KjellÅge&Jerko:

canisminor:

KjellÅge&Jerko:

canisminor:For å gjenta meg selv: Den gang jeg var på mitt første redningshundkurs engang i oldtiden sa instruktøren at dersom du ønsker å straffe hunden når den gjør feil, går du inn i tenkeboksen og vurderer om det finns alternativ til straff. Dersom du ikke gjør det, diskuterer du saken med de andre deltakerne på kurset.

 I noen tilfeller mener jeg at korrigering v h a ubehag, ja til og med straff kan forsvares dersom konsekvensen ved å la være er vesentlig mer alvorlig enn det kortvarige ubehaget man påfører hunden. Det er et valg jeg kan leve med.

Men hva i huleste gjør jeg om jeg ønsker å straffe hunden fordi jeg gjør feil? Helt utopisk selvsagt, men likevel. Skal jeg da gå inn i den samme tenkeboksen, eller er det slik at de finnes to av disse boksene?

Vel ;) Dersom jeg gjør feil håper jeg da inderlig at noen forteller meg det :) Det jeg tenkte på var mer at hva gjør man for å forhindre at hundens iboende instinkter (heter det fortsatt instinkt nå til dags) overstyrer positiv læring? Det er ikke alltid at sau og hund går like godt sammen, f eks.

 

Enig i det:)

Det er bare det at jeg tror at en del unngår å gå i tenkeboksen innimellom i forhold til det en kan kalle mer trivielle utfordringer også. Det er vel også slik tror jeg at det med å tenke alternativt sitter langt inne hos mange, ofte fordi de rett og slett ikke er vant til det, har lært det. 

Bergljot:

kaffedyr:

Og i forhold til halsbåndet, det er jo selvsagt så enkelt at uten halsbåndet kan du ikke ta hunden med deg på tur, etter loven. Så det er ikke mye å diskutere der, er det vel? Da må man i så fall gå inn i politikken eller engasjere seg i lovgivning.

 

 

Kan jeg vel. Bruker sele, jeg.

 

 

hehehe, men det utøver en viss kontroll det også. Bruker det selv.

Jeg føler på en måte jeg har hakket mer kontroll med en grei sele, bare fordi jeg vet i bakhodet at det er mindre ubehag og fare for skader om noe skulle skje tror jeg (jeg ramler uten å slippe taket, bikkja setter brått avgårde i langt bånd, bikkja utagerer og "glemmer" å holde slakken, etc). Så jeg er enig med det du skriver i et innlegg etterpå, om at sele er å foretrekke stort sett. Jeg skrev vel noe i en halsbånd vs sele -tråd for litt siden at jeg ikke så poenget med HVORFOR kobbel i halsbånd (når det er alternativer), i motsetning til "hvorfor ikke". Men nå beveger jeg meg litt off topic.

Jeg er bare fremdeles uenig i at grimen nødvendigvis må gi ubehag for å fungere til det den er tiltenkt. Men at det er en innretning som LETT kan føre til ubehag og kanskje smerte, det ser jeg jo. Det kommer litt an på hunden, og veldig an på føreren av hunden. Hvor lett hunden lar seg lede etter nesa uten å protestere med å prøve å stritte i mot, hvor vettug og forsiktig fører er, og slike ting. Og om jeg ville vurdert å prøve det selv dersom behov for noe hjelpemidler..? Tror kanskje ikke det.. Heller en antitrekk-sele av typen festeåunkt foran på brystet, kanskje. 

kaffedyr:

Jeg er bare fremdeles uenig i at grimen nødvendigvis må gi ubehag for å fungere til det den er tiltenkt. Men at det er en innretning som LETT kan føre til ubehag og kanskje smerte, det ser jeg jo. Det kommer litt an på hunden, og veldig an på føreren av hunden. Hvor lett hunden lar seg lede etter nesa uten å protestere med å prøve å stritte i mot, hvor vettug og forsiktig fører er, og slike ting. 

Men jeg mener fremdeles at bare det at grimen styrer nesen er aversiv påvirkning i seg selv. Om nesen ikke lot seg styre med grimen skulle jeg vært enig med deg. Men nesen blir styrt av grimen og deri ligger ubehaget, det er et press som gjør at nesen lar seg lede i en viss retning.

Bergljot:

kaffedyr:

Jeg er bare fremdeles uenig i at grimen nødvendigvis må gi ubehag for å fungere til det den er tiltenkt. Men at det er en innretning som LETT kan føre til ubehag og kanskje smerte, det ser jeg jo. Det kommer litt an på hunden, og veldig an på føreren av hunden. Hvor lett hunden lar seg lede etter nesa uten å protestere med å prøve å stritte i mot, hvor vettug og forsiktig fører er, og slike ting. 

 

 

Men jeg mener fremdeles at bare det at grimen styrer nesen er aversiv påvirkning i seg selv. Om nesen ikke lot seg styre med grimen skulle jeg vært enig med deg. Men nesen blir styrt av grimen og deri ligger ubehaget, det er et press som gjør at nesen lar seg lede i en viss retning.

Som sagt, på en del hunder er det ikke rare presset som skal til. Ikke på langt nær nok til å gjøre vondt.

Det er mulig du har rett i at det påfører ubehag. Men kansje ikke.

Det er fullt mulig at det ikke dreier seg om ubehag, men at de blir fratat kontroll når de ikke selv fullt ut styrer hvilken retning nesa peker. Det siste er det jeg tror, derfor sammenligning med halsbånd, og forsåvidt sele. Dette er også begrensninger de har måttet lære å tåle. Men grimen gir større begrensninger.

For noen hunder er dette mer ubehagelig enn for andre. Jeg tror det har mye med hvor tillitsfull hunden er, hvor selvsikker, o.s.v. Derfor tror jeg ikke dette passer for alle.

Men må det være ubehagelig for en hund å bruke grime? Nei, det tror jeg ikke. Det burde vel si seg selv at jeg ikke tror det, siden jeg valgte å prøve.:)

Det er godt mulig jeg ikke "forstår" begrepene N.F og N.S fordi jeg bare oversetter de til Norsk:)Negativ forsterkning betyr manglende (8kke tilført) forsterkning og forsterkning kan forsåvidt omskrives til belønning.

Altså uteblitt belønning?

Negativ straff betyr fravær av straff. Altså å ikke straffe.

N.F satt i system virker REDUSERENDE på adferden. Men FØRST når innlært:) Så det er ikke noe som heter N.F uten tillærte forventninger OM belønning i den situasjonen.

Enkelthendelser av N.F er ikkeno, og det virker ikke på noe vis.

N.S vet vi vel alle hvordan virker:) Å ikke straffe har kun effekt om hunden forventer straff/ er innlært straff.

Uteblitt straff ewr IKKENO for andre hunder som ikke vet hva straff er.

Så læringsteoriene er fine de:) men de beskriver bare effektene av i gitt treningsituasjon. Og det er derfor jeg terper på at UTENOMtrening er det ikkde virkning som om......det er bare ikkeno, håndtering eller uhell eller vondt:) uten  effekt av læringsmessig. Medmindre.....andre forhold også tilstedet som.....

Ja, men da snakker du om Jerkos forståelse av. Og ikke hans reflekser:)

De er nok som absolutt alle andres.

Om jeg grabber en av mine og trekker den nærmere gjør den det den forstår meg å ville:) kommer nærmere:)

Men om en vilt fremmed gjør det og ikke bruker kontaktskapende samtidig vil antagelig hundens reflekser styre bevegelsene.

Jeg har sett dette demonstrert på kurs med mange forskjellige hunder. Og alle hadde samme kroppslige responsen.

Du har helt rett:)

En stødig hund vil fint tåle en grime, mentalt sett.

Nærvevraket mitt tålte det ikke, mentalt. Selvom hun ALDRI utløste noe ubehag fysisk, så følte hun et kjempeubehag, mentalt. Nettopp som du sier. Fordi hun for første gang ble fratatt SIN kontroll.

Og for å skjønne dette må man kanskje skjønne hvilken "trygghet" fryktaggresjonen representerer for den redde hunden.

Første gang hun beit hadde jeg normal lenke på. Og hun beit innenfor lenkens radius. Uten at den ble stram. Og hun var rett inn i sitt på plass fra sitt på plass. Så det eneste vi SÅ var en bevegelse. Nærmest som en skygge. Og dama som klaska seg på skulderen og hylte  au. Fortsatt i løpefart.

Neste gang hoppet hun over et gjerde på 110 da det passerte en Scooter. At det passerte mopeder og motorsykler forbi mange ganer om dagen reagerte hun aldri på. INGENTING på veien reagerte hun på.

Men på denne nykjøpte Scooteren satt en dame hunden min var livredd:) En dame med store psykiske problemer som hunden bare ikke fixet nærkontakt med. Dama var redd hunder, men såpass trygg på den andre hunden vår at hun alltid koste med henne ved møter.

Så hverken gjerdet vårt eller halsbånd hadde noensinne vært fysiske BEGRENSINGER for denne hunden. Hun visste hun kunne løpe avgårde med meg på slep, så fort hun bare ville. Og at hun kunne hoppe over havegjerdet. Når hun ville:)

Så hun hadde full kontroll hun. På sine dårlige nærver:)

Å bli fratatt den kontrollen var mer enn hun turde.

Så når man snakker om hunder som ALDRI har hatt kontrollen:) som alltid har vært totalt underlagt eiers tvang i bånd. Så er det ikke samme sak. Der vil ikke grimen utgjøre tap av kontroll.  Av noe annet enn å kjenne båndpresset mot halsen. Om hunden ev. har sett det som en nytelse. Eller forsterker:)

Bergljot:Men jeg mener fremdeles at bare det at grimen styrer nesen er aversiv påvirkning i seg selv. Om nesen ikke lot seg styre med grimen skulle jeg vært enig med deg. Men nesen blir styrt av grimen og deri ligger ubehaget, det er et press som gjør at nesen lar seg lede i en viss retning.

canisminor:

Bergljot:Men jeg mener fremdeles at bare det at grimen styrer nesen er aversiv påvirkning i seg selv. Om nesen ikke lot seg styre med grimen skulle jeg vært enig med deg. Men nesen blir styrt av grimen og deri ligger ubehaget, det er et press som gjør at nesen lar seg lede i en viss retning.

Kan man ikke mene det samme om alle "styringsremedier" som man setter på hunden? Både halsbånd og seler er jo "styringsredskaper" når de brukes aktivt. Jeg kan ikke forstå at en grime rundt snuten skulle være mer ubehagelig for hunden enn andre remedier sålenge man ikke aktivt bruker den til å kontrollere hunden?

Nja, jeg mener at det er en viss forskjell. Hvordan blir grimen profilert, den kalles en gå-pent-grime, ikke sant? Og for meg ligger forskjellen i dette enkle faktum. For hvordan unngår man å aktivt kontrollere hunden med en grime? Har man ikke bruk for å kontrollere hunden, så er da altså poenget med grime borte, eller? Er ikke det sånn at man skal bruke den i den perioden man ikke klarer på andre måter å kontrollere hunden? Og kombinert med at man bør bruke den med en kort line for å unngå nakkeskader så kan jeg ikke forstå at man unngår aktivt bruk av den bare ved å bevege seg. Og i så fall kan jeg fint undre meg over hvilke læringsprinsipper hunden er under påvirkning av. Selvsagt kan det tenkes at eier trener med godbiter samtidig, det vet jeg. Men da er vi over på en annen adferd enn grimen vil til livs.

Beklager rotete innlegg, har feber.

LunaLangnese:

BorderZorro:

 

Vel, jeg synes grime kan være et smart verktøy å lære hunden raskt å gå pent i bånd. Ubehaget den opplever i et sekund er innenfor mine etiske prinsipper når det gjelder hundetrening. Men samtidig blir jeg engasjert og irritert på de som påstår at de anvender utelukkende NS/PF i sin omgang med hunden. Det mener jeg kun er gjennomførbart i teorien, men ikke i virkelighetens verden.

 

 

Nå tror jeg ikke det finnes et eneste menneske som alltid klarer å leve opp til sine idealer. Om en ikke er ufeilbarlig, skal en da ikke ha lov til å si hva en synes?

Trener jeg 100% positivt? Jeg har aldri påstått at jeg gjør det, men jeg forsøker. Det er absolutt målsetningen.

Jeg kan også si med hånden på hjertet at jeg aldri har gjort hunden min fysisk vondt med vilje. Har jeg brølt til henne? Ja, du skulle f.eks.hørt alle glosene som kom da hun nappet i båndet akkurat da jeg tråkket på en isflekk. Landet på en skarp stein som sto opp, så jeg er ferdig pyntet til jul med mange pene farger for å si det sånn. Ikke at det var rettet mot henne, men hun lurte på om det var det. Det så jeg. Passer det inn i positiv trening? Nei, slett ikke.

Betyr det at jeg ikke burde si at jeg ikke synes at banning og brøling er en bra måte å oppdra hund?  Det høres nemlig slik på mange som skriver i denne tråden. Om en ikke er 100% perfekt bør en ikke si noe om at andre korrigerer og synes det skal være sånn. Det blir vanskelig å diskutere på saklig grunnlag da. Dette siste er ikke rettet mot deg jeg siterte, du høres ut til å være interesert i å holde ting saklig.

Jeg har alltid vært realist. Jeg tviler ikke på læringsteorien og filosofien om klikkertreningen. Jeg streber etter å følge den selv. Hadde hunden vært en delfin som svømte alene i et basseng og eneste forsterkningen/påvirkningen den ble utsatt for var meg og fisken som jeg delte ut når den utførte atferder jeg ønsket og jeg holdt tilbake fisken når den utførte atferder jeg ikke ville ha, ville jeg kunne praktisert teorien fullt ut. Virkelighetens verden for hunden er ikke slik. Hunder seg i mellom anvender da også PS/NF seg i mellom og det hører til læringsteorien like mye som NS/PF.

Zapp:

Ja, men da snakker du om Jerkos forståelse av. Og ikke hans reflekser:)

De er nok som absolutt alle andres.

Om jeg grabber en av mine og trekker den nærmere gjør den det den forstår meg å ville:) kommer nærmere:)

Men om en vilt fremmed gjør det og ikke bruker kontaktskapende samtidig vil antagelig hundens reflekser styre bevegelsene.

Jeg har sett dette demonstrert på kurs med mange forskjellige hunder. Og alle hadde samme kroppslige responsen.

Det er riktig at hunder "kan" bruke P.S mot hverandre. Men det skjer nesten aldri:)

N.F derimot er nok relativt hyppig i bruk.

Det interessante med P.S mellom hunder er jo at hunder som selv har blitt utsatt for det fra eieren bruker det ovenfor andre hunder. Inklusive egne valper. Mens hunder som er positivt trent ikke gjør det i opdragelsesøyemed. Og i veldig liten utstrekning i flokken.

Bergljot:

canisminor:

Bergljot:Men jeg mener fremdeles at bare det at grimen styrer nesen er aversiv påvirkning i seg selv. Om nesen ikke lot seg styre med grimen skulle jeg vært enig med deg. Men nesen blir styrt av grimen og deri ligger ubehaget, det er et press som gjør at nesen lar seg lede i en viss retning.

Kan man ikke mene det samme om alle "styringsremedier" som man setter på hunden? Både halsbånd og seler er jo "styringsredskaper" når de brukes aktivt. Jeg kan ikke forstå at en grime rundt snuten skulle være mer ubehagelig for hunden enn andre remedier sålenge man ikke aktivt bruker den til å kontrollere hunden?

Nja, jeg mener at det er en viss forskjell. Hvordan blir grimen profilert, den kalles en gå-pent-grime, ikke sant? Og for meg ligger forskjellen i dette enkle faktum. For hvordan unngår man å aktivt kontrollere hunden med en grime? Har man ikke bruk for å kontrollere hunden, så er da altså poenget med grime borte, eller? Er ikke det sånn at man skal bruke den i den perioden man ikke klarer på andre måter å kontrollere hunden? Og kombinert med at man bør bruke den med en kort line for å unngå nakkeskader så kan jeg ikke forstå at man unngår aktivt bruk av den bare ved å bevege seg. Og i så fall kan jeg fint undre meg over hvilke læringsprinsipper hunden er under påvirkning av. Selvsagt kan det tenkes at eier trener med godbiter samtidig, det vet jeg. Men da er vi over på en annen adferd enn grimen vil til livs.

Beklager rotete innlegg, har feber.

Det samme kan man vel skrive om strup eller pigghalsbånd. Dressurhalsbånd for å lære hunden å gå pent? Forskjellen er vel at med slike halsbånd er det bekreftet at aktiv bruk kan gi nakkeskader, jeg vet ikke om tilsvarende undersøkelser er foretatt m h t grimer?

Men nok om det :) Min personlige mening er at dersom man kontrollerer hunden v h a grime og mener at det er en metode basert på ubehag, må man kunne si det samme om strup og pigg når de brukes aktivt? Grimen i seg selv vil vel neppe føles som et ubehag dersom hunden ikke trekker. Det vil vel heller ikke strup eller pigg gjøre?

Zapp:

Det er godt mulig jeg ikke "forstår" begrepene N.F og N.S fordi jeg bare oversetter de til Norsk:)Negativ forsterkning betyr manglende (8kke tilført) forsterkning og forsterkning kan forsåvidt omskrives til belønning.

Altså uteblitt belønning?

Negativ straff betyr fravær av straff. Altså å ikke straffe.

N.F satt i system virker REDUSERENDE på adferden. Men FØRST når innlært:) Så det er ikke noe som heter N.F uten tillærte forventninger OM belønning i den situasjonen.

Enkelthendelser av N.F er ikkeno, og det virker ikke på noe vis.

N.S vet vi vel alle hvordan virker:) Å ikke straffe har kun effekt om hunden forventer straff/ er innlært straff.

Uteblitt straff ewr IKKENO for andre hunder som ikke vet hva straff er.

Så læringsteoriene er fine de:) men de beskriver bare effektene av i gitt treningsituasjon. Og det er derfor jeg terper på at UTENOMtrening er det ikkde virkning som om......det er bare ikkeno, håndtering eller uhell eller vondt:) uten  effekt av læringsmessig. Medmindre.....andre forhold også tilstedet som.....

 

Jeg tror du mikser begrepene litt?

En forsterker øker sannsynligheten for en adferd a) positiv forsterker, belønning for adferden eller b) negativ forsterker - adferden reduserer et ubehag.

En straff vil minske sannsynligheten for en adferd: a) positiv straff - et ubehag som følge av adferden eller ved b) en gode blir "borte" som følge av adferden.

canisminor:

Bergljot:

canisminor:

Bergljot:Men jeg mener fremdeles at bare det at grimen styrer nesen er aversiv påvirkning i seg selv. Om nesen ikke lot seg styre med grimen skulle jeg vært enig med deg. Men nesen blir styrt av grimen og deri ligger ubehaget, det er et press som gjør at nesen lar seg lede i en viss retning.

Kan man ikke mene det samme om alle "styringsremedier" som man setter på hunden? Både halsbånd og seler er jo "styringsredskaper" når de brukes aktivt. Jeg kan ikke forstå at en grime rundt snuten skulle være mer ubehagelig for hunden enn andre remedier sålenge man ikke aktivt bruker den til å kontrollere hunden?

Nja, jeg mener at det er en viss forskjell. Hvordan blir grimen profilert, den kalles en gå-pent-grime, ikke sant? Og for meg ligger forskjellen i dette enkle faktum. For hvordan unngår man å aktivt kontrollere hunden med en grime? Har man ikke bruk for å kontrollere hunden, så er da altså poenget med grime borte, eller? Er ikke det sånn at man skal bruke den i den perioden man ikke klarer på andre måter å kontrollere hunden? Og kombinert med at man bør bruke den med en kort line for å unngå nakkeskader så kan jeg ikke forstå at man unngår aktivt bruk av den bare ved å bevege seg. Og i så fall kan jeg fint undre meg over hvilke læringsprinsipper hunden er under påvirkning av. Selvsagt kan det tenkes at eier trener med godbiter samtidig, det vet jeg. Men da er vi over på en annen adferd enn grimen vil til livs.

 

Beklager rotete innlegg, har feber.

Skynd deg å bli frisk :)

 

Det samme kan man vel skrive om strup eller pigghalsbånd. Dressurhalsbånd for å lære hunden å gå pent? Forskjellen er vel at med slike halsbånd er det bekreftet at aktiv bruk kan gi nakkeskader, jeg vet ikke om tilsvarende undersøkelser er foretatt m h t grimer?

Men nok om det :) Min personlige mening er at dersom man kontrollerer hunden v h a grime og mener at det er en metode basert på ubehag, må man kunne si det samme om strup og pigg når de brukes aktivt? Grimen i seg selv vil vel neppe føles som et ubehag dersom hunden ikke trekker. Det vil vel heller ikke strup eller pigg gjøre?

Jeg tror ikke jeg er uenig med deg på noen av punktene. I hvert fall ikke det første!

Bergljot:Jeg tror ikke jeg er uenig med deg på noen av punktene. I hvert fall ikke det første!

canisminor:

Men nok om det :) Min personlige mening er at dersom man kontrollerer hunden v h a grime og mener at det er en metode basert på ubehag, må man kunne si det samme om strup og pigg når de brukes aktivt? Grimen i seg selv vil vel neppe føles som et ubehag dersom hunden ikke trekker. Det vil vel heller ikke strup eller pigg gjøre?

Som med røyking, det er greit bare man ikke inhalerer. 

For å fjerne et gode må det "være". Eller hunden må forvente det?

Så læringsteoriene er greie. Men de forutsetter AT.

Og disse forutsetningene er ikke alltid tilstedet når noen bruker begrepet. Og da er det "ikkeno".

Så for å forstå metoden må man vite når det er som boka sier og når det IKKE er det.

Eksempel: nei er definert som positiv straff. Korrekt om innlært med. Feil om innlært positivt:)

Eller ta Time-out som eksempel?

Hva er forskjellen på time-out og pause når du setter hunden i bilen på treninga?

Vi kaller det å ta en pause? men når hunden vil trene mer er dette å "fjerne et gode" som hunden jo hadde?

Det betyr IKKE at hver gang man setter en hund i pause er det time-out eller si "straff"

For min hund A var det "straff" de første gangene hun fikk pause på trening. Hun ville MER.... For hund B var det rene belønningen å få pause. Hun ville nemlig ikke trene:) For hund C var det likegyldig! Hun hadde det fint uansett og ville ikke det ene fremfor det andre.

Så det er dette som  menes med at det er hunden som avgjør hvorvidt et tiltak er straff eller ikke OG belønning eller ikke.

Når hund A ble tilvendt pausene ble de positive, som en del av treningen som var positiv. Så straffefølelsen opphørte:)

Hunder assosierer bredt. Det betyr at noe de ser som uønsket i TILKNYTNING til noe de ser som ønsket blir del av det ønskede.

Eks. å kle på hunden dress for å gå på langtur?

Dressen er først noe som representerer et UBEHAG. Men så fort den er assosiert inn i langturforventningen er det bra å ta på dress. Ikke ubehag. Men positivt.

Det hjelper ikke å pugge læringsteori om man ikke kan omsette det i praksis og forstå når mekanismene er. Og ikke er:)

Hiver jeg en av hundene mine inn på soverommet fordi jeg skal noe med en annen hund er det adskillelse fra flokken som er negativt. Men.....der inne er det lov å ligge i senga mi. Og det er gode de tilbys sjelden.

Så hva som SLÅR UT blir opp til hver hunds valg av om det er "straffen" eller "godet" som er tellende? Situasjonen gir ikke begge deler, altså øking og minking av "adferden" (hva nå enn den skulle vært)

Så læringsteoriene forteller oss hva som er hva i grove trekk. Men det er mange nyanser som gjør ting annerledes. Så mange ser ut til å lese og gjenta prinsippene. Uten å kunne omsette de til R.L

canisminor:

Bergljot:Jeg tror ikke jeg er uenig med deg på noen av punktene. I hvert fall ikke det første!

Skynd deg å bli frisk. Det er så kjedelig når vi er enige :)

Jeg skal forsøke å mønstre litt uenighet snart.

slettet

Ubehag er ikke definert i læringsteorien. Positiv straff og negativ forsterkning er forklart. Adferdsanalysen blir for enkel når man først antar at noe er ubehagelig og deretter antar at evt læring i situasjonen må være påvirket av PS. Det er ofte flere stimuli og konsekvenser i en situasjon.

Denne saken kan sammenlignes f.eks med en slalåmkjører. Når han ramler på ræva i en port, er det sikkert ubehagelig, men det verste er vel å ikke komme videre. Når han kjører mer konsentrert i neste renn, tror jeg det er fordi han ønsker å komme til mål, ikke fordi det er så vondt å ramle på ræva.

Bare et innspill, påberoper meg ingen fasit, på ingen måte.

Tore:

Ubehag er ikke definert i læringsteorien. Positiv straff og negativ forsterkning er forklart. Adferdsanalysen blir for enkel når man først antar at noe er ubehagelig og deretter antar at evt læring i situasjonen må være påvirket av PS. Det er ofte flere stimuli og konsekvenser i en situasjon.

Denne saken kan sammenlignes f.eks med en slalåmkjører. Når han ramler på ræva i en port, er det sikkert ubehagelig, men det verste er vel å ikke komme videre. Når han kjører mer konsentrert i neste renn, tror jeg det er fordi han ønsker å komme til mål, ikke fordi det er så vondt å ramle på ræva.

Bare et innspill, påberoper meg ingen fasit, på ingen måte.

Pjåtten:



Hvordan lærte han det?

 

Erfaring?