Linn&Oscar:
Takk, dere.

Pavlov, jeg tenker at jeg vil at han skal få angstdempende, og at veterinæren kommer hjem til oss.

Jeg skjønner ikke hvordan jeg skal takle det her.

Nei, men det er jo i sånne situasjoner vi har noen ekstra krefter og evner som vi ikke aner at vi egentlig har, og takler det allikevel. Så det blir tøft, men det går.

Føler sånn med deg, forferdelig det du går igjennom nå :"-(

Jeg har vært der, og forstår smerten din, men vet jo at det hjelper så lite, og en ting skal du vite, tvil ikke på avgjørelsen din, det er det eneste rette å gjøre!

Sender deg alle de varme tankene jeg kan!

Jeg skjønner at det er tanken på å klare å gjøre dette er kjempe vanskelig, og selvsagt tviler du. Han er jo din lille Oscar, og han fortjener jo at du tenker nøye igjennom dette. Det viser bare at du ønsker å gjøre det beste for ham.

Jeg tror at du vet at dette er det beste for ham, men at tvilen ligger rett under huden på deg. Den tror jeg ikke forsvinner, fordi det er jo ett liv det er snakk om. Ett liv du har jobbet mye med, som du har knytta deg til. Og som du kanskje er blitt mer glad i fordi han har trengt deg så sårt? Det å avlive en hund man har engasjert seg så mye i, er vel noe av det tøffeste man kan gjøre tror jeg. Alle planene og drømmene går i oppløysning. Noe som gjør det ekstra sårt.

Jeg tror du finner styrken, fordi dette er noe du gjør for Oscar, det er ikke noe du gjør for deg selv.

Tvilen og tankene kommer også til å være der etterpå, og alle hva hvis, vil nok desverre også være der. Men når man gjør noe slikt for hunden sin, så klarer man å forsone seg med det, tilslutt.

Elias og Pepita sender mange våte kyss og styrke til deg og Oscar, for det trenger dere den dagen dere skiller lag. Måtte Oscar forlate denne verden med et stort smil om munnen og halen høyt i sky! Ta godt vare på de gode minnene!

Katja1:
beklager men jeg må bare si det. jeg er ikke enig i det hele tatt i at omplassering ikke er en løsning. du må selvfølgelig forklare hvordan hunden er og hvor vanskelig den kan være, men jeg er helt sikker på at det er folk der ute som bor landlig til og som kunne tenke seg en hund, og som har både kapasitet og lyst til å ta seg av en hund med atferdsproblemer og redde den fra avliving. dere kan si at da blir hunden enda verre og mer stressert, men jeg har sett mange hunder som mange sa at de skulle avlives men med rett person og rette omstendigheter har blitt fantastiske familiehunder.

Katja1:
beklager men jeg må bare si det. jeg er ikke enig i det hele tatt i at omplassering ikke er en løsning. du må selvfølgelig forklare hvordan hunden er og hvor vanskelig den kan være, men jeg er helt sikker på at det er folk der ute som bor landlig til og som kunne tenke seg en hund, og som har både kapasitet og lyst til å ta seg av en hund med atferdsproblemer og redde den fra avliving. dere kan si at da blir hunden enda verre og mer stressert, men jeg har sett mange hunder som mange sa at de skulle avlives men med rett person og rette omstendigheter har blitt fantastiske familiehunder.

Dette er patetisk. Har du ikke lest noe som helst av det som er skrevet i denne tråden?

Signerer forøvrig Angelcharm. 

Her er det ikke snakk om å "redde en hund fra avliving", men la hunden slippe en for ham en angstfylt hverdag.

Uansett hvor langt ut på landet man måtte plassere ham, menner er det overalt, og angsten hans blir aldri borte! Eieren har vist seg som en svært ansvarlig eier til Oscar og gjort alt som kan forventes i den vanskelige situasjonen med en angstfull hund.

Så for deg å komme med sånne kommentarer viser at du ikke forstår alvoret, og smerten, som ligger bak en så ubeskrivelig vond avgjørelelse.

Uff, så forferdelig trist! Kjenner jeg får en liten klump i halsen nå.

Jeg blir veldig trist av hundeeiere som avliver hunden uten å ha prøvd eller uten ordentlig grunn. Det er så fryktelig trist. Men jeg tror ikke du er en av de. Det virker som om du har vært en fantastisk eier og han kunne nok ikke hatt det bedre. Jeg forstår at det er et vanskelig valg, men jeg syns du er tøff som har klart å ta det. Det er nok det beste du kan gjøre for han. 

huff trårene mine triller:( dette var utruligt trist å lese:(

Eg synes ikkje man skal avlive hunden. MAn skal jobbe med hunden sin. Man har valgt hunden selv. Kan den ikkje frå angst medisiner da? å jobbe videre med han? Eller leite nøye etter en person som har den tid å gji oscar det han trenger. Eg er sikker på det er en person her i verden som kunne hjelpt hunden din.  Har sett mangen forskjellige hunder som har problemer som har blitt en fantastisk hund! Avliver vi mennesker som har angst?  men kanskje du gjer det rette med å la han slippe å vere redd hele tiden:( Kan jo heller ikkje vere godt for han å ha det slikt:( Bare vil høyre at du har gått igjennom alt som kan gjer for å hjelpe han?  det har du sikkert :(

Bare synes dette var kjempetrist å lese:( Masse lykke til.

lovedogs:

huff trårene mine triller:( dette var utruligt trist å lese:(

Eg synes ikkje man skal avlive hunden. MAn skal jobbe med hunden sin. Man har valgt hunden selv. Kan den ikkje frå angst medisiner da? å jobbe videre med han? Eller leite nøye etter en person som har den tid å gji oscar det han trenger. Eg er sikker på det er en person her i verden som kunne hjelpt hunden din.  Har sett mangen forskjellige hunder som har problemer som har blitt en fantastisk hund! Avliver vi mennesker som har angst?  men kanskje du gjer det rette med å la han slippe å vere redd hele tiden:( Kan jo heller ikkje vere godt for han å ha det slikt:( Bare vil høyre at du har gått igjennom alt som kan gjer for å hjelpe han?  det har du sikkert :(

Bare synes dette var kjempetrist å lese:( Masse lykke til.

Har du lest hele tråden??

Dette er en hund som går rundt å er redd hele tiden når han er blant folk.. Ikke kan TS ha noe serlig besøk, og ikke funker det å møte folk ute. man kan ikke isolere seg helt, og denne hunden har det ikke godt med seg selv (Forferdelig trist TS, jeg føler med deg)

Syns det står respekt i TS jeg, som har klart å ta den tunge avgjørelsen som er til det beste for hunden, og om du leset hva hun har skrevet så HAR hun jobbet en hel masse med hunden, fått hjelp av andre.. og jeg trur ikke det er lett og finne en persom som vil overta en hund som er så redd for fremede som denne hunden er.

Nei, vi avliver ikke mennesker (nok en gang så kan man ikke samenligne hunder og mennesker, den setningen din der, PROVOSERER meg)

Sorry TS, ikke meningen og ødelegge tråden din:( men vet litt hvordan du har det, er ikke lenge sinden jeg måtte avlive min tispe på grunn av noe annet enn deg, men fikk flere tilbakemeldinger om at jeg kunne prøve ditt og datt, men jeg følte ikke det var det beste for henne!!

Så det står en STOR respekt i det at du klarer å tenke på hundens beste, selv om det ikke er enkelt.

Stooor klem fra Elisabeth, Chata og Carlos <3

Mine tårer triller også.

Jeg har lest andre tråder om Oscar, og jeg tror ikke det kan være tvil om at du (Linn) er veldig glad i ham og har jobbet mye med ham. Jeg synes, i likhet med de fleste andre som har svart, at du har tatt en voksen og modig avgjørelse. Det er utrolig trist og vanskelig, men det står respekt av at du tenker på hva som er best for hunden din.

Klem fra Ida&Mona

Linn&Oscar: Jeg har feilet.

Nei, ut fra det jeg har lest, og jeg leser mer enn jeg skriver, er jeg temmelig sikker på at du ikke har det. Noen individer blir enten født med eller opplever noe tidlig i livet som gjør at de får med seg dårligere ballast enn andre. Kan du la Oscar slippe redselen, så tror jeg det er det beste du kan gjør for ham. Og så møtes dere på den andre siden av regnbuebroen. http://www.petloss.com/rainbowbridge.htm

Som en ren praktisk opplysning, så kan jeg fortelle at å kremere en hund separat og få urnen sendt hjem koster ca. 2.000 kroner. Krematoriet sender egen faktura og dette er ikke noe du trenger å tenke på i forbindelse med selve avlivingen. Du ber bare veterinæren ordne med det og ta hånd om kroppen. Psykisk er det etter mitt syn en bedre løsning enn å sitte igjen med en død hund man ikke får gravlagt før telen går. Hvis man da altså vil gravlegge den.

Varme tanker i en tung tid!

ååh guud Linn lykke til:)

At han snerret til deg i natt oppå alle problemene han har er vel et ganske sikker tegn på at han ikke har det godt og at du gjør det rette:)

Jeg tenker på deg :)

Det høres ut som et godt utgagnspunkt syns jeg. Det vil nok gi mindre stress for Oscar tross alt.

Masse lykke til fremover Linn....jeg vet det er tungt. Men jeg vet også at du er sterk nok til å bære denne børa, for Oscarss skyld...

Klem

Linn&Oscar:
Ok, hun jeg snakket med sa at hun kunne gi meg et nummer til en veterinær som kunne komme hjem til oss, for de hadde ikke mulighet til det.

Så sa hun at for å få angstdempende på resept så må de se hunden først, siden det ikke står noe i papirene der om adferden hans, bare at han har fått vaksine. Så jeg har fått time mandag kl 9:30.

Hun sa vi kunne få komme inn bakveien så han slapp å forholde seg til masse folk, og at jeg da vil få en samtale med veterinæren og evt resept.

Hva tror dere om dette..? Har jo ingen erfaring med dette....





Takk, Gracie.

Red: takk Pelskåpa og Egi..

Hmm... for meg virker det litt unødvendig og egentlig en ekstra belastning for dere og skulle troppe opp hos vet for å vise at han trenger engstdempende. Men har aldri fått det til hund, så vet ikke hvor strengt det er. Litt leit for deg å skulle sitte å forklare det hele til en vet når du selv vet aller best hvordan hunden din er psykisk. Men kanskje det bare er sånn.