siden du skal studere psykologi,vil jeg tru det blir en god del skolearbeid..?

jeg ville ventet med hund til jeg var ferdig med utdannelsen..

Hund er et stort ansvar og krever mye tid. Ikke bare når den er valp, men den skal resten av livet aktiviseres og taes hånd om hver dag. Hund er ikke en pc som du bare kjøper å setter unna når du ikke har bruk for den. Dessverre alt for mange som har hund på den måten, og da kommer problemene. 

Jeg ville også ventet til studietida er over, og du vet du har tid og mulighet til å ha hund. Ev overtale foreldrene dine til å ta over ansvaret når du flytter til England.

Jeg skaffet meg min egen hund i vår, og begynte på treåring Bioketnologistudie nå i høst. Skolen ligger ikke så langt unna mitt barndomshjem, så jeg flyttet hjem til pappa. Jeg hadde ikke klart meg alene! Pluttselig må jeg være lenge på skolen, hvem skulle tatt seg av hunden hvis jeg bodde for meg selv? Nå var han 7 mnd da jeg kjøpte han, så all trening var egentlig ferdiggjort, men nå er han i puberteten, og det kan virkelig være slitsomt! Nå som det er så kaldt ligger han bare og sover hele dagen, så jeg får tid til å lese uten at han bråker. Men tidligere i høst måtte jeg opp og løpe hele tiden, ingen fred å få hjemme. Heldigvis har jeg ikke full uke med fulle dager, så jeg har tid til hundetrening OG gjøre andre ting også. 

Lag deg en plan. Se hvordan ting kommer til å bli. Å forutsi hva som skjer om tre år, det tviler jeg på at du klarer pr dags dato. Hvor mange omplasseringshunder finner det ikke, der grunnen er "bosituasjon/jobbsituasjon"? Jeg visste at jeg kom inn på skolen og jeg visste at jeg hadde et solid nettverk rundt meg, med mange som gjerne stiller opp som hundepasser. Hva om du ikke finner et sted som godtar hund? (antar at du ikke har tenkt å kjøpe hus med det første..).

Mitt råd er: vent litt, du :)

Du kan ikke stille spørsmålet "hvordan bli studietiden" på generell basis. Du må spørre "hvordan bli studietiden på akkurat det studiet?"

Jeg vet ikke hvordan det er i England, men her er det knapt noen obligatoriske timer på psykologistudiet. 8-10 (doble) forelesningstimer kanskje, samt et frivillig øvingsopplegg, og kanskje èn obligatorisk innlevering per fag. Og de kan du jo skrive hjemme.

Jeg skal ta et 15-poengers psykologifag over jul (jeg studerer egentlig ikke psykologi), og har ingen planer om å møte opp på noe annet enn eksamen, samt for å levere den ene innleveringen de krever (på usle 1200 ord...), om den ikke kan sendes på mail. 

Så du kan altså la være å møte opp i det hele tatt om du vil. Nå er ikke det en spesielt god plan om du tenker å gjøre det bra på eksamen (jeg har som mål å stå, jeg trenger bare poengene, ikke karakteren), men poenget er at det er lite du MÅ være med på. Du kan med andre ord i stor grad legge opp dagene dine selv, og dermed organisere skole + hund på en måte som fungerer. Men det blir nok ikke spesielt mye tid til noe annet enn skole og hund;) Og det er jo litt kjipt om du er i et annet land, og må få bare nye venner.

Men det er HER, i England (eller på andre skoler for den del) aner jeg ikke... Jeg hadde sjekka timeplanen og forventet arbeidsmengde til studiet grundig, sjekka antall obligatoriske timer, forsøkt å ta kontakt med studenter på studiet, osv. Rett og slett forberedt meg grundig.

Jeg studerer i England, men uten hund. Saa vidt jeg vet krever Storbritannia at hunden er rabiesvaksinert ved innfoersel, selv om det er fra rabiesfrie Norge. Norge krever ingen ting fra Storbritannia, annet enn ormekur foer og etter innreise. Men man faar ikke lov til aa ta med seg hund paa fly til og fra Storbritannia uten litt ekstra styr. Maa stort sett soeke mattilsynet, og det koster jo ekstra aa ha med seg hund paa fly.

Det kommer an paa hvilket studium du gaar paa hvorvidt det gaar greit aa ha hund. For min egen del hadde det vaert vanskelig, med mindre jeg hadde delt ansvaret med noen andre, for jeg har undervisning fra 9 til 17 hver dag, og veldig veldig mye obligatorisk. Noe obligatorisk er det i hvert fall hver dag. Men ville ikke regne med at et psykologistudium har saa mye obligatorisk som det jeg har...

Som 16-åring er det veldig vanskelig å forutsi hvordan fremtiden blir, da jeg var 16 var jeg hellig overbevist om at jeg skulle studere psykologi ved NTNU. Jeg endret mening opp til flere ganger før jeg endelig tok ingeniørutdannelsen. Nå vet jeg ikke hvor krevende studie ditt kommer til å bli (uansett), men man studerer vel stort sett for å få seg en utdannelse, dette krever masse arbeid - obligatorisk oppmøte eller ikke. Vi hadde nesten ikke obligatoriske timer (5-6 labøvelser i halvåret kanskje?), men aldri i livet om jeg hadde kapasitet til å følge opp en hund i studietiden. Vi var i forelesninger fra 8 hver dag og jeg var sjelden hjemme før 19-tiden....

Og så har man jo prosjektoppgaver, eksamensperioder etc.... hvem skal passe hunden da??

Jeg anbefaler deg til å vente til du er i den situasjonen som du da skal være i som student i en lang periode. Da har du forutsetninger til å se om det er tid for å ha en hund, samtidig som du skal mestre studier og gjerne litt sosialt liv også.

Hvis det blir England, kan jeg samtidig tipse om at det er utallige hunder som sårt trenger gode hjem. Hva med heller vente, kommet inn i studiene og ser hvor mye tid du har til overs, deretter vurdere hund - og til slutt vurdere det store utvalget i omplasseringshunder som står på kennel og venter (mange uten håp) for et godt og nytt hjem?

En del studier er så krevende at hvis du står uten hjelp med hunden i perioder, da kommer det til å gå utover studiene dine!  Vent, sier jeg bare ;) Det er ytterst fornuftig å vente!

Vær heller beredskapshjem til hunder her i en periode? Så får du erfaring (variert og nyttig) og gjør en god gjerning i samme slengen. Sommerene kan du også være privat pass mot betaling, og kan tjene deg en liten slant i samme slengen!

Det er jo ikke sikkert ting blir som du tenker nå. Mange bruker lang tid og ombestemmer seg flere ganger før de finner ut hva de skal studere.

Men hvis du har foreldre som kunne tenke seg hund selv, og som ikke har problemer med å kanskje ta over ansvaret for hunden mens du studerer, så burde det gå greit.

Hvis ikke ville jeg ventet til du har begynt på studiet og ser hvordan det blir.
Jeg går på universitetet i Bergen, på biologi, og der er det fint lite som er obligatorisk, tror jeg dette semesteret har hatt 7*2-4 timer lab, en deleksamen, tre innleveringsoppgaver og en labjournal som man måtte møte opp og levere, og et valgfritt fag der vi hadde ca 12 forelesninger, en hver fredag, som var obligatorisk. Noe som betyr at jeg, med 3 avsluttende eksamer har måttet være borte ca 100 timer eller noe sånt inkludert reisetid.

LineLex:

Som 16-åring er det veldig vanskelig å forutsi hvordan fremtiden blir, da jeg var 16 var jeg hellig overbevist om at jeg skulle studere psykologi ved NTNU. Jeg endret mening opp til flere ganger før jeg endelig tok ingeniørutdannelsen. Nå vet jeg ikke hvor krevende studie ditt kommer til å bli (uansett), men man studerer vel stort sett for å få seg en utdannelse, dette krever masse arbeid - obligatorisk oppmøte eller ikke. Vi hadde nesten ikke obligatoriske timer (5-6 labøvelser i halvåret kanskje?), men aldri i livet om jeg hadde kapasitet til å følge opp en hund i studietiden. Vi var i forelesninger fra 8 hver dag og jeg var sjelden hjemme før 19-tiden....

Og så har man jo prosjektoppgaver, eksamensperioder etc.... hvem skal passe hunden da??

 

Nå er det himmel og hav i forskjell på ingeniørutdannelsen og psykologiutdannelsen på NTNU, da. Det er flaut at de gir like mange poeng, egentlig... ;)

Hund og psykologi tror jeg hadde gått helt fint om en var innstilt på det. Hund pluss ingeniørutdanning går hardt utover studiene, selv med avlastning i eksamensperioden.

-Kaia:

LineLex:

Som 16-åring er det veldig vanskelig å forutsi hvordan fremtiden blir, da jeg var 16 var jeg hellig overbevist om at jeg skulle studere psykologi ved NTNU. Jeg endret mening opp til flere ganger før jeg endelig tok ingeniørutdannelsen. Nå vet jeg ikke hvor krevende studie ditt kommer til å bli (uansett), men man studerer vel stort sett for å få seg en utdannelse, dette krever masse arbeid - obligatorisk oppmøte eller ikke. Vi hadde nesten ikke obligatoriske timer (5-6 labøvelser i halvåret kanskje?), men aldri i livet om jeg hadde kapasitet til å følge opp en hund i studietiden. Vi var i forelesninger fra 8 hver dag og jeg var sjelden hjemme før 19-tiden....

Og så har man jo prosjektoppgaver, eksamensperioder etc.... hvem skal passe hunden da??

 

 

 

Nå er det himmel og hav i forskjell på ingeniørutdannelsen og psykologiutdannelsen på NTNU, da. Det er flaut at de gir like mange poeng, egentlig... ;)

Hund og psykologi tror jeg hadde gått helt fint om en var innstilt på det. Hund pluss ingeniørutdanning går hardt utover studiene, selv med avlastning i eksamensperioden.

Hehe... poenget var mer at man kan se for seg et "enkelt" studie men ende opp med noe helt annet når alt kommer til alt ;0)

LineLex:

 

Hehe... poenget var mer at man kan se for seg et "enkelt" studie men ende opp med noe helt annet når alt kommer til alt ;0)

Det er jo sant;) Og skal man til utlandet kan selv et "enkelt" studie bli mer krevende enn man hadde trodd.