Jeg håper det ikke blir for langt å lese. 

Det er lenge siden jeg har laget en tråd som omhandler noe jeg gjør feil med hunden min. Det betyr ikke at jeg forstod alt og plutselig ble en dyktig hundemenneske. Jeg skrev en tråd for mange måneder siden at Balder, den irske, var en jævel til å dra i båndet når han så noen. Som råd fikk jeg blant annet og slutte å hilse på alle og enhver. Dette sluttet jeg med, rett som det var. Og det hjalp, tildels. Når det ikke fungerer så går jeg i buer rundt vedkommende med eller uten hund eller snur. Jeg lar noen komme bort å prate og hilse fordi jeg ikke ønsker å isolere det positive med dette, for han er jo ganske så årleit egentlig. Jeg vil bare ha mer kontroll og bestemme når og hvor.

Videre så gikk han ikke pent i båndet. Jeg kunne en og to metoder å trene gå pent eller brukbart, og fikk bekreftet disse. Samtidig så lærte jeg en eller to nye metoder. Og her skal jeg være ærlig å innrømme at han varierer veldig på når og hvor han går pent. Det største problemet med dette er at han er stor og sterk. Så det er bare jeg som går turer med han. Han er en djevel de første 10-15 minuttene da han blir veldig oppspilt når jeg kler på meg og tar frem båndet. Jeg er alltid rolig under påkledning, og gjør sjeldent noe nummer ut av dette. Men han vet hva det betyr, og blir veldig oppspilt.

Hva gjør jeg feil?

Det resulterer i en hund som drar med all makt, ørene liggerflat bakover og jeg får ingen kontakt til å begynne med. Jeg fikk tips om å glemme trening den første delen av turen, og dette har jeg fulgt til punkt og prikke i flere måneder nå. Han kommer seg alltid etter han har løpt, da sitter kommandoen akkurat bra nok til at jeg er fornøyd.

Jeg har en teori at han kan være tildels understimulert da jeg tilbringer mesteparten av døgnet på jobb i perioder. Dette bidrar med å gjøre han svært så oppspilt når jeg endelig kommer hjem og går med en hund som har ventet hele dagen. Men samtidig så kan han være slik hvis jeg kan starte senere på jobb, og går med han tidlig.

De første 10-15 minuttene går jeg alltid med kort bånd. Han får ikke lukte eller belønne seg selv ved å dra. Jeg har testet ut slakt bånd eller langt bånd bare for å se, og han drar like heftig.

Det som gjør meg usikker er at innendørs så er han som ulvehunder flest. Han er doven, han ligger mye, han rusler mye. Han får ikke leke inne, men det hender vi har litt brytekamp noen ganger. Han roer seg fint ned når det ikke skjer noe. Så at han er understimulert synes ikke innendørs i tilfelle. Jeg har også snakket med oppdretter og eier av faren, og jeg får liksom en bekreftelse på at alt er normalt. Men samtidig vil jeg ikke si at jeg er fornøyd med en hund som nesten er like sterk som meg drar så heftig de første 10-15 minuttene. Og som flere andre har påpekt her på forumet så er det ganske enkelt å få en hund til å gå pent i bånd.

Hva kan jeg gjøre anderledes?

Jeg prøver å passe på å ikke la han belønne seg selv når det er slik. Men belønner jeg han ved å "holde" ut de 10-15 minuttene for så å sleppe han ut i fri sprang? Vi bor slik til at jeg kan slippe han løs etter få minutter, uten å forstyrre noen. Og dette har jeg benyttet meg av i samtlige måneder jeg har eid denne hunden. Og det er så mye lettere å få kontakt ETTER han har kjørt full gass.

Jeg setter pris på alle råd og synspunkter.

De fleste hundene rundt omkring får for lite mosjon.

De færreste er nok understimulert mentalt. Bare fysisk.

Og behovet for å ta seg ut mer enn får vi i form av de tingene du nevner. Trekking i bånd på begynnelsen av tur (skyldes forventningen til tur)

Overhilsing eller utfall i passeringer (skyldes forventninger til møtene).

Og i stedet for å gi de mer mosjon blir folk gående å terpe og terpe på helt uvirksom bånd, hildse og passeringstrening.

Energien som brukes på det kunne med hell vært brukt på mer tur i stedet.

Så blir hundene eldre og de resignerer på det de får. Og slutter med unotene. Helt av segselv:)

Men da tror folk det er året med gå-pent-trening som endelig virker:)

Så mye av dagens hundekonsept handler om å "trene" disse firbeinte AV med å være hunder og AV med alle hundebehov.

Det er litt tragisk, når det meste av det mange kaller trening bare er å venne hunder til ikkeno. Mye eller mesteparten av tiden.

ralfdog:

Jeg prøver å passe på å ikke la han belønne seg selv når det er slik. Men belønner jeg han ved å "holde" ut de 10-15 minuttene for så å sleppe han ut i fri sprang? Vi bor slik til at jeg kan slippe han løs etter få minutter, uten å forstyrre noen. Og dette har jeg benyttet meg av i samtlige måneder jeg har eid denne hunden. Og det er så mye lettere å få kontakt ETTER han har kjørt full gass.

Jeg setter pris på alle råd og synspunkter.

Ett forslag:

Hvis du stort sett går å slipper han, og han drar som en galning når han kommer ut. Da er det jo også fordi at han har store forventninger til å komme løs = drar for å komme raskere fram slik at han kan få ha det litt moro. Altså, han ser på båndet ut fra døra som noe A til B-greier?

Variasjon sier jeg da. Retning, om han få gå løs, lengder på turene og hva du kommer på for å variere. Også småturer i kun bånd er bra. Trene og atter trene med konsekvent handling.

De fleste voksne hunder går pent i bånd fra naturens side bare de blir trent fysisk.

løp/sykle/sparke/ski ei mil og se da..

Riesenramp:

Variasjon sier jeg da. Retning, om han få gå løs, lengder på turene og hva du kommer på for å variere. Også småturer i kun bånd er bra. Trene og atter trene med konsekvent handling.

Her er jeg enig. Det ble veldig mye å skrive, jeg fikk ikke med meg alt. Når jeg sier 10-15 minutter så er det ett gjennomsnitt av variasjonen på når jeg slipper han. Og jeg går turer forskjellige steder også, mye pga. det er kjedelig med rutineturer. Og steder jeg ikke er kjent kan vi ende opp med å gå tur i bånd hele turen. Da er også trekkingen i bånd mye lengere. Så jeg varierer. Men kanskje ikke nok.

For jeg skjønner hva du mener.

Zapp:

De fleste hundene rundt omkring får for lite mosjon.

De færreste er nok understimulert mentalt. Bare fysisk.

Og behovet for å ta seg ut mer enn får vi i form av de tingene du nevner. Trekking i bånd på begynnelsen av tur (skyldes forventningen til tur)

Overhilsing eller utfall i passeringer (skyldes forventninger til møtene).

Og i stedet for å gi de mer mosjon blir folk gående å terpe og terpe på helt uvirksom bånd, hildse og passeringstrening.

Energien som brukes på det kunne med hell vært brukt på mer tur i stedet.

Så blir hundene eldre og de resignerer på det de får. Og slutter med unotene. Helt av segselv:)

Men da tror folk det er året med gå-pent-trening som endelig virker:)

Så mye av dagens hundekonsept handler om å "trene" disse firbeinte AV med å være hunder og AV med alle hundebehov.

Det er litt tragisk, når det meste av det mange kaller trening bare er å venne hunder til ikkeno. Mye eller mesteparten av tiden.

 

Det du sier her har jeg tenkt over. Og flere jeg har snakket med utenfor forumet har påpekt dette. Men jeg synes det er kjedelig å ikke klare og kontrollere når jeg f.eks vil ha en hund med trøkk i og når jeg vil ha en hund som tar det med ro, hvis du skjønner hva jeg mener.

Det er så opplagt at jeg skal bli slept bortover asfalten frem til skogen, hver eneste gang vi går hjemme.

Men hvis jeg kan øke lengden på turene hver eneste gang jeg går, trur du det kan bidra på at han kan ro seg ned enda raskere?

Som eksempel så gikk jeg en tur med han på 4 timer i variert tempo, fri og i bånd. Det var en fantastisk tur etter de første 15 minuttene. Dagen etterpå så mener jeg å huske at han ikke var like krakilsk. Det var også en periode hvor jeg jobbet mindre og gikk enda mer enn jeg gjør nå. Det kan ha en sammenheng? Han er i utgangspunktet lett å slite ut fysisk. Nå er jeg mindre ute med han av gangen enn tidligere pga. julesesongen på jobb.

med variasjonen er at det blir helt uforutsigelig for hunden.

Og det er ikke så lett å få til hjemme.

Men det er helt andre forventninger på gang der hundene er fornøyde enn der de ønsker mer.

Det ser i allefall jeg i de veiskillene vi varierte turene våre før. Oftest startet vi med hesteskoveien vi bor i. Og i krysset der den møter hovedveien hadde jeg stadig"skurketrekking" mot venstre. Altså hunder som forsøkte styre veivalget. Til høyre var bare rett strekk og hjem. Til venstre derimot lå allværdens muligheter. Så hvor det bar vidre derfra tok de ikke noe iniativ på. Fotballbanen å løpe? badestranda eller kystkulturstien inn i skogen?

Mitt valg og deres belønning uansett hva.

I et helt annet veiskille hvor høyre betød hjemmeskogen og venstre betød vår aller lengste runde derimot var det aldri forsøk på veivalg. Fordi begge deler var bra.

Så trekkingen i hjemmekrysset var det eneste stedet som gav utfall. Selvom jeg lurte de i blandt og passerte veien vår og fortsatte turen. Den ekstra runden var visst aldri så gjev som alt annet. Fordi de hadde innstilt seg på hjem og tapt sak.

I hjemmeskogen var det også et stiskille de ofte tok et høyrevalg på når de var løse. Men det var mest som et spørsmål. Noen meter opp og så vente å se. Enda runden var LIK enten vi gikk høyre eller venstre der. Så var det liksom triveligere den ene veien enn motsatt vei:)

Så spenning og uforutsigelighet er en nøkkel til trivsel.

Men de gjennomskuer fort rutinene og vet hva som kommer etter hva.

Noen hunder følger jo kraftig med i bilen også: hvor skal vi? tursted eller.......

Så forventningene er vel halve gleden i blandt. Og hundene liker å få "beskjed" om hva som følger av. Samtidig som de liker variasjon så må det være et nivåforskjell i innholdet i den variasjonen.

Om vi går hjemmerunden med eller mot klokka har ingen effekt. Utover første gangen vi endrer rutinen.

Flere forslag, kanskje... ;)

Fra min første Riesen lærte jeg mye. Blant annet hadde jeg samme problemet som deg. Når han kom ut døra var det som om noen slo på lyset inne hodet hans - og han fikk rakett i rompa!

Det er jo også en lei (u)vane. Hunden har sine mål i hodet. Eks finne kratt for å gå på do, komme bort til sletten for å løpe fra seg loppene, lese de ferske nyhetene og jah...det kan være travelt å være hund. All forståelse for det!

Du forteller også at innendørs er det bare ro. Da er det ikke merkelig at verdien av å komme ut er himmel på jord heller. Spesielt hvis den i perioder har ligget mye rolig inne, og inne er gørrkjedelig. Blir jo litt av en kontrast.

Min løsning (jeg er i overkant interessert i hundetrening og elsker utfordringer) med den bikkja var å gå inn og "manipulere" vanene hans:

1. Før vi går ut døra: Åh, hvor har mor lagt båndet nå da? (søksøvelse)

2. Utenfor: (aller først; her måtte det intensiv og aller beste belønning til for oppnå kontakt etter hvert. Husk at øverste vanskelighetsgrad er når du går ut døra når han er uthvilt, dermed trente jeg inn et moment her når han var god luftet.
Utnytte at han var energisk: slik som lydighetsøvelser som bør ha høy intensitet får veldig høy intensitet når du har uthvilt og giret hund. Her er det en viktig balansegang for du skal ikke stresser hunden ytterligere, men utnytte energien, hvis du forstår?
Jeg jobbet bevisst med at hunden fulgte MEG, ikke omvendt. Jeg varierte så mye jeg bare klarte, og det var helt uforutsigbart hva vi skulle. Jeg hadde nemlig begynt med en fast rutine, som da gjorde at han trodde at vi var på vei fra a til b - rett og slett. Dermed brøt jeg denne etter alle kunstens regler.

Redigert: hvor i all verden ble det av nummer tre? ... hehe

4. Hunder må få ta seg ut.

5. Jeg har stor og enorm tro på at en interessant hundeeier for hunden sin får mye gratis også i båndtrening. Det krever dog en del. For når dere går ut døra, da har du ikke kontakt. Her kan du jobbe med hunden, håper jeg :) Hvis en hund totalt ikke er kontaktbar når den kommer ut døren - etter å jobbet for kontakt etter mange ærlige forsøk, da hadde jeg faktisk lurt på om hunden er understimulert, JA.

Jeg er også en av de som driver på med rolige aktiviteter inne. Jeg ser at mange er imot all form for aktivitet innendørs, og de om det! Jeg har funnet verdien av at noen mentale oppgaver før man går ut, det roet den Riesen også. Dette passer ikke når bikkja må på do etter en hel dag inne, selvfølgelig.
Jeg kan også finne på å gi en koselige oppgaver til mine to når vi kommer hjem, før jeg lar hund være hund.

Kjenner problemstillingene fra egen erfaring. og det er blææh -å ikke få kål på dem. Dette er ikke de store regimene - oppskriften på "frelse" - , men knep /justeringer som jeg prøvd, og som ser ut til å hjelpe godt på her i hvert fall. Alle monner drar, som kjent. 

- IKKE unngå møtene med "andre hunder"/triggere. Motbetinge i stedet. (erfaren instruktør i tjenstehundopplæring)  Har selv brukt regimet til Leslie mcDevitt for konseptet "se der", ellers funker vel "kinderegget" og E.Bodfaldts "sladre" på sånn sirka samme måten ,( tror jeg, tralala) Belønne på bakken i denne sammenhengen.(Egtvedt)

- "klikke seg fram" til fullstendig ro i gangen før tur. (Aarestad, i ekspertråd her på canis)

- vente i gangen mens hunden allerede "er på tur" utafor - vente ut blikk/fokus -belønne - før en selv går ut. Øve/Gi kommando for "gå tur" først da. (premacs) (også Aarestad, her) 

- bruke Premacs prinsipp for alt det verdt. (selvbelønning) MEN "sette kommando" på det hunden har lyst til. F.eks "søk"/belønne på bakken, som er naturlig beroligende aktivetet, eller "gå tur, som over", whatever = "omvendt psykologi" og parvis trening av fokus/ikke fokus - hvilket man da får "gratis".

- understimulering: Grep: om hunden er vant til tidspunkter på "gå tur":- starte turen FØR "adrenalinet" fosser. Har samme erfaring med knepet om morgenen, da funker det ikke, men ellers OK.  

Generelt: har tanker om at det handler mye om opphisselse /arousel/reaktiv hund (medfødt), og at noe av "svaret" kan finnes i å øke evne til selvkontroll (hundens) OGSÅ. 

Det kan godt være at det er selvbelønnende og vedlikeholdende med "frislepp" etter de"gira" metrene.  Her hjalp det i hvert fall å bryte vanen tvert, og senere bli uforutsigbar.  

Riesenramp: Her er det jo litt å tenke på. Problemstillingen er forskjellen på rasene våres. Min f.eks krever ikke eller synes mental stimu er spessielt spennende. Jeg har dog lært inn søk på han, og jeg skal teste ut det med å finne båndet før vi går ut.

megogmishka: Jeg rekker ikke lese nøye i gjennom alt du skriver, jeg må lage litt mat til noen gjester nå. Men som I GANGEN før vi skal ut har jeg kontroll. Det er ikke snakk om å gå ut før han setter seg og gir meg kontakt. Men så fort døren går opp så snakker han hundespråket sitt. Og han er punch. Uforsigbarhet kan være en løsning. Jeg tror mye av de rådene du gir kanskje ikke fungerer på min rase, da det er en veldig enkel rase, hvis du forstår. Ut og løp, ferdig med det typ.

ralfdog:

Jeg håper det ikke blir for langt å lese. 

Det er lenge siden jeg har laget en tråd som omhandler noe jeg gjør feil med hunden min. Det betyr ikke at jeg forstod alt og plutselig ble en dyktig hundemenneske. Jeg skrev en tråd for mange måneder siden at Balder, den irske, var en jævel til å dra i båndet når han så noen. Som råd fikk jeg blant annet og slutte å hilse på alle og enhver. Dette sluttet jeg med, rett som det var. Og det hjalp, tildels. Når det ikke fungerer så går jeg i buer rundt vedkommende med eller uten hund eller snur. Jeg lar noen komme bort å prate og hilse fordi jeg ikke ønsker å isolere det positive med dette, for han er jo ganske så årleit egentlig. Jeg vil bare ha mer kontroll og bestemme når og hvor.

Videre så gikk han ikke pent i båndet. Jeg kunne en og to metoder å trene gå pent eller brukbart, og fikk bekreftet disse. Samtidig så lærte jeg en eller to nye metoder. Og her skal jeg være ærlig å innrømme at han varierer veldig på når og hvor han går pent. Det største problemet med dette er at han er stor og sterk. Så det er bare jeg som går turer med han. Han er en djevel de første 10-15 minuttene da han blir veldig oppspilt når jeg kler på meg og tar frem båndet. Jeg er alltid rolig under påkledning, og gjør sjeldent noe nummer ut av dette. Men han vet hva det betyr, og blir veldig oppspilt.

Hva gjør jeg feil?

Det resulterer i en hund som drar med all makt, ørene liggerflat bakover og jeg får ingen kontakt til å begynne med. Jeg fikk tips om å glemme trening den første delen av turen, og dette har jeg fulgt til punkt og prikke i flere måneder nå. Han kommer seg alltid etter han har løpt, da sitter kommandoen akkurat bra nok til at jeg er fornøyd.

Jeg har en teori at han kan være tildels understimulert da jeg tilbringer mesteparten av døgnet på jobb i perioder. Dette bidrar med å gjøre han svært så oppspilt når jeg endelig kommer hjem og går med en hund som har ventet hele dagen. Men samtidig så kan han være slik hvis jeg kan starte senere på jobb, og går med han tidlig.

De første 10-15 minuttene går jeg alltid med kort bånd. Han får ikke lukte eller belønne seg selv ved å dra. Jeg har testet ut slakt bånd eller langt bånd bare for å se, og han drar like heftig.

Det som gjør meg usikker er at innendørs så er han som ulvehunder flest. Han er doven, han ligger mye, han rusler mye. Han får ikke leke inne, men det hender vi har litt brytekamp noen ganger. Han roer seg fint ned når det ikke skjer noe. Så at han er understimulert synes ikke innendørs i tilfelle. Jeg har også snakket med oppdretter og eier av faren, og jeg får liksom en bekreftelse på at alt er normalt. Men samtidig vil jeg ikke si at jeg er fornøyd med en hund som nesten er like sterk som meg drar så heftig de første 10-15 minuttene. Og som flere andre har påpekt her på forumet så er det ganske enkelt å få en hund til å gå pent i bånd.

Hva kan jeg gjøre anderledes?

Jeg prøver å passe på å ikke la han belønne seg selv når det er slik. Men belønner jeg han ved å "holde" ut de 10-15 minuttene for så å sleppe han ut i fri sprang? Vi bor slik til at jeg kan slippe han løs etter få minutter, uten å forstyrre noen. Og dette har jeg benyttet meg av i samtlige måneder jeg har eid denne hunden. Og det er så mye lettere å få kontakt ETTER han har kjørt full gass.

Jeg setter pris på alle råd og synspunkter.

Jeg hadde en gang en stor hannhund som jeg tok med til en skog hvor han kunne løpe fritt, dette gjorde jeg nesten hver dag etter jobb så hunden forventet det, han satt og ventet i hundegården når tiden nærmet seg, og når jeg så kom hjem hentet jeg hunden og så kjørte vi til skogen, når vi nærmet oss skogen begynte hunden å hyle av glede, og når jeg tok den ut av bilen var den helt vill etter å løpe, så det var umulig å få den til å ikke dra i båndet før den hadde fått løpeturen sin:)

ralfdog:

Riesenramp: Her er det jo litt å tenke på. Problemstillingen er forskjellen på rasene våres. Min f.eks krever ikke eller synes mental stimu er spessielt spennende. Jeg har dog lært inn søk på han, og jeg skal teste ut det med å finne båndet før vi går ut. 

Ja, den ser jeg klart og tydelig. Jeg har aldri hatt din rase, og heller ingen i nær omgangskrets  - derfor har jeg bare truffet de på måfå rundtom, og da kjenner man lite til rasen. Jeg har vært barnevakt til flere av de store myndene (som er kjent for å være lite trenbare) og javisst er forskjellen enorm. Jeg vet ikke helt hvor Ulvehunden ligger hen mellom der ;)

Til når du er ferdig med gjestene og tenker "hund" igjen:

Joda- det var det jeg forsto, mener jeg - enkel hund- punch ute" Og jeg har latt det bli med det jeg også... dvs inntil jeg leste Aarestad.....

Forutsetning: Hunder har vært I BÅND ut døra,da, og jeg tviventer /holder igjen i min ende, mens hunden "eksploderte" der ute. (og det har også vært etter at det var blitt ro i gangen og pyntelig venting på "værsågod" ut selve døråpningen )......

Jeg har ikke plukket "råd" i fht rase, eller en hund spesielt, men etter hunder som er høyt reaktive / lett opphisset.  

For øvrig: Jeg har sansen for og deler  "zapp" og "riensramps"  holdning til temaet , og er derfor nokså "begeistret" for "vrien" på Premacs..., siden knepet spiller på lag med hunders utfoldelsesmuligheter og "natur".

megogmishka:

Til når du er ferdig med gjestene og tenker "hund" igjen:

Joda- det var det jeg forsto, mener jeg - enkel hund- punch ute" Og jeg har latt det bli med det jeg også... dvs inntil jeg leste Aarestad.....

Forutsetning: Hunder har vært I BÅND ut døra,da, og jeg tviventer /holder igjen i min ende, mens hunden "eksploderte" der ute. (og det har også vært etter at det var blitt ro i gangen og pyntelig venting på "værsågod" ut selve døråpningen )......

Jeg har ikke plukket "råd" i fht rase, eller en hund spesielt, men etter hunder som er høyt reaktive / lett opphisset.  

For øvrig: Jeg har sansen for og deler  "zapp" og "riensramps"  holdning til temaet , og er derfor nokså "begeistret" for "vrien" på Premacs..., siden knepet spiller på lag med hunders utfoldelsesmuligheter og "natur".

Jeg vet ikke om jeg forstår deg rett. Men stopper du opp i døråpningen?

Jeg takker forforøvrig for rådene du kommer med, men det ble litt for tunglest for meg. Jeg tok meg dog tid til å tenke litt over hva som har blitt skrevet her når jeg var ute og gikk. Og mye av det Zapp sa stemmer rimelig bra. Når vi snudde og gikk hjemover så sank forventingene og ekstase og han gikk automatisk fot.

Etter 1 time i bånd og 10 minutter løs så tok vi på oss joggeklær og løp. Da gikk han normalt ut døren og var gæærn i 1 minutt.

Det siste du sier i det første innlegget ditt tror jeg kan være ett slags fasitsvar. Han forventet absolutt ikke en joggetur, det var noe nytt. Så hvis jeg kan variere på når og hva vi gjør, og hvor, så kan jeg kanskje løse "problemet" ganske så enkelt. 

Håper jeg...

Riesenramp:

ralfdog:

Riesenramp: Her er det jo litt å tenke på. Problemstillingen er forskjellen på rasene våres. Min f.eks krever ikke eller synes mental stimu er spessielt spennende. Jeg har dog lært inn søk på han, og jeg skal teste ut det med å finne båndet før vi går ut. 

 

Ja, den ser jeg klart og tydelig. Jeg har aldri hatt din rase, og heller ingen i nær omgangskrets  - derfor har jeg bare truffet de på måfå rundtom, og da kjenner man lite til rasen. Jeg har vært barnevakt til flere av de store myndene (som er kjent for å være lite trenbare) og javisst er forskjellen enorm. Jeg vet ikke helt hvor Ulvehunden ligger hen mellom der ;)

Neinei, såklart :)

De er enkle, veldig enkle.

"La meg få løpe så skal jeg være rolig resten av dagen."

Og da blir forventingen deretter når man gjør det slik. Egentlig.

ralfdog:

 

 

Jeg vet ikke om jeg forstår deg rett. Men stopper du opp i døråpningen?

Ikke at jeg tror du trenger det, med med hensyn til god orden, som en sier:

Nei, man blir stående igjen inne i gangen.