Jeg antar det brytes ned av magesyra. Spesielt om hunden er vant til et rått og variert kosthold, da er såvidt jeg vet magesyra gjerne litt heftigere også - ift hos hunder som er vant til "mild og ensidig" kost. Nå ga jeg bikkja litt kyllingvinger mens han enda var vant til store deler tørrfor i matveien, og merka ikkeno på det som kom ut da heller (annet enn ved større inntak bein så blir det ekstra lyst og smuldrete, men ingen BITER av bein liksom).. Men for alt jeg vet hadde han en mage som var godt vant med littavhvert fra før. vi tok ham over som treåring, og starta overgangen til v&h og annet rått etter få mnd.

Frost har til dags dato hatt to tilfeller av problemer med bein. Begge gangene slukte han en kyllingvinge istedetfor å tygge, en gang helt i starten og en gang nå for et par uker siden. Begge gangene spydde han kort tid etterpå (og jeg så årsaken klart og tydelig da vingen var nesten helt når den kom ut igjen). Enten fordi det var en for stor fast klump, eller fordi det var en kald stor klump.. Siste gangen var nemlig vingen rimelig frossen når den ble slukt. Første gangen husker jeg ikke helt.. Men tror egentlig den var tint eller halvtint.

Og kyllingvinger går generelt raskere ned enn hardere beintyper som f.eks. koteletter. Så noe biter må det vel være i det han svelger. Men det kommer aldri UT som biter.

Og jeg gir bikkja alt fra bein med bittelitt kjøtt utenpå, til kjøttklumper med bittelitt bein inni, og alle grader i mellom.

Noen ganger ligger det igjen beinbiter etter at han anser seg som ferdig med maten. Spesielt gjelder dette kotelettbeina, og enkelte av fårikålkjøtt-bitene han har fått. Noen ganger knaskrer han dem i seg senere, noen ganger blir de liggende og jeg kaster det bare. Så det virker som han greit styrer selv hva han klarer å spise skikkelig og ikke.. Beinbitene som ligger igjen er noen ganger skarpe i kantene (når man tråkker på dem barbeint :p), men det virker ikke som om det er greia heller. For han kan gjerne hive seg over en slik en når jeg "finner" den ved å sette foten på og kvepper til, "åh, den hadde jeg glemt, så kult du fant den!", men han tar seg god tid da, så han skraper og tygger vel i stykker alle kanter regner jeg med.. Det går hvertfall finfint.

Kraftbein klarer ikke hunden å løse opp store stykker av (vært der, og var glad jeg hadde forsikring....dette var før jeg begynte å råfore, men ingen av mine får kraftbein uten at jeg inspiserer dem med jevne mellomrom for å forsikre meg om at en stor splint ikke er i ferd med å løsne - de finner seg i det), og kotelettbein har jeg erfaring med at kommer ut som splinter i andre enden om hunden ikke tygger skikkelig. 

Alle råforingsbøker jeg har lest legger vekt på at beina skal være porøse, ikke skårne i små biter på sag, ha nok kjøtt i forhold til bein - og ha en størrelse som står i forhold til hunden.

RRene:

Kraftbein klarer ikke hunden å løse opp store stykker av

*Marley*:

RRene:

Kraftbein klarer ikke hunden å løse opp store stykker av

Du mener at magesyren ikke klare å løse de opp? Dette var greit å vite, for jeg gir bikkja ofte kraftbein. Mange ganger har hele blitt spist opp.

Så du tar fra dem beinet når de har spist såppass at de kan sluke resten eller?

Selve knoken på kraftbeinet er porøs, mens stykket/røret på midten ikke er det.  Jeg tar fra mine beinet når det er tomt for marg og kjøtt (bytter mot noe godt).  Gnager hundene det helt i stykker er det jo ikke noe problem.  Problemet kan oppstå når store stykker eller splinter svelges.

*Marley*:
Når dere gir hunden bein å gnage på. Hvordan vet man at den faktisk tygger bitene små nok? Enn om den siste biten som svelges kanskje er litt større enn resten, vil den kunne sette seg fast i tarmen eller blir den løst opp av magesyre?



Tenker på kraftbein, margbein, koteletter etc.

Hvorfor rått? Er det ikke bedre å koke det sånn som vi gjør til mennesker? Hvilke bein er best til hund?

Body:):

Hvorfor rått? Er det ikke bedre å koke det sånn som vi gjør til mennesker? Hvilke bein er best til hund?

Pelskåpa:

Body:):

Hvorfor rått? Er det ikke bedre å koke det sånn som vi gjør til mennesker? Hvilke bein er best til hund?

NEI!!!! IKKE koke. HELT RÅTT!!!!!

Varmebehandlet gir kvasse kanter og splinter og er farlig for hunder. RÅTT er bra! Så gi 100 % rått. Jeg gir RÅ kylling. RÅ gris. RÅ sau. OSV....

Da får jeg begynne med det :) Men jag har hørt noe om at bein på F er farlige(fisk, fugel, får, flesk)? stemmer det?

Body:):

Pelskåpa:

Body:):

Hvorfor rått? Er det ikke bedre å koke det sånn som vi gjør til mennesker? Hvilke bein er best til hund?

NEI!!!! IKKE koke. HELT RÅTT!!!!!

Varmebehandlet gir kvasse kanter og splinter og er farlig for hunder. RÅTT er bra! Så gi 100 % rått. Jeg gir RÅ kylling. RÅ gris. RÅ sau. OSV....

Da får jeg begynne med det :) Men jag har hørt noe om at bein på F er farlige(fisk, fugel, får, flesk)? stemmer det?

Ad bein på F:

Siterer like godt meg selv fra en tilsvarende tråd på et annet forum, hvor bekymringen for å gi bein var stor, - og da har jeg vel stort sett tygd meg gjennom det jeg vet om temaet:

Tommelfingerregelen er at man bør holde seg unna bein som begynner med F - dvs Fugl -Fisk -Får, men det er NÅR DE ER VARMEBEHANDLET - dvs kokt eller stekt på noe vis.

(HVORFOR varmebehandling gjør disse beina farligere , kan jeg ikke gjøre rede for, men ser at det finnes svar på det og, har jeg lest bortigjennom spaltene her.)

Dermed utlagt: Alle rå bein kan gis + samt også varmebehandlet av storfe og gris.

Som det er påpekt over så både KAN og IKKE KAN det likevel gå galt av "alle slaga", men risikoen er størst ved VARMEBEHANDLET FFF

Dessuten kommer det også an på hvor godt og/eller sterkt bitt hunden har, hvor god hunden er til å "bearbeide" bein, rett og slett. Det varierer også. Dessuten blir bein i en grøftekant på tur, gjerne dårlig "tyggebehandlet", men bare slukt i farta for å sikre seg"byttet" . også "risiko"faktorer. 

De postive sidene ved å gi hunder naturlig "bitemateriale" er så mange og store både for tenner, ernæringsmessig og trivsel, at det er en kvalifisert risiko man kanskje bare må ta ?

"I naturen" fins det ikke veterinærer som kan rette på uhell, men så graves jo - i hvert fall større bein - ned for å råtne, smuldre og og også bli mindre "farlige " å spise. Den muligheten har mange hunder ikke, eller instinktet har "gått ut" i dem. Et annet knep fra naturens side, er jo å spise grovt, seigt, gress for å "pakke inn" diverse beindeler, slik at de passerer lettere og uten å skade. Derav veterinærrådet å gi hunder asparges om de har forslukt seg på bein.

(en "story": en hund som ikke hadde muligheten til å grave ned , begynte å legge "uhåndterlige" beinrester oppi en tom terakottakrukke som tilfeldigvis befant seg der. Utløst av lukt av "jord" - kanskje? Det ble jo en bedrøvelig smuldreprosess, dessverre, men "ideen" var god)!) 

Har selv holdt meg til å unngå varmehandlet FFF gjennom 6-10 hundehold. Har hatt noen mindre episoder (rundt rå fuglebein helst), men heldigvis sluppet å operere eller kontakte veterinær. 

Men igjen: man baserer seg på å være noe heldig, alle valg KAN gå galt.

Vurdere beina hvis mulig, det være seg varmebehandlet av de slaga som "går", eller rå "all over" - virker det som om (delen av dyret) har lett for å splintre seg på langs, som f.eks ribbeinsdelen av et svinekotelettbein - så dropp det 

Enkelte hunder tåler ikke å spise bein, heller ikke rå. Jeg har en slik hund. Den eldste hunden min har ikke nok magesyre til å få løst opp beinbitene i magen. 

Det har hendt at han har spist rå kjøttbein, enten som han har funnet ute, eller som han har fått, og så har sittet og skreket i smerte når han skal bæsje. Det har vært så grusomt å være vitne til, at jeg har sluttet å gi ham det.

Det er ikke bare hvis han har fått i seg biter av beinet, men også selve "beinmelet" gjør at han får total forstoppelse. Det fører til at han kan slite med avføringen i 3 -4 dager etter at beinet ble spist.

Nå har jeg heldigvis lært at grønnsaker med lange fibre, som asparges og sukkererter, kapsler inn avfallsstoffene i tarmen som forårsaker forstoppelse, og tar de med seg ut. Det har blitt redningen vår flere ganger. Hunden har sittet og hylskreket, etter å ha spist noe han har funnet ute (beinrester funnet i skogen, gjerne), så jeg omtrent har trodd at hans siste time hadde kommet. Det er helt forferdelig å høre på....

Klok av skade har jeg nå stående hermetiske asparges i skapet. Når jeg har gitt ham asparges blandet i tørrforet eller annen mat (spises med glede!) kommer skiten ut i digre klumper, stein harde.....

Så her i huset må vi dessverre droppe alt som heter saftige kjøttbein.

Body:):

 

Da får jeg begynne med det :) Men jag har hørt noe om at bein på F er farlige(fisk, fugel, får, flesk)? stemmer det?

I tillegg til det andre allerede har svart her..

Tenk litt logisk. Om ulven eller reven tar ei rype, ei høne, en and.. Ligger de sjøldaua i skauen etterpå? Ulvene som tar sau, som bøndene lager ramaskrik over.. Ligger de sjøldaua i skauen etterpå og har løst bøndenes problem på egen hånd?

Og tror du de lar være å spise av beina av nettopp de tre F-ene? Mens de glatt tygger og svelger f.eks. musebein, beverbein, rådyrbein..?

Nå vil vel mange tenke at "jammen hunden er kanskje annerledes.. den har ikke levd på den type mat på mangemange år..". Jo, mulig det. Men hva er annerledes? Og hvordan kan det påvirkes hos hver enkelt hund?  Hva om hunden er VANT til et rått kosthold da, og magesyra f.eks. dermed er tilpasset dette? Istedetfor tørrfor, altså kjeks med kjøtt i..

Nå mener jeg ikke at enhver ukritisk skal gi hunden sin alt mulig rart, bein eller annet "tilsynelatende sunt". Men følg med, hvordan spiser hunden, start forsiktig, observer avføringen (kjenn gjerne på den gjennom posen man plukker opp med, er det noe annet enn "ren bæsj" der?), venn gjerne hunden til et kosthold med innslag av rått før man hiver seg igang med bein (skal innrømme at jeg gjorde ikke det.. jeg ga kyllingvinge og bare fulgte med om hunden tygde godt jeg.. men det gikk bra her).

EDIT: Og ikke minst.. Hvor kommer denne myten fra? Om de tre F-ene? Eller den om "ingenting som begynner på F eller S"? Er det noen som kan opplyse om det? (Min egen lille teori er at alle tilfeller av hunder og katter som har kommet inn til veterinæren etter å ha spist VARMEBEHANDLA bein, spesielt kylling- og kotelettbein, fra menneskenes egen middag, har noe av skylda.. Det er litt mer vanlig kost enn.. uh, kanin f.eks. Veldig vanlig kost, i grunn, som veldig ofte gir rester i form av bein, som er lett å komme på å slenge bort til dyra.)

kaffedyr:Nå vil vel mange tenke at "jammen hunden er kanskje annerledes.. den har ikke levd på den type mat på mangemange år..". Jo, mulig det. Men hva er annerledes? Og hvordan kan det påvirkes hos hver enkelt hund?  Hva om hunden er VANT til et rått kosthold da, og magesyra f.eks. dermed er tilpasset dette? Istedetfor tørrfor, altså kjeks med kjøtt i..

Folks begrep om lang tid og fysiologisk tilpasning er temmelig snål.  Tørrfor har ikke vært vanlig og selvfølgelig for til hund i mer enn noen tiår og har ikke eksistert i mer enn rundt 100 år.  ...og det her i vesten.  Hunden har fulgt oss mennesker en smule lenger enn det :)

Noen få ting jeg synes er rart. Hvis jeg skal vente til jeg ser det på dritten så kan jo hunden allerede fått mase diare? Jeg forer på RoyalCanin til Granddaois, med tilskudd av MSN, Glukosamin, Sink, Aminosyrer og Hvetekimsolje. Samtidig hender det at han spiser salat, biff, kyllingfile, fiskefile og egg. Body har aldri vært syk en dag i sitt liv.

men vi vet jo ikke hvor lenge en ulv lever, eller om den får mark osv. Så jeg synes det er litt rart og ikke være nøye? jeg ville trudd at maten burde være testet først? sån at vi vet den ikke er dårlig? Maten vi kjøper i butikken er jo kontrolert for masse rart.

Hundemagen tåler vanligvis det utroligste. Jeg måtte til veterinæren med eldstehunden allerede da han var liten valp. Han hadde antageligvis spist en halv frosk(!) og ble kjempesyk i magen sin av dette. Veterinæren sa at han burde tåle såpass, - hundemagen oppfører seg som et fullgodt renovasjonssystem.

Tenk bare på alt hundene plukker opp ute og gomler i seg...hvis de får sjansen til det.... Drikker sølevann, spiser kumøkk, hestemøkk, mugne brødskiver, mat som våre nye landsmenn legger ut til dyrene (har sett både stabler med ubrukte pizzabunner, spaghetti, bedervet fisk m.m.) og alt annet som kan minne om mat.  I tillegg som de jakter og spiser både rotter, mus, døde fugler og jegvetikkehva.... Og likevel, - de spiser ikke sopp i skogen, drikker ikke brakkvann, spiser rotta eller lemenet eller fuglen eller ekornet, men legger igjen nyrer og lever (organer med avfallsstoffer). Ingen menneskestyrte kontroller og EU-direktiver der, nei! Nesa fungerer utmerket som kontrollorgan. For de fleste hunder. 

Men så er det noen som ikke tåler å spise hva som helst. Her i huset har jeg en slik hund. Har virkelig slitt for å finne mat som magen hans tåler. Han kaster opp av nesten alle de vanlige tørrforene, f.eks. Fant tilslutt et han tålte, og nå bruker vi det fast (Robur).

Hundemagen er opprinnelig konstruert for fordøye rå, ubearbeidet, forråtnet mat.  Det ser jeg på alt yngstehunden gumler i seg, uten å få mageproblemer av noe slag. Jeg har resignert litt i forhold til å prøve å stoppe ham når han finner sine lekkerbiskner ute...det er gutt met matvett, det! Konsentrerer meg heller om å sørge for at eldstemann IKKE spiser det samme... 

Jeg har dermed et sammenligningsgrunnlag, - samme rase, - en kan spise nesten alt, - den andre blir syk, kaster opp, får diaré eller forstoppelse av samme maten. 

Body:):

Noen få ting jeg synes er rart. Hvis jeg skal vente til jeg ser det på dritten så kan jo hunden allerede fått mase diare? Jeg forer på RoyalCanin til Granddaois, med tilskudd av MSN, Glukosamin, Sink, Aminosyrer og Hvetekimsolje. Samtidig hender det at han spiser salat, biff, kyllingfile, fiskefile og egg. Body har aldri vært syk en dag i sitt liv.

men vi vet jo ikke hvor lenge en ulv lever, eller om den får mark osv. Så jeg synes det er litt rart og ikke være nøye? jeg ville trudd at maten burde være testet først? sån at vi vet den ikke er dårlig? Maten vi kjøper i butikken er jo kontrolert for masse rart.

Gamle hunden min spydde av alle sorter bein, kan jo være magesyra som ikkje var sprek nok? 

Nye hunden eg har no (11 mnd) går det meste ned, aldri spydd av å ete bein.
Han har også funnet noken gamle hjorte bein ute i skogen, og dei går  ned på høg kant.
Vis eg har smakt på ting, eter han det også.

Det er alt fra epler, pærer, apelsin, mandarin.

Men gir dere hundene deres kyllingbein? Sorterer ut disse tynne lange spisse beina da vel?

Muligens det blir kylling til kvelds... så det kunne jo vore greit å vite. 

RRene:

 

kaffedyr:Nå vil vel mange tenke at "jammen hunden er kanskje annerledes.. den har ikke levd på den type mat på mangemange år..". Jo, mulig det. Men hva er annerledes? Og hvordan kan det påvirkes hos hver enkelt hund?  Hva om hunden er VANT til et rått kosthold da, og magesyra f.eks. dermed er tilpasset dette? Istedetfor tørrfor, altså kjeks med kjøtt i..

 

Folks begrep om lang tid og fysiologisk tilpasning er temmelig snål.  Tørrfor har ikke vært vanlig og selvfølgelig for til hund i mer enn noen tiår og har ikke eksistert i mer enn rundt 100 år.  ...og det her i vesten.  Hunden har fulgt oss mennesker en smule lenger enn det :)

Ja, "hundmat" slik vi kjenner det i dag, kommersielt produsert, hvor lang til har arten hund hatt til å venne seg til DET liksom? :)

Nå tenkte jeg mest på "rått" når jeg skrev det der. Men uansett, jeg tror nok hunder flest opp gjennom årene har hatt et variert kosthold OGSÅ med rå kjøttvarer. Ikke bare middagsrestene liksom, men slakteavfall og ymse avkapp før tilberedning og slikt. Så så himla rart for en typisk hundemage tviler jeg på at rått er.

Pelskåpa:

Jeg har én hund med sart mage. Men han tåler alt rått jeg forer med (unntatt fisk som han ikke får pga allergi)MYE bedre enn han tåler tørrfor.

Ja, det er synd jeg ikke hadde "hørt nok om", altså sjekket ut ordentlig, dette med råforing når vi hadde forrige hunden vår. Jeg hadde jo hørt om v&h f.eks., men jeg tenkte ikke spesielt over det, hva det egentlig innebar å fore hund på det viset, på rått kjøtt fremfor tørrfor og eventuelt varmebehandla boksemat. Jeg har tenkt på det i ettertid, at det var absolutt noe som burde ha vært forsøkt på henne. Hun var sensitiv i magen hele livet, og spesielt de siste årene tålte hun "ikkeno" før det gikk galt med diare og/eller oppkast. Ikke sikkert det hadde fungert, men det er jo trist at vi aldri kom på å prøve.

Body:):

Noen få ting jeg synes er rart. Hvis jeg skal vente til jeg ser det på dritten så kan jo hunden allerede fått mase diare? Jeg forer på RoyalCanin til Granddaois, med tilskudd av MSN, Glukosamin, Sink, Aminosyrer og Hvetekimsolje. Samtidig hender det at han spiser salat, biff, kyllingfile, fiskefile og egg. Body har aldri vært syk en dag i sitt liv.

men vi vet jo ikke hvor lenge en ulv lever, eller om den får mark osv. Så jeg synes det er litt rart og ikke være nøye? jeg ville trudd at maten burde være testet først? sån at vi vet den ikke er dårlig? Maten vi kjøper i butikken er jo kontrolert for masse rart.

Hei:)

Jeg så i en annen tråd at du er interessert i WP med hunden. Vil da på det varmeste anbefale råforing;))

Hunden får en helt annen masse enn med tørrfor! Jeg har foret rått siden i 2001-Bostonen jeg hadde var allergiker, og hadde ila. 4 mnd. vært igjennom et dusin allergitørrfor etter anbefaling fra dyrlege. Når vi fikk allergitesta han, fant man ut at han IKKE reagerte på noen av proteinene i kosten, men lagermidd som koser seg i melprodukter(deriblant tørrfor). 

Oldien jeg har nå har og lagermiddallergi, gjorde kun utslag på storfekjøtt(begge hadde i tillegg husstøvmiddallergi).

Jeg vil påstå at hundene holder seg sunnere enn med tørrfor(i hvertfall har mine gjort det, mtp. allergi)-og som en bonus blir kroppen "penere"(vanskelig å forklare-men mer markerte muskler, ikke så fremtredene ved kun foring på tørrfor) .

Har endel hunder innom til passing, og jeg merker godt om de fores på kun tørrfor. Det lukter mer hund, og de har "tørrforkropp"! 

Jeg fullforer rått (pray model) så her spises det bein hver dag både av hund og katt og det er aldri noe problem. Jeg gir aldri varmebehandlede bein av noe slag, aldri margbein eller såkalte "vektbærende" bein (disse blir harde pga belastningen av f.eks kuas vekt hele dens liv og det er disse hundene kan skade tennene på). Kyllingføtter osv er greit, siden de stakkars kyllingene knapt får gått stort før de har est ut til å bli store nok til menneskemat. 

 Får de så store bein at de ikke vil kunne få i seg alt (jeg har liten hund og kattene er jo heller ikke så store) så er jeg ikke så nøye med å følge med, men får bikkja f.eks kyllingvinger eller andre små bein så har jeg et øye med han når han spiser i fall han skulle prøve å svelge en for stor bit. Men han er en rutinert råspiser på snart 9 år og han har aldri fått problemer. Prøver han å svelge en litt for stor bit får han den kjapt opp igjen og tygger litt til. I andre enden kommer det bare ut beinmel, ikke beinbiter. ;)