jeg tenker litt på dette med bjeffing jeg. hos oss er det bjeffing når noen kommer, og bjeffing når vi ser en hund på tur, og det er stort sett alt. og jeg syns det er drit irriterende og prøver å få han til å slutte. (med mildt sagt vekslende hell..) men så tenker jeg, han er jo tross alt en hund, han må jo få bruke den delen av språket sitt av og til eller?

hvor mye/i hvilke situasjoner syns dere det er greit at hundene deres bjeffer?

Min hund bjeffer kun dersom den blir oppspilt under lek osv. Aldri ellers, så jeg har ikke trengt å trene henne på å nedtone bjeffingen ellernoe. Heldig sånn :P

Her bjeffes det om det kommer fremmede inn i leiligheten, noe jeg egentlig synes er greit.

Jeg pleier derfor ikke å kjefte, men hun får beskjed om å slutte etter et par bjeff. Da fortsetter hun stort sett med å småboffe (med haka på gulvet, høres mer ut som hosting...) en stund, litt sånn "greit, jeg hører du sier det ikke er farlig men JEG tror fremdeles det er en gal øksemorder."

Tullehunden. ;)

-Kaia:
Jeg pleier derfor ikke å kjefte, men hun får beskjed om å slutte etter et par bjeff. Da fortsetter hun stort sett med å småboffe (med haka på gulvet, høres mer ut som hosting...) en stund, litt sånn "greit, jeg hører du sier det ikke er farlig men JEG tror fremdeles det er en gal øksemorder."

Tullehunden. ;)

 

..::Issa::..:

-Kaia:
Jeg pleier derfor ikke å kjefte, men hun får beskjed om å slutte etter et par bjeff. Da fortsetter hun stort sett med å småboffe (med haka på gulvet, høres mer ut som hosting...) en stund, litt sånn "greit, jeg hører du sier det ikke er farlig men JEG tror fremdeles det er en gal øksemorder."

 

Tullehunden. ;)

haha sånn er mi også til tider. Særlig hvis forteller ho hvor dum ho er :P

Ellers så kan ho faktisk finne på ho boffer når hun har sovna av litt mens hun var på "vakt". Når hun da bråvåkner, må hun skremme bort tusser og troll, og i tilfelle hun har gått glipp av noe, så boffer ho et par gong. Bare sånn for sikkerhets skyld ;)

Haha:)

Mi har sånn "for sikkerhets skyld-bjeffing" på hytta når det er stupmørkt ute. Løper ut og bjeffer nesten hysterisk i 5 sekunder, før alt er greit. Bare så mørket vet å oppføre seg! ;)

-Kaia: Mi har sånn "for sikkerhets skyld-bjeffing" på hytta når det er stupmørkt ute. Løper ut og bjeffer nesten hysterisk i 5 sekunder, før alt er greit. Bare så mørket vet å oppføre seg! ;)

..::Issa::..:

-Kaia:
Jeg pleier derfor ikke å kjefte, men hun får beskjed om å slutte etter et par bjeff. Da fortsetter hun stort sett med å småboffe (med haka på gulvet, høres mer ut som hosting...) en stund, litt sånn "greit, jeg hører du sier det ikke er farlig men JEG tror fremdeles det er en gal øksemorder."

 

Tullehunden. ;)

 

haha sånn er mi også til tider. Særlig hvis forteller ho hvor dum ho er :P

Ellers så kan ho faktisk finne på ho boffer når hun har sovna av litt mens hun var på "vakt". Når hun da bråvåkner, må hun skremme bort tusser og troll, og i tilfelle hun har gått glipp av noe, så boffer ho et par gong. Bare sånn for sikkerhets skyld ;)

Haha, sånn er min også. Som begge deres. Men jeg tror min våkner av bjeffingen, hører en fremmed hund og begynner å bjeffe på denne inntrengeren som bjeffet på han slik han våknet. Og ser like forvirret ut hver gang :) 

Ellers synes jeg det er greit med et bjeff når det er noen på døren, men ikke greit at det fortsetter helt til han får lov å hilse. Men det er slikt dører er til for.  

Jeg syns det er greit at hun bjeffer ute om det nærmer seg store hunder til inngangsdøra vår om vi er i nærheten utenfor. (Er IKKE noe som skjer ofte.)  

Siden jeg bor i blokk kan jeg ikke ha en hund som bjeffer inne, det har hun skjelden forsøkt på, heldigvis.

Jeg er heller ikke den som er særlig stor fan av utidig bjeffing, men det er fordi mi forrige tispe var en kronisk bjeffer, så det gnager på psyken over tid! :P

Jeg synes (som flere over meg også) at det er greit at hunden bjeffer på folk som kommer på døra. Men der sier det egentlig! stopp for meg! Ofte bjeffer Luna hvis hun hører katter ute om kveldene (og kattene i nabolaget her er fæle til å krangle/ sloss på natterstid!). Hun bjeffer også på nye/ rare ting, som snøfresen og smømåka f.eks.

Jeg har oppfattet det som at det er umulig å fjerne all bjeffing, og at enkelte hunder f.eks er mer predisponerte for bjeffing enn andre. Derimot tror jeg at med riktig trening, mental og fysisk aktivisering, kan man redusere trangen til å bjeffe betraktelig! Dessuten så er bjeffing svært selvforsterkende for hunden, så det gjelder å ikke tilrettelegge for muligheten til å bjeffe.

-Kaia:

Her bjeffes det om det kommer fremmede inn i leiligheten, noe jeg egentlig synes er greit.

Jeg pleier derfor ikke å kjefte, men hun får beskjed om å slutte etter et par bjeff. Da fortsetter hun stort sett med å småboffe (med haka på gulvet, høres mer ut som hosting...) en stund, litt sånn "greit, jeg hører du sier det ikke er farlig men JEG tror fremdeles det er en gal øksemorder."

Tullehunden. ;)

 

Hehe:) Akkurat som min dette:) Små boffer mens han ser bort på meg i ny og ne og lurer på om jeg skal reagere eller ikke:)

KjellÅge&Jerko:
det ønskelig og klokt å forsøke å fjerne all bjeffing?

Jeg er ikke særlig glad i bjeffing, da Kelpien min sverger til det i alle situasjoner, noe som er fryktelig vanskelig å få vekk..  

Derfor får ikke rottisen bjeffe særlig mye. Hun gir beskjed når det kommer folk, eller hvis hun hører mistenkelige ting (hun er jo vaktbikkja vår), da med dype knurrelyder og voldsomme bjeff. Hun får gi fra seg 2 bjeff max, før jeg ser på henne og sier ok rimelig strengt. Så gir hun seg. Setter seg ned og venter litt, bare for å se at det ikke var noe farlig, så kommer hun bort og sleiker meg i hånda, som for å gjøre seg ferdig med saken :)

Heldigvis er vaktbikkja vår en bestemt dame, så når kelpien vår setter i med sånne bjeffetokter så er hun raskt på pletten og irrettesetter ham. Dette har resultert i mindre bjeffing fra kelpien, helt herlig :D

Hunden min bjeffer noen ganger når den ser hunder, andre ganger ikke, bjeffe rpå katter og bjeffe rom vi ligge rå sover å noen lusker rundt ute her både mennesker og dyr. Bor på liten hybel så han bjeffer også når barna oppe gråter. Mye toner jeg ned. Greit å bjeffe, men da er det snakk om ett bjeff eller to og ikke nibjeffing.

hehe ellers er det ok å bjeffe nå¨r jeg gir han komandoen "snakk"

Bjeffing i tide og utide er helt grusomt. Jeg er heldig å ha en hund som nesten aldri bjeffer.

Her kan det ringe på, folk går forbi hus og bil uten at Hera bjeffer.  Å passere hunder og folk har vi trent på siden hun var valp og er derfor vandt til det og har ikke behov for å bjeffe.

Bjeffing på andre hunder og folk er en uting syns jeg, Unntaket må være for å varsle at noen kommer (hjemme)

Tja, hun sier fra om noen står utenfor huset og prater eller om noen kommer på døra. Ellers er hun ganske stille. Naboene påstår de aldri har hørt henne bjeffe, men det stemmer ikke helt. For det hender hun boffer når noen passerer mens vi er i hagen. Jeg er ikke sikker enda på hva som avgjør hvem hun boffer på, for det er ikke så ofte det skjer.

Luna og jeg har en avtale om at hun kan boffe så mye hun vil, bare det ikke er for høyt. Blir det høyt ber jeg henne gå og legge seg, er volumet akseptabelt lar jeg henne bare holde på. Tok ikke lang tid før vi var enige om hva som var passe volum. Det sier seg selv at hun må bruke mer lyd om vi ikke er i samme etasje. ;)

Hun lager vel faktisk oftest lyd når hun sover. :)