Arrogantsen:

 

Hæ? Hvordan kan den være en habil vokterhund/vakthund (skyt meg for begrepsforvirringen) hvis den elsker fremmede da? Det store flertallet av Golden Retrievere vil jo som regel slippe inn en fremmed i boligen sin uansett når på dagen og bli like lykkelig. Nå har jeg og sett noen Rottiser med et slikt lynne, men nok av eksempler på det motsatte?

Som tidligere nevnt! Vår hund elsker fremmede, men om VI (familie/flokk/eiere) ikke er der så er han en annen hund også. Da blir ikke alle like godt mottatt akkurat...

Og den typiske rottweilermåten å vokte et hjem er å slippe inntrengeren INN, men den slipper IKKE ut igjen!

Vår hund ELSKER fremmede, tar dem helhjertelig imot :) Men er han alene hjemme, eller på natten mens vi sover? Da hadde de ikke vært like velkomne altså!

Arrogantsen:

Normanna:

Tusla: Hunden vår har vaktinnstinkt og mer til, kan ikke ha fått så mye sosialisering når hun var liten(omplasseringshund) og som resultat er hun veldig skeptisk på fremmede. Mange opplever det veldig ubehagelig når 35 kilo med hund står å bjeffer på dem, og det er jo fullt forståelig.

. Men at det skulle ligge noe rasemessig reserverthet eller skepsis hos rottweileren er jeg ikke med på.

Hæ? Hvordan kan den være en habil vokterhund/vakthund (skyt meg for begrepsforvirringen) hvis den elsker fremmede da? Det store flertallet av Golden Retrievere vil jo som regel slippe inn en fremmed i boligen sin uansett når på dagen og bli like lykkelig. Nå har jeg og sett noen Rottiser med et slikt lynne, men nok av eksempler på det motsatte?

 

tab:

Arrogantsen:

Normanna:

Tusla: Hunden vår har vaktinnstinkt og mer til, kan ikke ha fått så mye sosialisering når hun var liten(omplasseringshund) og som resultat er hun veldig skeptisk på fremmede. Mange opplever det veldig ubehagelig når 35 kilo med hund står å bjeffer på dem, og det er jo fullt forståelig.

. Men at det skulle ligge noe rasemessig reserverthet eller skepsis hos rottweileren er jeg ikke med på.

Hæ? Hvordan kan den være en habil vokterhund/vakthund (skyt meg for begrepsforvirringen) hvis den elsker fremmede da? Det store flertallet av Golden Retrievere vil jo som regel slippe inn en fremmed i boligen sin uansett når på dagen og bli like lykkelig. Nå har jeg og sett noen Rottiser med et slikt lynne, men nok av eksempler på det motsatte?

 

Du viser ikke spesielt god hundekunnskap må jeg si!



1. Fortell meg hva vokter egenskaper er

2. Fortell meg hva vakt egenskaper/innstinktet er

3. Så kan du svare på om du mener schäferen, malinoisen, doberman og Riesensnauzeren er en god vakt/vokter hund?



Først da skal jeg fortelle deg hvorfor en rasetypisk rottweileren er kategorisert som en vakt/vokter, sport, bruks- og tjenestehund

Arrogantsen:Hersketekikk på høyt nivå? "Du viser ikke spesielt god hundekunnskap må jeg si".



Sorry, da gidder jeg ikke å diskutere med deg.

tab:

Eks. Min rottweilertispe på 5 år varsler når fremmede er innenfor en gitt avstand fra vår bolig. Dette er forsterket om kvelden/natta. Dette vil for uvedkommende antakelig oppfattes som en "sint" hund som vokter sitt revir med stor tyngde. Men i det noen ringer på så logrer hun og blir helt "syk" etter å få hilse på besøket og har aldri vist noen form for skepsis eller aggresjon. Dette skjer fordi jeg er hjemme og det er jeg som åpner døra. Med andre ord, det er jeg som har tatt ansvaret. Dette kommer selvfølgelig av at hun har blitt lært at folk som ringer på og bli slippet inn er snille folk, som man kan slikke til døde. Erfaringslæring med andre ord.

Kommer det fremmede på terassen derimot (altså ikke via normal adkomst via hoveddøra) så bjeffer hun og viser en "sosial kamp" adferd som sier at HEI... Jeg ser deg... ikke kom nærmere. Dette gjøres med stor intensitet og tyngde. Man kan kanskje kalle dette "Show of force" og de fleste inntrengere vil nok da vurdere en ekstra gang om de ønsker å entre huset. Denne adferden vil hunden fortsette med inntil jeg gjør noe aktivt eller signaliserer at dette er ufarlig. Nå er ikke min tispe spesielt "tøff" av seg så hvor langt hun er villig til å vokte reviret mot en inntrenger vil nok variere. Denne adferden vil være relativt lik for de fleste rottweilere og hunder som har vaktinnstinkter i seg.

Bare en pussig observasjon: min vokter forsterker voteradferden sin nøyaktig klokken ti hver kveld. Hun vokter moderat ellers i døgnet også, men klokken ti går halen rett i været (og busker seg), og hun pruster og morsker seg i mye større grad når hun patruljerer. :) Har liksom aldri skjønt det med tidspunktet, men du kan stille klokka etter henne. :)

LurEn:Bare en pussig observasjon: min vokter forsterker voteradferden sin nøyaktig klokken ti hver kveld. Hun vokter moderat ellers i døgnet også, men klokken ti går halen rett i været (og busker seg), og hun pruster og morsker seg i mye større grad når hun patruljerer. :) Har liksom aldri skjønt det med tidspunktet, men du kan stille klokka etter henne. :)

tab:

LurEn:Bare en pussig observasjon: min vokter forsterker voteradferden sin nøyaktig klokken ti hver kveld. Hun vokter moderat ellers i døgnet også, men klokken ti går halen rett i været (og busker seg), og hun pruster og morsker seg i mye større grad når hun patruljerer. :) Har liksom aldri skjønt det med tidspunktet, men du kan stille klokka etter henne. :)

 

Hunder er rare og hunder er "vanedyr"... Artig adferd hehe..

Uten å være for bastant tør jeg påstå at dette er adferd som har blitt befestet fordi hunden har hatt erfaring med hendelser kl 22...

Noen ganger så skal det ikke mer enn en hendelse til for å få befestet en adferd mens andre ganger (spesielt når vi ønsker å lære dem noe) så tar det votter og vinter!

Skjer denne "voktingen" på andre lokasjoner også?

Hun vokter meg og mitt, så det skjer uansett hvor vi er, så lenge det er utendørs. 

Min frøken er snart 5 år, så hun er nok ikke i noen spøkelsesalder. Det som bekymrer meg er at voktingen har økt i omfang den siste måneden. Kan ha noe med at jeg har hatt en periode hvor jeg har trent mindre, men det er vanskelig å si. Hun har forøvrig voktet fra hun var valp, men jeg har fått det ned på et akseptabelt nivå. Dvs at jeg synes prusting, hale og murring er greit, mens vi har fått bort det meste av bjeffing/løpe ut for å jage vekk. 

Aussien kan være litt artig sånn. Den og rottisen har mye felles i vaktmestergjerningene sine. Men når det kommer til det å jage vekk, oppfører den seg mer som en schæfer. Stopper tre meter fra og bjeffer. Bra de er små og søte sier jeg bare. :)

LurEn:

Min frøken er snart 5 år, så hun er nok ikke i noen spøkelsesalder. Det som bekymrer meg er at voktingen har økt i omfang den siste måneden. Kan ha noe med at jeg har hatt en periode hvor jeg har trent mindre, men det er vanskelig å si.

Det er nok ingen dum observasjon det. Har også lagt merke til at mine "passer på" mer når de har vært inne i perioder med mindre mental stimuli. En tispe jeg hadde tidligere var vant til mye trening i vår/sommer/høsthalvåret - men på vinteren var det stille. Da satt hun - om hun fikk lov - ganske pal ved verandadøren og "meldte fra" om alt som beveget seg på parkeringsplassen i borettslaget.

LurEn:

Min frøken er snart 5 år, så hun er nok ikke i noen spøkelsesalder. Det som bekymrer meg er at voktingen har økt i omfang den siste måneden.

Normanna:

LurEn:

Min frøken er snart 5 år, så hun er nok ikke i noen spøkelsesalder. Det som bekymrer meg er at voktingen har økt i omfang den siste måneden.

Kan det ha noe med syklusen hennes å gjøre? Min ble veldig usikker / voktete når hun hadde løpetid og ikke minst når hun hadde innbilt svangerskap. Jeg mistenker at disse kraftige innbilte svangeskapene "satte" en usikkerhet i henne som vi nå jobber med å få bort. Hun overreagerte på triggere som burde være tilvendt og ansett som helt ufarlig, f.eks menn med stor jakke og hette, folk som roper osv.

Hun ble sterilisert for litt over et år siden. Etter steriliseringen hadde hun en periode da gjetingen og voktingen blomstret opp (virket som om når hormonkaoset forsvant, så kom mer av rasen fram :) ). Det roet seg imidlertid igjen, mens hun nå har begynt å gradvis vokte mer igjen.

Jeg har en periode nå fram til våren der jeg ikke har mulighet til å trene så mye som jeg vanligvis gjør, så jeg må nok regne med at hun bruker noe av den mentale overskuddsenergien på vokting. Hun får brukt seg jevnlig fysisk, men ikke så mye lydighet/bruks som vanlig. 

Dette ble jaggu meg litt av en avsporing, men det er gøy å diskutere hva som bor i disse vaktmestertrollene. :)

tab:
Det er vanskelig å si noe bestemt om dette. Til dette har ikke jeg nok kompetanse eller erfaring nok, men jeg syns det høres logisk ut at en hund som har fått mindre stimuli finner på arbeidsoppgaver som den har latent iboende. Jeg opplever vel begge mine hunder på samme måte, og spesielt tispa mi som har vært noe understimulert i vinter ifht. vær og føreforhold samt fokuset har vært på hannhunden...

Jeg kjenner ikke så mange andre raser, men hos rottweileren så er det ihvertfall slik at tispene vokter mye mere hjemmet enn hva hannhundene gjør. Dvs de sier mer i fra - mens hannhundene gjerne holder seg i ro til det skjer noe der de må "ordne opp". Har hatt flere rottweilere - både tisper og hanner fra helt ulike linjer - og alle tispene har vært mer "vaktsomme" rundt hjemmet. De har tatt jobben som 1.vaktmester, så har hannene vært der "ved behov"  :D

Og det står vel litt "i stil" med det som også skjer i naturen. Tispenes jobb er jo å passe valpene og hi-territoriet, mens hannene skal jakte og bringe hjem mat ;)

Jeg bare DIGGER rottweilere, og det var et av førstevalgene når jeg valgte rase. Jeg har møtt veldig mange rottweilere opp igjennom og må si at jeg er beint frem imponert over hvor godt gemytt disse muskelbuntene har i forhold til de aller fleste raser. Jeg har en datter på fire år som elsker alle hunder, og jeg blir mer engstelig hvis hun i et uoppmerksomt øyeblikk suser imot en søt liten dokost enn en rottweiler som f.eks. står bundet utenfor butikken. Så jeg skjønner godt at dere som har rottweiler går i forsvar når det kommer slike usaklige og ubegrunnete påstander som har vært fremmet av enkelte her i denne tråden. 

Når det er sagt, så er det vel ingen som kan benekta at rottisen, på samme måte som pitbull og dobermann, anses som en skummel rase blant "folk flest", og det har en relativt enkel forklaring. I annehver hollywoodfilm der det er skumle skaprtrente vakthunder som vokter en eller annen stormannsgal skurks gedigne gods, så er det enten en flokk med dobermannpinschere eller rottweilere. Ultraskurker med tungt pyskopatiske trekk og eksentriske antrekk har gjerne en koloss av en rottis ved sin side, utstyrt med naglehalsbånd og hissig temprament. I kamphundmiljøer i utlandet (og kanskje i det illegale miljøet her i Norge, hva vet jeg) er vel også rottweilere populær pga sin ekstreme muskelmasse. Nyhetsjournalister spiller såklart på dette, og smeller nok opp langt fetere typer i overskriftene og bruker mer spissete, søkte formuleringer når det er en rottweiler involvert enn f.eks. en dachs eller en golden retriever. Klart menigmanns holdninger påvirkes av dette, man trenger ikke ha doktograd i medievitenskap eller sosiolgi for å se hvordan den slags holdninger skapes.