Jeg kan veldig lite om forholdet mellom hunder når det gjelder dominans.. Så kanskje noen her kan hjelpe?

Saken er at hunden min sin lekekamerat har en uvane å ri på min hund.

Det er to tisper, min er snart 2 år mens den andre er rundt 7-8 år tror jeg. De har kjent hverandre siden min var valp. Tispa har alltid vært sånn, selv når min var bare noen mnd gammel, og langt fra kjønnsmoden. Jeg vet at den alltid har vært av den dominerende typen, men den er ikke like ille hos andre hunder som på min. Min hund er ikke særlig dominerende av seg, og jeg kan ikke skjønne at hun oppleves som en ”trussel”. Hun er heller ikke veldig underdanning av seg, men heller noe midt på treet.. Starter aldri bråk, er ofte dempende i forhold til truende hunder, men hvis noen glefser etter henne har det hendt at hun har glefset tilbake. Men som regel blir alt sånt ignorert eller dempet..

Hver gang de møtes prøver tispa å ri på hunden min, den blir til tider helt fiksert på å ri og dominere. Selv når hun ikke rir, opplever jeg kroppspråket hennes om veldig dominerende. For eksempel kan hun stå lent over hunden min, slenge labben over ryggen hennes osv, generelt være veldig mye ”over henne”. Min verken protesterer eller trekker seg unna, som regel fortsetter hun med det hun gjorde før riinga begynte.

De leker jo også normalt, men synes at 70% av tiden de er sammen brukes til å være dominerende.

Synes ikke det er noe forskjell på hvor de begge er hen i løpetidsyklusen.

Selv om det ikke ser ut til at min hund plages med dette, synes JEG det er plagsomt og drøyt. Av og til hadde vært en sak, men dette foregår ofte. Synes enkelt og greit at det er en uting.

Hadde det vært hvilken som helst hund, hadde jeg nok ikke latt dem leke sammen i det hele tatt. Det finnes jo mange hunder min leker fint med som ikke har en konstant trang til å ri på bikkja mi. Men når bikkja tilhører en meget god venn av meg + hennes mor og min mor er gode venner, blir det et dårlig alternativ. Spesielt mødrene møtes og lar dem leke sammen i hagen, mens de skravler. Selv om jeg hadde hatt makt til å nekte noen å leke med bikkja (noe jeg IKKE har), vet jeg ikke om det hadde vært et godt alternativ.

Det er jo ikke min hund, så føler det er litt begrenset hva jeg kan gjøre..

Det som skjer når tispa rir på hunden min er som regel at den blir tatt av. Og så fortsetter leken i 20 sek før riinga begynner på nytt. Av og til blir den snakket hardt til og lagt i bakken, men dette er ikke noe eieren har lyst til å gjøre (de har alltid oppdratt hunden ”tradisjonellt” (vet ikke om det går an å kalle det det lenger da men..?). Noen av de andre familiemedlemmene har tatt hunden hardere, og mer konsekvent. Men det ser ikke ut til å fungere det heller. Hun fortsetter og fortsetter...

Men ja. Ofte får hun holde på en liten stund før hun blir tatt av, og siden hun tilsynelatende for lov til å dyrke sin fiksering på denn riinga, blir det heller verre enn bedre.  Jeg foreslo å fjerne dem fra hverandre, ta dem ut av synsvidde for hverandre hver gang dette skjer. Men den ideen fikk ikke så mye støtte..

Så, er det noen TIPS eller oppklarende fakta som kan hjelpe på denne situasjonen? Eieren av denne hunden har lyst til å gjøre noe med det, men jeg tror ikke hun vet hva. Hvis det er noe effektivt som ikke innebærer å legge hunden i bakken, tror jeg det mottas med takk.