Jeg har observert den senere tid her inne,mange,alt for mange diskusjoner vedr lederskapsproblemer i hennhold til hund. Diskusjoner om CM,og hans metoder. Adferdsproblemer etc,etc. Mennesker som må ha adf-terapauter for og finne ut av hva som feiler hunden..Er det blitt slik,at vi hunde-eiere må analysere alt,istedenfor og senke skuldrene noen hakk,og bare la hundene våre få være HUND?

Jeg hadde blitt småparanoid hvis jeg skulle ha lest og hørt på alt det andre hadde og si. Min sunne fornuft,sier meg at det er jeg selv som kjenner bikkja mi best,og uansett hva en terapaut sier,eller hva CM sier,så klarer jeg og tenke og lese bikkja mi på egen hånd.

Når man tar steget til og skaffe seg valp,så gjør man det under forutsetning,at man har satt seg inn i en brøkdel av hva det vil si og ha en hund.Mulig jeg provoserer noen nå,men jeg blir litt matt av alle de mest naturlige "problemer" blir satt helt på spissen. Jeg mener og tror,at slik vi mennesker er,slik blir hunden.. En rolig og avbalansert eier,får en rolig hund. En eier som stresser med lederskap,og som ikke blir enige med seg selv,om de skal forholde seg til CM metoder eller ikke,får bare en stresset og usikker hund.

Og nå er jeg muligens så naiv,at jeg tror mange "problemhunder" hadde hatt et bedre liv,hvis vi tillot oss selv i og lære oss hundespråket.Ikke bare og sette oss inn i det,men og utføre det i praksis.

forøvrig blir dette noe av det samme fenomenet som slanking. Det har over flere år vært slik at aviser og ulike ukeblader er fulle av diverse mirakelkurer for de som er så uheldige å ha noen kilo for mye på kroppen. Alt fra diverse tablettkurer til fancy dietter.

Når alt kommer til alt er det vel det å tenke litt over kosthold samt fysisk aktivisering som er svaret, men det er av ulike årsaker ikke like enkelt for alle å gjennomføre. Inn i alt dette er det også de som faktisk grunnet sykdom, ulike lidelser er i en slik situasjon at de har behov for seriøs hjelp til å få bukt med sin fedme, for dem er nok alle disse kvikke løsningene de finner i ulike aviser og blad ikke så motiverende lesning.

Jeg mener det innen hund og hundehold eksisterer ett lignende fenomen, der mange aldri stikker fingeren i jorda og innser det essensielle. 

Tammymor:

Jeg har observert den senere tid her inne,mange,alt for mange diskusjoner vedr lederskapsproblemer i hennhold til hund. Diskusjoner om CM,og hans metoder. Adferdsproblemer etc,etc. Mennesker som må ha adf-terapauter for og finne ut av hva som feiler hunden..Er det blitt slik,at vi hunde-eiere må analysere alt,istedenfor og senke skuldrene noen hakk,og bare la hundene våre få være HUND?

Jeg hadde blitt småparanoid hvis jeg skulle ha lest og hørt på alt det andre hadde og si. Min sunne fornuft,sier meg at det er jeg selv som kjenner bikkja mi best,og uansett hva en terapaut sier,eller hva CM sier,så klarer jeg og tenke og lese bikkja mi på egen hånd.

Når man tar steget til og skaffe seg valp,så gjør man det under forutsetning,at man har satt seg inn i en brøkdel av hva det vil si og ha en hund.Mulig jeg provoserer noen nå,men jeg blir litt matt av alle de mest naturlige "problemer" blir satt helt på spissen. Jeg mener og tror,at slik vi mennesker er,slik blir hunden.. En rolig og avbalansert eier,får en rolig hund. En eier som stresser med lederskap,og som ikke blir enige med seg selv,om de skal forholde seg til CM metoder eller ikke,får bare en stresset og usikker hund.

Og nå er jeg muligens så naiv,at jeg tror mange "problemhunder" hadde hatt et bedre liv,hvis vi tillot oss selv i og lære oss hundespråket.Ikke bare og sette oss inn i det,men og utføre det i praksis.

Er vel litt enig i Tammymor. Mange ganger lager vi problemene selv, eller lager et problem større enn det faktisk er. Nå har ikke jeg noen typisk A4 hund, men etter at jeg senket skuldrene og lot andre tenke hva de vil om meg og min hund, så er han faktisk blitt bedre. Eller er han det? Kanskje det bare er jeg som syns det er bedre siden jeg nå gir blanke fanken i hva andre måtte mene og tro om meg og min hund. Og alle som tror de kan min hund bedre enn meg selv, gidder jeg ikke lenger høre på, for hva vet og kan de om min hund/rase? Selvsagt er det jo de som mener min hund er klin umulig (og kanskje ikke har livets rett), som faktisk har ulydige hunder, men de sees og høres ikke like godt som min. Nei folkens, senk skuldrene og tren som dere gjør. Det gir resultater til slutt. Og slutt for all del å høre på "forståsegpåere" du møter på gaten eller på tur. Hver og en kan sin hund mye bedre enn andre gjør :-)

Du har rett i det Tammymor! Flink til å prate for deg :)

Jeg er vel blant dem som blir provosert av det TS skriver.

Jo, jeg har en hund som ikke er en A4-hund og alt har virkelig ikke gått på skinner. Om det er vårt såkalt lederskap som har vært dårlig eller ikke kan diskuteres i det vide og det brede. Men jeg synes faktisk at det er positivt både for hunden og eier at man søker hjelp hos atferdsterapeuter for å finne ut hvordan man kan gjøre livet bedre for hunden.

At vi skriver inn her på forumet og spør alle dere som har masse erfaring er vel heller ikke så galt. Det er vel litt av poenget med denne siden? Så kan vel alle dere som takler ting med senket skuldrer også beholde roen når vi andre har behov for å drøfte våre problemer?

Pontuss:

Jeg er vel blant dem som blir provosert av det TS skriver.

Jo, jeg har en hund som ikke er en A4-hund og alt har virkelig ikke gått på skinner. Om det er vårt såkalt lederskap som har vært dårlig eller ikke kan diskuteres i det vide og det brede. Men jeg synes faktisk at det er positivt både for hunden og eier at man søker hjelp hos atferdsterapeuter for å finne ut hvordan man kan gjøre livet bedre for hunden.

At vi skriver inn her på forumet og spør alle dere som har masse erfaring er vel heller ikke så galt. Det er vel litt av poenget med denne siden? Så kan vel alle dere som takler ting med senket skuldrer også beholde roen når vi andre har behov for å drøfte våre problemer?

Siko25.08.2010:

Du har rett i det Tammymor! Flink til å prate for deg :)

Takk for det,men mitt "budskap" er ikke og være flink til og prate for meg,men muligens jeg kan gi en liten puff til de som sliter med små problemer.Og de som sliter med og finne "lederskapen".?

Lederskap er og finne balansen mellom hund og eier.Den balansen finner man bare ved gjennsidig respekt og forståelse. For hverandre. Når man er kommet der,så har man gjort det meste.

Magefølelse er en god ting,men sunn fornuft er enda bedre-) Vi har alle med et levende vesen og gjøre,og det skal bli tatt på alvor. Med kjærlighet,respekt og ikke minst tålmodighet. All verdens eksperter kan ikke sette seg inn i dette,selv om de prøver så godt de kan...men og lese og ikke minst,forstå sin egen hund,kan gjøre underverker. Ikke minst for hunden sin del.

Er så enig i det TS skriver.

 Selv overtok jeg omplasseringshund da jeg var 16 og ha hatt ALTT ansvaret med hunden helt selv. Jeg har brukt sunn fornuft og trent på den måten det faller meg og jeg vil si jeg har en tryggere og mindre problematisk hund enn mange av de som skal analysere hver minste ting.

Non ganger burde man rett og slett senke skuldrene og ta ting som det kommer.

Det jeg mente, som altså også ikke har en A4 hund, er at ting blir bedre når vi lærer å senke skuldrene. Se hunden vår for det den er, og "godta" den som den er. Jeg har erfart at ting blir bedre da, for meg..... sikkert ikke for omgivelsene ;-) Klart du skal kunne få kontakte adferdsterapaut om du trenger hjelp, det er klokskap det, om du velger riktig terapaut for deg og din hund vel og merke. Selvsagt skal man kunne fortsette å diskutere her inne på forumet også, samtidig som man søker råd. Men 10 gode råd, trenger ikke være gode råd for deg og hunden...... Tror nok at det er de små ting som blir blåst opp til store ting, som var ment fra trådstarter :-)

Pontuss:

Jeg er vel blant dem som blir provosert av det TS skriver.

Jo, jeg har en hund som ikke er en A4-hund og alt har virkelig ikke gått på skinner. Om det er vårt såkalt lederskap som har vært dårlig eller ikke kan diskuteres i det vide og det brede. Men jeg synes faktisk at det er positivt både for hunden og eier at man søker hjelp hos atferdsterapeuter for å finne ut hvordan man kan gjøre livet bedre for hunden.

At vi skriver inn her på forumet og spør alle dere som har masse erfaring er vel heller ikke så galt. Det er vel litt av poenget med denne siden? Så kan vel alle dere som takler ting med senket skuldrer også beholde roen når vi andre har behov for å drøfte våre problemer?

Helt i orden at du ble provosert av det jeg skrev,Det er menneskelig-) Og du må gjerne fortsette og spørre om det du lurer på her inne. Det var ikke det jeg mente.Les en gang til hva Pelskåpa skrev,så skjønner du muligens hvor jeg vil-)

Det er hundeeieren som opplever hunden sin. Som problematisk eller uproblematisk.

Jeg tror forskjellen ligger mer i kunnskapen om hvordan man faktisk skal forholde seg til atferden som oppleves problematisk.

De fleste ser på det som en uting at hunden tygger på sofaen eller skoene når man ikke er hjemme?

Noen tenker:

1.Alt man må lære disse hundene. Den er jo bare hund og vet ikke at det ikke er greit å spise det viktorianske spisebordet i teak, da får vi ta noen forhåndsregler og trene på det igjen.

Og noen tenker:

2. ÅÅÅÅ NEEEEIII??? HVA ER det du GJØR Fido??? Å neeeeiii! Hva skal jeg gjøre NÅ da??

Og kanskje alle tanker derimellom også? :p

Og så sitter vi her på Canis og diskuterer om man har en problemhund eller bare en hund.

Selvsagt varierer alvorlighetsgraden i problemene, og samtidig kunnskapene om hvordan man takler disse spesifike problemene.

Sånn alt i alt; vet du ikke hva du skal gjøre med valpen som biter, og tror den alltid vil gjøre det om den får lov å fortsette, da HAR man et problem da... Jeg vet at jeg hadde ikke fått sove godt om natta ihvertfall.

Jeg laget en tråd her om emnet, i hvertfall noe lignende. Det var når jeg fikk oppleve en helt ny side av meg og min hund i sekundet jeg senket skuldrene og slappet av, samt hadde tillitt til henne. Jeg ble faktisk litt sjokkert når jeg oppdaget dette. Hunden ble lydig av at jeg ble rolig og forventet at hun var lydig.

Jeg har alltid sett på problemer hos min hund, gjennom andre sine øyne. Det de har ment har vært problemer, har kanskje ikke vært problemer - men problemer som ble store og vanskelige fordi jeg gjorde de om til det. Nå har jeg lært meg å slappe av, stole på Netti og vi har en mye bedre hverdag. Nå kan jeg se 50 små "problemer" hos andre i min omgangskrets, men velger bevisst å ikke pirke på dem - fordi det virker som om de er fornøyde med den hunden de har. Og det er vel det som teller har jeg innsett?

Netti har alltid hatt stor kjærlighet for hester, og skulle mer enn gjerne løpe bort og invitere de til lek. Noe som ikke er godt mottatt fra hund til hest. Jeg begynte å innse at jeg skapte mer oppmerksomhet rundt saken enn hva som var nødvendig, og senest i dag gikk Netti løs gjennom en stall. Her møtte vi også en løpsk hest på tur med eier på "skøyter" bak, og Netti holdt seg ved fot.

Nå er jo jeg kanskje en av de som har startet flesteparten av de trådene du snakker om her (og jeg har veldig respekt for det du sier og tar det IKKE ille opp i det hele tatt) 

Men samtidig så må jeg påpeke at vi alle er forskjellige. Det å sitte på forumet her å skrive mine Gracie-tråder + få svar på de gjør at jeg senker skuldrene 100 hakk:)

Noen blir mere stresset av "kritikk eller dårlige/gode råd" på forum jeg (og kanskje mange andre) synes det er givende og gir mere energi:)

Og samtidig som jeg forklarer hva som får meg til å senke skuldrene så synes jeg det er et utrolig viktig OG riktig problemstilling du tar opp her:)

red: litt dårlig skrevet:)

 Jeg er enig i at det noen ganger skrikes "litt" for høyt her inne om diverse valpe-"problematferder", som jo bare er helt vanlig atferd, og tegn på at hunden fungere, og ja, sikkert mange flere hundeeiere burde lest "På talefot med hunden"...

 Men jeg synes at de trådene du nevner her ofte ikke gjelder "vanlige" hunder, som man bare trenger å behandles som en hund, men at det faktisk er en dypereliggende årsak til problemene. 

Hvis folk har lyst til å da søke etter råd og tips på forumet her, så synes jeg det er helt ok jeg. 

 Og det er vel ingen som sier at alle rådene som blir gitt skal slukes? Jeg tenker som så at man absorberer det man synes høres fornuftig ut, og siler ut resten.

Enkelte av oss liker flere "vinkler" for da får man gjerne flere muligheter?

red.leif

Jeg er enig med deg Tammymor. Og hvis jeg kan si det på en anderledes måte, så tror jeg det handler veldig mye om forventningene man har til hunden man kjøper seg, som egentlig bare er en valp :-) 

Jeg har fundert litt over dette når det gjelder meg selv faktisk. :) Jeg er en av de som godt kan finne på å spørre om råd og meninger for småting her og der. Delvis fordi jeg er regelrett nyskjerrig, og delvis fordi jeg vil se om jeg er på rett vei. Dette er også noe som gjør at jeg slapper mer av. Adferdsterapeut syntes jeg også bare er fint, om man trenger hjelp med noe man sliter med.

Men jeg er helt enig i at noen ganger kan den beste løsningen, eller iallefall ett stort steg på veien, være å senke skuldrene litt. Syntes det har blitt mer og mer tendens til å "glemme" at hunder er dyr. De skal også føye seg inn i rekken av det perfekte. Sier ikke at alle er slik men endel, meg selv inkludert. Jeg var litt bitt av den basillen der, og endte antagelig kun med å gjøre ting verre. Nettopp fordi jeg var så stressa på at hundeholdet (og hunden stakar) skulle være perfekt. Jeg oppdaget også som noen skrev over her, at ting ble enklere i det jeg lot den tanken ligge. Både i forhold til hundens utvikling når det gjaldt problemområder og min egen trivsel som hundeeier. Det vil ikke si at jeg nå overser de problemene vi har, de jobbes jo med så godt vi klarer. Men jeg har innsett at det ikke gjør noe om ikke alt blir perfekt, så lenge det fungerer for OSS. :)

Stellis:
En del av saken er at en hund blir aldri perfekt. Før man anskaffer hunden drømmer man om den perfekte hund. Og fra drømmehunden til den virkelige hunden er det ofte et langt sprang. Det stilles enorme krav til hva man skal få til, ta bare innkalling i alle situasjoner f.eks. Jeg har fortsatt til gode å møte den perfekte hund!Alle har sine unoter. Det er et hav av "problemer "å ta av hvis målet er den perfekte hund.Jeg syns vi skal kose oss litt mer med hunden og stresse litt mindre. Allikevel kan man sette seg inn i hundehold og gjøre så godt man kan! 

Tammymor: Jeg mener og tror,at slik vi mennesker er,slik blir hunden.. En rolig og avbalansert eier,får en rolig hund. En eier som stresser med lederskap,og som ikke blir enige med seg selv,om de skal forholde seg til CM metoder eller ikke,får bare en stresset og usikker hund.

Hypre eiere får hypre hunder :) Det har jeg funnet ut, og jeg liker det!

Men jeg skjønner hva du sier her Tammymor :) Mye som skal gjøre dobbelt så vanskelig som det egentlig er!

Pelskåpa:
FORVENTNING er muligens det som skaper problemet for mange. Man hadde forventet en rolig hund som lå stille og pent inne, og fikk en hyper valp som bet alle hender til blods, spiste opp mors dyre skinnstøvletter, ødela lillesøsters ransel og pisset ut det dyre kashmirteppet slik at det måtte kastes...

Ja, og det sto jo ikke det i "bruksanvisningen":) 

Pelskåpa:
FORVENTNING er muligens det som skaper problemet for mange. Man hadde forventet en rolig hund som lå stille og pent inne, og fikk en hyper valp som bet alle hender til blods, spiste opp mors dyre skinnstøvletter, ødela lillesøsters ransel og pisset ut det dyre kashmirteppet slik at det måtte kastes...

Hehe! :)

De forventer rett og slett en ferdig dressert valp *ler* Da har de lest lite bøker før innskaffelse og sett for mye film slik som 101 dalmatinere o.l... ;)