Satt her og lurte litt på dette nå når jeg sitter her uten Gracie en liten stund. Selvsagt så må jo en generell forhøyet kompetanse på hund være der hos en adferdsekspert:) 

I min verden så bør også forhøyet kompetanse om relasjonen mellom hund og mennesker være der (forhåpentligvis har de fleste adferdseksperter det) 

Men en ting som man kanskje tenker lite på er at en adferdsekspert har vel kanskje en fordel hvis han/hun også har en god/bedre kompetanse på mennesker generelt- da snakker jeg ikke om en psykologigrad men jeg kan jo ærlig si at jeg hadde personlig snudd i døra hvis jeg kom til en adferdsekspert som snakket "dritt" til meg.

I min verden så vil en adferdsekspert kunne formidle ting på en høflig og forståelsesfull måte til hundeeier. Dette er et eksempel:

Jeg kommer med et problem til adferdseksperten og jeg kan få to forskjellige svar på mitt problem:

1. "Du må da SKJØNNE at hvis du gjør sånn så skjer det........"

2. "Jeg forstår at dette ikke er så enkelt for deg men nå skal vi sammen finne en bedre måte for deg........."

Kan nå si det sånn at adferdsekspertsvar nr 2 hadde jeg holdt meg til:)

Hva mener dere kjennetegner en god adferdsekspert?

ja veldig bra poeng - hvis man kaller seg deg tittelen så skal man liksom ha noe ekstra.

Det er jo hundepsykologi skoler i svergie og danmark (etter det jeg har lest så er det en 3-årig utdannelse) Da vil jeg vel si at man kanskje begynner å nærme seg begrepet hundepsykolog:)

Ok denne tråden må jeg visst "sparke" litt igang:) Prøver å tenke på de riktige spm. men får prøve.

Har dere vært ho sen såkalt adferdsekspert/hundepsykolog selv?

Vet dere om det er noen forskjell mellom adferdsekspert og hundepsykolog (jeg tenker det er det samme men med forskjellige navn:)?

Fornøyde/ikke fornøyde når dere var i kontakt med han/hun?

Hva var dere ikke fornøyde med og hva var dere fornøyde med?

Synes dere noen ganger at noen mennesker kan "slenge" det ordet litt for "løst" rundt seg- altså hva skal til for dere for at mennesket kan kalle seg adferdsekspert/hundepsykolog??

Jeg hadde nok vært opptatt av i hvor stor grad de spurte rundt hunden og evt. hvor mye de spurte før de hadde et svar. Det hadde sagt MEG noe om hvorvidt løsningen var hentet fra et avsnitt i en bok, eller hvorvidt de brukte tid på å se helheten

Red: og enig i det med relasjonen og at de bør se også på forholdet til aktuelle eier. Når jeg tok opp en utfordring på et kurs, og fikk et svar fra en annen, svarte trener at "joda, det er en god måte. Men her må vi tenke på å finne en løsning eieren kan mestre best mulig".

Når vi hadde adferdspeialist på besøk satte hun av 3timer til oss. Vi satt oss ned å snakka om alt som gjalt hunden. Hun lurte på masse å noterte ned.Gikk gjennom rasen til å med.Så gikk vi ut så hun fikk se hvordan han var. Hun var svært opptatt av hunden å tok  hensyn til den. Hun brukte de dempene signalene å hadde han i full fokus. Når vi var ferdig skrev hun ned et treningsopplegg til oss. Skrev ned alt hun syntes om hunden.. var veldig proft. I ettertid har hun holdt kontakt.Hun viser hun virkelig bryr seg.

Så vi er kjempefornøyde å lærte en hel masse:)

Otello

Hvordan har dere jobbet med det for å løse det? :) 

crazy-gracie:
Virker som det er så mange som kaller seg adferdseksperter på hunder men når det kommer til stykket så er de ikke det alikevel??

Pelskåpa:

crazy-gracie:
Virker som det er så mange som kaller seg adferdseksperter på hunder men når det kommer til stykket så er de ikke det alikevel??

Så vidt jeg vet så er ikke tittelen "adferds-ekspert" eller "hunde-psykolog" beskyttede titler....

Så da er det opp til "hvem-som-helst" å ta en slik tittel.

synes det er veldig rart og spesiellt at det ikke er beskyttede titler - synes virkelig at det skulle ha blitt gjort noe med det altså. Det holder ikke mål etter min mening

Otello

 Takk for så godt svar. Lurte litt pga vi har to som å ikke går helt sammen. Setter stor pris på om du forteller litt om iharmoni? Har lest litt om det men står ikke så mye synes jeg. :)

crazy-gracie:

Satt her og lurte litt på dette nå når jeg sitter her uten Gracie en liten stund. Selvsagt så må jo en generell forhøyet kompetanse på hund være der hos en adferdsekspert:) 

I min verden så bør også forhøyet kompetanse om relasjonen mellom hund og mennesker være der (forhåpentligvis har de fleste adferdseksperter det) 

Men en ting som man kanskje tenker lite på er at en adferdsekspert har vel kanskje en fordel hvis han/hun også har en god/bedre kompetanse på mennesker generelt- da snakker jeg ikke om en psykologigrad men jeg kan jo ærlig si at jeg hadde personlig snudd i døra hvis jeg kom til en adferdsekspert som snakket "dritt" til meg.

I min verden så vil en adferdsekspert kunne formidle ting på en høflig og forståelsesfull måte til hundeeier. Dette er et eksempel:

Jeg kommer med et problem til adferdseksperten og jeg kan få to forskjellige svar på mitt problem:

1. "Du må da SKJØNNE at hvis du gjør sånn så skjer det........"

2. "Jeg forstår at dette ikke er så enkelt for deg men nå skal vi sammen finne en bedre måte for deg........."

Kan nå si det sånn at adferdsekspertsvar nr 2 hadde jeg holdt meg til:)

Hva mener dere kjennetegner en god adferdsekspert?

 

jeg hadde ikke giddet å bruke penger på en adferdsterapeut med mindre personen gikk greit overens med meg selv og ikke minst kom godt overens med bikkja. Var innom en venninne mens hun hadde adferdsterapeut på besøk en gang, syns forsåvidt at dama var litt underlig men jeg syns bikkja var roligere enn vanlig, og det må jo være et godt tegn? det var nok til å få meg til å høre etter ihvertfall, selv om jeg må innrømme at jeg plukker akkurat de tipsene jeg vil ut av det som ble sagt.

Det som er litt synd er at man må jo nesten spandere på seg en konsultasjon før man ser sånt :P 

er allerede med i en lokal hundeklubb:)

Dette er ikke en tråd om meg og mine problemer (tro det eller ei) At jeg slang på Gracie i tråden var pga. at da visste folk at det var min tråd:)

Jeg lagde bare denne tråden pga. at jeg tenkte det skulle engasjere til en sunn diskusjon pga. at det er så mange delte meninger om akkurat adferdsteraupauter:)

Noen synes jo det er bare tull - noen synes det er gull verdt og noen (slik som meg) setter spm. ved kompetansenivået på disse som kaller seg adferdsteraupauter...................

Det er litt sånn som f.eks i USA så skal man kalle seg manager uansett pokkern. Som f.eks manager for dorullskifting (for å ta et litt banalt eksmepel)Begynner det ikke også å bli litt sånn når det kommer til adferdsteraupauter også?????

spørsmålet er vel hva en adferdterapaut kan gjøre bedre enn en dyktig hundetrener. Er det virkelig blitt sååååååå vanskelig å ha en hund, og har plutselig hundene blitt så komplekse at vi trenger å ta de med til en terapaut?

Kanskje mest for vår egen del da vi viser omverdenen at man tar hundeholdet på alvor, og ikke minst bruker masse penger på teori som kanskje går langt over hodet på både eier og hund. Min søster hadde en "problemhund", og oppsøkte hundepsykologer og terapauter, til og med en dyretolk, uten at adferden ble endret.

Forvandlingen skjedde da hun meldte seg på en ukes sommerkurs med hunden, Masse trening, masse læring om trening, masse læring om hund, hunden ble brukt, og istedet for å ha en hund til bekymring fikk min søster et innblikk om hvor gøy det kan være å ha hund. Hunden lærte kanskje ikke så veldig masse, men min søster lærte seg å bli en hunde eier.

NAS - norsk adferdsgruppe for selskapsdyr - har jobbet med en sertifiserings ordning for adferdsterapeuter på dyr. Den innebärer at en adferdsterapeut må ha en master innen for et adferdsemne, kurs i pedagogikk + x antall timer med hospitering hos andre terapeuter for å läre (masteren tror jeg kan erstattes med realkompetanse)...

Rogge:

spørsmålet er vel hva en adferdterapaut kan gjøre bedre enn en dyktig hundetrener. Er det virkelig blitt sååååååå vanskelig å ha en hund, og har plutselig hundene blitt så komplekse at vi trenger å ta de med til en terapaut?

Kanskje mest for vår egen del da vi viser omverdenen at man tar hundeholdet på alvor, og ikke minst bruker masse penger på teori som kanskje går langt over hodet på både eier og hund. Min søster hadde en "problemhund", og oppsøkte hundepsykologer og terapauter, til og med en dyretolk, uten at adferden ble endret.

Forvandlingen skjedde da hun meldte seg på en ukes sommerkurs med hunden, Masse trening, masse læring om trening, masse læring om hund, hunden ble brukt, og istedet for å ha en hund til bekymring fikk min søster et innblikk om hvor gøy det kan være å ha hund. Hunden lærte kanskje ikke så veldig masse, men min søster lærte seg å bli en hunde eier.

Ja det er faktisk et veldig bra poeng:) Har virkelig hundehold blitt så komplisert at vi trenger teraupaut?? Eller er det kanskje bare at folk er generelt mere nysgjerrige nå enn før? Før så var det bare liksom sånn!! NÅ setter vi spørsmålstegn ved det meste. Vi må liksom vurdere og finne løsninger..........og der vokser det jo fram "nye stillinger" i vårt samfunn.....??

Trenger vi egentlig disse adferdsteraupautene eller kompliserer det ting istedet? Eller er det oss mennesker som har utviklet oss sånn at vi virkelig trenger disse såkaldte ekspertene??

Rogge:

spørsmålet er vel hva en adferdterapaut kan gjøre bedre enn en dyktig hundetrener. Er det virkelig blitt sååååååå vanskelig å ha en hund, og har plutselig hundene blitt så komplekse at vi trenger å ta de med til en terapaut?

Såvidt jeg vet er NKKs instruktørutdanning basert på 70/80-tallets kunnskap om hundetrening. Verden har forandret seg mye siden den gang.  Kunnskap om læring og trening også. Både når det gjelder mennesker og dyr. Personlig mener jeg at dyktige og oppdaterte hundetrenere gjør en bra jobb. Som hundetrenere. Men fagfolk i å "omdirigere" problematferd er det de færreste hundetrenere som er. Mener jeg.

crazy-gracie:

Rogge:

spørsmålet er vel hva en adferdterapaut kan gjøre bedre enn en dyktig hundetrener. Er det virkelig blitt sååååååå vanskelig å ha en hund, og har plutselig hundene blitt så komplekse at vi trenger å ta de med til en terapaut?

Kanskje mest for vår egen del da vi viser omverdenen at man tar hundeholdet på alvor, og ikke minst bruker masse penger på teori som kanskje går langt over hodet på både eier og hund. Min søster hadde en "problemhund", og oppsøkte hundepsykologer og terapauter, til og med en dyretolk, uten at adferden ble endret.

Forvandlingen skjedde da hun meldte seg på en ukes sommerkurs med hunden, Masse trening, masse læring om trening, masse læring om hund, hunden ble brukt, og istedet for å ha en hund til bekymring fikk min søster et innblikk om hvor gøy det kan være å ha hund. Hunden lærte kanskje ikke så veldig masse, men min søster lærte seg å bli en hunde eier.

Ja det er faktisk et veldig bra poeng:) Har virkelig hundehold blitt så komplisert at vi trenger teraupaut?? Eller er det kanskje bare at folk er generelt mere nysgjerrige nå enn før? Før så var det bare liksom sånn!! NÅ setter vi spørsmålstegn ved det meste. Vi må liksom vurdere og finne løsninger..........og der vokser det jo fram "nye stillinger" i vårt samfunn.....??

Trenger vi egentlig disse adferdsteraupautene eller kompliserer det ting istedet? Eller er det oss mennesker som har utviklet oss sånn at vi virkelig trenger disse såkaldte ekspertene??

Normanna:
Ikke fordi hundeholdet er mer komplisert nå enn før, men fordi vi erkjenner at hunder er litt mer sammensatte enn man før kanskje mente å tro, og forstår at noen ganger må man gjøre noe med årsaken, og ikke bare symptomet.

Dette er et viktig og bra poeng selv om man må noen ganger "sloss" med den eldre garde ang. hundehold:)