For to uker siden begynte jeg i ny jobb. Og måtte selvfølgelig skryte av at jeg blir så godt som aldri syk. Og det har jo stemt helt frem til nå. 2 fraværsdager er det jeg har hatt gjennom hele min yrkeskarriere. Og jeg begynte jo å jobbe med diverse deltidsjobber når jeg var 16. Var så godt som aldri syk under studietiden heller.

MEN idag er jeg altså hjemme fra jobb med en heftig forkjølelse. Og det er jo nesten litt flaut, altså... Uflaks.

Er det flere her som hevder at de blir aldri syk? :)

Jeg hevdet det, helt til datteren til samboeren min begynte i barnehage. Jeg har forøvrig ikke vært borte fra jobb siden jeg var 17 år, utenom begravelser. Jeg pleier å si i jobbinterjuver at jeg er masse syk, men aldri borte fra jobb.

Så langt så har det fungert, selvom jeg missunner de som har samvittighet til å akseptere at dem er for syke til å være på jobb.

ralfdog:

Jeg hevdet det, helt til datteren til samboeren min begynte i barnehage. Jeg har forøvrig ikke vært borte fra jobb siden jeg var 17 år, utenom begravelser. Jeg pleier å si i jobbinterjuver at jeg er masse syk, men aldri borte fra jobb.

Så langt så har det fungert, selvom jeg missunner de som har samvittighet til å akseptere at dem er for syke til å være på jobb.

Huff - det syns jeg er helt grusomt - når kollega sitter og hoster og harker og nyser og sprer allverdens smitte rundt seg. Heltemodig å gå på jobb men hvor mye får en egentlig utført? og liten vits for bedriften hvis folk faller som fluer etterpå;)

Jeg er syk innimellom - er hjemme syk nå...argh..men lenge siden sist....men forhåpentligvis snart going strong igjen..

ralfdog:

Jeg hevdet det, helt til datteren til samboeren min begynte i barnehage. 

Tror aldri jeg har vært så mye syk som da jeg jobba i barnehage. Der går jo alt på omgang, hele tiden.

LenaX:

Huff - det syns jeg er helt grusomt - når kollega sitter og hoster og harker og nyser og sprer allverdens smitte rundt seg. Heltemodig å gå på jobb men hvor mye får en egentlig utført? og liten vits for bedriften hvis folk faller som fluer etterpå;)

Jeg er syk innimellom - er hjemme syk nå...argh..men lenge siden sist....men forhåpentligvis snart going strong igjen..

Det er sant! Det er jo ikke noe særlig å smitte alle kollegene heller. Men jeg synes uansett at det er litt trasig å bli syk etter knappe to uker på jobben...

ralfdog:

Jeg hevdet det, helt til datteren til samboeren min begynte i barnehage. Jeg har forøvrig ikke vært borte fra jobb siden jeg var 17 år, utenom begravelser. Jeg pleier å si i jobbinterjuver at jeg er masse syk, men aldri borte fra jobb.

Så langt så har det fungert, selvom jeg missunner de som har samvittighet til å akseptere at dem er for syke til å være på jobb.

Her hos meg går det ikke i samvittighet, men plikt. Jeg kan ikke gå sylta på jobb og smitte ut de gamle, pleietrengende. Og ved omgangssyke har vi plikt til å være hjemme under sykdom + 48 timer etterat en er blitt frisk. (Siste symptom innebærer i tilegg til siste oppkast/diare også at man skal føle seg frisk). Men heldigvis har jeg svært skjeldent måttet være borte fra jobb.

Man kan unngå de store epidemiene hvis man tillater seg å være hjemme mens man er smittebærer. Det svarer seg også rent samfunnsøkonomisk..

LenaX:

ralfdog:

Jeg hevdet det, helt til datteren til samboeren min begynte i barnehage. Jeg har forøvrig ikke vært borte fra jobb siden jeg var 17 år, utenom begravelser. Jeg pleier å si i jobbinterjuver at jeg er masse syk, men aldri borte fra jobb.

Så langt så har det fungert, selvom jeg missunner de som har samvittighet til å akseptere at dem er for syke til å være på jobb.

 

 

Huff - det syns jeg er helt grusomt - når kollega sitter og hoster og harker og nyser og sprer allverdens smitte rundt seg. Heltemodig å gå på jobb men hvor mye får en egentlig utført? og liten vits for bedriften hvis folk faller som fluer etterpå;)

Jeg er syk innimellom - er hjemme syk nå...argh..men lenge siden sist....men forhåpentligvis snart going strong igjen..

Jeg kan godt være enig. Men det er mye som egentlig ikke lar seg gjøre hvis man jobber i en bedrift hvor man er minimalt med annsatte. Ingen kan steppe inn for meg hvis jeg blir borte, f.eks.

En annen ting er at det bringer mye possitiv attityd blandt kollegaene når man har en som alltid er på jobb. Det ser jeg eksempler av her, og tidligere arbeidsplasser. Alle tåler å være litt syke, i motsettning til større bedrifter der folk gir f. 

Jeg tror det egentlig handler mye om å respektere arbeidsgiver. Ja, det kan godt være lov å være syk. Men bør det være lov å utnytte systemet?

Som selvstendig næringsdrivende med enkeltmannsforetak så er det ikke noe som heter syk! Ikke bare å gå til legen da, har ikke krav på sykemelding uansett... Så uansett er det bare å sette beina under seg å få gjort en dags jobb for smør på kaka.

Ikke alltid det er like gøy, men må man så må man!

Sauborg:

ralfdog:

Jeg hevdet det, helt til datteren til samboeren min begynte i barnehage. Jeg har forøvrig ikke vært borte fra jobb siden jeg var 17 år, utenom begravelser. Jeg pleier å si i jobbinterjuver at jeg er masse syk, men aldri borte fra jobb.

Så langt så har det fungert, selvom jeg missunner de som har samvittighet til å akseptere at dem er for syke til å være på jobb.

 

 

Her hos meg går det ikke i samvittighet, men plikt. Jeg kan ikke gå sylta på jobb og smitte ut de gamle, pleietrengende. Og ved omgangssyke har vi plikt til å være hjemme under sykdom + 48 timer etterat en er blitt frisk. (Siste symptom innebærer i tilegg til siste oppkast/diare også at man skal føle seg frisk). Men heldigvis har jeg svært skjeldent måttet være borte fra jobb.

Man kan unngå de store epidemiene hvis man tillater seg å være hjemme mens man er smittebærer. Det svarer seg også rent samfunnsøkonomisk..

Men dette er jo ikke sammenlignbart med hva jeg snakker om. Så det kan jeg godt forstå, at din bedrift eller ditt yrke har slike tiltak.

Samtidig tenker jeg på at en forstuelse, en brist, ett betent bein, vond rygg, vonde bein går innenfor kategorien "å være syk". Og for mitt vedkommende så har jeg nulltolleranse ovenfor meg selv, helt til beinet knekker o.l.

Men jeg er anderledes enn veldig mange andre på området "å være syk". Og som jeg hørte på radioen i stad. Amerikanerne fleiper om nordmenn med dårlig arbeidsmoral. Det er jeg helt enig i.

ralfdog:

Samtidig tenker jeg på at en forstuelse, en brist, ett betent bein, vond rygg, vonde bein går innenfor kategorien "å være syk". Og for mitt vedkommende så har jeg nulltolleranse ovenfor meg selv, helt til beinet knekker o.l.

Men jeg er anderledes enn veldig mange andre på området "å være syk". Og som jeg hørte på radioen i stad. Amerikanerne fleiper om nordmenn med dårlig arbeidsmoral. Det er jeg helt enig i.

La meg understreke at dette er en stor internasjonal bedrift og at de overlever sikkert uten meg idag... Og det er mange ganger hvor jeg har gått på jobb og følt meg temmelig redusert, men har hanglet meg gjennom dagen. Akkurat nå så er jeg faktisk syk. Ikke noe særlig å sitte der og skulle ta til seg masse ny kunnskap når man kun tenker på senga. Og penger får jeg ikke siden jeg ikke har vært ansatt lenge nok enda.

Nata:

Jeg tror ikke at vi som "aldri blir syke" vet hvor godt vi har det, egentlig. Jeg merker at jeg blir kjempefasinert dersom jeg f.eks. skjærer meg i fingeren: jøss! Jeg trenger stell! Også må samboer blåse på og finne plaster :p

Sant så sant. Kjenner meg godt igjen! Skjærte meg i fingeren på jobb i sommer og syntes det var masse blod. Viste fingeren til kollegaen min og hadde håpet på litt sympati. Men neida, det var jo bare et lite kutt sa hun! :) Helt utenkelig for meg at jeg for eksempel skulle brekke hånda eller beinet. Det skjer liksom ikke meg, det. Kræsjet en gang med gokart og måtte til legen. Da var det sjokket over at JEG måtte til legen som satte meg ut, ikke selve kræsjet.

Nata:
 Det er bare det at jeg aldri får feber.

Ikke jeg heller! Aner ikke hvorfor, men det skjer bare ikke. Selv ikke den ene gangen etter jeg ble "stor" jeg var så forskjøla at jeg hadde mest lyst til å legge meg ned og dø, hadde jeg feber. Feilkobla immunforsvar?

Jeg er lett forkjøla to ganger i året, men det er vanskelig å unngå når du tilbringer åtte-ti timer om dagen i et rom med dårlig lufting sammen med 50 andre. Merker faktisk forskjell i år, nå sitter jeg på en mye mindre lesesal, og har ikke blitt snufsete engang!

Jeg er også i en situasjon der jeg "må" ha svært høy toleransegrense for hvor syk jeg er før jeg blir hjemme. Undervisninga stopper ikke selv om jeg er syk, og det er ikke bare å "ta det igjen" når en blir frisk. Lab kan utsettes med legeerklæring, men da er det nesten mindre stress å bare bite tenna sammen og bli ferdig med en gang...

Her tenker alle tenker sånn, ergo blir jo alle sjuke også, i større eller mindre grad... Får trent immunforsvaret, da! ;)

Jeg hadde hatt mye mindre toleranse for å melde meg syk på jobb (jeg jobber bare i ferier, så jeg har aldri hatt mulighet til egenmeldinger), da jeg jobber i en omsorgsbolig, og flere av de som bor der har svært nedsatt immunforsvar. Men jeg ser også tydelig at egenmeldinger er litt for enkelt for enkelte. Min mor har, tro det eller ei, mottatt egenmelding på grunnlag av lite søvn natta før... Undres over hvordan folk med småunger overlever;)

bcBea:

Som selvstendig næringsdrivende med enkeltmannsforetak så er det ikke noe som heter syk! Ikke bare å gå til legen da, har ikke krav på sykemelding uansett... Så uansett er det bare å sette beina under seg å få gjort en dags jobb for smør på kaka.

Ikke alltid det er like gøy, men må man så må man!

Kjenner til den ja :/ Klarer man å komme seg ut av senga så klarer man å gå på jobb. Men står man i fare for å bli syk over lenger tid bør man oppsøke lege, om jeg ikke husker helt feil har man rett på 60% av inntekt etter sykedag 17 (noen som sa det var lukrativt å drive for seg selv?). Ellers har man jo disse spinndyre forsikringene som gjør at man kan få sykepenger fra dag 1. Personlig har jeg gått for varianten "100% fra dag 17", dyrt nok det og, men er viktig med en backup om uhellet først skulle være ute.

Så er litt frustrerende å høre om andre som velger å bli hjemme fra jobb og ta seg en betalt sykedag pga "syk katt", rennende nese (med mindre man jobber i omsorgs- eller matbransjen), "vondt i viljen" osv.

Så for å svare trådstarter: jeg er ofte "syk", men har ikke vært syk nok til ikke å gå på jobb den tida jeg har jobba.

-Kaia:

 

 forskjøla

Herregud. Forkjøla!!

typisk - men det er jo ikke enten el da!

Noen tar sykedager lett som bare det - andre står på til de stuper... Har selv personalansvar og ser stor forskjell - noen må faktisk fysisk sendes hjem fordi det er et så stort nederlag å si seg syk... heldigvis er ingen av oss supermennesker og skal faktisk ikke trenge å være det heller. Andre kan med rette tas en dialog med fordi terskelen er for lav. Men at alle som er syke har lav arbeidsmoral - satt på spissen- er for drøy. I mange tilfeller er det faktisk det motsatte..i min hverdag ihvertfall.

Selv går jeg på jobb såsant jeg kan stå på bena og hodet fungerer - hvis ikke har jeg ingenting der å gjøre. Sikkert forskjell på store og små bedrifter ja men uansett størrelse så har vi ihvertfall personlig ansvar for en del ting som da en kollega må ta. Heldigvis kan man jo være tilgjengelig på pc og tlf i de fleste tilfeller.? og kan man ikke det så har man ihvertfall ingenting på jobb å gjøre. (så vet jeg at ikke alle yrker det kan kombineres med da).

hilsen meg - som er superglad for at jeg er bedre og kan gå på jobb imorgen!

LenaX:

typisk - men det er jo ikke enten el da!

Noen tar sykedager lett som bare det - andre står på til de stuper... Har selv personalansvar og ser stor forskjell - noen må faktisk fysisk sendes hjem fordi det er et så stort nederlag å si seg syk... heldigvis er ingen av oss supermennesker og skal faktisk ikke trenge å være det heller. Andre kan med rette tas en dialog med fordi terskelen er for lav. Men at alle som er syke har lav arbeidsmoral - satt på spissen- er for drøy. I mange tilfeller er det faktisk det motsatte..i min hverdag ihvertfall.

Selv går jeg på jobb såsant jeg kan stå på bena og hodet fungerer - hvis ikke har jeg ingenting der å gjøre. Sikkert forskjell på store og små bedrifter ja men uansett størrelse så har vi ihvertfall personlig ansvar for en del ting som da en kollega må ta. Heldigvis kan man jo være tilgjengelig på pc og tlf i de fleste tilfeller.? og kan man ikke det så har man ihvertfall ingenting på jobb å gjøre. (så vet jeg at ikke alle yrker det kan kombineres med da).

hilsen meg - som er superglad for at jeg er bedre og kan gå på jobb imorgen!

Jeg håper ikke du tolket mitt innlegg dithen at jeg hevder at "alle de som er syke har lav arbeidsmoral". For det mener jeg ikke. Men jeg er av den oppfatning at en del, mange, har for lav arbeidsmoral. Er gift med en som hadde personalansvar på en bedrift med ikke altfor mange, men burde ha vært nok, ansatte, og det var påfallende mange som var syke søndagsmorgen.

Og hadde det vært et alternativ for mitt vedkommende så hadde jeg gjerne tatt meg en sykedag fra tid til annen, for med kraftige forkjølelsessymptomer er det lite fristende å gå på jobb. Ikke blir man særlig bedre av det heller, men jeg har ikke noe valg.

Men bitter må jeg få lov til å være, for rettighetene til selvstendig næringsdrivende er elendige. Og da synes jeg at jeg har lov til å irritere meg over de som tar seg en sykedag pga "vondt i viljen". Alle de som står på skal selvsagt æres de som æres bør.

Ladymadonna - neida - :) kanskje litt lettantennelig etter å ha vært slått ut av feber og snørr og gørr noen dager;) 

Og enig mht sykerettigheter for selvstendige. Men er det ikke forsikringer mot sånt da?

Jeg ble "aldri" syk tidligere. Jobbet i mange år før jeg fikk min første sykemelding.

-Men så fylte jeg 30 år. Har aldri vært så mye syk noen gang!!