I positivitetens rette ånd så er jeg veldig nysgjerrig. Jeg husker de kattene og hundene jeg er oppvokst med så var foreldrene mine gjerne ganske mye mere direkte med kattene. Hvis de gjorde noe de ikke fikk lov til så fikk de kjeft ellers var det masse kosing og maling. 

Mens hundene virker det som man er veldig opptatt av positiv forsterkning på - hvordan er dette med katter egentlig?

vel som de selv lyster:)

Jeg begynte å klikkertrene min gamle hankatt, godbit var HAPÅ. Vi kom til high5 ganske bra.

Så fikk han krystaller i urin og må leve på spesialfor, og hvem gidder å jobbe for "ikkegodmat" ?? Ikke min katt i alle fall.Siden han er gammel og ikke leken, fant jeg ikke noe annet som fristet.

Jeg tror katter kan trenes på lik linje med hunder, men de har en annen sosial struktur som vi tradisjonelt ikke har vært opptatt av å se,og katter kan ikke "bankes" til noe slik vi har gjort med hunder fra gammelt av.

Jeg kan og vet ikke mye om dette ... men jeg vet helt sikkert at min neste katt kommer til å bli klikkertrent fra første dag her i huset :) Jeg er innmari nyskjerrig på hvordan det vil gå !! :)

Vi oppdro kattene våre med kos/lek som belønning og fjerne de fra situasjoner der de gjorde noe "galt". Tenkte vel egentlig ikke over at vi oppdro dem akkurat da, men ser i ettertid at vi gjorde jo det. Nå har vi katter som følger oss på tur, kommer på innkalling både ute og inne. Kan kommandoer som : nei, kom, gå ned, ikke rør og signal for mat og kom å kose. De oppfører seg som små vakthunder. Den ene er mye mere hund enn katt, tror det er fordi vi fikk henne ved 5 uker (moren døde) så hun har fått melk på sprøyte fra oss. Tenker på å klikkertrene den katta da hun kan gjøre alt for en brødsmule :D

Spøker til tider med at kattene er lydigere enn hunden :D

Katten vår oppdro seg selv, hun trengte ikke trening :) Vi tok henne ut om hun tisset inne, de voksne gikk fra henne om hun beit. Så sånn sett ble det samme som en hund. Ellers så hadde vi ingen regler til katten, hun kom og gikk som hun ville.

Skulle jeg oppdratt eller trent en katt, så hadde jeg brukt klikkerprinsippene, kanskje til og med klikker. Men en ute/innekatt har sitt eget fulle liv, og stimulerer seg selv. De kommer inn og får kos, mat og kjærlighet. Går ut på jakt og eventyr når de vil.

Selvstendige dyr som bare trenger at du er der :) 

wow fasinerende. 

Jeg husker at når pappa skulle slippe kattene ut for natta så brukte han å stå ved verandadøren og klappe (de hadde egentlig ikke lyst men hjemme hos oss SKULLE de ut på natta) De prøvde å gjemme seg først men etter den tredje klappen kom de pilende for da visste de at de ble henta og det var visst ikke gøy nei hehe:)

Ganske fasinerende med de som klikkertrener katter og sånn:) De er jo ganske mye mere egenrådige og ikke så avhengige av oss som det hunden er men personlighet det har de:)

Katten er for lik kvinnen til og kunne oppdras med noe annet en å strykes med hårene og bestikkes for å nå noen vei. Alt annet møtes med et surt smil og trenkker du det lengere da så freser de og setter ut alle klørne.

Så for meg er det klart; kvinner og katter smeikes og bestikkes, ikke oppdras... Hvis ikke kan det bli lenge til fred og gjennforening ;)

Derfor blir det fugel nå..

Frans:

Katten er for lik kvinnen til og kunne oppdras med noe annet en å strykes med hårene og bestikkes for å nå noen vei. Alt annet møtes med et surt smil og trenkker du det lengere da så freser de og setter ut alle klørne.

Så for meg er det klart; kvinner og katter smeikes og bestikkes, ikke oppdras... Hvis ikke kan det bli lenge til fred og gjennforening ;)

Derfor blir det fugel nå..

 

Haha! :-)

Frans:

Katten er for lik kvinnen til og kunne oppdras med noe annet en å strykes med hårene og bestikkes for å nå noen vei. Alt annet møtes med et surt smil og trekker du det lengere da så freser de og setter ut alle klørne.

Hahaha, m.a.o. kvinner og katter er mestere på å trene menn, riktignok ikke etter canismetoden, men hey...detaljer :D

Gracie: Det er ikke så vanskelig å trene katter egentlig. Men de må være motivert. Når jeg var liten lærte jeg katten å gi labb med positiv forsterkning. Min mamma ble litt inspirert når hun så meg klikkertrene hunden for noen år siden. Så hun brukte positiv forsterkning til å lære katten "sitt". Da var katten 17 år. De er smarte, så de lærer raskt, men bare om de har lyst til å lære. De er ikke avhengige av oss på samme måten som hunder, og har derfor mindre behov for å blidgjøre oss. Men som hunder så gjør de det som lønner seg ;)

Turbothea:
Har prøvd å oppdra kattene, men de henger i vegga og i gardinene så snart jeg snur ryggen til :-)

ja det er sant det altså. De er fantastiske dyr men guri meg sååå sta:) 

Jeg lurte litt på dette pga. i hundeverdene så skal man jo nå være så positiv. Er det det samme i katteverdenen. 

Et eksempel er vår katter for 20 år siden. Hvis de gjorde noe galt så ble de jo som regel kastet ut i en fei. Man kjefta så mye mere aggressivt på katter i forhold til hunder pga. at de egentlig bare ikke brydde seg om deg på samme måte som hunden gjør. Vi har ikke katt nå og lurte vel på om det også var tilfellet nå. 

Man må være mere SINT på katta enn hunden hvis den gjør noe galt for at den skal bry seg??

Jeg begynte å klikkertrene jentepus da hun var 14 år og hun tok det kjempefort :) Og hun likte det!

Når jeg klikkertrener hundene inne sitter hun som ett tent lys og venter på tur :) Bruker fingeren som targetstick som regel, men hun responderer like mye på den ekte.

Hun skjønte klikket/godbit utifra at hun hadde sett min trening med hundene :) Og til deg Gracie, man trenger ikke og skal ikke være streng/sint på kattene. Her har de blitt behandlet med forståelse og kjærlighet og de har vært fantastiske familiemedlemmer!

crazy-gracie:

 

Turbothea:
Har prøvd å oppdra kattene, men de henger i vegga og i gardinene så snart jeg snur ryggen til :-)

 

ja det er sant det altså. De er fantastiske dyr men guri meg sååå sta:) 

Jeg lurte litt på dette pga. i hundeverdene så skal man jo nå være så positiv. Er det det samme i katteverdenen. 

Et eksempel er vår katter for 20 år siden. Hvis de gjorde noe galt så ble de jo som regel kastet ut i en fei. Man kjefta så mye mere aggressivt på katter i forhold til hunder pga. at de egentlig bare ikke brydde seg om deg på samme måte som hunden gjør. Vi har ikke katt nå og lurte vel på om det også var tilfellet nå. 

Man må være mere SINT på katta enn hunden hvis den gjør noe galt for at den skal bry seg??

Ja,katter ER sære,sta og egenrådig. De er veldig selvstendige-) Jeg for min del ville ikke ha en katt som gikk til angrep i beina,verken på meg eller andre. Jeg sa et strengt "nei" da hun klorte meg (hang fast) i beina mine ,,og siden har hun ikke gjort det.Kan love deg det var vondt.

Ellers trenger jeg ikke være sint på henne. Jeg har utekatt,som får rast i fra seg ute,hun er bare innom og spiser og får litt kos.Om natten er hun inne,og bare sover.Så behovet for å henge i gardiner etc,har hun ikke-)

Jeg har vært hos andre katte-eiere som har lagt seg i fanget mitt og malt,før de plutselig hugger til. Og jeg har blitt bitt til blods. Alle som har opplevd det,vet hvor vondt det er. Slike katter synes jeg har mangel på oppragelse.Når bare eier sitter der og gliser. Så nei,en slik katt ville ikke JEG ha-)

På landet i førtiden måtte man vel ofte ha katt. Det var ikke kjæledyr men nødvendige nyttedyr for å holde bestanden av mus og rotter osv. nede i fjøset f.eks.

Men at folk brukte sint stemme for å oppdra katter tror jeg ingenting på.

Det var vel heller et utslag av hvordan de menneskene så på andre skapninger.

På gården til bestemoren min var det alltid to katter. En fjøskatt og en kjøkkenkatt. Fjøskatten var alltid en hannkatt og huskatten en hunnkatt. Hannkatten levde av melk fra kuene og fiskeavfall fra båthuset og var en staselig velfødd sak. Mens innekatten som selvsagt også gikk ute var mer alminnelig og levde på middagsrester og melk fra kuene den også. Men de hadde hvert sitt område å holde fritt for mus.

Og stort sett var det katter på alle nabogårdene også. Noen var veldig menneskekjære og andre var mer sky.

Men noen oppdragelse utover å bli feid ned av kjøkkenbenken tror jeg ikke de fikk. Alle koste med kattene sine liksom.

Når kattene gjør noe jeg absolutt ikke vil ha noe av, så slepper jeg dem ut.

Når kattene gjør noe jeg helst ser at dem slutter med, så tar jeg dem vekk.

Når kattene gjør noe dem ikke skal gjøre, så ignorerer jeg det og håper at dem blir store snart.

Utenom det så sier kattene i fra hvis det er tomt for vann eller mat, eller om de må ut eller vil inn. De sier også i fra hvis de har stengt seg inne i ett rom. Det lukker opp dører og gjør stort sett det som passer dem. Og det vet at de får kos, det er bare å mase lenge nok noen ganger.

Jeg føler vel egentlig at disse kattene oppdrar oss til å fungere best mulig for dem.

Tammymor: Jeg har aldri oppdratt en valp og gått gjennom all bitinga som følger med.. Men med kattunger kjører jeg enkelt og greit en "klør eller tenner i meg, så hyler jeg au og nekter å leke mer". Eller kose mer, om det var saken. Funker fint det. :)

Men, jeg har lavere terskel for å heve stemmen til kattene. Altså jeg brøler ikke til dem heller. Men det kommer da noen irriterte kommentarer innimellom. Eller klappe skarpt med hendene for å få oppmerksomheten mot meg. Og de tar ikke det videre tungt, gitt. Men de hører ofte etter, snur seg vekk fra det de skulle til å bølle med. Fordi de HATER å bli løfta vekk fra noe de hadde lyst til å gjøre, antakelig.. De gangene jeg bare løfter katten vekk uten å si noe blir det SUR katt. Som setter seg ved beina mine og stirrer og skriker en protest. (Eller hylende protest i det jeg løfter for den del, om det er den yngste skrikhalsen som prater om alt heletidenalltid.) Yngstepus har f.eks. aldri blitt kjefta på når hun egler seg innpå den andre hunnkatten bare for å lage bråk. Men hun løper fort som f om jeg reiser meg opp for å løfte henne unna. For å bli båret eller skøvet vekk setter hun visst slettes ikke pris på. Så det funker, på en måte, å kjefte litt. Men bare litt. Er det situasjoner hvor jeg må faktisk kjefte skikkelig, høyt og/eller gjentatt, så er det dødfødt uansett. Da er det bare å løfte katten vekk, for den vil da ikke gi seg pga kjeftinga mi. Det er kun hvis det å bli fysisk fjernet mot sin vilje er kjipere enn å ikke få gjøre det "ulovlige" det nytter å si noe, som et forvarsel. Også er det jo forskjell på dem også. Hannkatten kunne jeg sikkert skreket til til jeg ble blå, og det hadde ikke nyttet. Så han er det bare å løfte bort med en gang om det er noe. Eller avbryte retninga hans ved å rope på ham, han kommer som regel ruslende om vi ber om det. Og hadde noen av dem virka til å bli redde for meg pga stemmebruken, vel da hadde jeg jo ikke kunnet vært så løs i kjeften rundt dem.

Men sånn generelt sett, så er kattene under svært lite styring egentlig. De får ikke være på kjøkkenbenken eller på bordene, vi bryter inn ved dårlig oppførsel mot hverandre, og vi nekter å gi ønska respons på masing ved dørene (altså ut.. inn får man alltids komme når som helst). Men ellers gjør de egentlig akkurat som de vil og er hvor de vil. Og de trenger ikke å kunne en hel del kommandoer, da de ikke er med meg rundtomkring slik som hunden. De går ute på egen hånd, i nabolaget, og gjør akkurat som de vil. Hunden skal fungere sammen med meg i bånd og/eller løs "overalt", og trenger da å kunne litt diverse for at det skal være gjennomførbart.

Hadde jeg skulle trent kattene til å utføre noe, hadde det måttet bli klikkertrening. Ikke tale om at jeg ville fått dem til å gidde gjøre noe uten at de selv virkelig er med på det :)

Henger meg på den at kattene gjør det de er motiverte til. Har bare eid en katt, men har bodd med en annen, og lånt en tredje i ett år. Første var motivert til "apport" (uten innkomst..), hun kunne jeg skyte strikker til, og hun hentet dem tilbake til meg, slik at jeg kunne skyte dem ut på ny. Ingen godbiter, da leken var det morsomste.

Hun jeg passet på ett år var innekatt og et matvrak uten like. Jeg måtte porsjonere maten hennes. Ergo- hun var matmotivert. Henne lærte jeg litt håndsignaler og ord sånn innimellom: sitt, gi labb, stå på to, ligg og gå på plassen sin(som var en liten seng i høyden).

Hun jeg har nå er mest motivert av å trene meg. Aldri har jeg vel gått så mange daglige ærend for en pusekatt som jeg nå gjør for "divaen". Her skal alt være i tipp-topp stand, og pusen har ikke lært seg å bruke positiv forsterkning på riktig måte. Tror jeg må legge ut noen bøker, slik at jeg kan bli trent på riktig måte. Hadde vært fint å slippe å bli straffet med gauling, kvessing av klør på tapeten og tissing inne(det er stor-straffen). Hun gjør det bare når hun føler seg eller sitt behov oversett. Tenk om jeg heller kunne blitt belønnet *sukk*

Nata:

Her skal alt være i tipp-topp stand, og pusen har ikke lært seg å bruke positiv forsterkning på riktig måte. Tror jeg må legge ut noen bøker, slik at jeg kan bli trent på riktig måte. Hadde vært fint å slippe å bli straffet med gauling, kvessing av klør på tapeten og tissing inne(det er stor-straffen). Hun gjør det bare når hun føler seg eller sitt behov oversett. Tenk om jeg heller kunne blitt belønnet *sukk*

Ene katten vår har oppdratt meg med mye straff, også. Gjør jeg henne sur nok så tisser Hennes Høyhet i sofaen ;) Som når jeg er så blåst i hodet at jeg tror "hermetisk pose" og "hermetikkboks" går for det samme hva tunfisk angår. Det virker, da.. forsåvidt. Men jeg hadde gjerne ønska meg at hun brukte en annen metode for å lære meg opp.

kaffedyr:

Nata:

Her skal alt være i tipp-topp stand, og pusen har ikke lært seg å bruke positiv forsterkning på riktig måte. Tror jeg må legge ut noen bøker, slik at jeg kan bli trent på riktig måte. Hadde vært fint å slippe å bli straffet med gauling, kvessing av klør på tapeten og tissing inne(det er stor-straffen). Hun gjør det bare når hun føler seg eller sitt behov oversett. Tenk om jeg heller kunne blitt belønnet *sukk*

 

 

Ene katten vår har oppdratt meg med mye straff, også. Gjør jeg henne sur nok så tisser Hennes Høyhet i sofaen ;) Som når jeg er så blåst i hodet at jeg tror "hermetisk pose" og "hermetikkboks" går for det samme hva tunfisk angår. Det virker, da.. forsåvidt. Men jeg hadde gjerne ønska meg at hun brukte en annen metode for å lære meg opp.

Ha,ha-) Så hun tisser i sofaen hvis du gjør henne sur-) Hennes Høyhet vet og "straffe" deg-D.

Jeg har et ganske så avslappet forhold til lille krapylet,men jeg har fått en veldig snill og kosete katt. Ikke har hun ødelagt møbler,og aldri gjort i fra seg inne. Men det har jeg ikke fått gratis,bare jobbet litt med "saken" siden hun var kattunge. -) Akkurat nå ligger hun halveis på tastaturet,og maler. Hun er en racer på å fange mus,noe jeg er glad for,siden jeg bor på landet med en fjøs rett utenfor.

Og jeg er nå veldig,veldig glad i den jenta,hun gir meg mangt en latter. Går jeg opp i skogen med bikkja,så er hun er trofast følgelsesvenn. Så katter er ålreite dyr,de-)

Tammymor:

 

Ha,ha-) Så hun tisser i sofaen hvis du gjør henne sur-) Hennes Høyhet vet og "straffe" deg-D.

Åja. Hun er ikke så veldig nøye på timing av straffen riktignok. Men hun tegnet og forklarte ganske godt første gangen hun brukte det middelet, så jeg skulle forstå. 

Hadde hatt besøk en kveld, selskapet innkluderte en liten terrier hun bare ikke tålte trynet på (selv om tassen var kattevant og oppførte seg eksemplarisk og holdt seg på avstand osv..). Han lå og slumra i sofaen størstedelen av de få timene. Og dagen etter tusler min lille solstråle bort til den eksakte sofaputen han hadde ligget på, skreik høyt og skingrende, til jeg omsider snudde meg og skulle spørre hva det var forno. Og da vi fikk øyekontakt (hardt blikk fra hennes side) spredte hun beina og tissa.

Og etter den gang er det sofaen det har gått utover de gangene jeg "har fortjent straff". Jeg roser meg selv støtt og stadig for at jeg valgte en med avtakbare og vaskbare trekk den gangen sofafornyelse sto for tur rett før hun kom i hus.

Hun prøvde forresten noe lignende bare 13ish uker gammel også. Satt og maste etter kylling (det var før hennes høyhet oppdaget hva tunfisk var forno), og kjipe meg gikk da bort og tømte litt ekstra tørrfor i skåla. Da skreik hun høyere. Og nurket ventet til jeg ga henne blikkontakt før hun brått spredte beina og tissa. Hannkatten som fulgte med fra et par meters hold ble helt satt ut når hun gjorde det. Og jeg lot som ingenting, overså kattungen og bare vasket vekk flekken og forlot åstedet. Så det var vel ikke kraftig nok straff fant hun ut.

Hun er ganske trivelig. Men jeg er ufattelig glad i henne, selv om jeg innimellom lister meg rundt på glødende kull ;) 

kaffedyr:

Tammymor:

 

Ha,ha-) Så hun tisser i sofaen hvis du gjør henne sur-) Hennes Høyhet vet og "straffe" deg-D.

 

 

Åja. Hun er ikke så veldig nøye på timing av straffen riktignok. Men hun tegnet og forklarte ganske godt første gangen hun brukte det middelet, så jeg skulle forstå. 

Hadde hatt besøk en kveld, selskapet innkluderte en liten terrier hun bare ikke tålte trynet på (selv om tassen var kattevant og oppførte seg eksemplarisk og holdt seg på avstand osv..). Han lå og slumra i sofaen størstedelen av de få timene. Og dagen etter tusler min lille solstråle bort til den eksakte sofaputen han hadde ligget på, skreik høyt og skingrende, til jeg omsider snudde meg og skulle spørre hva det var forno. Og da vi fikk øyekontakt (hardt blikk fra hennes side) spredte hun beina og tissa.

Og etter den gang er det sofaen det har gått utover de gangene jeg "har fortjent straff". Jeg roser meg selv støtt og stadig for at jeg valgte en med avtakbare og vaskbare trekk den gangen sofafornyelse sto for tur rett før hun kom i hus.

Hun prøvde forresten noe lignende bare 13ish uker gammel også. Satt og maste etter kylling (det var før hennes høyhet oppdaget hva tunfisk var forno), og kjipe meg gikk da bort og tømte litt ekstra tørrfor i skåla. Da skreik hun høyere. Og nurket ventet til jeg ga henne blikkontakt før hun brått spredte beina og tissa. Hannkatten som fulgte med fra et par meters hold ble helt satt ut når hun gjorde det. Og jeg lot som ingenting, overså kattungen og bare vasket vekk flekken og forlot åstedet. Så det var vel ikke kraftig nok straff fant hun ut.

 

Hun er ganske trivelig. Men jeg er ufattelig glad i henne, selv om jeg innimellom lister meg rundt på glødende kull ;) 

Ho,ho,ler så jeg griner-)Den katta vet hvem som er sjefen i huset-) Ser det for meg,der hun sprer labbene i protest-) Høres ut som en liten frøken som vet hva hun vil. Og jeg tviler ikke et sekund på at du er glad i henne-)))