Som sagt  før så har jo jeg en hund som er redd barn. Dette synes jeg personlig er den mest risikofyldte "problemadferden".

Nå har vi trent masse med å være i nærheten av barnehager osv. og hun har med tider å stunder lært seg å slappe av selv om barn skriker og hoier 100 meter bortenfor. Dette er stort for oss. 

Nå har jeg en venninne som er veldig hundevandt. (har tatt mange kurs i hund inkl. adferd:) Hun har et barn på 3 år. Hun har hele tiden mast på at jeg skulle komme med Gracie så skulle hun hjelpe meg slik at Gracie fikk hilse på barnet hennes. Jeg har ikke følt at jeg eller Gracie har vært klar før men nå for to dager siden så sa jeg endelig ja. Venninna mi har møtt Gracie mange ganger og hjulpet meg:)

Vi møtte den her 3 åringen og hele møtet endte med: 3 åringen sa sitt (han hadde brødskive som han la på bakken mellom dem) til Gracie, gracie satt seg og ventet på værsegod. Problemet var at 3 åringen kunne ikke si værsegod så Gracie satt og stirret på han og ventet (skikkelig kontakt) Enda vi og venninna mi sa "værsegod" i setninger for å få 3 åringen til å si det så tok ikke Gracie brødskiva:)

Hun var jo litt skeptisk til han men hun bare gikk bort ifra han hvis hun syntes han gikk for fort eller sånn (før ville hun kanskje ha bjeffet). Det var jo selvsagt et kort møte for vil ikke ta noen sjangser når det er barn. Det er tross alt barn i den alderen hun er mest redd for- med en gang de er over ca 6-7 år eller babyer er hun ikke redd bare nysgjerrig og vennlig innstilt:)

Men jeg tror kanskje dette er fremskritt????:)

Absolutt ikke, så lenge du kjenner til de usikre tegnene til hunden din, er det riktig å jobbe med det synes jeg. Jobber selv enda med avslapning når barn og hund er i samme rom, kommandoer fra barna og å gå i bånd mens barnet holder båndet. Kontrollert. Presser aldri hunden.

Deilig å se at barna og hunden blir vant til hverandre!

høres ut som grazy er på bedringens vei =) når det er under så kontrollerte former,å 3-åringen virket jo ganske så forståelsesfull egentlig,så ser jeg ikke noe problem med det =) kanskje grazy hadde tatt det enda litt bedre om 3-åringen bare hadde ignorert henne totalt? =) jeg vet ikke,men da kasnkje hun ikke føler seg "presset" på noe som helst vis av ungen (måtte ta imot mat fra den)

jeg vet ikke,men det høres ihvertfall ut som grazy er på bedringens vei :D å det er ikke noe som er bedre enn det =))

bordercocker:

høres ut som grazy er på bedringens vei =) når det er under så kontrollerte former,å 3-åringen virket jo ganske så forståelsesfull egentlig,så ser jeg ikke noe problem med det =) kanskje grazy hadde tatt det enda litt bedre om 3-åringen bare hadde ignorert henne totalt? =) jeg vet ikke,men da kasnkje hun ikke føler seg "presset" på noe som helst vis av ungen (måtte ta imot mat fra den)

jeg vet ikke,men det høres ihvertfall ut som grazy er på bedringens vei :D å det er ikke noe som er bedre enn det =))

Takk, joda den 3-åringen er kjempeflink til å ignorere han men så er det bare kunsten hvor lenge man kan få en 3-åring til å ignorere en hund hehe;) Det var når han gjorde tegn til å ta etter henne og hun gikk vekk at vi fant ut at han skulle få gi henne noe godt. Jeg vet hun fungerer veldig godt "under kommando":)

Er jo litt sånn derre smånervøs for jula for da blir hun sammen med familien til sambo. Det yngste barnet der er 7 år og så finnes det 6 stk av dem mellom 7 og 17 år. De skal heldigvis bare være der på lille julaften og julaften da men synes jo det hadde vært grusomt hvis det hadde skjedd noe:( Heldigvis har hun ikke noen problemer med å være i bur eller være på et rom alene men det er jo litt kiipt at hun må være der også.

Nei uff ikke enkelt med denne "problemstillingen" altså:(

Timmy!:
Føler nesten at det er like viktig å "trene" barna så tidlig som mulig. Barn bør aldri løpe bort til en liggende hund eller å holde den igjen i pelsen når de går forbi osv. Alle barn bør lære hvordan man hilser på hunder og at hunder skal få ligge i ro når de legger seg et sted. Viktig å kunne.

ja jeg vet. Disse barna har møtt Gracie før og sambo har sagt at de får "gjennomgå" hvis de ikke respekterer henne. (jeg skal ikke være der i jula så får ikke fulgt med men må jo bare stole på han)

crazy-gracie:

bordercocker:

høres ut som grazy er på bedringens vei =) når det er under så kontrollerte former,å 3-åringen virket jo ganske så forståelsesfull egentlig,så ser jeg ikke noe problem med det =) kanskje grazy hadde tatt det enda litt bedre om 3-åringen bare hadde ignorert henne totalt? =) jeg vet ikke,men da kasnkje hun ikke føler seg "presset" på noe som helst vis av ungen (måtte ta imot mat fra den)

jeg vet ikke,men det høres ihvertfall ut som grazy er på bedringens vei :D å det er ikke noe som er bedre enn det =))

 

 

Takk, joda den 3-åringen er kjempeflink til å ignorere han men så er det bare kunsten hvor lenge man kan få en 3-åring til å ignorere en hund hehe;) Det var når han gjorde tegn til å ta etter henne og hun gikk vekk at vi fant ut at han skulle få gi henne noe godt. Jeg vet hun fungerer veldig godt "under kommando":)

Er jo litt sånn derre smånervøs for jula for da blir hun sammen med familien til sambo. Det yngste barnet der er 7 år og så finnes det 6 stk av dem mellom 7 og 17 år. De skal heldigvis bare være der på lille julaften og julaften da men synes jo det hadde vært grusomt hvis det hadde skjedd noe:( Heldigvis har hun ikke noen problemer med å være i bur eller være på et rom alene men det er jo litt kiipt at hun må være der også.

Nei uff ikke enkelt med denne "problemstillingen" altså:(

Da kan det jo bli mye styr rundt henne, og stress som følge av det. Fint at du kan legge henne i andre rom, evt i bur. Men når hun er våken og med dere, så er det sikkert greiest å ha henne i bånd ved siden av deg. Da har du kontroll. Når hun begynner å stresse da, så kan du legge henne i et annet rom.

Ja det med bånd er en god ide men vi har fått enda et "lite problem". Hun har begynt så smått å vokte. 

Skal ha adferdsteraupaut på hjemmebesøk på nyåret for det er temmelig ille hjemme hos oss når det kommer besøk nå........bjeffing og knurring:( 

Borte går det greit og hun vokter ikke ovenfor meg (jeg kjenner igjen tegna så lett og lar ho IKKE få lov å gjøre det-kommando på sitt og bli med en gang, evt. gå og legg seg) men er usikker på om hun vokter ovenfor sambo så kan kanskje trigge dobermannen i ho (den biter innmari hardt har jeg hørt) hvis hun holdes for nært sambo til enhver tid????

Jeg tror dere er nødt til å venne dere til og akseptere at det er sånn hun er. For dette er visst noe som ligger i henne, og som med liten sannsynlighet kan fjernes, men det kan kontrolleres, og hun kan bli bedre. Likevel må dere nok være på vakt i situasjoner der dere vet at vakt kan trigges. 

Så det dere må gjøre, er å sikre alle slike situasjoner. Bruk bånd når det er nødvendig, unngå risikosituasjoner sånn sett. 

Når du vet hva du har, så er det lettere å forholde seg til det. Og ta nødvendige forholdsregler. 

ååhh jada vi er stolt over vår lille vakt/jakt/gjeter/gårdshund vi men hun får nok ikke ha jobb som vakt når ho er usikker nei så vi må nok finne en måte å kontrollere det på foreløpig iallefall:)

Tusen takk for gode råd folkens igjen:)

På bakgrunn av egen erfaring vil jeg foreslå følgende: unngå at hun må gjøre noe for godbiter fra fremmede/folk hun er usikker på.

Jeg har noen ganger bedt folk gi mi eldste godbiter, og de som gir henne enten direkte eller kaster den på dulvet foran henne har hun lett blitt sikker på. De få som har fått ideen om at hunden skal sitte eller noe slikt først har fått et meget dårlig neste møte. Du er ikke ute etter at hunden din skal lye den med godbiten, du vil at hunden skal få gode assosiasjoner. La heller barnet gi henne ting uten noen krav, så vet du at Gracy får en udelt positivt opplevelse.

crazy-gracie:

Som sagt  før så har jo jeg en hund som er redd barn. Dette synes jeg personlig er den mest risikofyldte "problemadferden".

Nå har vi trent masse med å være i nærheten av barnehager osv. og hun har med tider å stunder lært seg å slappe av selv om barn skriker og hoier 100 meter bortenfor. Dette er stort for oss. 

Nå har jeg en venninne som er veldig hundevandt. (har tatt mange kurs i hund inkl. adferd:) Hun har et barn på 3 år. Hun har hele tiden mast på at jeg skulle komme med Gracie så skulle hun hjelpe meg slik at Gracie fikk hilse på barnet hennes. Jeg har ikke følt at jeg eller Gracie har vært klar før men nå for to dager siden så sa jeg endelig ja. Venninna mi har møtt Gracie mange ganger og hjulpet meg:)

Vi møtte den her 3 åringen og hele møtet endte med: 3 åringen sa sitt (han hadde brødskive som han la på bakken mellom dem) til Gracie, gracie satt seg og ventet på værsegod. Problemet var at 3 åringen kunne ikke si værsegod så Gracie satt og stirret på han og ventet (skikkelig kontakt) Enda vi og venninna mi sa "værsegod" i setninger for å få 3 åringen til å si det så tok ikke Gracie brødskiva:)

Hun var jo litt skeptisk til han men hun bare gikk bort ifra han hvis hun syntes han gikk for fort eller sånn (før ville hun kanskje ha bjeffet). Det var jo selvsagt et kort møte for vil ikke ta noen sjangser når det er barn. Det er tross alt barn i den alderen hun er mest redd for- med en gang de er over ca 6-7 år eller babyer er hun ikke redd bare nysgjerrig og vennlig innstilt:)

Men jeg tror kanskje dette er fremskritt????:)

Framskritt heter det!

Vil bare gi et tips om videreføring. Ikke gå videre på barn du ikke kjenner før hunden er helt trygg. Et stygt tilbakefall vil skje om et barn skaper en uheldig episode for Gracie. La kun barn du vet har kontroll og ikke vil skape dårlige relasjoner, være med henne og ha tålmodighet. Jeg vil også da anbefale deg å vente med å få barn til dette problemet er løst. Synd med hunder som må avlives/omplasseres av grunner som de ikke selv kan noe for.

Timmy!:
Føler nesten at det er like viktig å "trene" barna så tidlig som mulig. Barn bør aldri løpe bort til en liggende hund eller å holde den igjen i pelsen når de går forbi osv. Alle barn bør lære hvordan man hilser på hunder og at hunder skal få ligge i ro når de legger seg et sted. Viktig å kunne.

Siterer denne Timmy. En hund blir fort usikker, redd og aggressiv av feil grunner rundt barn som ikke engang skulle ha vært i nærheten av barn. Lær barna hundens "regler" allerede fra de er bitte små og aldri la dem være alene med hunden eller ha noen som helst ansvar for hunden før du er garantert at de vet hva som skal til.

Hundoman? :

Timmy!:
Føler nesten at det er like viktig å "trene" barna så tidlig som mulig. Barn bør aldri løpe bort til en liggende hund eller å holde den igjen i pelsen når de går forbi osv. Alle barn bør lære hvordan man hilser på hunder og at hunder skal få ligge i ro når de legger seg et sted. Viktig å kunne.

Siterer denne Timmy. En hund blir fort usikker, redd og aggressiv av feil grunner rundt barn som ikke engang skulle ha vært i nærheten av barn. Lær barna hundens "regler" allerede fra de er bitte små og aldri la dem være alene med hunden eller ha noen som helst ansvar for hunden før du er garantert at de vet hva som skal til.

Pelskåpa:

Hundoman? :

 

Timmy!:
Føler nesten at det er like viktig å "trene" barna så tidlig som mulig. Barn bør aldri løpe bort til en liggende hund eller å holde den igjen i pelsen når de går forbi osv. Alle barn bør lære hvordan man hilser på hunder og at hunder skal få ligge i ro når de legger seg et sted. Viktig å kunne.

 

Siterer denne Timmy. En hund blir fort usikker, redd og aggressiv av feil grunner rundt barn som ikke engang skulle ha vært i nærheten av barn. Lær barna hundens "regler" allerede fra de er bitte små og aldri la dem være alene med hunden eller ha noen som helst ansvar for hunden før du er garantert at de vet hva som skal til.

UTROLIG uforskammet frimodig å anbefale noen man ikke kjenner med Å VENTE MED Å FÅ BARN!
Hadde titla om noen fremmede hadde kommet med tilsvarende "råd" til meg!

Var ikke ment som uforskammet, men jeg tenker videre på probleme som ville ha oppstått med en hund som er usikker på barn og et lite barn, for begges velvære og sikkerhet. Jeg har selv opplevd å vokse opp med en hund som ikke likte barn og jeg syns veldig synd på hunden. Hun var livredd av en grunn vi aldri fant ut og eneste alternativ for oss var å omplassere henne. Jeg ordla meg kanskje feil ved å "anbefale", men prøver bare å si at hvis h*n velger å få barn mens hunden er der og fortsatt har samme frykt, vil det bli problemer.

Bergljot:

På bakgrunn av egen erfaring vil jeg foreslå følgende: unngå at hun må gjøre noe for godbiter fra fremmede/folk hun er usikker på.

Jeg har noen ganger bedt folk gi mi eldste godbiter, og de som gir henne enten direkte eller kaster den på dulvet foran henne har hun lett blitt sikker på. De få som har fått ideen om at hunden skal sitte eller noe slikt først har fått et meget dårlig neste møte. Du er ikke ute etter at hunden din skal lye den med godbiten, du vil at hunden skal få gode assosiasjoner. La heller barnet gi henne ting uten noen krav, så vet du at Gracy får en udelt positivt opplevelse.

ja du har nok et poeng der men hun synes det er artig å gjøre ting for godbiter-det er da hun fungerer best så kanskje dette var tilfellet for din hund men lurer på om akkurat Gracie vil ha en mere positiv opplevelse ved dette????

crazy-gracie:

Ja det med bånd er en god ide men vi har fått enda et "lite problem". Hun har begynt så smått å vokte. 

Skal ha adferdsteraupaut på hjemmebesøk på nyåret for det er temmelig ille hjemme hos oss når det kommer besøk nå........bjeffing og knurring:( 

 

Tenkte på.... Hun tar godbiter selv om hun girer seg litt opp når det kommer besøk?

Hva med å kaste en håndfull skikkelig digge godbiter utover gulvet på feks kjøkkenet/den delen av stua som er lengst unna gangen? Vanskelig å skulle vokte/knurre med stryta full av godis ;)

Jeg brukte den metoden for å avlære bjeffing hver gang det ringte på, det fungerte helt utmerket for den hunden i allefall :)

Pjåtten:
Å kun gi godbiter når hunden er usikker har jeg ikke tro på. Da belønner du usikkerheten.

Eller man snur en, for hunden, ubehagelig situasjon til noe positivt, ala kindermetoden :)

ååhh det er så bra at dere har masse gode råd til oss og lille Gracie men det med å kaste godbiter utover golvet tror jeg ikke fungerer. Da slafser hun de i seg mens hun kikker seg vaktsomt rundt og er alt annet en stabil.

Så Pjotten du har nok et poeng på at hun lyr sterke kommandoer og det gjør henne trygg. Ser det på hele kroppssråket:)

crazy-gracie :

Om godbiter stresser henne mer opp er ikke det greia for henne nei ;)

Er rart det med komandoer/arbeidsoppgaver og litt stressede situasjoner.

Ikke fullt 2 uker siden yngsten her ble alene-hund. 19 mnd, ikke supertøff og som alltid har hatt andre å støtte seg på.

De første turene hvor det bare var han og meg var litt ekle, men han fant stort sett ut av ting.

Vi møtte en brumlete schâfer (i flexi med en eldre mann hengende etter på glatta) og småen her syntes hele greia ble litt mye å forholde seg til.

Løsninga hans ble å hoppe inn på plass og gå fot med 110% fokus på meg. Jeg foret på med godbiter og syntes han var litt lur som valgte en slik løsning fremfor å bli "dust".

Det samme skjedde noen dager senere når vi møtte en rottis med litt lyd.

Så det å ha noe annet, trygt og velkent å konsentrere seg om ser ut til å kunne hjelpe i en litt akutt, stresset situasjon :)

ja jeg vet:)

Skulle ønske jeg komme sitti inni hodet hennes en hel da og kunne snakket flytende hunsdsk vel og merke da:)