Hei!

 
Mico (7 måneder i morgen) driver å bjeffer. Når vi sitter i stua og ser på TV, kan han finne på å bjeffe, mot trappa. Uten grunn. Slik har det vært en stund. Foreldrene mine har nærmest skreket "Nei Mico!", noe jeg har sagt i fra om at de helst ikke skal gjøre. Så endelig har jeg fått de til å ignore bjeffing. Han bjeffer like ofte som vanlig, men slutter mye fortere når han ikke får respons.

Og han kan finne på å late som om det ligger noe under bordet. Så han blir liggende og bjeffe ved bordet. Jeg har også fått de til slutt å ignorere dette. Han gjør ikke dette like ofte, og slutter litt fortere når vi ikke sier noe, og bare overser han.

Men er dette riktig måte og gjøre det på? Finnes det en annen måte som fungerer bedre?

kjeder seg litt og at det er derfor han forsøker seg på disse "hyssene"?

Det er vel en rase som krever en del mentalt trening dette her?

Så da blirspørsmålet om han får nok stimulering osv...

"Ring åndenes makt!"

Alt jeg kan si er at jenta mi hadde samme oppførsel. Hun var overstimulert og stresset. Da fant hun absolutt ikke roen, og gikk usikker rundt i huset mens hun bjeffet og pep på all verdens rare ting. Jeg merker det godt i perioder hvor jeg vet stresset hennes har vært litt oppe, at hun blir mer var og urolig, og tar frem gamle vaner. At de får oppmerksomhet for det, er jo heller ikke bra tror jeg.

Så prøv å ignorer/avled, og finn grunnen til hvorfor hunden gjør det. Følg gjerne med i forkant og etterkant, og se hva som skjer før/etter. Hvis hunden sliter med å finne roen, kan det kanskje være samme grunnlag som hos oss? Jeg kom i det minste ingen vei før jeg satte meg ned og virkelig studerte Netti.

er for mye da?

Hvordan ser dgen hans ut omtrent da?

Mi tispe begynte også å bjeffe litt mer i den alderen. Har hørt at det skyldes at unghunder kommer i spøkelsesalderen, hvor de reagerer på ting/ lyder som de ikke før har reagert på. Ofte er det skjulte ting som vi ikke ser, men som hunden allikevel "ser." Mi reagerte f.eks på ting som svaiet i vinden, og spesielt når det var mørkt ute.

Mine råd er bare å ignorere hunden, evt prøve å finne årsaken til hvorfor den bjeffer. Er det f.eks noe som ligger under bordet som den kanskje vil ha tak i, f.eks en leke eller noe? Det kan også være at den bjeffer mot trappa fordi den er vant til at folk kommer opp/evt går ned trappa. Da må dere isåfall trene på at personene som kommer opp trappa/ går ned ikke forsvinner ut av hundens synsvidde før den er helt stille (og bjeffingen har opphørt). For hunden kan tro at personer kommer/ går fordi den bjeffer, så det er ganske selvforsterkende i seg selv.

Det går også an å legge inn en stoppkommando på bjeffingen, et ord eller en lyd, som sier: "Slutt med det du holder på med, og kom hit for å gjøre noe annet." Når hunden blir stille og kommer til deg, må du belønne med ros, godbit eller lek. Hovedsaken er at du skal få hunden til å gjøre en annen- mer ønskelig atferd- istedenfor å bjeffe.

Det var de tipsene jeg hadde å komme med:) Ønsker deg lykke til med bjeffe-treninga;)

Maya&Netti:

"Ring åndenes makt!"  

Kult :) Her er det alt fra Rene helvette til Ånder :) Canis rommer det meste :)

Mitt forslag er å stimulere hunden i en slik form at den blir sliten. Legg et spor på 800 meter. Ta på deg skia og gå ut i løs snøen. Tilslutt slapp av selv.

Dagen hans (I hverdagene) består av:

- Morgentur på ca. 20-30 min

- Treningsøkt på 5-10min

- Når jeg kommer hjem en tur på 1-2 timer.

- En lengre treningsøkt rundt klokken 4, på kanskje en halvtime.

- Kveldstur, med fast godbitsøk på fotballbanen i over 15 min .

Og noen små treningsøkter i mellom dette. 

Så pleier han annenhver dag og leke med vennen sin Krispo (Golden Retriever) i 30-60 min.

Ellers er han en veldig rolig og grei hund inne, bortsett fra denne bjeffingen da..

Merker han ikke lenger er i den "verste delen" av puberteten, men kan dette ha noe med "spøkelses-alderen" og gjøre?

alt for mye ut:)

VARIER. Dropp disse 30 min. treningsøktene. Det er alt for mye for en valp hver dag. Du kommer til å få en hund som ikke"vil" om du dynger han ned i halvtimesøkter hver dag?

Enten korte økter hver dag Alla 5 min. Eller 30 min. et par ganger i uka?

Er det for mye? : S

Vi varierer jo litt, noen dager blir det ikke så mye trening som vanlig, og noen ganger litt mere enn vanlig og i blant nesten ikke trening i det hele tatt.

Han er så glad i og trene, og denne mengden hjernetrim har jo fungert fint for oss, han er til vanlig helt rolig inne, og virker ikke over-stimulert. Hva mener du med at han kommer til å bli en hund som ikke "vil"?

hatt biff om du måtte spisedet hver dag? Eller grøt?

Å trene er et gode. Og ethvert gode du gir overdose av mister sin attraktivitet over tid.

lær ham å roe seg, det er like viktig som å trene andre øvelser.

Husk at en 7 mnd gammel hund ennå er en valp og kan bli overstimulert, da vil han ikke klare å finne roen selv men må lære å roe seg.

Han er veldig rolig inne, selv nå som det har smelt som bare det utenfor her, har han vært rolig. Rotrening er ingen ting vi trenger og trene på. Han klarer å roe seg ned helt uten problemer.

Nå har jeg studert hva han gjør når han driver med denne bjeffingen:

Han kan ligge og sove, plutselig spretter han opp, løper inn på kjøkkenet/til trappa og bjeffer. Hører litt knurring i bjeffingen, og høres ut som "Kom-Deg-Bort-Bjeffing". Virker som han tror det er noen på kjøkkenet/nede. 

Han varsler også litt når det kommer noen, men det på en helt annen måte. Bare et bar små-bjeff, og ingen knurring i mellom bjeffene. Og det gjør ikke noe for oss egentlig, alle her hjemme (bortsett fra broren min med ME) har ingenting i mot at han sier i fra når det kommer noen.

Har nå funnet ut av hvorfor han bjeffer.

Vi har 3 etasjer her i huset. I 3. bor brødrene mine, i 2. er vi stort sett hele tiden og i 1. er det bare en gang og noe sånn. 

Han står altså å bjeffer når han hører en lyd fra 3. etasje.

Hva kan vi gjøre for at han skal slutte med denne bjeffingen?