Redzonedog:

Jeg føler rett og slett at jeg har gjort alt, men hunden responderer ikke som han skal, jeg kaller han ustabil:(

Jeg skal få han øyelyst og tatt noen utvidede blodprøver, bare for å utelukke at det ikke er nå fysisk som ligger til grunn. Jeg tenker stoffskifte el. For det virker som at han har dårlige og bedre perioder, litt som en berg og dalbane. Så får jeg ta det derfra.

 

 

Helsesjekk var det første som slo meg når jeg leste innlegget ditt.

Vi har slitt/sliter med utagering mot andre hunder, og generelt problem med avreagering. Han var også som du beskriver her, litt som en berg og dalbane. Veldig vanskelig å trene når man aldri vet helt hvor terskelen ligger. Noen perioder responderte han veldig bra og jeg tenkte jeg hadde funnet løsningen, for så å bli slått tilbake idet han plutselig endret tolleransegrense og stressnivå igjen. Helseproblemer var nok ikke årsaken til at vi begynte å slite med dette, en adferdsterapeut sa det antagelig hadde startet med frykt for så å bli en lært adferd. Men det er helt klart helseproblemene som har gjort det så vanskelig å komme noen vei i treningen. To skritt frem og ett tilbake hele veien. Nå som vi har nøstet opp i helsa, føler jeg det går litt lettere. Han er jo generelt mye roligere og har vesentlig lettere for å avreagere nå.

En Rottweiler vi kjenner har også slitt med redsel for mennesker. Det kom plutselig etter lp trening hvor de øvde på fremadsending. Hun la seg plutselig på rygg etter å ha hoppet på plass hos figuranten, og var etter det redd fremmede og "fremmede" mennesker. For ettpar uker siden røk hun korsbåndet i det ene kneet, og de dro til en spesialist i Sverige. Det viste seg at hun antagelig var arvelig belastet med svake korsbånd, og at problemet hadde begynt for ca 1,5 år siden. Tidsperspektivet stemmer med når hun ble redd, og det er veldig sansynlig hun skadet seg og fikk vondt den gangen på lp trening. For så å forbinde mennesker med den smerten. 

Hva som gjør at din hund reagerer som den gjør, kan jeg ikke si så mye om. Men jeg hadde ialleafall tatt en grundig sjekk. :)

Redzonedog:

Okei, jeg kjøper det du sier ang. hjorteslaktinga. Jeg har vel kanskje krevd for mye av han... Men det har liksom tatt av, så plutselig. Selv om han har utagert mot hunder over lengre tid. Så bynte han ikke å vise tegn på usikkerhet mot alt annet før han var 2år (han ble 2 i des-10), og hjorteslaktinga var nå i høst. Jeg har bare ikke vært forberedt på de reaksjonene han har bynt å vise.

Som valp og unghund var han veldig sosial, og ville gjerne hilse på alt av mennesker og hunder. Så den første teorien min var at han var hypermotivert og at det eskalerte til utagering. Men nå tenker jeg annerledes, han har vel vært usikker hele tiden, men han har kompensert for det med å være overivrig. Når han etterhvert har blitt eldre så tørr han å vise tydeligere signaler.

Nå når jeg ser tilbake, så vet jeg at jeg har tatt endel dårlige vurderinger av hva han takler og ikke. Men etter at vi har hatt disse "uheldige episodene" så har jeg følt at jeg måtte bli kjent med hunden min pånytt. Og det har jeg blitt. NÅ vet jeg hvor grensa hans går. Og hva han tåler og ikke tåler.

Med desensitisering og motbetinging mener jeg at vi har brukt figuranter, og jeg har klikket og belønnet for rolig atferd. Kindereggmetoden har vi også inne. - meen det som skjer med min kar er at han kan plutselig tilte. F.eks. Det kommer et menneske mot oss på veien, hunden tar kontakt med meg, jeg klikker og belønner. Han forholder seg rolig, men akkurat i det personen skal passere kan hunden gjøre utfall.

Kort fortalt, det er ikke nå mønster på hva og når han reagerer. På Mandag feiret jeg og bikkja 30dager UTEN utagering mot mennesker, vi kunne passere folk på fortauet med at vi tok en liten bue, og hunden hadde superfokus på meg. Og jeg tenkte "yes, nå snakker vi". Men så plutselig på Tirsdag så var vi på scratch igjen. Da utagerte han mot et menneske som var tja, 30 meter unna oss. Og da er det gjort, da er ALT skummelt igjen.

I går og i dag har han vært super stressa ute, jeg har unngått folk og andre levende vesener. Men verden er alikevel skummel, og halen henger mer eller mindre rett ned helt til vi nærmer oss ingangsdøra hjemme, da går halen rundt som en propell.

Når det kommer til treningsmetoder så trener vi positivt. Men jeg bruker "nei" og er konsekvent. Vi bruker klikker som et treningsredskap men trener ikke utelukkende "klikkersk".

Jeg har også prøvd å kommandere sitt eller dekk og jeg har stilt meg foran han( for å skjerme og vise at jeg har kontroll på situasjonen) i passeringsituasjoner med mennesker. Men da hauser han seg enda mer opp.

Vi har bodd i Bergen 1år, hvor jeg har utdannet meg og jobbet med hund. Nå er vi akkurat flyttet Nordover igjen.

Jeg har pratet med eksperter i fleng, og tiltakene er motbetinging og desensitisering. Avlivning eller angstmedisin.

Jeg skriver i hovedsak her bare for å lufte meg litt, og for å prate med hundefolk og gjerne folk med erfaring med Rottweiler.

Kanskje det har blitt litt mye trening på det han er usikker på? Av og til trenger hundene ro og fred fra det de reagerer på, og ikke eksponeres for det i form av trening.

Jeg har en hund som er litt lik din. Men min trives ute, og jogger lett foran meg med høy haleføring. Nå. Han var mer tilbakeholden før. I fjor vinter, fra han var ca 13-14 mnd, begynte han å utagere på folk og hunder. Han var rett og slett utrivelig å gå med, for han virket skikkelig sinna, og begynte også med omvendt aggresjon. Han var så ille at vi vurderte avliving.

Vi har brukt mange av de rådene som nevnes her, men det som ikke er nevnt nor særlig er å ta pause fra situasjoner/trening der han kan tenkes å utagere. 

Ta pause noen måneder, bygg selvtillit og mestring, og la hunden bare få være hund en periode. Ta han med ut i skog og mark, gjerne sammen med en tispe han kjenner godt, så får de leke og løpe. La det være kjempekoselig å være ute på tur, og ikke en treningssituasjon.

Så starter du trening i forhold til det han utagerer på litt etterhvert, men i små porsjoner og nok avstand etter pausen.

Vår har sluttet å utagere, men han kan finne på å småmurre litt for seg selv av og til. Ser også at han har funnet alternative måter å reagere på, f.eks begynte han å snuse i grøfta istedet for å ha fokus på personer som kom mot oss på veien. Om det var for at han etterhvert ble sikrere, eller om det var for å dempe, det vet jeg ikke. Men han brydde seg ihvertfall mindre om folk etterhvert. Sist sommer fartet vi land og strand rundt med campingvogn og hunder, og han kunne passere hva som helst av situasjoner med folk uten å utagere. Han reagerer fortsatt litt på hunder.

Når det gjelder mønster i dette med utagering, så fantes det her. Var vi et sted der det var mye folk, f.eks i sentrum der det er butikker osv, så gikk han pent forbi alle, såfremt de ikke kom FOR nært. For da var det jo så mange at det ikke nyttet å ha så mye fokus på enkelte. Etterhvert i treningen. Da han var på det verste, knurret han jo i omtrent alle sammenhenger der han så folk. Men det var mye verre om vi gikk ensomme på veien, og da møtte en person som kom i mot. DA var han på! 

Han likte/liker heller ikke å bli sett på, være i fokus. Da reagerer han med å murre. Blir han oversett, er det bedre. Sånn er han ennå, og sånn vil han nok fortsette å være. Han vil ikke ha oppmerksomhet fra fremmede på seg, og han vil slett ikke hilse på noen eller bli klappet før han selv er klar for det. Men da går det bra. Så han er alltid i bånd når vi får besøk, fordi vi må ha styring på både han og de som er på besøk. Ser også at han er skeptisk til folk første gang han møter dem, 2 gang kjenner han igjen dem, og da er han helt ok.

Han er blitt en ok hund etterhvert, og jeg vil si han er forutsigbar, for vi vet NÅR og i hvilke situasjoner han reagerer. Det er når det blir for nær kontakt før han er klar for det selv. 

Det som var cluet med han her, er at vi lot han slippe å forholde seg til fremmede folk eller ha dem for nært. Dvs slipper å hilse på besøkende, slipper å hilse på fremmede i treningssituasjoner ute osv. Når ting går i hans tempo, fungerer han veldig fint. 

Nå har sikkert både du og andre her inne mer kunnskap om hund enn jeg har, men vi har funnet en måte som funker her, så kanskje det vi har strevd med kan være til hjelp for deg også.

Vet ikke helt hva jeg tror jeg. Når det gjelder de smellene med andre hunder høres det rimelig normalt ut, og at det blir hull når man må rive de fra hverandre er fort gjort. Og det at de holder og ikke vil slipe med en gang er ikke unormalt. De vil jo ofte ikke slippe før motparten "slapper av" og underkaster seg.

Det som virker unormalt her er jo reaksjonen på personer. Reaksjonen er typisk rotweiler som noen skrev tidligere, en usikker en. Vil tro noe gir seg med alderen, kan fortsatt ha litt og gå på der om den er bare 3 år. Generellt sett gjelder det og bygge opp selvtillit og få han trygg på folk, men også sørg for at han ikke får erfaring med slikk oppførsel. Er du usikker på hvor grensen hans går eller om den varierer så er det bedre og kjøre på den sikre siden og heller legge listen lavt, slik at man er sikker.

Veterinærsjekk er selvfølgelig lurt, da det godt kan ligge fysiske årsaker til grunn, er du usikker på hvordan du skal takle det så ville jeg uansett tatt turen til en adferdsspesialist som kan sparke igang litt. Og jo tidligere man får tatt et skikkelig tak i ting og kommet i gang jo lettere blir det. Lykke til.

Red: Ser du sier at det begynte da han var rundt 2 år. Det er jo den alderen som oftest er veldig vanskelig for hannhunder. Og ting som han la til seg da, som kanskje var veldig realistiske da, er kanskje bare blitt dårlige vaner nå slik at selv om grunnen er borte ligger fortsatt reaksjonen igjen.. Kanskje dette også påvirker deg og dine reaksjoner som igjen smitter over til hunden og dermed er det kanskje lett at det sprer seg også til andre situasjoner, spesielt om det kanskje er en litt følsom hund. Da er det ekstra greit og få en utenforstående(som har peil.) til og ta en evaluering, både på hunden og deg som fører :) Kan være mye hjelp i det.

Normanna, du skriver at det er viktig å få begynne å belønne FØR hunden reagerer. Det er jeg helt enig med deg i. Det jeg gjorde med min reaktive var at jeg passet på at jeg begynte foringen med en gang JEG oppdaget at det kom noe. Og så foret vi oss gjennom. Og det funket, det, men det tok veldig lang tid.

Så så jeg et seminar med Kathy Sdao, der hun også tok opp motbetinging. Der presiserte hun at for at effektiv læring skulle skje, altså at hunden skulle lære at synet av triggeren utløste masse positive greier, er det viktig at hunden oppdager triggeren FØR godbitene begynner å regne. :) Det ideelle var: Syn av trigger - 1 sekund - supre godbiter. Og at godbitene blir borte når triggeren forsvinner.

Det jeg hadde gjort var med andre ord mindre effektivt. Nå var min sånn at det gikk et millisekund fra hun oppdaget triggeren til hun utagerte, så jeg hadde ikke mye tid å spille på. Og jeg var så opptatt av at hun skulle være i matmodus når hun oppdaget triggeren. Men læringen ble mer: "når jeg får masse godbiter av mamma, kan det plutselig komme noen, så jeg får ha dem i øyekroken mens jeg fortsetter å spise". Nå har jeg endelig en hund som logrer som første reaksjon nårhun oppdager triggeren, og det er bedre enn å springe ut og bjeffe. :) Men hvis Kathy Sdao har rett (og hun vet nok bedre enn meg), gjorde jeg det på en lite lur måte.

Hundebankeren:

Normanna.



På tastaturet ditt, helt til høyre. Der er det en ganske stor tast.

Det er bilde av en "ned-til-venstre-pil", eller så står det "Enter" på den.



Gjør oss alle en tjeneste.





BRUK DEN!!

LurEn:

Normanna, du skriver at det er viktig å få begynne å belønne FØR hunden reagerer. Det er jeg helt enig med deg i. Det jeg gjorde med min reaktive var at jeg passet på at jeg begynte foringen med en gang JEG oppdaget at det kom noe. Og så foret vi oss gjennom. Og det funket, det, men det tok veldig lang tid.

Så så jeg et seminar med Kathy Sdao, der hun også tok opp motbetinging. Der presiserte hun at for at effektiv læring skulle skje, altså at hunden skulle lære at synet av triggeren utløste masse positive greier, er det viktig at hunden oppdager triggeren FØR godbitene begynner å regne. :) Det ideelle var: Syn av trigger - 1 sekund - supre godbiter. Og at godbitene blir borte når triggeren forsvinner.

Det jeg hadde gjort var med andre ord mindre effektivt. Nå var min sånn at det gikk et millisekund fra hun oppdaget triggeren til hun utagerte, så jeg hadde ikke mye tid å spille på. Og jeg var så opptatt av at hun skulle være i matmodus når hun oppdaget triggeren. Men læringen ble mer: "når jeg får masse godbiter av mamma, kan det plutselig komme noen, så jeg får ha dem i øyekroken mens jeg fortsetter å spise". Nå har jeg endelig en hund som logrer som første reaksjon nårhun oppdager triggeren, og det er bedre enn å springe ut og bjeffe. :) Men hvis Kathy Sdao har rett (og hun vet nok bedre enn meg), gjorde jeg det på en lite lur måte.

Hva ville dere gjort når hunden gjør en utfall/reagerer mellom godbitforingen. Hunden min som jeg jobber med nå, ser sitt snitt til å reagere på andre hunder i det jeg tar hånden i lomma etter mer godis. Vil jeg da belønne neste reaksjon som er negativ eller vil jeg starte på nytt/oppretholde positivt inntrykk for hunden.

Red. Hunden reagerer mellom første og andre foring osv

boblemann:

Hva ville dere gjort når hunden gjør en utfall/reagerer mellom godbitforingen. Hunden min som jeg jobber med nå, ser sitt snitt til å reagere på andre hunder i det jeg tar hånden i lomma etter mer godis. Vil jeg da belønne neste reaksjon som er negativ eller vil jeg starte på nytt/oppretholde positivt inntrykk for hunden.

Red. Hunden reagerer mellom første og andre foring osv

Lilien:

 

 

 

 

 

Helsesjekk var det første som slo meg når jeg leste innlegget ditt.

Vi har slitt/sliter med utagering mot andre hunder, og generelt problem med avreagering. Han var også som du beskriver her, litt som en berg og dalbane. Veldig vanskelig å trene når man aldri vet helt hvor terskelen ligger. Noen perioder responderte han veldig bra og jeg tenkte jeg hadde funnet løsningen, for så å bli slått tilbake idet han plutselig endret tolleransegrense og stressnivå igjen. Helseproblemer var nok ikke årsaken til at vi begynte å slite med dette, en adferdsterapeut sa det antagelig hadde startet med frykt for så å bli en lært adferd. Men det er helt klart helseproblemene som har gjort det så vanskelig å komme noen vei i treningen. To skritt frem og ett tilbake hele veien. Nå som vi har nøstet opp i helsa, føler jeg det går litt lettere. Han er jo generelt mye roligere og har vesentlig lettere for å avreagere nå.

Akkurat det du beskriver her passer perfekt med hvordan ting er hos oss!

Kan jeg spørre hvilken helseproblemer dere har/hadde med deres hund?

 

 

En Rottweiler vi kjenner har også slitt med redsel for mennesker. Det kom plutselig etter lp trening hvor de øvde på fremadsending. Hun la seg plutselig på rygg etter å ha hoppet på plass hos figuranten, og var etter det redd fremmede og "fremmede" mennesker. For ettpar uker siden røk hun korsbåndet i det ene kneet, og de dro til en spesialist i Sverige. Det viste seg at hun antagelig var arvelig belastet med svake korsbånd, og at problemet hadde begynt for ca 1,5 år siden. Tidsperspektivet stemmer med når hun ble redd, og det er veldig sansynlig hun skadet seg og fikk vondt den gangen på lp trening. For så å forbinde mennesker med den smerten. 

 

Hva som gjør at din hund reagerer som den gjør, kan jeg ikke si så mye om. Men jeg hadde ialleafall tatt en grundig sjekk. :)

Red: jeg skjønner ingenting av det her quote greia! Men vær så snill å vær tålmodig med meg, jeg lærer vel etterhvert:P

Illiya:

Redzonedog:

Okei, jeg kjøper det du sier ang. hjorteslaktinga. Jeg har vel kanskje krevd for mye av han... Men det har liksom tatt av, så plutselig. Selv om han har utagert mot hunder over lengre tid. Så bynte han ikke å vise tegn på usikkerhet mot alt annet før han var 2år (han ble 2 i des-10), og hjorteslaktinga var nå i høst. Jeg har bare ikke vært forberedt på de reaksjonene han har bynt å vise.

Som valp og unghund var han veldig sosial, og ville gjerne hilse på alt av mennesker og hunder. Så den første teorien min var at han var hypermotivert og at det eskalerte til utagering. Men nå tenker jeg annerledes, han har vel vært usikker hele tiden, men han har kompensert for det med å være overivrig. Når han etterhvert har blitt eldre så tørr han å vise tydeligere signaler.

Nå når jeg ser tilbake, så vet jeg at jeg har tatt endel dårlige vurderinger av hva han takler og ikke. Men etter at vi har hatt disse "uheldige episodene" så har jeg følt at jeg måtte bli kjent med hunden min pånytt. Og det har jeg blitt. NÅ vet jeg hvor grensa hans går. Og hva han tåler og ikke tåler.

Med desensitisering og motbetinging mener jeg at vi har brukt figuranter, og jeg har klikket og belønnet for rolig atferd. Kindereggmetoden har vi også inne. - meen det som skjer med min kar er at han kan plutselig tilte. F.eks. Det kommer et menneske mot oss på veien, hunden tar kontakt med meg, jeg klikker og belønner. Han forholder seg rolig, men akkurat i det personen skal passere kan hunden gjøre utfall.

Kort fortalt, det er ikke nå mønster på hva og når han reagerer. På Mandag feiret jeg og bikkja 30dager UTEN utagering mot mennesker, vi kunne passere folk på fortauet med at vi tok en liten bue, og hunden hadde superfokus på meg. Og jeg tenkte "yes, nå snakker vi". Men så plutselig på Tirsdag så var vi på scratch igjen. Da utagerte han mot et menneske som var tja, 30 meter unna oss. Og da er det gjort, da er ALT skummelt igjen.

I går og i dag har han vært super stressa ute, jeg har unngått folk og andre levende vesener. Men verden er alikevel skummel, og halen henger mer eller mindre rett ned helt til vi nærmer oss ingangsdøra hjemme, da går halen rundt som en propell.

Når det kommer til treningsmetoder så trener vi positivt. Men jeg bruker "nei" og er konsekvent. Vi bruker klikker som et treningsredskap men trener ikke utelukkende "klikkersk".

Jeg har også prøvd å kommandere sitt eller dekk og jeg har stilt meg foran han( for å skjerme og vise at jeg har kontroll på situasjonen) i passeringsituasjoner med mennesker. Men da hauser han seg enda mer opp.

Vi har bodd i Bergen 1år, hvor jeg har utdannet meg og jobbet med hund. Nå er vi akkurat flyttet Nordover igjen.

Jeg har pratet med eksperter i fleng, og tiltakene er motbetinging og desensitisering. Avlivning eller angstmedisin.

Jeg skriver i hovedsak her bare for å lufte meg litt, og for å prate med hundefolk og gjerne folk med erfaring med Rottweiler.

 

 

Kanskje det har blitt litt mye trening på det han er usikker på? Av og til trenger hundene ro og fred fra det de reagerer på, og ikke eksponeres for det i form av trening.

Jeg har en hund som er litt lik din. Men min trives ute, og jogger lett foran meg med høy haleføring. Nå. Han var mer tilbakeholden før. I fjor vinter, fra han var ca 13-14 mnd, begynte han å utagere på folk og hunder. Han var rett og slett utrivelig å gå med, for han virket skikkelig sinna, og begynte også med omvendt aggresjon. Han var så ille at vi vurderte avliving.

Vi har brukt mange av de rådene som nevnes her, men det som ikke er nevnt nor særlig er å ta pause fra situasjoner/trening der han kan tenkes å utagere. 

Ta pause noen måneder, bygg selvtillit og mestring, og la hunden bare få være hund en periode. Ta han med ut i skog og mark, gjerne sammen med en tispe han kjenner godt, så får de leke og løpe. La det være kjempekoselig å være ute på tur, og ikke en treningssituasjon.

Så starter du trening i forhold til det han utagerer på litt etterhvert, men i små porsjoner og nok avstand etter pausen.

Vår har sluttet å utagere, men han kan finne på å småmurre litt for seg selv av og til. Ser også at han har funnet alternative måter å reagere på, f.eks begynte han å snuse i grøfta istedet for å ha fokus på personer som kom mot oss på veien. Om det var for at han etterhvert ble sikrere, eller om det var for å dempe, det vet jeg ikke. Men han brydde seg ihvertfall mindre om folk etterhvert. Sist sommer fartet vi land og strand rundt med campingvogn og hunder, og han kunne passere hva som helst av situasjoner med folk uten å utagere. Han reagerer fortsatt litt på hunder.

Når det gjelder mønster i dette med utagering, så fantes det her. Var vi et sted der det var mye folk, f.eks i sentrum der det er butikker osv, så gikk han pent forbi alle, såfremt de ikke kom FOR nært. For da var det jo så mange at det ikke nyttet å ha så mye fokus på enkelte. Etterhvert i treningen. Da han var på det verste, knurret han jo i omtrent alle sammenhenger der han så folk. Men det var mye verre om vi gikk ensomme på veien, og da møtte en person som kom i mot. DA var han på! 

Han likte/liker heller ikke å bli sett på, være i fokus. Da reagerer han med å murre. Blir han oversett, er det bedre. Sånn er han ennå, og sånn vil han nok fortsette å være. Han vil ikke ha oppmerksomhet fra fremmede på seg, og han vil slett ikke hilse på noen eller bli klappet før han selv er klar for det. Men da går det bra. Så han er alltid i bånd når vi får besøk, fordi vi må ha styring på både han og de som er på besøk. Ser også at han er skeptisk til folk første gang han møter dem, 2 gang kjenner han igjen dem, og da er han helt ok.

Han er blitt en ok hund etterhvert, og jeg vil si han er forutsigbar, for vi vet NÅR og i hvilke situasjoner han reagerer. Det er når det blir for nær kontakt før han er klar for det selv. 

Det som var cluet med han her, er at vi lot han slippe å forholde seg til fremmede folk eller ha dem for nært. Dvs slipper å hilse på besøkende, slipper å hilse på fremmede i treningssituasjoner ute osv. Når ting går i hans tempo, fungerer han veldig fint. 

Nå har sikkert både du og andre her inne mer kunnskap om hund enn jeg har, men vi har funnet en måte som funker her, så kanskje det vi har strevd med kan være til hjelp for deg også.

 

 

 

 

Kan hende at du har et poeng med at det har blitt for mye trening! Vi skal ta en pause og heller ta livet helt med ro. Og en tur til veterinæren skal jeg ikke utsette lengre:)

boblemann:

Hva ville dere gjort når hunden gjør en utfall/reagerer mellom godbitforingen. Hunden min som jeg jobber med nå, ser sitt snitt til å reagere på andre hunder i det jeg tar hånden i lomma etter mer godis. Vil jeg da belønne neste reaksjon som er negativ eller vil jeg starte på nytt/oppretholde positivt inntrykk for hunden.

Red. Hunden reagerer mellom første og andre foring osv

Enig med Normanna om avstand og avreagering.

Jeg lurte på en ting: avbryter den utfallet viss du begynner å belønne? I så fall ville jeg faktisk bare begynt å belønne, selv om hunden hadde utfall (og så heller notere bak øret hva som ble for nærme til neste gang). Selv om du teknisk sett belønner når den har utfall, er det viktigere å få avbrutt og penset den over på noe annet. Og etter hvert vil assosiasjonene til triggerne forandre seg. Hvis du bruker godbiter hunden virkelig jubler for, da.

Redzonedog:

 

 

Kan hende at du har et poeng med at det har blitt for mye trening! Vi skal ta en pause og heller ta livet helt med ro. Og en tur til veterinæren skal jeg ikke utsette lengre:)

Nå er jo alderen en faktor også da. Min var kanskje sent moden, men hodet hennes falt på plass mellom 2,5 og 3 år. Du har en hannhund av stor rase, og de er vel ikke voksne i hodet før sent. Noe kan falle på plass med alderen. Da vil du kanskje stå igjen med det som er lært adferd, men det stikker gjerne ikke så dypt. Men grundig veterinærsjekk (kanskje med bilder av skjelett) kan jo være greit å få unna.

Enig med Normanna om avstand og avreagering.

Jeg lurte på en ting: avbryter den utfallet viss du begynner å belønne? I så fall ville jeg faktisk bare begynt å belønne, selv om hunden hadde utfall (og så heller notere bak øret hva som ble for nærme til neste gang). Selv om du teknisk sett belønner når den har utfall, er det viktigere å få avbrutt og penset den over på noe annet. Og etter hvert vil assosiasjonene til triggerne forandre seg. Hvis du bruker godbiter hunden virkelig jubler for, da.

Selv om dette er dette som skal skje i teorien, så er det ikke alltid det funker i praksis.................

RED: pokkers quote ting!

LurEn:

Redzonedog:

 

 

Kan hende at du har et poeng med at det har blitt for mye trening! Vi skal ta en pause og heller ta livet helt med ro. Og en tur til veterinæren skal jeg ikke utsette lengre:)

 

 

Nå er jo alderen en faktor også da. Min var kanskje sent moden, men hodet hennes falt på plass mellom 2,5 og 3 år. Du har en hannhund av stor rase, og de er vel ikke voksne i hodet før sent. Noe kan falle på plass med alderen. Da vil du kanskje stå igjen med det som er lært adferd, men det stikker gjerne ikke så dypt. Men grundig veterinærsjekk (kanskje med bilder av skjelett) kan jo være greit å få unna.

Absolutt. Min hund har jo forandret seg mye på dette året fra han var 2 til han ble 3. Så det har skjedd ting, både positivt og negativt.

Han er blitt mye mer voksen og cool i hodet i hjemme/"trygge" omgivelser, der han før kunne stresse litt og ville ha action HELE tiden. Nå merker jeg han omtrent ikke hjemme, enten så sover han eller så ligger han å koser seg med et bein.

Det er bare så frustrerende når det ikke er noen ting som henger på greip med hunden:P

Redzonedog:

 

Selv om dette er dette som skal skje i teorien, så er det ikke alltid det funker i praksis.................

RED: pokkers quote ting!

Jeg tror det kan være vanskelig å se framgangen, fordi det ofte skjer langsomt. Og det er vanskelig å se når du står midt oppi det. Men når du har hatt tilbakefall, går det like lang tid å få framgang igjen da?

Det kan jo være noe fysisk som feiler ham. Min forrige hadde spondylose, og nervene kom i klem i overgangen mellom hale og korsrygg. Vi måtte til oslo for å få sett det på røntgen, de vanlige røntgenbildene viste ingenting. Men spesialistene visste hva de skulle se etter. De smertene den hunden hadde er ikke hyggelig å tenke på, men hunden hadde et beinsolid hode, så jeg kunne bare se det på bevegelsene hennes etter lengre turer. Jeg var hos veterinær MANGE ganger, og insisterte på at det var noe, men vi måtte altså til spesialister før de greide å finne det ut. Skriver dette bare for å minne på at det kan være vanskelig å få tatt en god nok veterinærundersøkelse når man mistenker at noe er galt. Vanlige veterinærer vet ikke alltid hva de skal se etter.

Når du quoter, så kan du følge med på

som innleder et sitat og

etter at kommentaren din er ferdig.

LurEn:

Når du quoter, så kan du følge med på

som innleder et sitat og

som avslutter sitatet. Viss du bare skal kommentere etter sitatet, kan du bare passe på å skrive etter . Hvis du vil kommentere innimellom, kan du legge inn før det du skriver, og

etter at kommentaren din er ferdig.

 

 Fikk ikke til å beskrive uten at det bare ble quotefelt. Det er (quote) og (/quote) bare at med [] istedenfor parentes du skal følge med på. Skriv inn teksten din etter /quote, så slipper du at det går i ett med sitatet. Eller sett inn ekstra /quote og quote viss du vil kommentere inni sitatet. quote innleder sitat og /quote avslutter sitat. :)

LurEn:
Æsj, ble krøll jo :O

Hohoho;) Takk for at du tar deg tid til å lære meg dette:)