Ikke glem at selv om en hund ett sted har "alt vi ser etter i en hund", kan den endre adferd helt i et annet hjem, med andre eiere. Ikke for å være negativ, altså, men bare så at  man er forberedt på at det ikke nødvendigvis vil være så perfekt som man kanskje håper.

Har ikke særlig greie på raser, men det tipper jeg at noen andre kan hjelpe deg med å se..

At ørene ikke står opp kan komme av at den er redd. Rase er vanskelig å si så lenge man bare ser ansiktet. Om den er avlang i kroppen kan det f.eks være dachs i den eller tibetansk spaniel.

Jeg personlig ville aldri skaffet meg en gatehund fra utlandet, hunden kan ha utrolig mye ballast som ikke vil komme frem før lenge etter at dere har fått den (dvs når den begynner å bli husvarm) gatehunder har et hardt liv.

I tillegg er den bare 4 mnd, dermed vet dere ikke hvor stor den blir, den kan ennå vokse ganske mye (avhengig av hvilke raser det er i den) siden de fleste hunder ikke er ferdig utvokst før de er ihvertfall 8-10 mnd.

Dere kan ende opp med en 10-15 kgs hund om en av forfedrene er en stor hund.

Håper dere tar det som står på Infosiden seriøst:

CarolineKH:
Vi har bestemt oss for å adoptere denne hunden, og har tenkt veldig lenge på hvordan vi ønsker å ansaffe oss hund. Har tenkt på å skaffe oss hund i 1-1,5 års tid, og vert mye frem og tilbake. Nå har vi endelig kommet frem til hvordan vi vil gjøre det og hvilken hund vi vil ha, så det er nøye gjennomtenkt. Det er absolutt ikke sikkert at det blir noe lett, men det er vi villig til å jobbe med og bruke mye tid på. Hun kommer også til oss rett før sommerferien starter, og vi har da ekstra mye tid til å bli kjent, gjøre henne trygg, trene henne, gå på kusr osv. Koste hva det koste vil :)

Hvor mye erfaring har dere med å jobbe med adferd? Er dette første hund?

Når dere står midt oppi det med separasjonsangst og hele pakka, er det ikke så romantisk lenger, skjønner dere. Det er vanskelig å jobbe med, og man må jobbe i månedsvis uten nødvendigvis å merke noen særlig framgang. Det er vanskelig og krevende for hvem som helst, og spesielt om man ikke har noen erfaring med trening av dyr fra før.

Kan jeg spørrehvor mye dere betaler for denne hunden?

Er dere helt sikre på at dere vil ta på dere dette ansvaret? Hunder som kommer fra slike sentre har, som organisasjonen selv skriver, mye bagasje. De kan slite med fryktaggresjon, separasjonsangst osv. Det at hunden er lett å håndtere på senteret er heller ingen garanti for at den er lett å håndtere når dere har hatt den hjemme en stund. Stress kan nemlig gjøre hunder passive og tilsynelatende medgjørlige.

Jeg har selv en omplasseringshund. Jeg fikk henne fra et omplasseringssenter i Norge, men hun kommer fra et hundesenter i Spania. Jeg overtok henne i fjor sommer (litt mot bedre vitende...men da jeg traff henne ble jeg "solgt"), og trodde selv at jeg hadde god tid til å jobbe med eventuelle problemer. Det stemte ikke. Hunden min har fortsatt problemer med å være alene hjemme, hun er redd for høye lyder, og er livredd for kloklipp (for å nevne noe). Hjemme-alene-problemene oppdaget jeg med en gang, mens problemene med kloklipp viste seg etter hvert (hun lot meg klippe klørne en gang i sommer, var nok helt passiv pga stress tenker jeg. Da hun ble sikrere på situasjonen sa hun imidlertid klart fra om at kloklipp ikke er greit).

Ikke misforstå, hunden min fungerer veldig bra på mange andre måter, og jeg er veldig glad i henne. Jeg jobber mye med henne, og ser også framgang på de fleste punkter. Men det tar veldig lang tid! Selvfølgelig finnes det også mange eksempler på at hunder fra utlandet blir adoptert og fungerer kjempegodt i sin nye familie. Men personlig vil jeg ikke råde andre til å ta i mot tidligere gatehunder fra Sør-Europa. For selv om jeg er glad i hunden min, og absolutt ikke har planer om å gi henne opp, så kommer jeg ikke til å ta imot en slik hund igjen.

Jeg skjønner at dere virkelig har bestemt dere for dette:-)

Men vær så snil, ikke se på separasjonsangst som et lite problem son lar seg trene bort med en sommers jobbing. For det kan være et veldig stort problem. Det er mange norske hunder som må omplasseres pga separasjonsangst hvert år. Og det å hente en hund fra Romania som senere blir videre omplassert (kasteball) i Norge er ingen god idé (og ikke spesielt rettferdig mot hunden).

Jeg vil så absolutt tro at det er dachs i henne, det kan også forklare ørene.... :)                       (men det er ikke så lett å vite med disse gateblandingene :) kan jo vær så mangt.... hehe )  

Men uansett hva hun er blandet med så er hun aldeles bedårende... :D  Jeg tror ikke hun blir så mye større en det du har fått oppgitt (tenk gjerne litt pluss/minus ), Føler de har god kontroll på Rolda og opplever at de kan sine ting... :D  (men dette er bare min personlige mening da)

 Jeg vil si at det absulutt er en fordel at dere har valgt en unghund, siden de lettest finner seg til rette i nye omgivelser. Vi har oså valgt oss unghund fra Rolda og venter henne i Juni..... Vi gleder oss stort :)  Vi kunne gjerne tatt til oss en av de eldre hundene fra senteret men valget for valp ble enkelt siden vi har barn og mangen av de voksne hundene på Rolda har opplevd så mye vondt og da vet vi lite om hvordan hunden vil reagere i forskjellige hendelser i en hverdag med barn...Med henne vet vi at hun har vært av de heldige som bodd på Rolda fra nyfødt og har fått oppleve kjærlig omsorg fra alle de fantastiske frivillige som jobber der....  :)

Vi har tidligere hatt 2 hunder, en Border collie og en schäfer/Alaskan malamute Blanding. I tillegg har vi vært foster familie for 3 ung hunder...Og Ser meg selv som habil hunde venn/leder/eier :) Alltid mye nytt å lære og jeg lærer nytt hver eneste dag ,men synes likevel det er litt trist at de fleste svarene her inne til deg er noe negative....

Personlig vil jeg heller anbefale/råde deg til å ta kurs...  Med kurs kan du lære Mye om samhold med hunden og ikke minst blir valpen sosialisert..... På kusene har man jo også god mulighet til å få råd og hjelp med eventuelle problem  valpen skulle ha/få ... Der vil andre valpe eiere og kursledere stille opp. (det er min erfaring)De vil jo også se hunden i ulike aktiviteter og over tid på kurset og har større grunlag til å kunne gi deg råd om netopp din hund :)

Etter valpekurs finnes det mange andre kurs som også er kjempegøy........ Anbefaler deg til å finne ut hvilke tilbud som er der du bor..... Da står det ofte en del info om kursene også..... :) Det gjør ingenting at du får en liten rase, hunden vil Elske å få utfolde seg .... :)

(Ellers er jo diskusjons forumene som her inne på Canis vanligvis gode måter og kunne dele opplevelser og få råd av andre hundeeiere på.. )

Ønsker dere lykke til med det lille medlemmet i "flokken" :)

Og Kos dere masse, livet med hund er en berikelse :)