Nå har jeg hundene løs de aller meste av turene mine, men kaller dem alltid inn når det kommer folk og fe.Men jeg vet hva jeg gjør når jeg har hundene i bånd. Dersom hunden til den andre når nesten helt bort til dere, og eier ikke klarer eller ikke vil klare å holde hunden igjen, så ville jeg sluppet mine. To hunder i bånd som står og trekker helt inntil hverandre er mye mer stress enn to hunder som har anledning til å styre hilsingen i eget tempo, og gjerne sirkle litt først, sniffe et annet sted osv. Klarer ikke eieren å holde igjen dyret sitt, så gidder ikke jeg heller. Men, og det er det store men-et. Uten god innkalling vet jeg ikke hva jeg hadde gjort. Sannsynligvis ville jeg som en hovedregel sluppet hundene så lenge eieren ikke var å få kontakt med, og stedet var trygt for hunder, og hundene ikke gjorde skade på stedet. Så dersom eier var et stykke unna eller umulig å få kontakt, med, ville jeg sluppet hundene. Unntakene blir da: Den andre hunden er i bånd, med eier slepende etter, og eier ser ut til å ikke ville at møtet skal skje eller får sagt at det ikke er greit å slippe dem sammen(den andre hunden kan være "teit"). Stedet er ikke et godt sted for hundene. I såfall ville jeg snudd og gått fort et annet sted med dem:)

Min hund går løs 98% av tiden.

Ser vi andre hunder, kalles han inn ved fot.
Noen ganger er han for langt unna meg og for nær den andre hunden. Da har jeg valgt "sitt!" Det er lettere for ham å sitte og se på den andre hunden, enn å skulle SNU RYGGEN til og komme inn til meg.

Dette har faktisk ført til at at som regel setter seg automatisk når han ser en annen hund hvis settingen er at jeg er statisk (ikke i bevegelse) og han rusler rundt og snuser for seg selv.

Dersom den andre hunden er i bånd, skal han absolutt ikke hilse uten at eier spør om det er OK.

Av de hundene vi møter, er det SVÆRT få jeg spør om de "kan hilse". Dette fordi jeg ikke vil skape forventning om at "der er en annen hund! NÅ skal det hilses!!!"

De jeg som regel spør, er valpeeiere. Dette fordi jeg har en meget balansert hund som er trygg for en liten valp å hilse på.

Dersom den andre hunden også er løs, ser jeg veldig an situasjonen. Er det en som er stiv i kroppspråket, senker hodet, blåser seg veldig opp, pleier jeg å skjerme min egen hund.
Da får jeg min egen til å STÅ, og så går JEG frem og møter den andre hunden.

Er det en hund som er mer "leken" i kroppspråket, holder jeg min ved fot inntil den er ca 4-5 meter unna. Dersom den andre eieren inntil da ikke har fått sin hund inntil seg, gir jeg min FRI.
Noe annet ville ha vært urettferdig.

Det er bra at du spør først! 
Man kan aldri vite hva slags hund man har med å gjøre. Dessuten KAN den andre hunden være "på jobb" dvs at de feks trener passering.

For å oppsummere kan du si at jeg i stor grad skjermer min hund i møte med løsgjengere.
Føler det sånn at det er mitt ansvar å være i første rekke, og ikke hundens. Tror det også er derfor han har blitt så fin som han er.

De gangene jeg fjerner meg så fort som mulig, er når den andre eieren sier noe sånn som "jo, du skjønner. Min hund tror han er sjef!"

Pr dags dato har Knutsen sendt 3 eldre hanner "som tror han er sjef",  til veterinæren....det får holde. 

Jeg lurer også på dette. Jeg trener veldig på passering for tiden, da hunden min også blir helt propell når hun ser andre hunder. Men så er jo problemet at "alle" andre hundeeiere bare slipper hunden sin bort til meg. 

For å svare på spørsmålet ditt: Jeg har som regel hunden min i bånd for tiden, da hun også har begynt å "fuske litt" med innkallingen. Men hvis vi møter løshunder som helt tydelig har tenkt seg bort til oss (det skjer jo hver gang vi går i marka nå for tiden), så slipper jeg som regel hunden min også, slik at hun kan styre hilsingen selv. Det har med ett unntak fungert fint (en gang ble hun riktignok jaget i over én km av en løs schæfer - det var veldig lite gøy), hundene hilser/leker litt, og så går vi videre. Hun er mye mindre "propell" hvis hun får hilse løs. Hvis vi møter hunder som er i bånd går jeg litt unna (inn i en oppkjørsel, ned en sidegate, over veien, inn i skauen etc), slik at jeg kan unngå et direkte møte. Problemet er jo at mange av disse hundeeierene følger etter oss slik at hunden deres skal få hilse på min, så der strever jeg litt. Hvordan løser dere andre slike situasjoner (jeg SIER at hunden min ikke skal hilse, men det virker som om mange er døve...)

Red: Jeg synes det er kjempefint at du spør før du lar hunden din hilse, og at du så absolutt  bør fortsette med det.

Ida&Mona:

Jeg lurer også på dette. Jeg trener veldig på passering for tiden, da hunden min også blir helt propell når hun ser andre hunder. Men så er jo problemet at "alle" andre hundeeiere bare slipper hunden sin bort til meg. 

 

For å svare på spørsmålet ditt: Jeg har som regel hunden min i bånd for tiden, da hun også har begynt å "fuske litt" med innkallingen. Men hvis vi møter løshunder som helt tydelig har tenkt seg bort til oss (det skjer jo hver gang vi går i marka nå for tiden), så slipper jeg som regel hunden min også, slik at hun kan styre hilsingen selv. Det har med ett unntak fungert fint (en gang ble hun riktignok jaget i over én km av en løs schæfer - det var veldig lite gøy), hundene hilser/leker litt, og så går vi videre. Hun er mye mindre "propell" hvis hun får hilse løs. Hvis vi møter hunder som er i bånd går jeg litt unna (inn i en oppkjørsel, ned en sidegate, over veien, inn i skauen etc), slik at jeg kan unngå et direkte møte. Problemet er jo at mange av disse hundeeierene følger etter oss slik at hunden deres skal få hilse på min, så der strever jeg litt. Hvordan løser dere andre slike situasjoner (jeg SIER at hunden min ikke skal hilse, men det virker som om mange er døve...)

Nei, det var det. Hos meg er den lille redd for andre hunder. Det hjelper ikke alltid å snakke. Jeg prøvde en tund å si at hun er sint og biter(løgn). Svaret var da at hun kunne da ikke gjøre store skaden. Sa en gang at de hadde kennelhoste. Fikk til svar at det smitter uansett, og var ikke farlig, så det gjorde ingenting. I det siste har jeg sagt at det er den store som er sint og farlig. Han er stor og svart, så det hjelper mer:) Men det er litt dumt, for store, svarte hunder har et dårlig nok rykte som det er. "Vi trener" fungerer heller ikke på alle, da svaret da blir: kan dere ikke bare ta en pause, da?

Så vi "stikker av, dersom noen ser ekstra ivrige ut, og hvis de alt har sluppet sin hund, slipper jeg eldsten, og svipper minsten opp på skuldrene, men det skjer heldigvis sjelden.

red. forøvrig er jeg så rasist at jeg ikke lar hundene mine møte rasene schäfer og engelsk staffordshire terrier. En generaliserer lett når flere møter(met ett eneste unntak på den ene rasen) med disse rasene aldri har gått bra.

Nata:

skaden. Sa en gang at de hadde kennelhoste. Fikk til svar at det smitter uansett, og var ikke farlig, så det gjorde ingenting.  

Øyebetennelse fungerer stort sett veldig bra:)

Krokodillen:

Nata:

skaden. Sa en gang at de hadde kennelhoste. Fikk til svar at det smitter uansett, og var ikke farlig, så det gjorde ingenting.  

 

 

Øyebetennelse fungerer stort sett veldig bra:)

Takk! Skal prøve den:) Ser for meg at jeg spurter avgårde med mine to i front og hyler "ØYEBETENNELSE!" så det gjaller i skogen. De bør fungere;)

Helt enig med PK i at man bare bør GÅ. Problemet oppstår jo de gangene jeg går opp i en innkjørsel e.l. for å unngå direkte møter med andre hunder og den andre hundeeieren stopper/følger etter og sperrer oss inne (det skjer forbausende ofte!). Hverken jeg eller hunden min ser spesielt skumle/avskrekkende ut:-)

En gang sa jeg at hunden ikke skal hilse på andre fordi hun er sint og gjør utfall. Da fikk jeg en lang skjennepreken fordi jeg "hadde sosialisert hunden min for dårlig". Samme skjedde da jeg sa at hun var usikker/redd i møte med andre hunder. I går sa jeg at hun ikke skal hilse fordi vi trener passering. Da fikk jeg en lang moralpreken som i bunn og grunn gikk ut på at alle hunder må få hilse så mye de vil. Neste gang skal jeg si at hun har lus eller øyebetennelse - takk for tipset:-)

Ida&Mona:

Hverken jeg eller hunden min ser spesielt skumle/avskrekkende ut:-)

Det er vel NETTOPP det som er problemet ditt!

Hverken Knutsen eller jeg SER så veldig snille ut, særlig nå i vintermørket. Når han da i tillegg er løs, er det en del andre som får "hetta".

Dem om det...

Hundebankeren: Hverken Knutsen eller jeg SER så veldig snille ut, særlig nå i vintermørket. Når han da i tillegg er løs, er det en del andre som får "hetta".

Dem om det...

Åh, merker at jeg savner Billy (vår franske mastiff som vandret heden pga sykdom for to år siden) når du skriver slik. Ingenting er tryggere å vandre i mørket med enn en stor, fryktinngytende godslig kosekump som elsker alle, og trekke i båndet for å hilse;) Naro (vår store, svarte på 27kg) så ut som en valp ved siden av, men nå er det han som "skremmer", fordi han bli målt opp imot lille Sita(5,3kg), som er den man egentlig burde hodle seg unna. Tror ikke det bare er menn som er så fasinert av størrelse, nei.

Nata:

Tror ikke det bare er menn som er så fasinert av størrelse, nei.

Hold grisepraten Deres for Dem selv!

Hun går stort sett løs, så når vi møter andre hunder som også går løse, lar jeg de bare hilse. Kommer det noen i bånd, ser jeg litt an hvordan hun reagerer. Ser det ut til at hun takler det, så har jeg henne i "fot", men er det noen hun blir litt gira på, tar jeg henne i bånd før vi går forbi med meg i mellom hundene. Jeg pleier ikke å spørre om de skal hilse, det er vanligvis lett å se på kroppspråket om de vil at hundene skal det eller ikke. Hvis jeg ikke har interesse av det pga måten deres hund oppfører seg på, så går jeg videre og hunden min følger etter. I en periode så spurte jeg hundeeiere som hadde store og trygge hunder, om de kunne hilse og det var stort sett greit det :) Så jeg tar hensyn ut i fra om andre vil hilse eller ikke, lar henne ikke buse bort til andre hunder helt uten videre.

Hadde en merkelig hendelse hvor det kom to mennesker med to settere foran seg, begge hundene og min egen var løse. Den ene begynner med den typiske BC-stirringen, noe som får Frøya til å reagere og stoppe bak meg. Vi skulle ikke gå bort til den hunden. Jeg fortsetter å gå mot dem mens Frøya ender opp med å stå en 20 meter bak meg, og kommenterer at hunden min reagerer visst på stirringen til deres hund, de svarer da at "ja, hun må du passe på". Akkurat hva mente de egentlig at jeg skulle gjøre? Tar gjerne i mot tips om hva jeg gjør i møtesituasjoner hvor jeg ser at Frøya demper fordi hun skjønner at møtende hund ikke er trygg. Skal jeg bare bli stående med henne til de passerer?

Forøvrig synes jeg at tanken om å spørre først er god, men du vil nok få oppleve at du ikke får muligheten til å roe ned din egen hund om du ikke gjør det før du spør. De bare slipper sin egen da. Med samkjønnaggressive hunder, har jeg gått videre, men det har ikke vært særlig effektivt, så jeg tror ikke det er å anbefale. Tren mer på innkalling og det å være med hunder uten å hilse eller leke, bare se? Demp forventningene om å få hilse.

Jeg velger alltid å spørre først, om det er greit at de får hilse. Nå har jeg en stor hund, som alltid vil hilse, og samtidig er noe uklar i oppførselen, bråkete og overivrig, så det er heller få som vil hilse.

Vi trener på passering (men tydligvis ikke nok!), og det er vanskelig for hunden å være rolig ved passering. Jeg ønsker at hun skal ta kontakt med meg ved blikk før jeg sier "versågod" og hun får hilse. Vi treffer ikke mange hunder på turene våre, og det er ikke ideelt for passeringstrening. Driver ringtrening i organiserte former så vi får trent bedre der da.

prøver å øve på å se på andre hunder uten å hilse og, men det er så uforutsigbart når man ikke går på treff/treninger og liksom må basere seg på at det tilfeldigvis kommer noen gående når man er på tur: umulig å vite om man kommer til å se hunder i det hele tatt, om de er på god avstand så man kan få øvd på "bare kikke, ikke mase", eller om det plutselig kommer en tispe med løpetid midt i fleisen på deg når man runder et hjørne. :P det spørs om ikke jeg får bli flinkere til å bare gå vekk rett og slett :)

Tassen går jo så godt som alltid løs, enten det er i byen eller i marka. Møter vi andre hunder så ser jeg helt an situasjonen. Gjør ikke eieren tegn til å ta hunden i bånd så gjør ikke jeg heller. Kommer det løse hunder og Tassen mot formodning er i bånd så slipper jeg han. Ganske laidback både jeg og Tassen. Sånn generelt sett så er han ikke så interessert i andre hunder (eller mennesker). Men han blir mer oppkavet og drar i båndet når han er i bånd og ser andre hunder - da skal han ofte på død og liv hilse.

Jeg slipper mi, såfremt det er mulig. Da hun ikke liker busende hunder i bånd.

Da er det enklere å slippe henne for å unngå bråk. Har henne selv løs om jeg ikke går der det er mye folk, kaller henne bare inn om det kommer noen. Får ikke de andre kalt inn sine hunder, slipper jeg mi igjen .

Men er det ikke mulig, så tar jeg henne inntil meg og masjerer bestemt forbi, da hun ofte bare må lære seg å takle løse hunder som kommer busende, for de er jo overalt.

Jeg (eller hundene da) hilser ytterst sjelden på møtende hunder. En av mine er fryktaggressiv hannhund, og hun andre er under passeringstrening. 

Jeg mener rolig passering blir ødelagt om man skal hilse i hytt og gevær på alt mulig. Så jo at det skjedde med eldstemann, og vil for alt i verden unngå det samme nå.

Tispa begynner nå å bli veldig flink. Ved synet av andre hunder har hun nå begynt å ta kontakt med meg av seg selv, uten at jeg gjør noe som helst. Synet av andre hunder har blitt et signal om at "nå lønner det seg å følge med på eieren min". Har forøvrig oppnådd dette ved å trene kindereggmetoden ved passeringer, og gradvis gått over til å belønne kontakt. Hun gjør også det samme når vi møter mennesker.

Om jeg ser at hilsing av en eller annen grunn er uunngåelig, pleier jeg (bestemt!) å be eier om å holde igjen sin hund til min tar kontakt med meg. Da får hun "værsågod", og hilse.  Har ennå ikke møtt noen som har ignorert mitt ønske her. 

Løse hunder er litt verre. De er det naturligvis umulig for meg å kontrollere, og om eier ikke er i nærheten (utrolig mange som har bikkjene løse alene, selv midt i byen) sier det jo seg selv at hunden kommer bort uansett. Her pleier jeg å se an hunden og situasjonen, men ofte er det lite man egentlig kan gjøre... Det eneste reelle valget man har da er å enten dra med seg hunden videre, eller slippe og la hilse.

Hilsing og sosialisering tar jeg i andre settinger enn med tilfeldige hunder på gata.  

Ranveig:

prøver å øve på å se på andre hunder uten å hilse og, men det er så uforutsigbart når man ikke går på treff/treninger og liksom må basere seg på at det tilfeldigvis kommer noen gående når man er på tur: umulig å vite om man kommer til å se hunder i det hele tatt, om de er på god avstand så man kan få øvd på "bare kikke, ikke mase", eller om det plutselig kommer en tispe med løpetid midt i fleisen på deg når man runder et hjørne. :P det spørs om ikke jeg får bli flinkere til å bare gå vekk rett og slett :)

Jeg så på dette som en hvilken som helst annen treningsøkt og planla en del slik at settingen ble så forutsigbar som mulig. Jeg speidet litt rundt i området jeg bodde i, fant flere steder der vi kunne stå for oss selv og se på passerende vesener på god avstand. Jeg gjorde dette på alt som bevegde seg, mennesker, hunder, folk med barnevogn osv, siden jeg hadde en hund som reagerte temmelig heftig på fremmede folk. Kjørte på med kindereggøvelsen. Bevegde oss nærmere og nærmere etter hvert som snuppa viste mestring. Kan anbefales. Ønsker faktisk at jeg hadde arbeidet med dette på de andre som ikke hadde noe negativ ballast, er så utrolig praktisk at hunden har forventning knyttet til en selv ved synet av noe.

Som regel hilser v ikkje på andre hunder, siden han er alt for ivrig når han først ser en hund og SKAL bort å hilse. Og når han først setter fart, så er han ganske sterk:O Så vi trener på å gå fint forbi for å holde mest mulig kontroll.

Men en gang møtte jeg en dame med hund og hun spurte fnt om de kunne hilse, og jeg svarte Vi trener, så det passer ikkje nå. Men da fekk jeg i svar at hunden hennes var så snill at det gikk fiiint, og bare slapp løs.. Gikk heilt fint ilag de firbente, men det var ikkje det jeg var redd for heller... Syns det heller er kjekkere å samles på et åpent avtalt sted for så å slippe dem løs, og ikkje når jeg er ute på tur..