jarvi:

 

Ja, ikke sant.  Jeg kan gjerne gjenta at enkelte ord og uttrykk er ikke på mote å bruke lenger.  En "ny" type hundeeiere ser ut til å ville bruke andre ord og uttrykk, men innholdet er stort sett det samme.  Jeg tar utgangspunkt i etologien, andre tar først og fremst utgangspunkt i læringsteorien.  Det høres unektelig "bedre" ut i en del menneskers ører når du skriver; "det ligger i hundens natur å bruke nyskjerrigheten sin og tilpasningsevnen sin", i forhold til når jeg skriver; "det ligger i hundens natur nå og da å teste ut om grensene fremdeles gjelder".

Nå er ikke jeg så veldig opptatt av hva som er på mote og ikke, det er heller ikke fordi det høres bedre ut at jeg bruker forskjellige ord, men fordi de innbyr til vidt forskjellige handlinger. Nå tror jeg heller ikke at du legger store og skumle ting inn i ditt lederskap, og jeg er sikker på at du er en fornuftig mann/kvinne. Problemet er det at en del av de gamle begrepene har en ganske brutal fortid, og disse forestillingene som følger med det oppfordrer til handlinger man i moderne trening har gått vekk fra. For en fersk hundeeier blir det da utrolig mye vanskeligere å orientere seg enn det behøver å være.

tyri:

He he, har et morsomt eksempel jeg og - sånn apropos hvor lette fuglehunder er å trene med straff, kontra litt andre raser:)

Har en valpekjøper som er gammel fuglehundmann. Har hatt vk vinnere i fleng, og vunnet nm høyfjell må vite. Han kan selvfølgelig alt om hund og trening. Og har på sine eldre dager fått seg ny rase. Og er fryktelig stolt over hvor lydig og flink lille hunden hans er. Bikkja er forøvrig en mentalt dønn solid dachs, og kunne ikke brydd seg mindre om eierens kommandering og sjefing. Jo da, den hører - etter x-antall gjenntakelser og stemmehevninger. Men bikkja oser bare "dette gir jeg egentlig veldig faen i" :) Rosen som eier gir når bikkja først hører, ja den kan han nok etter hundens holdning putte et visst sted.

Fyren kom innom her, slipper bikkja ut av bilen, og forteller stolt at xxxx kan gå løs hvor som helst, for han er så lydig. Så bra, hyggelig med fornøyde folk. Så tar det ca 2 minutter før bikkja har dratt ned i skauen her, tross eiers protester, tatt ut dyr og jager av gårde. Helt topp for min del, så fikk jeg hørt målet på bikkja og. Men eier sa ikke så mye mer om den fantastriske kontrollen sin den dagen..

Dette viser for såvidt intet.  Kun en som ikke har trent godt nok.  Forøvrig var heller ikke hunden i mitt konkrete eksempel en fuglehund.  Jeg har / har hatt mange raser, og vet at det er meget stor forskjell på raser, og individer.  Man må tilpasse teknikkene etter rase og individ.

LurEn:

jarvi:

 

Ja, ikke sant.  Jeg kan gjerne gjenta at enkelte ord og uttrykk er ikke på mote å bruke lenger.  En "ny" type hundeeiere ser ut til å ville bruke andre ord og uttrykk, men innholdet er stort sett det samme.  Jeg tar utgangspunkt i etologien, andre tar først og fremst utgangspunkt i læringsteorien.  Det høres unektelig "bedre" ut i en del menneskers ører når du skriver; "det ligger i hundens natur å bruke nyskjerrigheten sin og tilpasningsevnen sin", i forhold til når jeg skriver; "det ligger i hundens natur nå og da å teste ut om grensene fremdeles gjelder".

 

 

Nå er ikke jeg så veldig opptatt av hva som er på mote og ikke, det er heller ikke fordi det høres bedre ut at jeg bruker forskjellige ord, men fordi de innbyr til vidt forskjellige handlinger. Nå tror jeg heller ikke at du legger store og skumle ting inn i ditt lederskap, og jeg er sikker på at du er en fornuftig mann/kvinne. Problemet er det at en del av de gamle begrepene har en ganske brutal fortid, og disse forestillingene som følger med det oppfordrer til handlinger man i moderne trening har gått vekk fra. For en fersk hundeeier blir det da utrolig mye vanskeligere å orientere seg enn det behøver å være.

For det første jeg er mann.  Det er visst derfor jeg er opptatt av lederskap - ifølge visse damer her.

Det undrer meg at alle ting er i endring, men for noen er åpenbart ikke visse ting det, og dette er bl.a. begrepet lederskap.  Canistilhengerene / klikkerne / posivitistene  er veldig opptatt av alt nytt, nyere forskning, nye treningsmetoder etc.  Men hvorfor ikke ta inn over seg at også lederskapsbegrepet har endret seg?  Hvorfor sitte fast i gamle oppfatninger?  Hvorfor ikke følge med i tiden på dette området?  Det er diffust sier de, men de har jo åpenbart en veldig bestemt oppfatning av det selv - som noe nazigreier.

Det er jo flere ting som påvirker og bla. hindrer læring hos hunden.  Dette kan være redsel, aggressjon, stress, seksuell atferd m.m. Det samme gjelder jo også for oss.  men i tillegg er det minst en ting til.  Nemlig at man på forhånd har bestemt seg for å ikke lære noe nytt.  Slik er heldigvis ikke hunden.  Hvorfor ikke åpne opp for litt ny lærdom? Istedet for å sitte klistret fast i gammel gørr.

sammen med korrigering vet jeg ingenting om. Men det høres logisk ut for meg at det for den korrigeringsforventningsorienterte hunden vil kunne få en bredere betydning og derav effekt. Enn for positivt trente hunder.

Men jeg har vært nødt til å bruke det og søke meg frem til rette avpasningen av det. Fordi jeg har trent med en overmyk og engstelig hund som hverken kunne belønnes med godbiter eller lek på banen. Og selvom hun forsåvidt kunne ta godbiter i andre situasjoner hadde de ikke høy nok verdi til å gi progresjon. Det hadde ikke rosen heller. Men den fungerte som en grei bekreftelse for hunden om at hun gjorde riktig. (Som om det skulle vært i motsetning til feil/korrigering)

Og siden hunden var overmyk og engstelig med en god del vilje til å handle til min tilfredshet, så hangla det avgårdet på en miks av godis som hun i blandt tok for syns skyld og korrekt tilpasset ros:)

Og jeg er nokså sikker på at på DET stadiet, nærvemessig ville hun vært mye mye lettere å trene med korrigering og ros. Enn med belønning hun ikke anså som det og ros:)

Men målet var jo ikke å få henne lydig, målet var å få henne sterkere i nærvene så hun ble jobbebar på ordentlig. Og da vi tilslutt kom dit ble den beste belønningen for henne kombinasjonen ros og lek.

Selvom hun har fått opp godbitinteressen er det mest betydningen av de som fenger. Så hun kan godt ta en og så spytte den ut igjen. Ikke som før fordi forstyrrelsene var ødeleggende men fordi hun ikke gidder få de i halsen om hun løper ol. Så godbiter inntas kun i fred og ro og tygges godt:)

I motsetning til de andre som sluker godbiter og alltid har latt seg belønne til hvasomhelst med godbit.

Av resten har jeg bare en hund som er rolig nok til å kunne belønnes med lek. De andre går for høyt og må trenes med demping og da er godbiter fint. Forrige måtte ned på godbitkvalitet veldig ofte for å holdes på rette nivået.

Selvom jeg har brukt klikker i ti år har jeg aldri sluttet å bruke ros og jeg trener ikke "mekanisk" med klikkeren. IKKE Fordi det ikke virker bra nok og ikke fordi rosen og kommunikasjonen (der og da) behøves for hundene og læringens del.

Det er bare noe JEG TRENGER for å opprettholde mitt modus, min motivasjon og treningsglede.

Fordi det er sånn jeg har satt meg i det rette treningshumøret bestandig.

Men har jeg ikke ork til å sprudle:) kan jeg ta en klikkerøkt uten å legge på noe mer. Og hundene fungerer like godt da.

Men for å "drille" en hund og få skikkelig progresjon i arbeidet er ros altfor dårlig til å kunne kalles belønning. Eller si forsterker.

Rosen fungerer som kommunikasjon og den fungerer veldig godt som "korrekt" forklaring og forsåvidt duger det med "bra" i mange situasjoner vi ønsker å fremheve at det var fint og flott og ønskelig.

Men for å få eskalert i læring er det verdiløst. I hverdagen derimot er det greit nok.

En hund trenger å jobbe etter et strukturert opplegg i tråd med læringsteoriene for å bli lydige, uavhengig av hvilket.

At man kan få kjempegreie hunder uten er en annen sak. Men fullt ut lydige blir de færreste. Uten bruk av metoder. Selvom slike sjeldenheter også finnes.

jarvi:

Tore:

I forhold til hundehold i praksis, sier vi omtrent det samme, med litt forskjellige ord, som kanskje kommer av et litt ulikt grunnsyn på hund og hundehold.

Det ligger i hundens natur å bruke nysgjerrigheten sin og tilpasningsevnen sin. Vår respons på dette bidrar til å forme hunden. Dette forklarer du med at hunden krever en avgjørelse om hvem som bestemmer. Det virker som om det meste hunden gjør og ikke gjør er evhangig av rang og respekt for eierens bestemmelser. Når du ser testing av grenser (og muligens testing av deg personlig som leder), ser jeg at hundens egenskaper og tilpasningsevne og nysgjerrighet endres gjennom hundens utvikling og oppvekst. Da må jeg sørge for å tilpasse treningen, med fokus på alt det positive som er innenfor grensene. Der er det både kommunikasjon og samhandlig i massevis. 

 

 

Ja, ikke sant.  Jeg kan gjerne gjenta at enkelte ord og uttrykk er ikke på mote å bruke lenger.  En "ny" type hundeeiere ser ut til å ville bruke andre ord og uttrykk, men innholdet er stort sett det samme.  Jeg tar utgangspunkt i etologien, andre tar først og fremst utgangspunkt i læringsteorien.  Det høres unektelig "bedre" ut i en del menneskers ører når du skriver; "det ligger i hundens natur å bruke nyskjerrigheten sin og tilpasningsevnen sin", i forhold til når jeg skriver; "det ligger i hundens natur nå og da å teste ut om grensene fremdeles gjelder".

Nei. Innholdet er ikke stort sett det samme, men praksisen kan AV OG TIL være nokså lik og av og til nokså forskjellig. Hvor kan man lese om lederskap i etologien? Altså det lederskapet som baserer seg på rang mellom hund og menneske og slike ting.

Hundebankeren:

WK:

Sikkert riktig det du skriver, men blir det mer naturlig for en hannhund å ha ei kvinne til leder av den grunn? Eller fører det til anarki? 

:-*) 

 

Hehe...snakk om å stikke hånda opp i et vepsebol ;o)

Men det er ikke til å stikke under en stol at vi menn er mer dominante av natur enn kvinner.

Og det er heller ikke til å stikke under en stol at en hund ER et dyr, som i vesentlig grad forholder seg til nettopp det.

 

jarvi:

 

Dette viser for såvidt intet.  Kun en som ikke har trent godt nok.  Forøvrig var heller ikke hunden i mitt konkrete eksempel en fuglehund.  Jeg har / har hatt mange raser, og vet at det er meget stor forskjell på raser, og individer.  Man må tilpasse teknikkene etter rase og individ.

He he, nei da. Bare morsomt med "slå-seg-på-brystet-jeg-er-sjefen" typer. Som faktisk kommer langt til kort i forhold til de som oppdaterer seg litt på trening;-)  Og det har forsåvidt ingenting med å ikke trene godt nok - men derimot helt feil i forhold til type hund..

Hundebankeren:

WK:

Sikkert riktig det du skriver, men blir det mer naturlig for en hannhund å ha ei kvinne til leder av den grunn? Eller fører det til anarki? 

:-*) 

 

Hehe...snakk om å stikke hånda opp i et vepsebol ;o)

Men det er ikke til å stikke under en stol at vi menn er mer dominante av natur enn kvinner.

Og det er heller ikke til å stikke under en stol at en hund ER et dyr, som i vesentlig grad forholder seg til nettopp det.

Den driter i hva slags utdannelse du har, for å si det sånn... 

En hund driter i utdannelsen ja, men den driter ikke i hva en faktisk gjør i praksis. Da får en håpe ens handlinger ikke er skapt via ett tomrom mellom ørene:) 

jarvi:Det undrer meg at alle ting er i endring, men for noen er åpenbart ikke visse ting det, og dette er bl.a. begrepet lederskap.  Canistilhengerene / klikkerne / posivitistene  er veldig opptatt av alt nytt, nyere forskning, nye treningsmetoder etc.  Men hvorfor ikke ta inn over seg at også lederskapsbegrepet har endret seg?  Hvorfor sitte fast i gamle oppfatninger?  Hvorfor ikke følge med i tiden på dette området?  Det er diffust sier de, men de har jo åpenbart en veldig bestemt oppfatning av det selv - som noe nazigreier.

Det er jo flere ting som påvirker og bla. hindrer læring hos hunden.  Dette kan være redsel, aggressjon, stress, seksuell atferd m.m. Det samme gjelder jo også for oss.  men i tillegg er det minst en ting til.  Nemlig at man på forhånd har bestemt seg for å ikke lære noe nytt.  Slik er heldigvis ikke hunden.  Hvorfor ikke åpne opp for litt ny lærdom? Istedet for å sitte klistret fast i gammel gørr.

Den forståelsen av lederskap som veldig mange står for, mer eller mindre bevisst, har ikke fornyet seg mye, om noe i det hele tatt de siste 30-50 åra. Det er en forståelse som gir rom for stor variasjon i metodikk, men grunnsynet er at rang og dominans er både årsak og virkning. Derfor blir det underlig for meg det du skriver om å henge igjen i det gamle.

Tore:

jarvi:Det undrer meg at alle ting er i endring, men for noen er åpenbart ikke visse ting det, og dette er bl.a. begrepet lederskap.  Canistilhengerene / klikkerne / posivitistene  er veldig opptatt av alt nytt, nyere forskning, nye treningsmetoder etc.  Men hvorfor ikke ta inn over seg at også lederskapsbegrepet har endret seg?  Hvorfor sitte fast i gamle oppfatninger?  Hvorfor ikke følge med i tiden på dette området?  Det er diffust sier de, men de har jo åpenbart en veldig bestemt oppfatning av det selv - som noe nazigreier.

Det er jo flere ting som påvirker og bla. hindrer læring hos hunden.  Dette kan være redsel, aggressjon, stress, seksuell atferd m.m. Det samme gjelder jo også for oss.  men i tillegg er det minst en ting til.  Nemlig at man på forhånd har bestemt seg for å ikke lære noe nytt.  Slik er heldigvis ikke hunden.  Hvorfor ikke åpne opp for litt ny lærdom? Istedet for å sitte klistret fast i gammel gørr.

 

 

Den forståelsen av lederskap som veldig mange står for, mer eller mindre bevisst, har ikke fornyet seg mye, om noe i det hele tatt de siste 30-50 åra. Det er en forståelse som gir rom for stor variasjon i metodikk, men grunnsynet er at rang og dominans er både årsak og virkning. Derfor blir det underlig for meg det du skriver om å henge igjen i det gamle.

Enig med Tore her, men vil føye til litt. 

Her påstår Jarvi at canisere bare er opptatt av det nye. Som om de er viljeløse og hodeløse høns som bare følger strømmen. Jeg kan ikke se at Behaviorismen, som i hovedsak er det klikkertrening bygger på, er så veldig nytt? Men når en metode er i utvikling, som altså betyr at man finner de praktiske og mest effektive teknikkene, må det nødvendigvis bli en del nytt. Men teorien er den samme. Å følge med på ny forskning, der man enten styrker eller forkaster gamle sannheter, kan jeg ikke skjønne at er så negativt. Det er jo nettopp den nysgjerrigheten og viljen til å lære noe som du etterlyser, Jarvi.

Tore:

jarvi:

Tore:

I forhold til hundehold i praksis, sier vi omtrent det samme, med litt forskjellige ord, som kanskje kommer av et litt ulikt grunnsyn på hund og hundehold.

Det ligger i hundens natur å bruke nysgjerrigheten sin og tilpasningsevnen sin. Vår respons på dette bidrar til å forme hunden. Dette forklarer du med at hunden krever en avgjørelse om hvem som bestemmer. Det virker som om det meste hunden gjør og ikke gjør er evhangig av rang og respekt for eierens bestemmelser. Når du ser testing av grenser (og muligens testing av deg personlig som leder), ser jeg at hundens egenskaper og tilpasningsevne og nysgjerrighet endres gjennom hundens utvikling og oppvekst. Da må jeg sørge for å tilpasse treningen, med fokus på alt det positive som er innenfor grensene. Der er det både kommunikasjon og samhandlig i massevis. 

 

 

Ja, ikke sant.  Jeg kan gjerne gjenta at enkelte ord og uttrykk er ikke på mote å bruke lenger.  En "ny" type hundeeiere ser ut til å ville bruke andre ord og uttrykk, men innholdet er stort sett det samme.  Jeg tar utgangspunkt i etologien, andre tar først og fremst utgangspunkt i læringsteorien.  Det høres unektelig "bedre" ut i en del menneskers ører når du skriver; "det ligger i hundens natur å bruke nyskjerrigheten sin og tilpasningsevnen sin", i forhold til når jeg skriver; "det ligger i hundens natur nå og da å teste ut om grensene fremdeles gjelder".

 

 

Nei. Innholdet er ikke stort sett det samme, men praksisen kan AV OG TIL være nokså lik og av og til nokså forskjellig. Hvor kan man lese om lederskap i etologien? Altså det lederskapet som baserer seg på rang mellom hund og menneske og slike ting.

Har bedre tid i helga, men lederskap er beskrevet i flere bøker skrevet av etologer.

Men tror du at en hund som har det i seg til å bli en "topphund" blant hunder legger igjen denne egenskapen / personligheten i valpekassa?  Kan det ikke tenkes at slike hunder i større utstrekning vil teste grenser enn andre hunder som ikke innehar denne egenskapen?  Tror du ikke at slike hunder lettere vil "prøve" seg i mot eier?  (Kan ta diskusjonen fredag kveld)

Jeg har hatt to hunder av den sorten. Begge nokså ekstreme "alfa" hunder. En av hvert kjønn.

Og ingen av de har noensinne prøvd seg på eier. I likhet med de andre hundene mine.

Det jeg vet med sikkerhet er at begge hadde vært nokså håpløse å trene med trad. Og at ingen av de gav seg på tørre møkka ovenfor noe eller noen:) noensinne. Derfor var de soleklare kandidater for positive metoder. Og begge kom kjempelangt med det. Mye lengre enn det hadde vært mulig for meg å få en vanligere hund.

Minien vår som har forhøyet ressursjforsvar derimot kunne prøvd seg på hvemsomhelst, unntatt meg i oppveksten. Men han er ikke psykisk "frisk".

Og også det lot seg trene greit vekk. Med positive metoder. Man kunne garantert "kuet" stridslysten hans med andre metoder også og fått vekk lysten på kamp. Men jeg ville ikke eid det som da fort kunne blitt resultatet. Altså en kuet miniatyr:)

Zapp:

Jeg har hatt to hunder av den sorten. Begge nokså ekstreme "alfa" hunder. En av hvert kjønn.

Og ingen av de har noensinne prøvd seg på eier. I likhet med de andre hundene mine.

Med en erfaren, dyktig eier så vil ikke denne "trangen" komme til overflaten, men i forhold til uerfarne / "dårlige" eiere vil slike hunder lettere forsøke seg.  Men som sagt; liten tid nå.

Den første av de var min hund nummer to som jeg fikk som 20 åring.

Den første hunden min som jeg hadde i tre år trente jeg lite lydighet med:) Siden det var en polarhund.

 Så særlig ærfaren var jeg ikke. Men jeg skjønte at å gølve han, noe jeg faktisk forsøkte var en fysisk umulighet for meg å vinne. Siden jeg ikke var villig til å tisse i buksa der vi lå på stuegulvet.

Han ville garantert gjort det han behøvde uten å gi opp:)

Så jeg slapp han opp og ransaket hodet mitt for alternativer. Han veide under 30 kilo da. Så jeg kunne kastet han i veggen om jeg ville:) men for meg var det ikke et alternativ å "ta" en som var mindre enn meg!

Det ble en fenomenal hund som lystret min minste kommando til han som fireåring havnet i en litt for heavy slosskamp. Etter  det lystret han min minste kommando:) UNNTATT de (heldigvis få) gangene han så seg ut en "værdig motstander" å sloss med. Da måtte jeg lempe i stedetfor å prate. Men han lot seg forsåvidt greit løftes av. Og siden de "værdige" måtte være svarte og dobbelt så store som han med en spesiellt flott reisning. Så var det ikke så mange sånne vi traff på.

Zapp:

Den første av de var min hund nummer to som jeg fikk som 20 åring.

Den første hunden min som jeg hadde i tre år trente jeg lite lydighet med:) Siden det var en polarhund.

 

Polarhunder er avlet over lang tid til ikke å bite/klatre i hirakiet osv. da dem skulle fungere i spann.

over til andre innlegg.

Truligen er det få her inne som har hatt sterke hunder da det går mange kull for vær sterke hund som blir født.

De siste 30 årene er det blidt stadig svakere individer. derfor er det viktigere enn noen gang å ha trygge gode ledere, slik at hunden ikke må handle selv, for det har den ikke nærver til.

Ja, det var altså ikke polarhunden som var høypotent:)

Han var bare søt og snill og grei.

Det var en blandingshund. (Labrador/ Buhund) om det spiller noen rolle:)

Og at han allerede var omplassert fire ganger da jeg fikk han 4,5 mnd. gammel sier vel litt:)

Zapp:Og at han allerede var omplassert fire ganger da jeg fikk han 4,5 mnd. gammel sier vel litt:)

4,5 mnd er jo relativt ung val. Og siden disse "feile" eierne alle skulle ha seg valp?

Så tipper jeg det var noe med han som ikke helt fenget.

Jeg ville ikke ha han:) men han var fast bestemt på at det var oss to. Så min første kapitulasjon var da jeg tuslet hjem med en helt anneledes utseende valp enn jeg hadde tenkt meg.

Jeg skulle ha en rufsete langhåret BRUN hund. Ikke en liten svart sel:)

Zapp:

Ja, det var altså ikke polarhunden som var høypotent:)

Han var bare søt og snill og grei.

Det var en blandingshund. (Labrador/ Buhund) om det spiller noen rolle:)

Og at han allerede var omplassert fire ganger da jeg fikk han 4,5 mnd. gammel sier vel litt:)

det eneste det sier er at oppdretteren er en idiot som ikke kan sørge for at en valp får gode eire før på 4. forsøk.

jarvi:

Men tror du at en hund som har det i seg til å bli en "topphund" blant hunder legger igjen denne egenskapen / personligheten i valpekassa?  Kan det ikke tenkes at slike hunder i større utstrekning vil teste grenser enn andre hunder som ikke innehar denne egenskapen?  Tror du ikke at slike hunder lettere vil "prøve" seg i mot eier?  (Kan ta diskusjonen fredag kveld)

Jeg vet ikke hva du mener med det å prøve seg mot eier og å teste grenser. Det kan sikkert være mange egenskaper og adferden som kan tolkes slik. Jeg tror vi kan hjelpe hunden med å legge igjen mange ting i valpekassa. Ikke ved å bli mer "topphund" enn hunden men ved å oppfører oss som folk, og ikke forsøksvis som en halv hund.

Tore:

jarvi:

Men tror du at en hund som har det i seg til å bli en "topphund" blant hunder legger igjen denne egenskapen / personligheten i valpekassa?  Kan det ikke tenkes at slike hunder i større utstrekning vil teste grenser enn andre hunder som ikke innehar denne egenskapen?  Tror du ikke at slike hunder lettere vil "prøve" seg i mot eier?  (Kan ta diskusjonen fredag kveld)

 

 

Jeg vet ikke hva du mener med det å prøve seg mot eier og å teste grenser. Det kan sikkert være mange egenskaper og adferden som kan tolkes slik. Jeg tror vi kan hjelpe hunden med å legge igjen mange ting i valpekassa. Ikke ved å bli mer "topphund" enn hunden men ved å oppfører oss som folk, og ikke forsøksvis som en halv hund.

 

Synd du ikke ser mer av mentalitet enn dette.

Svenske MH er nå verdens mest utbredte test. de har også bevist at den er uovertrefflig som avlsverktøy.

Jeg andbefaler deg å sette deg inn i dette. Sammen med dine rase frender, så slipper vi kanskje alle disse nervevrakene som vises frem på NV og lingnende, og som ikke er brukbare til noen ting.

Da kanskje du og flere andre lærer mer om hvordan intensitet, never, dominans, aggresjon, bytte, sosial nyskjerighet osv.

Med untak av noen få her inne mangler hoveddelen oversikt over hundens totale annlegspakke.

Tore:

 Jeg tror vi kan hjelpe hunden med å legge igjen mange ting i valpekassa. Ikke ved å bli mer "topphund" enn hunden men ved å oppfører oss som folk, og ikke forsøksvis som en halv hund.

 

Mine voksne hunder er de som jeg har lært mest av hva angår håndtering av hunder.

De har ikke lest hundepsykologi, eller lært å trene etter Delfinmetoden. Men jeg tror at de vet best hvordan skape en harmonisk og velfungerende  flokk, der alle drar i samme retning. Der flokkmedlemmene er oppdratt til å følge den som oppfattes som leder.

WK:

Tore:

 Jeg tror vi kan hjelpe hunden med å legge igjen mange ting i valpekassa. Ikke ved å bli mer "topphund" enn hunden men ved å oppfører oss som folk, og ikke forsøksvis som en halv hund.

 

 

 

Mine voksne hunder er de som jeg har lært mest av hva angår håndtering av hunder.

De har ikke lest hundepsykologi, eller lært å trene etter Delfinmetoden. Men jeg tror at de vet best hvordan skape en harmonisk og velfungerende  flokk, der alle drar i samme retning. Der flokkmedlemmene er oppdratt til å følge den som oppfattes som leder.

TENK så mange balanserte hunder vi kunne ha hatt, dersom flere hadde skjønt dette.
Og TENK så mange kastrasjoner som kunne ha vært ungått....

Snusken:

WK:Men når det er sagt, går faktisk lyden mot vinden. Det er en fysisk lov. 

 

som kvinne har du kansje aldri pissa i motvind men du kan jo prøve. 

Selv om jeg er for likestilling, med innslag av rødstrømpe, så er jeg ikke kvinne. Og har pt. heller ingen planer om å bli det.