Akkurat. Så da blir egentlig spørsmålet i hvilken grad staten skal delta. Og det handler ikke bare om statlig deltakelse i næringslivet, men også i hvilken grad den skal "styre" individers og gruppers liv. Jeg vil påstå at når staten konkurrerer mot andre deltakere i et ellers fritt næringsliv er ganske langt inn på skalan til en aktiv stat, selv om staten ellers gir stor frihet til borgerne. 

Litt OT, men et glimrende eksempel på aktiv stat-retorikk ble akkurat nevnt på dagsrevyen - de høye strømprisene er USOSIALE. (Finn Lied) Altså, staten burde ta større ansvar, og regulere prisnivået, for eksempel gjennom å sette fastpris på grunnbehovet, og la forbrukerne betale mye for overforbruk, og selvfølgelig høyt statlig eierskap i energisektoren. Altså, i stor grad en dreing mot planøkonomi. 

For hver "sak" staten tar "ansvar" for, får man ringvirkninger. Hvis staten finansierer/subsidierer helsevesenet, vil også staten ha en interesse i å "styre" borgerne til å leve et sunnere liv, slik at utgiftene blir lavere; gjennom holdningskampanjer, økonomiske insentiver etc. Men hvis man da innfører økt skatt på tobak og alkohol har det igjen ringvirkninger, som at flere smugler eller brenner hjemme, eller bare drar til utlandet og tar med kvota hjem. Det går ut over salget til Vinmonopolet, miljøet (reisene til og fra er ikke akkurat utgiftsfrie), bemanningen til Tollen for å ikke snakke om at smugling er lukurativt i seg selv, og også  er en flott måte å finansiere annen (mer eller mindre organisert) kriminalitet. Og så baller det på seg, og det er umulig å gjøre en god konsekvensanalyse. Det er derimot veldig enkelt for politikere å si at "her må staten ta ansvar" og innføre en meningsløs lov, regulering eller ugjennomtenkt skatt. 

(Nå er det ikke min hensikt at dette skal bli en diskusjon om helsevesen, bare så det er sagt. Det var bare et eksempel.)

Nå merker jeg at jeg sikkert kan skrive et par tretten tusen ord om dette, så nå skal jeg slutte. Jeg vil bare avslutte med poenget: Staten har visse oppgaver. Det betyr ikke at staten må gjøre alt selv. Staten har derimot hovedansvar for at det blir gjennomført. 

Takk for at dere bruker tid på å skrive svar.

Jeg leser det dere skriver, men synes det blir litt vanskelig å skjønne for en som egentlig ikke har vært så veldig engasjert i politikk. Men er det noen klare (og enkle) fordeler/ulemper ved aktiv/passiv stat eller er alt med politikk vanskelig og innviklet? :P

Alt med politikk er vanskelig og innviklet :)

For å gjøre det superenkelt, slik jeg mener det. En aktiv stat gir passive borgere som etter hvert blir misfornøyde fordi de ikke selv har ansvar eller innflytelse, og samtidig har mulighet til å skylde på andre hver gang noe går galt. En passiv stat gir aktive borgere fordi de har mulighet til å gjøre ting selv og blir belønnet for det, uten å stange mot regelverk og byråkrati. 

Eller sagt på en annen måte. En passiv stat klikkertrener, mens en aktiv stat bruker aversjoner prevantivt, uten å vite hva hunden har gjort. Så nå kan du jo gjette hva jeg mener er best :)

*Marley*:
Å det er så mye om dette temaet at det fyller mange hundre bøker:)

Fordelen men en passiv stat er at (i teorien) så vil markedsmekanismen styre markedet og alle priser mot det som er det sosialt optimalt (Adam Smiths usynlige hånd). Dersom du har hatt mikroøkonomi vet du at tilbud og etterspørsel presser prisene til det nivået der det gir max uttelling for alle parter. På et marked som er helt fritt, det vil si fravær av monopoler, karteller og annet prissammarbeid, vil det i teorien være best å la markedet styre seg selv.

Har jeg forstått det riktig når jeg skrive slik:

. Det er også både fordeler og ulemper ved å ha en passiv stat, blant annet så er det positivt at når man har en passiv stat er det markedet som styrer, og når det er markedet som styrer får man mer konkurranse og for å kunne overleve disse konkurransene må man bli bedre enn de andre deltakerne. Det vil si at i dette tilfellet så kan jeg ta et eksempel der vi har en butikk som selger brød, hvordan er det vi som forbrukere skal få tak i brød? Jo, vi må enten kjøpe det fra denne butikken som selger det eller vi må bake det selv (og det er det ikke mange som gjør i dagens samfunn, pga. tid blant annet). Men har vi flere forskjellige butikker som selger brød, så har vi en som selger det til 20 kroner og en annen som selger det til 50 kr. Hvor er det mest sannsynlig at vi som forbrukere kjøper brød? Jeg hadde i hvert fall kjøpt der hvor det kostet 20 kr. Og for å kunne overleve, eller for å fortsette å selge brød må jo den butikken som selger den til 50 kr senke prisene. Og det er sånn det er, hvis dere skjønte eksempelet mitt (som var veldig kort fortalt og som ikke hadde med så veldig mange aspekter som hvor langt det var å reise og hvor godt brødet smakte osv.) Så ved å ha en passiv stat så er det markedet som bestemmer i mye større grad, og vi får på den måten bedret prisene, men vi kan også forbedre kvaliteten ved å ha konkurranse, folk flest vil jo kjøpe noe bra noe, i forhold til noe dritt, ikke sant? Hvis folk hadde hatt valget mellom å kjøpe en lada eller en bmw, så er jeg rimelig sikker på hva de aller aller fleste hadde svart.

TheT´s:

Alt med politikk er vanskelig og innviklet :)

For å gjøre det superenkelt, slik jeg mener det. En aktiv stat gir passive borgere som etter hvert blir misfornøyde fordi de ikke selv har ansvar eller innflytelse, og samtidig har mulighet til å skylde på andre hver gang noe går galt. En passiv stat gir aktive borgere fordi de har mulighet til å gjøre ting selv og blir belønnet for det, uten å stange mot regelverk og byråkrati. 

Eller sagt på en annen måte. En passiv stat klikkertrener, mens en aktiv stat bruker aversjoner prevantivt, uten å vite hva hunden har gjort. Så nå kan du jo gjette hva jeg mener er best :)

Det var akkurat med hund jeg tenkte før jeg leste det siste du sa :) Ja, men passive folk er vel alltid bra, like bra som passive hunder. De har ikke evnen til å gjøre så mye skade, alle vet vel det!

(ironi)

Men er det ikke noen fordeler ved aktiv stat også da?

Det ser veldig fint ut Roxyjenta, slik er markedsmekanismen.

Et helt fritt marked, som *Marley* refererte til, er et marked helt uten en stat, eller en høvding, som setter regler. Og de aller fleste er enige om at man trenger noen regler.

For eksempel er det uheldig med monopol. Hvis det bare finnes en person som baker brød, fordi han dreper alle andre bakere, kan han sette opp prisen, slik at folk akkurat har råd, men han ikke trenger å bake mer enn en eller to brød (forutsatt at de absolutt trenger brød da, men bruker ditt eksempel).

Eller kartellvirksomhet. Det er en økologisk baker i gata, og tre store kjøpesenter med masseprodusert brød. Hvis kjøpesenterne blir enige om å sette ned prisen på brød til 10 øre, vil nesten ingen kjøpe økologisk brød lenger. Bakeren må stenge, og de tre kjøpemarkedene setter opp prisen til vanlig nivå igjen, en konkurrent mindre. 

Derfor er det nødvendig med noe statlig styring. Spørsmålet er bare hvor grensen skal gå, og da kommer vi til det andre spørsmålet - er det noen fordeler med en aktiv stat?

Det er et av de store spørsmålene som gjerne utgjør partiskiller - hvor aktiv skal staten være? Tenk også på at alt staten gjør skal finansieres - av de som bor i landet, altså gjennom skatteseddelen.

Et minimum er at staten har et maktmonopol. Det er altså ingen andre enn staten som får lov å utøve vold mot andre mennesker. Det er ingen andre som får ha et militærvesen, politivesen, tollvesen etc.

Det vanlige idag i demokratiske samfunn er en tredeling av makten - en lovgivende, en utøvende og en dømmende makt. Det må til for å følge opp maktmonopolet. Og så må det være et lovverk som regulerer dette. 

Det er også de fleste enige om (at vi skal ha, men det er stor uenighet i eks. hvor stort forsvaret skal være og hva det skal brukes til), men så kommer resten. Husk også på det med at det baller på seg. I hvilken grad skal staten ha ansvar, og når skal folk selv ta ansvar for:

Samferdsel?

Helse?

Utdanning?

Forskning?

Kultur?  

Miljø? 

Skjønner du hvorfor det er vanskelig? Altså, når skal staten ha ansvar for dine personlige valg? Er det 100% statens ansvar at du skal ha det fint som pensjonist? Er det 100% ditt ansvar? Hvordan får man til en mellomting?

For hver gang staten tar ansvar for noe, er det noen som føler at de slipper det ansvaret. Samtidig er det også mange som ikke klarer å ta ansvar selv, som oppdragelse av egne barn, og da må staten ha et beskyttelsesnett. Og så blir det plutselig urettferdig at noen får hjelp fra staten mens andre ikke, for det er alltid en gråsone. Og plutselig har man ordninger som inkluderer alle, selv de som ikke trenger hjelp, eller vil gjøre det på akkurat den måten staten vil. Se bare på debatten om barnehager og kontantstøtte.

Altså, staten MÅ være både aktiv og passiv, men så er det slutt på at det er enkelt, og dette er det skrevet flere ti-tusener sider om. Og de fleste av dem er i stor grad uenige med hverandre :)

Litt som Venstre-folk i grunnen. Setter du to av dem i samme rom, har du alltid minst tre ulike meninger!

Jeg må også legge til at aktiv/passiv stat har innvirkning på hva du som borger har av negative og positive friheter, altså rett TIL og rett FRA. En ekstremt aktiv stat vil gjerne prøve å begrense de første 19 menneskerettighetene, men en ekstremt passiv stat vil prøve å begrense de siste 11. 

Ta en titt på dem og se om du ser forskjellen og hvilke rettigheter aktive og passive stater vil like eller ikke.