Ja det har vært mye for oss i det siste. Jeg har jo fått diagnosen bipolar og har brekt bein så jeg kan fremdeles ikke gå tur og sånn:( 

Hele denne uken utenom fredagen har sambo tatt med Gracie på jobben og da gjerne tatt t-bane/trikk med mange mennesker. Det går jo greit men det blir jo stress på stress for lille Gracien min. Jeg har gitt streng beskjed om at han får ta bilen når han skal på jobb og Gracie er med for å redusere stresset hennes. Jeg har jo også vært sliten/lei meg og alt det som kommer av livssituasjonen akkurat nå. Det tærer på forholdet til sambo som nå endelig har begynt å bli bedre:) Alt i alt mye for en liten følsom/myk hund på 16 mnd. Nå kommer oppturen for meg og sambo. Blir kvitt gipsen om to uker så jeg blir mere mobil og familieterapi skjer snart:)

Men så er det Gracien min da - hun har blitt så overfølsom på mitt humør at hun går rett inn i angstanfall bare jeg blir litt småirritert. Jeg prøver jo å være så positiv som mulig når hun er der men med denne livssituasjonen akkurat nå så har det til tider vært vanskelig:(

Angstanfallene hennes er sånn: hun ligger å skjelver i en liten bylt, hun tar ikke godbiter mens det står på, sniker seg bortover gulvet med halen mellom beina og på det verste så har hun pustet unaturlig fort og pest. Det er helt grusomt og se på. 

Vi må jo bare la henne være men jeg må innrømme at jeg ikke har klart å la være å holde henne når hun er sånn (det er jo sikkert helt feil men det er så grusomt og se på) 

Jeg har tenkt på angstdempende medisiner til ho nå mens det verste står på (adferdsteraupaten min foreslo det) men er jo naturlig nok skeptisk til det. Både jeg og Gracie på lykkepillen liksom:)

Jeg vet at alt ser lysere ut for meg og sambo nå framover og Gracie skal jo snart på kurs. Jeg og sambo har begynt å holde rundt hverandre når hun blir sånn - da kommer hun ut av det igjen og blir sin glade, lykkelige seg igjen. 

Jeg har mye "kamp" igjen i meg når det gjelder Gracie og hun er ofte en glad/lykkelig hund men så er det disse anfallene hennes da??

Jeg vet så alt for lite om det - råd og tips vær så snill:)

Ja det var jo opp til vurdering i jula (altså avlivning) og det var da vi fikk tak i hundepsykolog til henne. 

Du er ikke kald og ufølsom når du sier sånt - det er den harde sannheten det:) Men jeg vil gjerne prøve litt til fordi jeg VET at hun har så mye glede i seg utenom disse anfallene. Hun leker, hun søker og hun er en veldig glad liten, fantastisk hund. Adferdsteraupauten sa at hun ville heller anbefale angstdempende framfor avlivning på Gracie pga. at hun var så ofte glad og lykkelig:) 

hmm, kanskje ta en time til hos adfersteraupauten.

Tro meg: jeg setter Gracie framfor meg selv når det gjelder spm. om en evt. avlivning men hvorfor ta livet av en hund som har sjangsen til å komme seg igjen og fortsatt leve et godt og rikt liv?

Det er ingen tvil om at du er glad i hunden din, men spm er kanskje hvor mye hun påvirkes av deg? Hunder plukker jo lett opp vår sinnstemning og hvordan vi har det, og Gracie som er litt overfølsom fra naturens side kanskje i enda større grad enn vanlig.. En annen ting er jo selvfølgelig hvordan det påvirker deg, men det regner jeg med at du klarer og kjenne på selv :)

Du gjør jo helt klart mye for Gracie, og det er ingen tvil om hvor mye hun betyr for deg, men kan det være at hun kanskje er litt for følsom på hvordan du har det, og hvilket humør du er i ?

ja vi har full pott men en positiv ting er at nå i skrivende stund så er jeg superglad-det verste er over. Jeg og sambo har en fantastisk helg framfor oss og sambo lager pannekaker og bacon til frokost:)Og Gracie ligger fornøyd på yndlingsplassen sin og sover søtt. Jeg vet at snart så får jeg gipsen av. Jeg og Gracie kan gå på kurs. kose oss på tur og trene masse.

Men så er det disse anfallene da - jeg vet så alt for lite om angst når det kommer til hund. Eller det minner litt om panikkangst hvis hun hadde vært et menneske???

Noen som har erfaring om "panikkangst"/angst hos hund? Noen råd og tips utenom avlivning eller omplassering (det er under vurdering og takk for innspill der:)?

crazy-gracie: jeg setter Gracie framfor meg selv når det gjelder spm. om en evt. avlivning men hvorfor ta livet av en hund som har sjangsen til å komme seg igjen og fortsatt leve et godt og rikt liv?

crazy-gracie:

ja vi har full pott men en positiv ting er at nå i skrivende stund så er jeg superglad-det verste er over. Jeg og sambo har en fantastisk helg framfor oss og sambo lager pannekaker og bacon til frokost:)Og Gracie ligger fornøyd på yndlingsplassen sin og sover søtt. Jeg vet at snart så får jeg gipsen av. Jeg og Gracie kan gå på kurs. kose oss på tur og trene masse.

Men så er det disse anfallene da - jeg vet så alt for lite om angst når det kommer til hund. Eller det minner litt om panikkangst hvis hun hadde vært et menneske???

Noen som har erfaring om "panikkangst"/angst hos hund? Noen råd og tips utenom avlivning eller omplassering (det er under vurdering og takk for innspill der:)?

crazy-gracie:

ja vi har full pott men en positiv ting er at nå i skrivende stund så er jeg superglad-det verste er over. Jeg og sambo har en fantastisk helg framfor oss og sambo lager pannekaker og bacon til frokost:)Og Gracie ligger fornøyd på yndlingsplassen sin og sover søtt. Jeg vet at snart så får jeg gipsen av. Jeg og Gracie kan gå på kurs. kose oss på tur og trene masse.

Men så er det disse anfallene da - jeg vet så alt for lite om angst når det kommer til hund. Eller det minner litt om panikkangst hvis hun hadde vært et menneske???

Noen som har erfaring om "panikkangst"/angst hos hund? Noen råd og tips utenom avlivning eller omplassering (det er under vurdering og takk for innspill der:)?

Sprello-Propello:
Men har du vært inne på tanken om omplassering?

Jeg ville kanskje undersøkt om det er noen som har kunnskap om slike tilfeller, erfaring nok til å kunne jobbe med det, og ikke minst en livssituasjon som egner seg bedre for en "problemhund" som henne.

Dersom du finner noen som er villige til å ta seg av henne og trene henne, så kan hun jo få et veldig godt liv!

Jeg har full forståelse for at det er vanskelig for dere. Det er vanskelig nok med tingene hver for seg, men dere har jo jaggu fått full pott!

Kanskje vil Gracie ha det bedre med stabilitet og forutsigbarhet? Mange hunder liker det veldig, veldig godt. For den følsomme typen er dette viktig, og derfor sier jeg meg enig med det siterte innlegget her - se om dere kan finne et godt hjem for Gracie :)

Vanskelig avgjørelse, men såvisst en voksen og ansvarsfull en!

crazy-gracie:

Men så er det Gracien min da - hun har blitt så overfølsom på mitt humør at hun går rett inn i angstanfall bare jeg blir litt småirritert. Jeg prøver jo å være så positiv som mulig når hun er der men med denne livssituasjonen akkurat nå så har det til tider vært vanskelig:(

Jeg leste startinnlegget ditt en gang til, og vet du hva, jeg skal være dønn ærlig. 

Jeg synes ikke det riktig av deg å ha en hund som er så følsom på deg at hun var angstbyger av sinnstemningene dine. Da er det på tide å seriøst vurdere kyndige mennesker som kan hjelpe deg med et varig og vellykket omplassering for Gracie.

Hilsen kjipe Riesenramp :(

Stakkar hund og stakkar deg. Men hunden har det ikke bra. Og en "hundepsykolog" som vil sette hunden påangstdempende? Joda, klart det. Stor mulighet for å tjene ekstra penger da de sikkert blir sponset av medisinprodusenter slik psykologer til folk gjør. Og du med dine problemer og en samboer som er lei bikkja og hele situasjonen, Hvor langt skal det strekkes? 

La oss si du kjøper angstdempende til henne da. Hvilke bivirkninger har denne medisinen?Hvor lenge må hun gå på det? Hvem garant har du for at de vil hjelpe? Hvor mye vil det koste av tid, tålmodighet og penger? Er samboeren din beredt til å gjøre dette? Er du beredt på å kanskje sitte der uten samboeren din en dag og kanskje bli mer deprimert selv, og så vil Gracie igjen reagere?

Ingen lett situasjon du er i, men hvor langt skal du la det gå og er du klar for å takle konsekvensene som eventuellt kommer?

dette var ikke oppmuntrene det nei men jeg forstår absolutt hvor dere vil hen og det er forståelig at tanken er der. 

hmm vi får se etter "førerkort for hund" - kurset om jeg kan få henne så stabil at omplassering er så bra som mulig for henne - det skylder jeg henne iallefall:)

Det er jo du som bestemmer hva du vil gjøre med henne. Ingen andre her eller andre steder kan ta en avgjørelse for deg. Selvom det kan være godt med noen råd, så tror jeg du vet aller best hva som er riktig for henne. Og det er jo du som ser henne.

Men ut i fra alt du har skrevet opp i gjennom, så er jeg enig med det andre har skrevet før meg. De sitter vel med litt av det samme inntrykket som meg. Det høres fælt ut når jeg sier det sånn, men du vet jo at det ikke er noe vondt i det jeg sier.

Jeg nevnte jo veldig forsiktig omplassering her om dagen. Jeg tror det KAN være en løsning, samtidig KAN også avvliving være svaret. Men det vet ikke jeg.

Det eneste jeg veit er at det er veldig vanskelig å ta en slik avgjørelse. Enten det er omplassering eller avliving. Jeg har gjort begge, og det er ikke noe særlig å tenke på. Men hvis jeg må være ærlig så tror jeg at det ble bedre sånn. Tenk deg godt om, og ikke la deg bli påvirket. Det er som sagt du som ser Gracie hver eneste dag, og lever med henne.

crazy-gracie:

hmm vi får se etter "førerkort for hund" - kurset om jeg kan få henne så stabil at omplassering er så bra som mulig for henne - det skylder jeg henne iallefall:)

Jeg tror at et velbrukt beredskapshjem i samsvar med hundeinstruktør og veterinær kan gjøre den jobben for deg. Evaluere henne, og så finne ut hva som er til beste for hunden, og hvilket hjem som vil være full klaff for hunden og eierne. Oppfølging skal være en selvfølge.

Så lenge hele livvsituasjonen til Gracie er slik som du beskriver, så kan du sikkert få henne til å fungere noe bedre - men du kan jo ikke fjerne årsaken til frykten hjemme, når din sinnstemning er hennes trigger til angst og uro. Dette kan være at hun bærer med seg hele tiden, og tenk hvor tøft det må være for henne. Jeg synes ikke dette høres sunt ut i det hele tatt for henne.

For din egen del også.

Igjen, hilsen kjip Riesenramp :(

Jeg må bare si at det er trist å lese om de stadige tilbakefallene dere får :-/ Og at situasjonen din (TS) har blitt litt værre nå med brekt ben og en ned-periode(?)...

Jeg tenker også tanken "Hvor mye skal Gracie måtte gjennom før det er nok?". Det er jo ingen lett tanke, men sannheten er jo det at Gracie har vært gjennom MYE allerede i det korte livet sitt... Dere har hatt flere oppturer, men slik jeg ser det så har dere stadig tilbakefall. Og det er jo vanlig! Noen hunder blir aldri kvitt angsten sin, slik er det bare. Og da tenker jeg at det kanskje er best å la de slippe? For et angstfyllt liv er ikke noe kjekt, det er en stor påkjenning for hunden...

Det kan rett og slett være at Gracie krever for mye jobb for deg og samboer! Dere har problemer selv som kanskje burde gå i første rekke, så kanskje Gracie hadde hatt det best hos noen andre eller i de evige jaktmarker?

Trist tanke? Ja! Det skjønner jeg utrolig godt, dere er veldig glad i Gracie. Det forstor jeg gjennom det jeg leser :) Men viktig å tenke på hennes beste, kanskje det ikke er den evige jobbingen med tilbakefall som er hennes beste. Bare disse angstanfallene som du beskriver gjør meg trist :-/ Det er ikke hyggelig! Husker vår første hund også kunne ha disse, dog med LANGE mellomrom, men da han hadde slikt så var det IKKE kjekt å se... Dog reagerte denne hunden mye med agressjon pga frykt, som til slutt gjorde at vi valgte å avlive hunden!Det var VELDIG trist... Jeg vokste jo opp med hunden, men han taklet ikke barn f.eks og det var jo mye barneselskap og slikt. Situasjon med mye folk eller barn, mye lyd osv på¨virket hunden VELDIG, og den var igrunn mye en tikkende bombe som var dømt til å smelle!

ja nå har jeg og sambo grått våre modige tårer gitt. Dette er situasjonen. Jeg vil egentlig helst omplassere nå, selv om det er helt forferdelig tanke men jeg MÅ sette lille Gracien min før meg, sånn er det bare:) 

Sambo klarer ikke tanken, som han sier selv. Han klarer ikke å la være å være egoistisk. 

Jeg er egoistisk i den forstanden at jeg ikke klarer å leve uten hund. Jeg klarer bare ikke så jeg vil ha en ny hund så fort ting roer seg ned for oss. Og jeg klarer ikke å tenke omplassering hvis jeg ikke vet at det er en ny hund for oss en gang i kort framtid. 

Guuud dette er rett og slett det jævligste jeg har vært igjennom på utrolig lenge men jeg MÅ sette Gracie før meg.............Noen av dere som vil ha henne?:)

ups: moderatorer nå annonserte jeg visst her......sorry:(

crazy-gracie:

ja nå har jeg og sambo grått våre modige tårer gitt. Dette er situasjonen. Jeg vil egentlig helst omplassere nå, selv om det er helt forferdelig tanke men jeg MÅ sette lille Gracien min før meg, sånn er det bare:) 

Sambo klarer ikke tanken, som han sier selv. Han klarer ikke å la være å være egoistisk. 

Jeg er egoistisk i den forstanden at jeg ikke klarer å leve uten hund. Jeg klarer bare ikke så jeg vil ha en ny hund så fort ting roer seg ned for oss. Og jeg klarer ikke å tenke omplassering hvis jeg ikke vet at det er en ny hund for oss en gang i kort framtid. 

Guuud dette er rett og slett det jævligste jeg har vært igjennom på utrolig lenge men jeg MÅ sette Gracie før meg.............Noen av dere som vil ha henne?:)

ups: moderatorer nå annonserte jeg visst her......sorry:(

Det finnes garantert en passende hund for dere ute der, jeg ville tatt en stødig omplasseringshund :) Men som dere selv sier, det er veldig lett å bli litt egoistisk i slike avgjørelser, det er nok HELT valig. For dere er jo blitt glad i Gracie!

Men som sagt, det er MANGE hunder der ute som trenger et hjem! Og det er garantert en hund som passer til deres hverdag der ute også :) Det tror jeg ikke dere skal lete lenge etter...

Dere bør være nøye med valg av eier! :) Og samtidig så går det jo an å få oppdateringer fra ny familie/eier om hvordan det går osv... 

Skulle gjerne hatt henne på lån altså, sett hvordan hun fungerte. Meeeen du bor liksom milevis unna :) Og jeg har hannhund og fulltidsstudie. Men dere finner nok et hjem!

ja jeg vet, jeg slang det liksom litt ut der litt på "spøk" også og selvsagt litt alvor i det..........

Jeg sitter nå på Finn og prøver å finne ny hund - jeg vet at det er kanskje forferdelig teit av meg men det er det eneste som hjelper nå. Trøsten er at hvis vi finner et godt hjem til Gracie så kan vi i gjengjeld gi et godt hjem til en annen hund............uff er det teit eller??

Jeg vil, vil ha en blandingshund til - elsker blandingshunder:) uff, dette er en forferdelig tung dag:(

crazy-gracie:

ja jeg vet, jeg slang det liksom litt ut der litt på "spøk" også og selvsagt litt alvor i det..........

Jeg sitter nå på Finn og prøver å finne ny hund - jeg vet at det er kanskje forferdelig teit av meg men det er det eneste som hjelper nå. Trøsten er at hvis vi finner et godt hjem til Gracie så kan vi i gjengjeld gi et godt hjem til en annen hund............uff er det teit eller??

Jeg vil, vil ha en blandingshund til - elsker blandingshunder:) uff, dette er en forferdelig tung dag:(

Ja, jeg synes det er "teit". Bruk tid på å finne et godt hjem til den hunden dere har (det kan jo kanskje ta tid), og så ta en pause fra hundeholdet. Kanskje helsen din også har godt av det.

Ta vare på hverandre, og få en annen hund på sikt...

crazy-gracie:

Guuud dette er rett og slett det jævligste jeg har vært igjennom på utrolig lenge men jeg MÅ sette Gracie før meg.............Noen av dere som vil ha henne?:)

Hvor i landet bor du?

LisHe:

crazy-gracie:

ja jeg vet, jeg slang det liksom litt ut der litt på "spøk" også og selvsagt litt alvor i det..........

Jeg sitter nå på Finn og prøver å finne ny hund - jeg vet at det er kanskje forferdelig teit av meg men det er det eneste som hjelper nå. Trøsten er at hvis vi finner et godt hjem til Gracie så kan vi i gjengjeld gi et godt hjem til en annen hund............uff er det teit eller??

Jeg vil, vil ha en blandingshund til - elsker blandingshunder:) uff, dette er en forferdelig tung dag:(

 

 

 

Ja, jeg synes det er "teit". Bruk tid på å finne et godt hjem til den hunden dere har (det kan jo kanskje ta tid), og så ta en pause fra hundeholdet. Kanskje helsen din også har godt av det.

Ta vare på hverandre, og få en annen hund på sikt...

ja jeg vet, jeg finner bare trøst i det og jeg gjør ikke noe ut av det - jeg vil bare ha noe å se fram til i fortvilelsen min:) En trøst:)

 

 

Riesenramp:

crazy-gracie:

Guuud dette er rett og slett det jævligste jeg har vært igjennom på utrolig lenge men jeg MÅ sette Gracie før meg.............Noen av dere som vil ha henne?:)

 

Hvor i landet bor du?

Jeg bor i Oslo:)

Forstår godt at du har lyst på en ny hund i steden om dere avliver/omplasserer. Gracie. Håper likevel dere innser at det vil være klokt av dere å vente litt med en ny hund. Dere kan risikere at også en ny hund reagerer på humørsvingningene dine. Selv om noen hunder er stødigere enn andre, har de også en grense for hvor mye de tåler.  

Det virker ikke som dere er i en bra periode for å ha hund nå.

crazy-gracie:

Hvor i landet bor du?

 

 

Jeg bor i Oslo:)

Jeg skal forhøre meg, kommer tilbake til tråden din etterpå.