Ville du tatt imot en hund fra ett omplasseringssenter, hvor du måtte ha avtale om at du skulle ha hunden FØR du i det hele tatt fikk komme å se den? Altså første gang du ser den, er dagen du henter den?

Nei. Selv om jeg faktisk gjorde det på den måten, etter litt mailing fram og tilbake. Hadde aldri sett hunden før, og fikk ham overlevert på flyplassen og tok flyet hjem med ham. Men hadde en måneds prøvetid, selv om det å levere ham tilbake innebar fly Bergen-Trondheim. 

Men jeg ser på det som et dårlig tegn hvis du ikke får treffe hunden først, og ikke får prøvetid. Det var jo geografi (evt økonomi) som gjorde at vi endte opp med å overta hunden "usett".

Spiderwoman:

Ville du tatt imot en hund fra ett omplasseringssenter, hvor du måtte ha avtale om at du skulle ha hunden FØR du i det hele tatt fikk komme å se den? Altså første gang du ser den, er dagen du henter den?

Det anbefales ikke, men det høres ut som noe jeg fint kunne ha funnet på å gjøre ;)

Egi:

Men jeg ser på det som et dårlig tegn hvis du ikke får treffe hunden først, og ikke får prøvetid. Det var jo geografi (evt økonomi) som gjorde at vi endte opp med å overta hunden "usett".

Det er akkurat dette jeg tenker også. Jeg fikk selv hund "på dagen", men jeg hadde kontakt med fosterforeldrene i to måneder før den tid og det var ingen _krav_ om at det skulle skje slik. De oppfordret heller til at jeg kom og så på hunden.

Uansett er det jo en sjanse å ta, og man får velge selv om man vil ta den eller ikke.

Vi var heldige med vår, synes jeg, til tross for at han ikke er helt riktig i hodet når det kommer til andre hunder. Men det var de ærlige om....

En ting jeg ser etter når jeg kikker på omplasseringshunder er om de opplyser om negative trekk hos hunden. For meg er det nemlig et godt tegn hvis de ikke bare setter glorie på hunden, men er rett fram om evt unoter også.

Jeg fikk også opplyst negative trekk, og er helt enig i at det er en sjanse å ta. Jeg følte meg i grunn forberedt på det meste, men har ikke fått noe av det. Enda har jeg ikke sett de negative trekkene som de snakket om, etter ett år. 

Men jeg kan ikke forstå at det er krav at man ikke får lov til å møte hunden før man henter den, uten at det er praktiske årsaker til det..?

Spiderdog:

Jeg fikk også opplyst negative trekk, og er helt enig i at det er en sjanse å ta. Jeg følte meg i grunn forberedt på det meste, men har ikke fått noe av det. Enda har jeg ikke sett de negative trekkene som de snakket om, etter ett år. 

Men jeg kan ikke forstå at det er krav at man ikke får lov til å møte hunden før man henter den, uten at det er praktiske årsaker til det..?

Ja de praktiske årsakene er: de tar seg ikke tid til det. Det er ikke lov å komme på besøk å se hundene og velge blandt dem. Alt gjøres over telefon.

Det høres både desperat og useriøst ut.

Å hilse på en hund og så dra hjem å fordøye inntrykkene er viktig det:)

Og har ikke omplassereren "tid" til såpass ligger det for mye press i føringene til at det inngir tilitt.

Rottisen er omplasseringshund fra RSPCA i England.
Her kan du besøke "din hund" så mange ganger du vil før du bestemmer deg, men det er ingen prøvetid. Jeg skjønner jo at det kan bli litt tull av å sende 50 hunder ut på prøve annenhver uke, men likevel syns jeg ikke at de gjør en altfor god jobb i "assessments" (husker ikke hva det er på norsk i farta) av hundene. F.eks kan de ikke svare på om de går pent i bånd, om de reagerer på møtende hunder på gata og slike dagligdagse ting som er ok å vite. De tar utgangspunkt i et skjema tidligere eier har fylt ut, eller evt tester på om har matforsvar.
F. eks kunne de ikke svare på om min hund gikk pent i bånd, hadde matforsvar, OK å klippe klør osv, men de kunne fortelle de positive sidene, som at hun ville ha oppmerksomhet hele tiden, elsker kos, og var OK med to av to hunder hun hadde møtt under oppholdet og selvfølgelig at hun har epilepsi.

Jeg besøkte henne 5 ganger før jeg bestemte meg, to av gangene var lillepels med. Var vanskelig å bestemme seg, ettersom hun virket kjempeherlig, men samtidig syns jeg ikke at jeg fikk bruke særlig tid med henne når jeg først var der, og at jeg ikke visste dagligdagse ting om henne.

Det er ikke uten grunn at mange hunder kommer tilbake til senteret etter en måned eller to, særlig siden det er omtrent den tiden de trenger for å slå seg til ro og vise sitt sanne jeg.


For å svare på spørsmålet hadde jeg ikke tatt imot en hund uten å se den, men selvfølgelig kan det gå begge veier for de som ønsker å gjøre det.

Edit: la til noe

Neeei, har overtatt hunder på den måten før, men med prøvetid, og ikke fra ei omplassering.

Har også fått krisehjemshunder levert uten at jeg visste spesielt mye om dem, men der hadde jeg mulighet til å levere dem tilbake etter 2 timer om jeg ville, og holdt løpende kontakt med omplasseringa gjennom hele krisehjemsperioden. Når det er sagt fikk jeg levert en puddel en gang med beskjed fra forrige hjem om at han var hundeaggressiv. Vi gikk rundt et hjørne på tur og løp rett inn i en gordon setter.

Puddelen la seg ned og knurra skarpt. Lekeknurring. Det var den aggressiviteten. Falt så totalt for den hunden at det var en skam at jeg ikke tok ham selv :P

Men å motta en usett hund uten prøvetid? Nei.

Zapp:

Det høres både desperat og useriøst ut.

Å hilse på en hund og så dra hjem å fordøye inntrykkene er viktig det:)

Og har ikke omplassereren "tid" til såpass ligger det for mye press i føringene til at det inngir tilitt.

 

Vet ikke om de er desperate, slik er senteret blitt drevet i flere år nå, og enda går det bra med senteret.

 Bare for å opplyse så har jeg ingenting å rygge ut av;) vurderer ikke hund derifra, men lurer på hvordan de klarer å drive på denne måten. Og lurer på hvor seriøst det er.

De som driver det kan jo ikke vite hvordan man egentlig er som hundeeier ut fra en telefonsamtale?

Og ville dere latt et senter som driver på denne måten omplassere hunden deres?

Spiderwoman:

Vet ikke om de er desperate, slik er senteret blitt drevet i flere år nå, og enda går det bra med senteret.

 Bare for å opplyse så har jeg ingenting å rygge ut av;) vurderer ikke hund derifra, men lurer på hvordan de klarer å drive på denne måten. Og lurer på hvor seriøst det er.

De som driver det kan jo ikke vite hvordan man egentlig er som hundeeier ut fra en telefonsamtale?

Og ville dere latt et senter som driver på denne måten omplassere hunden deres?

Virker som om de gir litt blaffen i hundene, synes jeg... Og det er ikke veldig seriøst :)

Nei, ville nok ikke latt et senter som det omplassert hunden min...

jeg har satt som første krav på hundene som er inne hos meg til omplassering at folk skal komme å hilse på før de i det hele tatt blir vurdert. man får som hoved regel ikke med seg hunden hjem første dag.man får hilse på hunden,prate og evt gå en tur med hunden. man har også en prøve tid på to uker. men hunden kan altid leveres tilbake til meg hvis det ikke skulle fungere.

 noen ganger får man en så fin tone med folk over telefon,mail osv at første besøke kan ende i at de får med seg hunden,men hoved regel er to besøk.

synes det er lurt at man kan få hilse på hunden litt før man må bestemme seg.

EN ting vet jeg når det gjelder omplasseringshunder: De bør være mentaltestet! Helst bør de være adferdstestet også, og en beskrivelse av hunden fra tidligere eier burde også være med.... Dette fikk jeg bitterlig erfare da jeg stupte hodekulls inn i et eierskap av en hund som viste seg å være alt annet enn god (forøvrig min andre omplasseringshund). Her hadde hun som eide omplasseringen blitt snakket trill rundt av han jeg overtok bikkja etter (han snakket MEG trill rundt også!). Min første omplasseringshund fikk jeg vite om gjennom foreningen Omplasseringen Trofast, her valgte hundeeier og jeg etterhvert å arrangere omplasseringen privat pga samarbeidsvansker med Trofast (som ville møte oss ansikt til ansikt før omplasseringen skulle finne sted, pga geografi ble dette vrient).

 Den absolutt beste måten å omplassere hund på er via et skikkelig seriøst foretak, som www.charlottes.no. Her blir hundene utførlig mentaltestet, og de omplasseres IKKE hvis de viser tegn til alvorlig mental brist. Her må man møte til et intervju der det vurderes hvilken hund som passer den enkeltes familiesituasjon og ønsker, og man tar gjerne kontakt med omplasseringen etter å ha studert hjemmesiden deres. Min forhenværende Xantos fikk jeg nettopp hos Charlottes, og min nåværende hund, Raia, likeså. Jeg overtok to forskjellige tisper privat (en Cavalier, en Schæfer) mens jeg hadde Xantos, begge ble omplassert videre mens jeg beholdt Xantos. Cavalieren hadde en mental brist jeg ikke likte (nervøsitet), og Schæferen trivdes ikke sammen med den energiske og lekne Xantos (jeg pleide å si at han hadde ADHD).

Jeg måtte omplassere en hund jeg hadde for et og et halvt år siden. og siden jeg bor i bergen og de som fikk hunden bor i oslo området så bestemte vi oss (etter mye prat med de som skulle overta hunden) at vi skulle kjøre til oslo (siden vi alikevel skulle til sverige) så slapp de å ta turen til vest landet. vi hadde derimot noen som kunne ta hunden i mot i bergen hvis det ikke passet med de nye eierne. da var det liksom bare å sette hunden på et fly til bergen så kom han til å bli tatt vare på til vi kom hjem. de nye eierne fikk også lov til å ha han i 2-3 mnd før vi sa at no vil vi "ikke ha hunden tilbake".  

Jeg tror ikke jeg ville fått en hund uten å ha mulighet til å møte hunden på forhånd eller å ha prøvetid.  

enn informasjon om hunden er informasjon om hvordan en omplasseringshund skal behandles den første tiden i nytt hjem.

Det er stort sett der det feiles. Og derfor mange omplasseringshunder avlives etter omplassering.

Ikke fordi det var noe galt med hunden forut omplasseringen.

Informasjon om hundens funksjonsnivå i forrige hjem blir ofte villedende. Fordi det er ferdigheter som ikke overføres med hunden, til ny eier.

Derfor blir forventningene feil.

Vet man ingenting er det ingen grunn til å ha forventninger om spesifikke ferdigheter og unksjonsnivå. Og sjansen for at det går bra blir dermed større.

Spiderwoman:

Ville du tatt imot en hund fra ett omplasseringssenter, hvor du måtte ha avtale om at du skulle ha hunden FØR du i det hele tatt fikk komme å se den? Altså første gang du ser den, er dagen du henter den?

Kort sagt; nei.

Hvorfor i all verden har de det så travelt med å bli kvitt den, ville jeg undret.

ChivazRegal:

Kort sagt; nei.

Hvorfor i all verden har de det så travelt med å bli kvitt den, ville jeg undret.

Slik fungerer senteret når det gjelder alle hundene. Ingen besøk uten avtale om at man skal ha en hund.

Jeg kan godt forstå at de kanskje begrenser "besøkene" mange tittere der ute (som meg for eks.), som tar opp tid, men å ikke tillate folk som seriøst er på utkikk etter et nytt familiemedlem klarer jeg ikke å forstå helt. Dette forundrer meg faktisk.

Zapp: Helt enig i informasjon om ny hund, men det er greit å vite hvor på skalaen hunden er mentalt, og hvordan omplasseringssenteret oppfatter hunden i forskjellige situasjoner, slik at man kan tilpasse den nye situajsonen etter det mentale også. For eks: blir hunden oppfattet som tilbaketrukken så er det mange situasjoner man kan justere, og man kan beregne lengre tid på tillit, enn man gjør med en åpen og nysgjerrig hund, men selvsagt se hunden an i det nye hjemmet også. Eller mener du at gemyttet forandrer seg på hunden etter situasjonen?

Fisken: ja det inntrykket får jeg også, hvor seriøst kan senteret være?

Zapp:
merker man vel i løpet av de første 5-10 minuttene. Så om en hund er innadvendt eller utadvendt (f.eks) trenger man ikke bli fortalt:)

Jo det er en fordel hvis man ikke får se hunden før man har bestemt seg. Men det er mange ting man også ikke ser før man har sett hunden i forskjellige situasjoner. Noe man ikke gjør på 15min.

JEG hadde ikke klart å overtatt en hund uten informasjon, både om eierens samhandling med hunden, og litt om hunden også.

Hvis man skal kjøpe en hund usett?

Så er det nok mange ting man bør vite om. Kjønn:) alder og om hunder hat hatt et sånnt eller slikt liv.......

Og det er selvfølgelig en stor forskjell i om hunden er et "prosjekt" med bagasje. Eller om den bare skal ha et nytt hjem.

Så er det en del informasjon man ikke bør vite. Om hunden har bodd med katter eller med barn er informasjon som lett kan villede ny eier til å tro den da "mestrer" katter og barn uansett.

Og sånn fungerer det jo ikke.

Hunden mestrer huskatten Siri og barnet Ola i gråsteinsveien der den har bodd.

Det betyr ikke at den er hverken kattevennlig eller barnevennlig.

Bare at det fungerte med akkurat den katten og det barnet i forrige hjem.

Så på sett og vis kan du si "gemyttet" forandrer seg fre hjem til hjem ja.

Hunden må lære en helt ny tilværelse og en helt ny eier. Den vil bruke sine tidligere ærfaringer til å løse problemene men stilt ovenfor helt ukjente forhold vil den reagere utifra "moduset" den er satt i fra ny eier.

Så om hunden har stått uvirksom i et tjor og plutselig får en eier som skal dekke allværdens hundebehov og tilføre hunden allt mulig første uka kan det fort gå galt.

jeg fikk min omplasseringshund på den måten... han var 12 uker gammel... vi hadde pratet en hel del på telefonen, men ingenting annet... hentet ham på et mötested og tok ham med hjem - prövde å kontakte dem senere for å fortelle hvordan det gikk med ham, men fikk ingen respons...

jeg har i ettertid tenkt at de var veldig useriöse og at jeg aldri ville gjort det på samme måte igjen...