...og ut spratt to fantastiske Labradorøyne. Rettet mot MEG!!! :D
Vi har jo dette overivrige trollet vårt vi da, som har lyst til å komme bort til alt av folk og dyr. Han får jo ikke lov, og forsøkene på å bykse mot folk har blitt erstattet med å snuse i bakken etter spennende lukter. Han har jo blitt ungdom må vite... Kontakten har ikke vært det helt store i det siste må vite. Ikke på LENGE faktisk.
Barn er 100 ganger mer interessant enn voksne. Han ser ikke så mange av de, og de han ser, blir han overfascinert av. I dag kom det ei lita jente på rundt 5 år bortover fortauet med moren sin, og han stivnet helt og gjorde store øyne og logrende hale. Jeg gjorde meg klar til å holde igjen beistet, men strammer ikke båndet før han gjør tegn til iver. Men hva skjer istedet for å bykse mot smårollingen? Han står bom stille og titter rett på MEG! Fantastisk kontakt! Veksler mellom meg og det interessante barnet helt til de har passert. Tittet aller mest på meg.
... og et halvminutt senere skjer AKKURAT det samme. En unge på samme alder, med en stor kjekspakke i hendene. Sam stirrer storøyd, med logrende hale, og kikker meg rett i øynene i håp om godbit.
