Hei,

kjenner noen av dere til dette: Persisterende ductus arteriosus - PDA ???

Jeg har akurat hørt at en hund på 3,2år av mitt oppdrett sannsynligvis har det. Spørs er nå om han skal opereres eller ikke. Det koster 18.000kroner og forsikringen vil ikke betale det fordi det er en medfødt sykdom... Veterinæren har ingen erfaring med denne operasjonen på en så gammel hunde, vanligvis blir disse med PDA ikke eldre enn 3 år... og de fleste blir operert mens de enda er valp... Denne hunden viser heller ingen symptomer... Nå er det fukt i lungene. "Tilfeldigvis" oppdaget... Så hunden skal få hjertemedisin for å få bort fukten. Veterinæren mener at dette må være PDA... En ny Papillonvalp koster 12.000kroner, bare for å sette ting i perspektiv. Denne hannhunden har også hatt en veldig agressiv form for IKKE ARVELIG kreft sist høst..., som han i 2,5 skal ha kontroll for...

Hva råder jeg eieren? Operasjon eller ikke?

Selv skal jeg få undersøkt (ultralyd) min tispe, hans mor, og hans kullsøster, som er på for og i mitt eie, for å se om de har samme defekten. De virker friske, men som sagt så gjør denne hannen det også...

Og hva med avl? Jeg ønsker jo bare å avle med friske tisper. Jeg har 3 tisper, bl.a. mammaen og kullsøsteren til denne hannen... Tøft!

Og hvor mye ansvar må jeg ta og hvordan? Jeg kunne IKKE vite dette og slikt kan altid skje. Om en grandonkel har hatt det, som døde som valp på f.eks. 5.6 mnd av dette finner man jo ikke igjen noe sted. Jeg har gransket stamtavlene til mine avlsdyr i 9generasjoner så godt som det lar seg gjøre... Dette er fryktelig...

Kullsøsteren ventes løpetiden nå i Januar og skulle da parres - første kullet hennes...

Ja, jeg ringer Veterinærhøyskolen for sjekk av mine tisper, får de sjekket alle 3 når jeg først skal...

Makan... Er nokså utslått...

Jeg må vel ta dette opp med oppdretter til min tispe og oppdretteren som eier hannen? De blir heller IKKE glad for det. Blir nok fort mye snakk om, men jeg kan ikke gjøre annet enn å gjøre dette så godt som overhodet er mulig for å få rasen så friskt som mulig!!!

Dette kan vel skje alle...

Uff...

Mvh,

Sylvia

Ja, det kan skje alle, og du er selvsagt helt uten skyld. At sykdom dukker opp, tilsynelatende ingen steder fra, er noe alle oppdrettere bør være forberedte på. Flott gjort at du er åpen om saken og derved får muligheten til å diskutere det med andre oppdrettere i rasen.

Nå høres det ikke ut som diagnosen er ganske sikker, veterinær uten spesiell kompetanse på dette, så det er bra du vil undersøke alle tispene dine på Veterinærhøyskolen og se hva de finner.

Hva du skal gjøre i forholdet med den syke hannhunden blir vel en vurderingssak, og er mest opp til nåværende eier. Jeg kan ikke se du har plikt på deg til å erstatte mer enn hundens verdi, og for min egen del ville jeg la den leve så lenge den fungerer rimelig bra, og så ville jeg anbefalt avliving.

Når det kommer til avl så bør du lytte til råd du får fra fagfolk, ikke fra alle ivrige synsere, for det er mange ting som bør vurderes, og mange ting å ta i betraktning. En vesentlig ting er hvordan status er i rasen for denne defekten, om det er et kjent problem, eller et tilfeldig oppstått. Det kommer også an på antall tilgjengelige avlsdyr i rasen, hvor hardt man kan sortere, og hvor mange man kan utelukke.

Skynd deg langsomt, tenk deg godt om, du finner helt sikkert ut hva som er riktig å gjøre.

Tusen takk for flot svar Tani, egentlig svarer du akurat det jeg tenkte seg selv også... og det er jo veldig behaglig og gi meg en bekreftelse at jeg ikke er helt på vilspor...

Det eneste er at det å skyndte seg langsomt ikke er så lett... Så jeg har hatt 2 lange samtaler med eieren og send mail til oppdretteren til min tispe og til oppdretter som eier faren til den syke hannen... Håper ikke jeg får massevis av søppel og kjeft over meg nå, men jeg får ta det som det kommer, ønsker selv å vite at jeg har gjort det jeg skulle - for rasensskyld... Jeg klandrer ingen, som ikke jeg kan klandres heller, det er jo ikke det vi er opptatt av heller..., vel hva eieren til den syke hannen nå skal gjøre, at jeg ikke kan bruke han i alv (som egentlig var ønske) og hva med hans kullsøster, foreldre og alle andere slektninger.

Ja, jeg skal rådføre meg med fagfolk. Har allerede ringt min egen veterinær, og hun skal ringe tilbake. Hun har i 3 år vært veterinær til denne hannen også, og til mine 3 tisper.

Telefonnummer til Veterinærhøyskolen og Asker Dyreklinikk har jeg også funnet frem, men venter med en avtale til ultralyd til jeg har snakket med min egen veterinær.

I siste samtale med eier til hannen leser hun hva som står på kvitteringen fra Oslo Dyrehospital og utdrag av journalen til hannen, og der står det tydelig PDA... :((. Hun som undersøkte han har noe kurs i forhold til hjertet. De har også en hjertespesialist som de skal diskutere saken med, men han var ikke tilstede i dag. Uansett får han hjertemedisin og medisiner for å fjerne fukten fra lungene og neste kontroll er om 2 uker.

Jeg har hittil sagt at jeg vel vil råde å vente til neste kreftkontroll om 3mnd før man tar endelig bestemmelse, Skal tygge litt på ditt rård Tani eller hva du ville har gjort. 18.000Kroner er mye penger og han kan jo død under operasjonen også... Så de må også finne ut av prognose etter og faren under operasjonen tenker jeg... Eier sier hun ALDRI skal ha hund noe mer... :((.

Dette med avl skal jeg diskutere med de fagfolk jeg møter i den prosessen jeg går inni nå... Skal i hvertfall sjekke kullsøster og moren. Kanskje kullsøster må tas ut av avl uansett? Jeg vet det IKKE, men dette finner jeg ut av. Farmor til hannen har mange avkom..., hmmm, hvor stor fare er det at de utvikler dette? Skal lage en spørsmålsliste før jeg snakker med veterinær...!

Mvh,

Sylvia

Hei Tani,

og har vært masse hos veterinær... Helt fint på 8 ukers kontroll og stortsett ellers også. Men de har noen kan hørt et bilyd... Først nå oppdager de dette. Mor er 5,5år og frisk som en fisk og jeg har akurat hatt en mail fra hennes oppdretter at hun aldri har hørt om denne sykdommen og hun har drevet i 30år med oppdrett av Papillon. Hun har begge foreldre til min tispe og faren hennes har MANGE avkom... Hadde de hatt noe slikt hadde hun nok få vite det...

Linken du sender har jeg allerede sett og også denne: http://kennet.skk.se/SKK-Web-Plats/VetLex/vet_artikel.asp?rub=Persisterande+ductus+arteriosus%2C+PDA&sokord=andning

Som sagt skal jeg undersøke mine tisper og rådføre meg med fagfolk. Kanskje kullsøster uansett må ut av avl? Dette må jeg få riktig og saklig informasjon om, og som Tani sier ingen synsing av mange som tror de vet (og sikkert også vet!) mye... :)). Så jeg skal bruke tid på å samle inn riktig informasjon, slik jeg kan ta de riktige avgjørelser :). Alt for rasens beste. Oppdrett er min hobby, og da skal jeg vite at det jeg få frem har en stor sjanse til å være sunt og frisk. Nå sjekker jeg alt i 9 generasjoner, men selvsagt MYE som aldri vil komme frem noe sted.., som kanskje bl.a. denne PDA...

Mvh, Sylvia

SandyvZ:

Hei Tani,

du skrev dette:

"Jeg kan ikke se du har plikt på deg til å erstatte mer enn hundens verdi".

Mener du at jeg skal betale hundeeieren kjøpesummen de har betalt for hunden tilbake HVIS de skal operere han eller UANSETT eller hva tenker du på..? - håper du kan forklare det litt nærmere!

Mvh, Sylvia

Det jeg mener er, at har man solgt en hund som viser seg å lide av uhelbredelig, arvelig sykdom, som dukker opp i ung alder, selv om man ikke kan bebreides noe på noen måte, er man pliktig til å erstatte hunden, enten ved tilbakebetaling av kjøpesummen, eller ved en ny valp. Men ikke pliktig til å betale forsøksvise operasjoner eller annen livsforlengende behandling. Det må være kjøpers ansvar og valg. Like trist er det for begge parter.

Ja Tani, tror du har rett...

Det høres veldig riktig og også utrolig flott og sikker seriøs ut... Jeg går for det - det var jammen et godt råd!! Mye penger, 7000kroner (de fikk han til redusert beløp siden jeg hadde tenkt å avle 2x på han), men virker allikevel som en god og ikke minst riktig ide. Da har jeg som oppdretter tatt mitt ansvar...!

Ny hund vil hund ikke...

Ja, kjempe trist for alle innvolverte...

Jeg, for min del, er nå også veldig spennt om jeg kan bruke mine tisper videre i avl. Har hørt fra oppdretteren til min tispe at hun ALDRI har hørt om sykdommen og pappaen til min tispe har 70-80avkom... Hun har ellers mormor, oldemor, tipoldemor osv i hus, så hun kan de linjene GODT. Det gir meg jo håp. Som sagt skal jeg ta denne diskusjonen i forhold til avl og nedarving med fagfolk og selvsagt følge opp deres anbefalinger, uansett hvordan de blir!

Mvh, Sylvia

Og spørsmål er da.., hvor og hvordan få jeg saklig og god info i forhold til vidrearving av dette - DPA?? Kan de på Veterinærhøyskole nok om det eller er det noe andere som er "spesialister" på hjertefeil og genetikk?

Mvh, Sylvia

Du kan nok regne med at Veterinærhøyskolen har kompetanse på tilstanden. Så når du har tispene inne til sjekk, spør fagfolkene hva de mener om problemstillingen med arv.

Ellers går jeg ut fra at alvsrådet i din rase, kan gi anbefalinger i forhold til situasjonen.

Hvis dette ikke er en kjent tilstand i rasen, så tilsier sund fornuft, at du kan avle på friske dyr, sjekket så langt det går, og du bør bestrebe deg for å avle med så lav innavlskoeffisient som mulig. Du skal naturligvis ikke gjenta kombinasjonen som ga sykdomstilfellet.

det er helt klart!!! Denne kombinasjonen gjenntas IKKE!!! :(

Min sunn fornuft sier at hvis mor ikke viser tegn til noe hjertefeil og jeg nå vet at det ikke ligger noe av dette hos hennes foreldre og de linjene så kan jeg bruke henne videre i en annen kombinasjon. Også sier min sunn fornuft at selvom kullsøsteren er frisk som en fisk og kanskje heller ikke har denne hjertefeilen, så burde jeg kanskje allikevel ta henne ut av avl, hun har jo samme genetisk materialet som hannhunden?

Dette er ikke noe feil som forekommer spesielt hos Papillon. Oppdretter til min tispe har hatt oppdrett av Papillon i 30år og hadde aldri hørt om dette!!

Håper VHS kan gjøre meg noe klokere gjennom tlf. Hvis jeg ikke skal avle med kullsøsteren kan jeg egentlig la være å få henne skjekket, heller overføre henne snarest på forvert - med avlssperre i kontrakten. Så kan de følge opp videre om de ønsker det. Hun er en veldig livlig, glad og flott tispe, så det er synd å ikke kunne bruke henne videre, men jeg går får en flott og sunt rase og ønsker ikke å ta noe sjanser!! Har heller ikke samvittighet å avle med noe som er "usikker", ikke for min egen del heller... Nei, man får ta de konsekvensene som må taes... Før jeg bestemmer meg skal jeg prøve å få saklig og god info og råd!!! Håper jeg kan avle vidre med mammaen...

Mvh, Sylvia

ps. leste på nettet et sted, på en utenlandsk side at dette vidrearves "polygen" eller noe slikt... Hmm, jeg kan ikke noe om arv, men blir nok klokere i løpet av uka...

Du bør absolutt høre med avlsrådet for din rase. De bør vite hva som ligger gjemt i rasen, i alle fall til et vist punkt. Du skal aldri stole på utsagn fra en enkelt storoppdretter.

Når det gjelder hvorvidt du kan bruke mor og søster, så syns jeg du kan det hvis de har vist seg friske. Søsteren er ikke mer belastet arvelighetsmessig enn moren, den har halvparten av sine gener fra faren, den kan ha fått utelukkende friske gener, eller den kan ha gjemt anlegg for tilstanden. Så lenge det ikke finnes en test for anlegg, må en prøve seg fram. Får du et eneste tilfelle til av sykdom, må du bare gi opp linjen.

Men hør med fagfolk, dette vet vi amatører for lite om.

Ja, det er akurat det jeg skal gjøre.

Ellers har vi ingen avlsråd i vår rase. Vi har en ny raseklubb og en raserepresentant, men de sitter ikke inn med mye erfaring enda... og heller ikke kunnskap. I hvertfall er dette ikke noe kjennt på vår rase.

Oppdretter til min tispe har kontaktet hennes veterinær og den skal ha sagt at det ikke nødvendigvis er arvelig...

Helt nødvendig at jeg her får riktig info og riktige anbefalinger av folk som KAN dette godt!!! Jeg har ikke lyst til å avle på noe som kunne forutsees kan gi hunder med hjertefeil!

Mvh, Sylvia

Nei naturligvis. Det er det som gjør valgene så vanskelige. Alle hunder har anlegg for sykdom. Ingen er garantert sunne og friske på alle måter.

Derfor skal man ikke nødvendigvis vrake et individ, som har fått et enkelt sykt avkom, for man kan risikere å erstatte det med et annet som kanskje har flere sykdomsgener.

Man får innhente så mye ekspertise man er i stand til, ta sine valg, og være klar til å tåle følgene.

Du får ha lykke til. Man kan ikke gjøre mer enn sitt beste.

Takk Tani... Og mitt beste skal jeg gjøre, mer kan jeg faktisk ikke gjøre... :). Og jeg skal føle at jeg utifra infoen jeg har fått kan stå for de valg jeg kommer til å gjøre. Kanskje veldig lurt det du sa i første omgang..., ikke gå for fort frem nå, men ta litt tiden til hjelp...

Mvh, Sylvia