Hei!

Jeg har en dalmatinergutt på 10-11mnd.

Jeg har hatt han siden han var 5 mnd og vi har aldri brukt band.

Han har bestandig kommet på innkalling etter mye trening på et jorde nær der jeg bor, men nå i de siste 2-3 ukene så har han funnet ut at det er mye morsomere å løpet så langt vekk som mulig (da snakker vi kilometersvis. Han har også løpt inn til byen som er en distanse på 3 km).

Noen som har noen tips jeg kan gjøre, begynner å bli lei av å kjøre rundt og lete etter hund i mørket.

-Sindre

Ha han i bånd en stund? Han er antageligvis i en av pubertetsfasene og da lukkes ørene gjerne. Det du bør sørge for da er og ikke la han få erfaring med og stikke av, og ha han i bånd, evt langline til det går over.. Får han erfart at han kan dra avgårde på egenhånd lager du deg problemer til senere.

Tren kontakt og innkalling i bånd i mellomtiden.

takker for svar, Må vel gå til innkjøp av langline da :)

Et annet problem jeg har er at han piper MYE!

Og det virker ikke som det er noen annen grunn enn å få oppmerksomhet.

Har hørt at å overse han er en løsning og det har jeg prøvd, men uten hell. Kan ikke overse han en hel dag heller....? 

Har også prøvd å si nei, men han skjønner vel ikke hva han gjør galt regner jeg med, det er vel blitt mer en vane til han.

sindre89:

takker for svar, Må vel gå til innkjøp av langline da :)

 

Et annet problem jeg har er at han piper MYE!

Og det virker ikke som det er noen annen grunn enn å få oppmerksomhet.

Har hørt at å overse han er en løsning og det har jeg prøvd, men uten hell. Kan ikke overse han en hel dag heller....? 

 

Har også prøvd å si nei, men han skjønner vel ikke hva han gjør galt regner jeg med, det er vel blitt mer en vane til han.

 

"Nei" er oppmerksomhet det også. Så enten hunden har noen innlært forståelse av ordet eller ei, så er det en dårlig ide i oppmerksomhetssøkende situasjoner, synes jeg :)

Om ignorering virkelig ikke fungerer (har du prøvd lenge nok? husk at det gjerne blir ekstra ille, altså verre, før det blir bedre - siden hunden vil insistere litt på å prøve å få reaksjonen den har fått iblant før.)..

Prøv "aktiv ignorering"? Altså mer avvise, ikke ignorere som i å overse. Tverrsnu hodet (eller hele kroppen.. bruk en vegg om nødvendig, dersom prøver hardt å komme seg rundt til øyekontakt?) vekk STRAKS pipet starter, og bli helt stiv, blånekt å rette oppmerksomheten mot hunden, før hunden holder fred. Og fortsett da bare med ditt, ikke dill og dall med hunden som reaksjon på at det ble rolig. Så kan han heller få oppmerksomhet når du har fått holde på med ditt i fred en liten stund, uten mas :)

Eventuelt.. og dette har jeg brukt på min hund, for å lære ham å roe seg helt ned når jeg gjør klart til tur, kler på meg osv, takler ikke sprettballhund rundt beina da. Bare fryse i posisjon, frys bevegelsen du var i ferd med. Fryse skikkelig brått og hardt, stivt blikk, stivt ansikt, stiv kropp. Bli "slått av" ;) Og vær så rask med å reagere at det for hunden går an å forstå etter litt at det er HAN som slår deg av. Han er knappen. I ditt tilfelle er lyden hans knappen, der jeg hadde avknapp på Frost sine bevegelser. Også slås du på igjen når hunden er stille. Gjerne med seeeeige bevegelser når du starter opp, gradvis oppbygging til normalt tempo å bevege seg i. Og om hunden begynner å stresse/mase på annet vis da, med å virre rundt f.eks., så får du plutselig en ekstra avknapp. Det tok ikke lange tiden før min hund begynte å fatte poenget der. Der gikk det i bevegelser bare, vimsing og hopping rundt føttene mine, tassing i ring. Men jeg hadde kommet til å prøve samme taktikken om det hadde vært overdrevent med piping. Han virkelig studerte meg etter de første par frysene, og observerte at jeg frøys påny når han leet en labb, studerte meg lenge videre, løfta igjen på en labb og ovserverte, og så ut til å virkelig tenke hardt på saken :) Nå kan han forholde seg i ro, stående eller sittende, mens jeg diller med mitt når vi skal ut på tur. Og de gangene han begynner å vimse litt likevel, så holder det at jeg bare stopper opp en gang, også snøfter han litt og setter seg ned eller står i ro og bare venter. "Shit, stemmer det, jeg risikerer å slå av mamma, og da kommer vi vel ingen vei.." ;p

Innkallingstrening er vel og bra, men du må se på helheten i hundeholdet for å skjønne hva som går skeis når hunden stikker av. Hunden må være motivert for å komme, og i et modus som gjør at han vil foretrekke å komme istedetfor å stikke av for å aktiviserer seg selv. Aktivitet som innvolverer hodet er viktig. I hvertfall gjør dette underverker på gullgutten (ca 8 mnd)  her i huset. Nesearbeid er kjempegøy for både hunden og meg, og det sies at 5 minutter søk er mer energikrevende enn et kvarter på sykkeltur. 

Når jeg legger inn noen gode økter med sporsøk og søk etter godbiter på morgenturen, så ligger han pal og snorker til ettermiddagen da vi har "familietid" med henting i barnehage, handle, lage middag, spise, leke med unger og hund, kanskje stikke ut en tur hele familien, besøke slekt og venner, altså den perioden hvor hunden er våken og sammen med oss uten at det nødvendigvis handler om han. Denne tiden på dagen går liksom av seg selv, og hunden henger bare med og deltar, og er super sosialisering. Etter det nøyer han seg med en kjapp runde i nabolaget før leggetid, og innkalling er ikke noe problem i det hele tatt. Han bil helst inn og legge seg og lade batteriene til neste morgen. 

Hvis ikke jeg har begynt dagen som nevnt, med en skikkelig jobbeøkt for hunden, går resten av dagen rett i dass, med umulig hund som bare piper, stresser, småbiter i ungenes buksebein, tygger på sko og hva den måtte få tak i, herper sengen sin og stikker av når han sleppes ut for å tisse.