Her kler vi rolig av oss, og eventuelt tar inn mat og slike ting, mens hunden rusler rundt oss og logrer. 

Når vi er ferdige ser vi ned på hunden og spør "kose?" og da løper hun i full fart inn i stua og opp i soafen mens vi kommer etter. Og når vi setter oss i sofaen blir vi belønnet med en skikkelig hundekos :) 

Jeg synes det er koselig å bli overfalt i gangen av hunden. Når han hører nøkkelen i døra kommer han som en kule, og overfaller oss med kos, logring og hilsing. Mannen min får han lov å hoppe opp på, alle andre holder han labbene på gulvet når han hilser på. Skulle det ikke passe med voldsom hilsing (penklær, armene fulle av krystallglass etc) er det greit å si roooolig for å få ham til å ta det mer forsiktig. 

Etter at vi fikk baby som ofte sover i gangen etter tur i vogna har vi begynt å bare åpne døra på gløtt og slippe bikkja ut for å hilse ute på altanen før vi går inn. Ellers lager han så mye lyd (klør mot fliser og ivrig haledunk mot vogn og vegger) at babyen ofte våkner.

Siiri:Jeg synes det er koselig å bli overfalt i gangen av hunden. [/quot]

Én ja.....ikke FIRE STORE....;)

Pelskåpa:

Siiri:Jeg synes det er koselig å bli overfalt i gangen av hunden.

Én ja.....ikke FIRE STORE....;)

Hehe, 23 kg er mer håndterlig enn 100 kg, ja. Det er ulempen med å ha et sånt lite håndballag av bikkjer;)

Hadde til tider tre i fjor da. Gamle airedalemor (som nå er død), pluss mine foreldres kongepuddel som vi passet og etterpå var på besøk hos med våre. Praktiserte samme hilserituale da!

Når jeg kommer hjem hilser jeg ikke før jeg har kledd av meg sko og yttertøy. Da koser vi litt, men ikke så voldsomt. Jeg synes ikke det er nødvendig å gjøre så voldsomt mye ut av at jeg har vært borte. Det er ikke noe problem å gå inn å sette fra seg handleposer først, de gangene jeg trenger det.

Mannen min synes det er morsomt med en skikkelig velkomst. Siden jeg ikke vil ha for høyt turtall inne, så slipper jeg henne ut til han når han er på vei ut av bilen. Han jobber et stykke unna, så han kommer ikke hjem hver dag. Men velkomsten er den samme, uansett om han har vært borte i ti dager eller ti minutter. :)

Vi jobber med å få inn at hun skal ligge på plassen sin når det kommer gjester, helt til hun får værsågod. Sånn at gjester får en sjanse til å komme inn før de overfalles. Luna liker ikke denne regelen, og sier klart fra om det. Men akkurat dette får hun bare finne seg i. :)

Siiri:

Pelskåpa:

Siiri:Jeg synes det er koselig å bli overfalt i gangen av hunden.

Én ja.....ikke FIRE STORE....;)

Hehe, 23 kg er mer håndterlig enn 100 kg, ja. Det er ulempen med å ha et sånt lite håndballag av bikkjer;)

Tore:
Hunden snuser kanskje litt og jeg klør den litt bak øra, akkurat som når jeg faktisk har vært ute i 30 sek med søpla. Jeg innbiller meg på denne måten at jeg hjelper hunden med å slappe av og beholde roen mens jeg er borte.

Det hender eieren min også tar den og som den kloke bikkja jeg er spiller jeg bare med, for jeg tror faktisk han mener det godt.

Jerko. 

Når jeg kommer hjem gjør jeg akkurat det man ikke "skal" gjøre.. setter meg ned på huk,blir angrepet av en lykkelig hund.. så ruller vi litt rundt på gulvet sammen i ellevill fryd, ikke heeelt etter boka,men du verden vi koser oss!

med mindre snuppa har vært rampete mens jeg har vært borte,da ligger hun på ryggen på stueteppet når jeg kommer inn døra. og når jeg går videre inn på kjøkkenet er søpleposen rivd ut av bøtta og tømt på gulvet mens snuppa mi har lakris mellom tenna.. da vil hun ikke hilse før jeg har rydda bort(selv om jeg ikke er sint).når rotet er borte,da er det greit å komme frem igjen :P

Her er det uvisst hvem som har savnet hvem mest når vi kommer hjem:)

Men knotten tar konsekvent og henter et bein eller annet han har liggende og bærer rundt med det mens han murrer som en del av velkomsten når vi kommer hjem. Min tynnere halvdel og knotten har en kosesenase på gulvet i gangen ved hjemkomst, jeg tar den i sofaen. Mest fordi knotten er opptatt med å bære rundt-murre-vifte med halen mens jeg tar av yttertøy etc.

Har egentlig ikke tenkt så mye på dette med hvordan vi hilser, det er overstrømmende glede fra både tobente og firbente, det eneste jeg har satt som krav er at han ikke hopper - noe han ikke har gjort siden han var en 5-6 mnd! Og da er jeg fornøyd:)

KjellÅge&Jerko:

 

Tore:
Hunden snuser kanskje litt og jeg klør den litt bak øra, akkurat som når jeg faktisk har vært ute i 30 sek med søpla. Jeg innbiller meg på denne måten at jeg hjelper hunden med å slappe av og beholde roen mens jeg er borte.

 

Det hender eieren min også tar den og som den kloke bikkja jeg er spiller jeg bare med, for jeg tror faktisk han mener det godt.

Jerko. 

Mulig det er sånn, men min hund er veldig "ærlig" ellers. En psyke som ligger nærmest utenpå hunden, man kan si temperamentsfull. Jeg tror det ville bygget stress og uro hvis enhver hjemkomst skulle markeres noe pesielt. Man ønsker jo ikke egentlig å la hunden være alene en hel arbeidsdag, derfor vil man gjøre det så greit man kan for hunden.

Miraco´s_Kiara:

med mindre snuppa har vært rampete mens jeg har vært borte,da ligger hun på ryggen på stueteppet når jeg kommer inn døra. og når jeg går videre inn på kjøkkenet er søpleposen rivd ut av bøtta og tømt på gulvet mens snuppa mi har lakris mellom tenna.. da vil hun ikke hilse før jeg har rydda bort(selv om jeg ikke er sint).når rotet er borte,da er det greit å komme frem igjen :P

Kjenner den igjen! Kom hjem her om dagen da hadde jeg glemt søppelposen i gangen på vei til jobb. Var en del søppel i stua for å si det sånn. Synderen lå i sofaen med rekesalatboksen ved siden av seg og trynet fullt av all slags "godsaker". Ryddet fint opp mens hun lå der å "smiske-logra" så hilste vi alle sammen på vanlig måte :)

Her har bikkja selv innført selvbegrensing, ho ligger på  puta på gangen under trappa, ser an hvem som kommer. Så finner ho noko å bære på, murrer litt og logrer heftig og får litt kos. 

Dette er om jeg er borte på kveldstid, på dagtid altså når jeg kommer hjem fra jobb er hun i hundegård ute med gamlemor, og når borten åpnes fyker to bikkjer ut og springer tulling på gårdsplassen med litt hopp og sprett å tjo og hei.

Har ingen spesielle hilseregler/rutiner. June viser ekte glede etter å ha vært alene en arbeidsdag. Girer seg opp, hopper og spretter. Finner gjerne noe å bære på, murrer og lager koselyder. Ingen bjeffing, men høy aktivitet. 

Uansett om jeg er sliten og har hatt en dårlig dag på jobben - det er umulig ikke å bli i godt humør av. Så går vi ut og løper litt på bakkene, før vi finner mat og lager middag. Føler ikke behov for å regulere hjemme-fra-jobb hilsingen, ekte glede! :-) Når det kommer besøk er hun også veldig glad, men da får hun ikke "gå bananas". 

Egi:

Kommer an på. Hvis jeg ikke har noe i hendene og han har vært alene en liten stund, så kan jeg være med på en lite gladdans, og vi tar det gjerne litt utenfor så han får tisse. Men han får ikke hoppe, for han "graver" med potene samtidig som han strekker dem opp på overkroppen vår, så det gjør vondt.

Stort sett har jeg noe i hendene når jeg kommer hjem, og da blir han ignorert til jeg har satt fra meg, og ofte til etter jeg har kledd av meg også. Så blir han hilst på når han er rolig.
Vi er ikke så kjempenøye på at han skal være helt rolig når han hilser, siden han ikke hopper på andre enn oss. Han øser seg av og til opp når det kommer besøk han kjenner, men da tar han det ofte ut med å løpe litt og finne en leke han kan løpe rundt med og erte besøket med.

Ååh, kjenner meg igjen der! Strekker seg så lang han er oppover kroppen min, graver hodet inn i fanget mitt og gnir seg som en katt mot beina mine. Er det en hund jeg har?

Mr.Diva:

Ååh, kjenner meg igjen der! Strekker seg så lang han er oppover kroppen min, graver hodet inn i fanget mitt og gnir seg som en katt mot beina mine. Er det en hund jeg har?

Nope, det er en krysning mellom katt og rådyr, må vite.