Etter mange, mange runder vurderer jeg nå alvorlig å forsøke å omplassere vår kjære vovs. (Jeg håper ikke denne tråden utvikler seg til en tråd om hvorfor jeg ikke har gode nok grunner til å omplassere, hvorfor jeg ikke tenkte nøyere før jeg skaffet hund osv. Dersom noen har stort behov for å gi uttrykk for slike tanker kan de starte en ny tråd eller sende en PM). Jeg har annonsert på Canis torget uten å få en eneste respons. Jeg tenkte at det kanskje var større sjanse for å få seriøse henvendelser derfra. Hunden vår har bl.a. separasjonsangst og en del andre problemer så kanskje det rett og slett er umulig å finne noen som vil ha en slik hund. Jeg har fortsatt et håp om at vi på en eller annen underfull måte skal få det til, men fornuften min sier at jeg er nødt for å gjøre noe. 

Jeg har lest at omplasseringsorganisasjoner ikke omplasserer problemhunder. Oppdretter skulle ha ørene åpne og sa at kanskje hun kunne finne noen til sommeren. Vi har i og for seg ikke hastverk, men synes jeg må prøve de ulike mulighetene som finnes. Jeg kvier meg for å annonsere på Finn i tilfelle jeg får mange useriøse henvendelser og hvordan i all verden skal jeg klare å vurdere om en som henvender seg virkelig er ærlig og vil hundens beste? Man hører om så mye rart.

In short:

1. Hvor er det beste å avertere omplassering?

2. Er det nærmest umulig å få omplassert en hund med separasjonsangst og problemadferd (reservasjon mot fremmede, utagering, ingen hund til hund problemer, har aldri bitt, men.....?

3. Hvordan vurderer man en potensiell kjøper til hunden uten å virke som frøken detektiv?

Takknemlig for svar. 

1) Det finnes mange plasser mankan annonsere, dyrenett, her, finn (syns ikke finn er så ille jeg), og man kan sikkert snakke med dyrebeskyttelsen om de kan legge ut annonse p åsin side.

2) Det er nok mye vansskeligee ja, men viss dere ikke har hastverk, kan det hende dere finner noen med tiden.

3) Syns det er helt ok å virke som fr. dektektiv. Man vil jo hundens betste, sant?

Hei,

jeg har selv omplasseringshund, og før jeg fikk henne var jeg ofte innom nettsidene til Charlottes omplassering. Jeg har sett at Charlottes har hatt inne flere hunder som (i følge beskrivelsen) både har problemer med å være alene hjemme og med reservasjon mot fremmede mennesker. Jeg har også sett at disse hundene etter hvert har kommet over på lista over omplasserte hunder, så det ser ut som hun klarer å finne nye hjem til dem. Jeg vil derfor foreslå at du tar kontakt med Charlottes. De virker seriøse, og det virker som de legger vekt på å få mest mulig informasjon om hundene de omplasserer (viktig for vellyket omplassering).

Lykke til!

(P.S: Jeg skjønner valget ditt. Har selv hund med hjemme-alene-problemer (ikke fra Charlottes), og vet det kan være veldig tungt. Det er jo ikke alle som har en livssituasjon som tillater at man legger til rette for hunder med separasjonsproblemer, dessverre.)

Det første jeg tenkte på er at det finnes mange slags hunder til omplassering rundt omkring. En hund med problemer er kanskje ikke det første potensielle hundeeiere ser etter.

 Min hund er en omplasseringshund med problemer. Jeg hadde i utgangspunktet ikke vurdert en slik hund, men satt en dag og leste annonser på finn. Da jeg leste annonseteksten med min hund kjente jeg helt akutt at denne hunden ønsket jeg å hjelpe. Det var kanskje noe med teksten? Eller bildet. Ikke vet jeg, men jeg skrev en lang mail til eieren, hun bodde 100 mil unna og jeg tenkte at dette ble årets impulshandling. Ikke hadde jeg snakket med familien min om det heller.. jeg fikk raskt svar.  Og en uke etter hadde jeg fått en hund. Og jeg har ikke angret. Jeg har jobbet mye med hunden og dens problemer, og har fått lønn for strevet. Han fungerer helt flott som den gode familiehunden han er, og jeg tenker ofte på at han i utgangspunktet var anbefalt avlivet.

Jeg håper og tror den rette dukker opp også for din hund. Og prøv å ta kontakt med seriose omplasseringssenter. Jeg synes Charlottes i Trondheim virker seriøs. Her har også noen av hundene adferdsrapport. Lykke til!

RRene:
Da jeg skulle har omplasseringshund sjekket jeg bare raseklubben, så først og fremst der, om hunden er renraset, spør du meg :)

Kontakt oppdretter, de burde kunne hjelpe deg med å formidle kontakt ihvertfall. Kanskje også raseklubb i Sverige?

Litt avhegnig av hvor problematisk hunden er, så ville jeg faktisk vurdert avliving. Dersom det er reell fare for at han kan bite folk, f.eks. Det er mange hunder som trenger et hjem, og da kommer din nederst på lista med de problemene som følger med. Det er noen omplasseringssteder som tar noe adferdsterapi og trening av hund før omplassering også, det kan være et alternativ.

Når det gjelder potensielle kjøpere, be om kontaktinfo/referanser fra noen som kjenner dem, gjerne hundetrenere eller ihvertfall hundefolk.

Charlottes omplassering samarbeider med adferdsterapauti saker som gjelder omplassering. Enslik test gir dem en pekepinn om det er forsvarlig å omplassere. Det er også mulig å legge ut annonse på sida deres (koster litt men kan være verdt det) så omplasseringen går gjennom deg. send en mail dit om du bor i midt-norge, eller ta kontakt med fohldahls hundeskole for en test. 

Er jo mulig å finne ett godt hjem på finn.no også, men legger du ut annonse må du regne med å få mange rare henvendelser...