Det er flere spennende tråder om dagen, og det virker litt som om uenigheten er litt større enn den vanligvis er. Flere brukere med annet syn enn flertallet på canis er aktive, og mange innspill og meninger blir delt. 

Det meste som blir diskutert går over mitt hodet. Her strekker ikke jeg til, selvom det er artig å lese og danne seg ett bildet av diskusjonene. I god tro så håper jeg at denne tråden kan være noe for oss som ikke er helt "der".

Hvor mener dere det er størst sjans å lykkes med hund? Tradisjonelt eller klikkersk? Ta kunnskapsnivået deres med i beregningene.

Personlig så tenker jeg positivt, og har funnet min balansegang. Jeg vet at jeg vil oppdra tryggere hunder, lydigere hunder og gladere hunder på denne måten. Og kontra hva jeg holdt på med før så er det bevist. Det ligger jo mye i kortene at kunnskapen er lav, så korreksjonen jeg utførte før var mer som straff får noe hunden ikke skjønte. Og poenget er jo at det er mye lettere å fokusere på det positive hunden gjør, når ståa er slik. Dessuten er det morsomt. Og man unngår irritasjon fordi man ikke leter etter feil.

Jeg tror denne metoden er enklest for nybegynnere og middelmådige hundeeiere som ønsker en hverdagslydig og glad hund.

Jeg er en fersk hundeier, og trener kun positivt, og synes klikkeren er et uunnværlig hjelpemiddel. Jeg må innrømme at jeg har tenkt at det er lettere å sette hunden skikkelig på plass isteden for å bruke pakke på pakke med fiskepudding, men jeg vil heller være en trenings og turkompis med hunden min enn en nazieier som kun ser det hunden gjør feil og irettesetter den deretter. Båndet mellom oss har blitt sterkere etter at vi begynte med klikker, han er mer oppmerksom og kontaktbar. 

Fordi vi fokuserer på det positive, blir jeg gladere, og han mer motivert, men selvfølgelig, når det er noe han ikke får lov til, irettesetter jeg han og følger så opp med å rose ønsket atferd. Han skal vite at det er jeg som bestemmer, og ikke tro at han kan gjøre som han vil.

Og sist men ikke minst: Det er gøy å trene positivt med klikker !  :) 

nyere eiere overvurderer effekten av treningen, trener for mye og gjør for lite annet med valpen og senere hunden.

For at en hund skal bli lydig må den ha et hundeliv som gjør det værdt å jobbe med eieren.

Så en hund som tilbringer dagen i et bur, luftes og får trene både lydighet og litt triks syns det er morro der og da. Men blir ofte litt overfokusert på forstyrrelser av forskjellige slag og kan få "problemer" som f.eks trekking i båndet, passeringsproblemer eller lign. Som da blir jobbet fryktelig mye med.

I stedetfor å ta en pause og la det ligge og heller fokusere på alt annet enn trening:)

Dennusen:


...Jeg må innrømme at jeg har tenkt at det er lettere å sette hunden skikkelig på plass isteden for å bruke pakke på pakke med fiskepudding, men jeg vil heller være en trenings og turkompis med hunden min enn en nazieier som kun ser det hunden gjør feil og irettesetter den deretter.

Dennusen:


Fordi vi fokuserer på det positive, blir jeg gladere, og han mer motivert, men selvfølgelig, når det er noe han ikke får lov til, irettesetter jeg han og følger så opp med å rose ønsket atferd. Han skal vite at det er jeg som bestemmer, og ikke tro at han kan gjøre som han vil.

Dette var en fantastisk hærlig tråd:)

Jeg ser også at det har vært utrolig mange diskusjoner her i det siste og jeg har også sett at det har kommet en del nye medlemmer her som er aktive og kommer med nye synspunkt og ideer-fantastisk:)

Jeg må også ærlig innrømme at noen ganger går diskusjonene rett over hodet på meg og jeg klør meg i hodet og lurer på hva i alle dager prater de om her, men guri meg så interressant.

Jeg må bare si at tråder om hundens adferd og mentalitet, spesiellt den logretråden som dyrognatur tok opp var fantastisk og utrolig spennende lesestoff:)

Slik som jeg trener er en liten lett blanding. Når vi trener triks, spor og artig hjernegym så går det kun i positiv trening (dette skal være tiden for gøy og samhold for meg og Gracie)

Når det gjelder vanlig hverdagslydighet, gå fint i band, ned i fra sofaen osv. osv. så er jeg mere bestemt og "alvorlig". (selvsagt ble alle kommandoene lært inn med gøy men når det er ferdig så forventer jeg at hun gjør som jeg sier her)

Dette fungerer for oss kjempefint og hun har blitt så masse tryggere nå-ingen forvirring:)

Jeg tror slik som Ralfdog sier at når man er ny hundeeier så må man bare være forsiktig og prøve å velge mest mulig den "trygge" veien:)

Jeg er enig i mye av det du skriver. Men jeg tror du er enig i det jeg skriver i startinnlegget mitt. Fordi det er lettere å fokusere positivt for en newbie, enn å korrigere nøyaktig. Og jo mer positivt, jo bedre blir holdnigene til å ønske å lykkes.

Jeg prøvde meg på korrigering og slikt med de to første hundene jeg hadde. Og det er egentlig ikke sammenlignbart med hvordan dyra mine har det nå. Jeg var en drittsekk. Og jeg tror den hyppige korrigeringen gikk i huet på meg. Og holdning om å være sjef å ha kontroll.

Nå er jeg mye mer avslappet. Jeg innrømmer gjerne at jeg gjorde alt feil. Men det er grunnprinsippet i dyreholdet mitt jeg synes er bedre. En positiv og en glad og avslappet leder (ja, det ordet) fungerer mye bedre for meg.

crazy-gracie:

Dette var en fantastisk hærlig tråd:)[--]

Jeg må bare si at tråder om hundens adferd og mentalitet, spesiellt den logretråden som dyrognatur tok opp var fantastisk og utrolig spennende lesestoff:)

Dette kommer jo litt ann på hvordan man definerer det å lykkes med hunden sin. Og hva legges det i å trene tradisjonelt? Er det å sette strupehalsbånd med pigger på hunden/ slenge den i bakken for at den utfordrer sin leder, eller er det å sette grenser? Mange setter seg nok i den tradisjonelle båsen for at de ikke føler at de passer inn i "klikkertrening", men er noen snik positivister alikevell:)

Målet mitt er at hunden skal ønske å trene sammen med meg, og tror da at positivt er det beste for å oppnå dette. Lysten for å lykkes skal være større enn frykten for å feile.

Nå har jeg ingen statistikk på dette, men tror det er flere ulykkelige hundehistorier knyttet til "tradisjonell trening" enn klikkersk.

crazy-gracie:Jeg tror slik som Ralfdog sier at når man er ny hundeeier så må man bare være forsiktig og prøve å velge mest mulig den "trygge" veien:)

Akkurat det sier jeg! Bra observert :)

canisminor:

crazy-gracie:

Dette var en fantastisk hærlig tråd:)[--]

Jeg må bare si at tråder om hundens adferd og mentalitet, spesiellt den logretråden som dyrognatur tok opp var fantastisk og utrolig spennende lesestoff:)

Synes du det? For min egen del synes jeg diskusjoner rundt overlevninger fra femti og sekstitall ikke er spesielt spennende :)

 

Tja var jo ikke født da så litt vanskelig for meg å mene noe der;)

Tro meg jeg synes det er absolutt fantastisk, fantastisk når noen kommer og "rører litt i gryta":)

Mitt kunnskapsnivå vedr hund, er nok ikke så stort. Men i korte trekk kan jeg fortelle at jeg aldri har rørt en klikker,jeg har heller aldri brukt verken fiskepudding eller pølser,eller go-biter i annen form.

Derimot er jeg raus på ros og kos under "ønsket" adferd. Jeg korrigerer en uønsket adferd med et NEI.Men sammtidig har jeg latt henne få være hund,latt henne feile,for derav og ha lært noe av det.Jeg tror min hundefilosofi muligens er veldig enkel,jeg blir også litt avmaktet når læringsteorier blir diskutert,jeg henger ikke alltid helt med da-)

Men det er jo spennende å lese,og muligens lære noe av det-)

Men om det har med at mitt hundehold har vært,og er,veldig lite komplisert,at jeg har fått en trygg hund, se det vet jeg ikke.Jeg kan også bare ha hatt ren flaks med bikkja mi. Ikke sikkert jeg er like heldig neste gang,for hunder er innviduelle.Men..jeg kommer til og "oppdra" min evt neste hund på samme måte.

ralfdog:

Jeg er enig i mye av det du skriver. Men jeg tror du er enig i det jeg skriver i startinnlegget mitt. Fordi det er lettere å fokusere positivt for en newbie, enn å korrigere nøyaktig.

Hundebankeren:

Skal man korrigere, skal korreksen være BÅDE presis OG tilpasset situasjonen. Tror det er mange som i sin korreks skyter spurv med kanon...

Det jeg føler jeg ser mye av, er nettopp de som ikke mestrer den balansegangen. I tillegg til at det må være presist og tilpasset situasjonen, må det også være tilpasset individet. Det er mange myke hunder som ikke har tålt den behandlingen, og det er mange beinharde hunder som har svart tilbake, og endt opp med ei sprøyte. Å finne den balansen er en så krevende øvelse at jeg ALDRI vil anbefale noen å prøve en gang. Hvorfor skal de eksperimentere med hundeliv når det finnes alternativ?

Jeg tror man i stor grad må se an seg selv som person. Kunnskapsnivå er veldig viktig, det er lettere å gjøre feil om man trener "trad" enn positivt. Positiv trening krever dog en god dose med tålmodighet og selvbeherskelse.

Selv trener jeg positivt, (har trent trad før), men etter nøye overveining og mye lesning og rådføring bestemte jeg meg for at den positive metoden er best forenerlig med min personlighet, føles mest naturlig for mitt hundehold og er lettere for meg å gjennmføre.

Men langrennsentusiast som jeg er, forandrer personligheten min seg raskt når jeg får ski på bena. Da jeg på en positiv måte jobbet med å lære Lexie at skituppene ikke er noe vi skal leke jakt med, men at hun skal løpe foran - ja da forbannet jeg det valget jeg tok for et snaut år siden. Med ski på bena blir jeg rimelig hissig og utålmodig. Å skulle være nødt til å jobbe så hardt med seg selv hver dag fordi enkelte mener det er feil å korrigere bikkja blir veldig feil både for eier og hund.

Jeg tror ikke det er noen metoder som er bedre og garanterer et bra resultat, (se nå bort ifra fysisk straff som feks bjeffehalsbånd, spark etc....), men at så lenge hundeeier er konsekvent på sin metode, tar den jobben det er å sette seg inn i hva hundetrening er, vet å søke råd og hjelp i tide og har respekt for at hunden er et levende vesen kan man komme langt uansett metode.

Og om man tenker over hva 100% positiv hundetrening egentlig innebærer: er det egentlig så mye "snillere" mot hunden enn de mer tradisjonelle metodene? Man gjennom-manipulerer hunden sin og tar fullstendig kontroll over hundens vilje. De som virkelig trener positivt, og klarer å gjennomføre dette, begrenser hundens opplevelser for å kontrollere hva hunden skal synes er gøy og hva som kan lønne seg for hunden.

ralfdog:
Personlig så tenker jeg positivt, og har funnet min balansegang. Jeg vet at jeg vil oppdra tryggere hunder, lydigere hunder og gladere hunder på denne måten. Og kontra hva jeg holdt på med før så er det bevist. Det ligger jo mye i kortene at kunnskapen er lav, så korreksjonen jeg utførte før var mer som straff får noe hunden ikke skjønte. Og poenget er jo at det er mye lettere å fokusere på det positive hunden gjør, når ståa er slik. Dessuten er det morsomt. Og man unngår irritasjon fordi man ikke leter etter feil.

Jeg tror denne metoden er enklest for nybegynnere og middelmådige hundeeiere som ønsker en hverdagslydig og glad hund.

 

LineLex:

Og om man tenker over hva 100% positiv hundetrening egentlig innebærer: er det egentlig så mye "snillere" mot hunden enn de mer tradisjonelle metodene? Man gjennom-manipulerer hunden sin og tar fullstendig kontroll over hundens vilje. De som virkelig trener positivt, og klarer å gjennomføre dette, begrenser hundens opplevelser for å kontrollere hva hunden skal synes er gøy og hva som kan lønne seg for hunden.

Spennende! Det er første gang jeg har sett noen virkelig sette fingeren på det jeg også opplever som det (egentlig eneste) etiske ankepunktet mot den positive treningen. Jeg er ikke enig med deg i at man fjerner hundens egenvilje, men jeg er enig i at man gjennommanipulerer andre individer.

Så kommer spørsmålet, da. Må vi, for å kunne ha hunden som kjeledyr, velge mellom to onder? Og hva er verst? Å forholde seg til en overmakt som er både "snill" og "slem", eller å bli manipulert. Vil en hund oppleve det som negativt å bli manipulert, når den gjennom manipulasjonen oppnår mange goder? 

Jeg kom til å tenke på en ting til. Det gjelder egenviljen til hunden. Min er 100 % klikkertrent, både i hverdagslydighet, konkurranse-lp, rundering, spor mm. Ja, jeg har manipulert henne slik at hun ønsker det samme som meg. Men hunden har fremdeles mye egenvilje i seg. Og jeg ville aldri fjerne den helt. Men av og til kommer vi opp i situasjonerder jeg må si: "Viss du vil ha belønningen, så må du..." Og det er i de situasjonene hvor hun vet hva hun skal gjøre, men ikke har lyst til å gjøre det. F.eks synes hun metallapporten er pyton, og en del gummityper er heller ikke populære (eks bringkobbelet). Det er de eneste gangene hannes egenvilje kommer i veien, og har hun veldig lyst på belønningen, så gjør hun det likevel, men med et blikk som forteller meg akkurat hvor nedrig hun synes jeg er.

Men hva med egenviljen i de typiske tradisjonelle metodene? Der hunden virkelig ikke har lov til å tenke eller protestere for mye selv. Det er vel mindre rom for egenvilje der? 

Jeg må innrømme at jeg har litt problemer med graden av manipulasjon over et annet individ, som den positive treningen fører med seg. Men jeg tror ikke hunden min har det problemet, og det er jo det som er det viktigste? Jeg tror at alternativet er verre, nemlig. 

Siden jeg klikkertrener i tillegg, har hunden min stor påvirkning på sin egen situasjon. Treningen vår er et samarbeid. Hennes ansvar er å gjøre de gode greiene, og mitt ansvar er å gjøre det verd strevet (betale godt nok). I og med at jeg trener med mye frivillig adferd, opplever hun at hun har full kontroll over treningen, og det er gøy for henne. Naturligvis har hun ikke så stor kontroll som hun tror, men det er vel neppe det som er det viktigste?

Jeg gjorde mye av det samme som du forteller om med min hund nummer to. Bodde midt i sentrum og satte fra meg hunden utenfor butikken på kommando, brukte aldri bånd og var vel ørlite "brifal" over min forsåvidt "superlydige hund". Men etter det ene forsøket på å legge han i gulvet ble det positiv trening på oss. Det er riktignok lenge siden:) Men de hadde Frolic i butikken dengang også, selvom ikke klikkeren var funnet opp:)

Han var en spesiell hund riktignok, men vi tilbragte også fryktelig mye "kvalitetstid" sammen. Og jeg gjorde masse feil som sikkert medvirket til suksessen.

Bla hadde vi mange hundevankesteder vi frekventerte daglig. Ofte to eller tre på samme dag. Og han måtte forholde seg til veldig mye som var veldig krevende. Fra den første dagen han kom i hus.

Jeg brukte ikke så mye kommandoer når vi ikke trente. Han var så drillet at han gikk fot der han skulle og jeg sa bare "fri" når han ikke skulle. Og det var jo ofte på samme stedene.

Men en dag føk han bare rett ut i veien da vi kom ut av portrommet hjemme og rett i en bil. Jeg vet ikke hva som stakk han. Og det visste nok ikke han heller. Det var ingen forstyrrelser og han var helt safe i forhold til alle forstyrrelser:) så det var bare en glipp i hodet hans på hvor på ruta han var. Tror jeg. Han fikk ingen alvorlig skade men ble jo fortumlet og redd (sikkert) og litt skallebank ble det vel.

Bilen fikk relativt store skader. Og hunden lærte biltrafikk en gang for alle.

Senere i livet taklet han å krysse motorveier på egenhånd. Så det er mye læring i kraftige aversiver.

Men vi har vel ikke behov av at hundene våre mestrer firefelts motorveier på egenhånd? egentlig.

Ikke har vi behov av å hensette de utenfor butikken heller. Hverken i sitt eller stå:)

Men du tar feil når du tror dette skyldes korrigeringen din, lederskapet ditt eller hva du vil kalle det.

Knutsen er lydig. Mer er det ikke med det. Og nøyaktig samme resultat kan du oppnå med kun positivve metoder (trafikkuhell unntatt her). Det har litt med hundens kapasitet å gjøre:)

Og litt med det samholdet man klarer skape.

Det er ikke metodenes fortjeneste. Bare at man har lykkes med jobben sin. Være seg via Frolic eller Fy:)

Personlig har jeg erfart at korreksjoner i form av et nøkk i båndet, et bryskt "nei" osv kan virker der og da, men har ingen varig effekt på adferden. Så snart jeg snur ryggen til, vender han lykkelig tilbake til f.eks. å tygge på skoen, og ved lineføring vil et "nei" få han til å slutte å dra i båndet i nøyaktig fem sekunder før han peiser på igjen. Men med klikkeren og ros og kos og godis har jeg fort og greit klart å få han til å slutte med begge deler.

Heldigvis har jeg en mentalt superstødig hund som tåler greit et "nei" og et napp i båndet, for jeg må innrømme at jeg synes det er veldig vanskelig å ikke gjøre dette så det blir dessverre noen "nei" og andre korreksjoner i løpet av dagen, men som sagt, så er det helt bortkastet.

I begynnelsen, da valpen var ny buste jeg på slik jeg hadde lært for 12-14 år siden av bla. Geir Nordenstam sine bøker, og "leste valpen leksa", og gikk fysisk tilverks med aversive metoder i troen på at hvis jeg klarer å få hunden til å skjønne at dersom han opplever et sterkt ubehag når han gjør sånn og slik, tygger på sko f.eks, så vil han slutte med det. Virker jo veldig logisk. Cesar Millan sine teorier om dominans og underkastelse ser jo også tilsynelatende fornuftige ut, og jeg durte på i ren alfahannstil. 

F.eks. lærte jeg den stakkars pelsdotten å gå i trapper med å kontant slepe han opp og ned til han sluttet å stritte imot, og med senket hode og hale snøg seg motvillig opp og ned, etter ca en halvtimes basking, banning og dytting og til og med brøling. De av dere som har sett Millan slepe en 80-kilos St. Bernhard opp en trapp skjønner tegningen. Jeg får helt vondt i magen nå, når jeg tenker på hva jeg holdt på med de første dagene.

Jeg fant fort ut at slike "treningsøkter" var fullstendig ødeleggende på tilliten til bikkja. Selv om jeg skrøt hemningsløst av han når han endelig gikk opp eller ned, så ble han rett og slett motvillig. Når jeg gikk mot han, senket han hodet og halen og krympet seg, og noe innkalling var det ikke snakk om.

Så jeg skjønte at dette bar galt av sted, og at her måtte noe gjøres. Jeg hadde lagt merke til at noen av mine kontakter på facebook hadde nevnt klikkertrening i sine statusoppdateringer, og søkte på google, leste diverse blogger og artikler på nett til øyet ble stort og vått, så masse videoer på YouTube og kjøpte meg en klikker og boken "Ikke skyt hunden" av Karen Pryor, og siden har jeg vært frelst. Niks mer skeptisk hund, niks mer "dominans", bare lutter glede og SAMARBEID.

Men når det er sagt, så er den aller aller viktigste suksessfaktoren for meg at jeg er sammen med hunden min hele tiden, og vi er mye ute og går tur, leker, trener eller bare er sammen. Han er med meg over alt, så sant det ikke er forbudt å ha med hund. 

ralfdog:

Det er flere spennende tråder om dagen, og det virker litt som om uenigheten er litt større enn den vanligvis er. Flere brukere med annet syn enn flertallet på canis er aktive, og mange innspill og meninger blir delt. 

Det meste som blir diskutert går over mitt hodet. Her strekker ikke jeg til, selvom det er artig å lese og danne seg ett bildet av diskusjonene. I god tro så håper jeg at denne tråden kan være noe for oss som ikke er helt "der".

Hvor mener dere det er størst sjans å lykkes med hund? Tradisjonelt eller klikkersk? Ta kunnskapsnivået deres med i beregningene.

Personlig så tenker jeg positivt, og har funnet min balansegang. Jeg vet at jeg vil oppdra tryggere hunder, lydigere hunder og gladere hunder på denne måten. Og kontra hva jeg holdt på med før så er det bevist. Det ligger jo mye i kortene at kunnskapen er lav, så korreksjonen jeg utførte før var mer som straff får noe hunden ikke skjønte. Og poenget er jo at det er mye lettere å fokusere på det positive hunden gjør, når ståa er slik. Dessuten er det morsomt. Og man unngår irritasjon fordi man ikke leter etter feil.

Jeg tror denne metoden er enklest for nybegynnere og middelmådige hundeeiere som ønsker en hverdagslydig og glad hund.

 

Veldig utenfor tema nå...og jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har prøvd og formulere meg,men prøver på nytt,atter en gang-) Jeg vil bare gi deg en verbal rose,fordi du tar opp temaer her inne,som vi vanlige "dødelige" også lurer på. Tenkte og skrive et langt innlegg,men etter en stund fant jeg ut at det ikke behøvdes-) At du har lært en del på livets vei,vedr hundehold,og gått over til den positive metoden,synes jeg er flott.

Samt vil jeg få poengtere,at du virker som en empatisk og ydmyk person,som tar til deg kunnskap,som gir både deg og hundene dine kreditt-)

Kunne ha skrevet mye mere,men jeg har lagt merke til deg her inne. Det du skriver,og det du svarer. Så enkelt og rett frem,samt er du åpen for andres innspill-)

Ikke noen drittslenging,trolling,vanskelige ord etc. Bare rett frem,og ærlig. Slike gutter vil "Norge ha"-))

Beklager at jeg kuppet tråden,men ville bare få sagt dette.

Hundebankeren:
Det hadde vært ganske kledelig dersom du av og til hadde lagt til et "jeg tror" eller "jeg mener" foran noen av påstandene dine om andres hundehold...

Snusken:

Hundebankeren:
Det hadde vært ganske kledelig dersom du av og til hadde lagt til et "jeg tror" eller "jeg mener" foran noen av påstandene dine om andres hundehold...

Hehe ja det kunne nesten vært sjarmerende :)

Ha,ha,det var rette musa som peip-)

jeg husker det slenger jeg det vel heller bakpå, ennforan. Og ellers mener jeg at såpass må folk selv kunne forstå? UTEN at man skriver det inn hele veien?

Egne meninger er nødt til å bare være det. Og da ligger vel forbeholdet der alleredet?