Jeg har ei venninne som er livredd hunder. Skikkelig panikk egentlig. Vi treffes ikke så ofte, annet enn ute i helgene, og da har jeg jo ikke med hund, så det har ikke vært noe problem. 

Nå har det seg slik at jeg kanskje skal på leirskole med en stor gjeng ungdommer 2. uka i april. Dealen er at jeg må ha med Tuva om jeg skal kunne dra, for jeg kan ikke reise i fra henne så lenge. Det takler hun ikke enda, så hvis jeg skal reise, må hun være med. Men, venninna mi med hundeskrekk skal også være med. Og jeg vil ikke ødelegge oppholdet for henne, så derfor tok jeg en prat med henne om hvor ille dette med hundeskrekk var. Jeg sa at jeg kom til å ha hunden i bånd så lenge vi var samlet i oppholdsrommet o.l. og at om det føltes tryggere for henne, kunne Tuva ligge i bur. Men bare det å være i samme rom som en hund skal vist være veldig problematisk.

Hun har egentlig ikke vært redd hunder før, men tror at vår felles venninne sin aussie som er veldig voldsom og hoppete, har skremt henne. Hun har veldig lyst at jeg skal være med, og skjønner at jeg da må ha med Tuva (jeg på min side har ingen problemer med å respektere at hun er redd, og blir gladt hjemme om det er veldig problematisk for henne). Siden det enda er lenge til vi skal reise, tilbydde jeg henne at vi kunne gå tur sammen med Tuva. Jeg ville selvsagt ha henne i bånd, og at hun kanskje kunne få et såpass OK forhold til henne at hun kunne hatt det greit på leirskolen selv om Tuva var med.

Noen som har erfaringer med å hjelpe folk med hundeskrekk?  

Jeg skjønner meg ikke på folk som har hundeskrekk, i alle fall ikke overfor hunder som aldri har gjort dem noe..

Så, jeg hadde tatt med hunden uansett hvor redd hun var, og passet på at hunden ikke gjorde noe som kunne trigge denne redselen venninna di har.

Jeg kjøper ikke den at folk er så livredd for en hund som sitter i bur, som umulig kan gjøre noe mot dem.

Ta med hunden og bevis at den er verdens snilleste og helt ufarlig. 

.:Doggirl:.:
Noen som har erfaringer med å hjelpe folk med hundeskrekk?  

Jeg har en hel drøss i min omkrets som påstår at de har hundeskrekk. De fleste tilfellene har vært meget forbigående og det "går over" når de har blitt kjent med jenta. Men i de mer alvorlige tilfellene, det er to, prøver jeg å vise at jeg har kontroll på hunden når hun er løs, og dette later til å hjelpe masse. En kollega av meg møtte oss på fjellet, og hunden var så klart løs. Kollegaen min stivnet helt og ble veldig redd, men ble beroliget når hun så at jeg hadde kontroll på henne løs. Hun er fortsatt livredd da men, uansett rase. Hun har ikke sluttet å ferdes der vi er enda da :) Solskinnshistorien min er ei venninde som ikke turte å komme inn her før hunden var i et annet rom. For noen helger siden passet hun hunden i ett døgn :D

Vil anbefale å bli kjent med litt på avstand? Du nevner tur, d tror jeg er luuurt :) Gå en tur sammen i en by kanskje? (nå vet ikke jeg hvor du bor da men, for mi er luktene i byene mye mer intr. enn menneskene der)

Lykke til :)

*Voff*:

Jeg skjønner meg ikke på folk som har hundeskrekk, i alle fall ikke overfor hunder som aldri har gjort dem noe..

Så, jeg hadde tatt med hunden uansett hvor redd hun var, og passet på at hunden ikke gjorde noe som kunne trigge denne redselen venninna di har.

Jeg kjøper ikke den at folk er så livredd for en hund som sitter i bur, som umulig kan gjøre noe mot dem.

Ta med hunden og bevis at den er verdens snilleste og helt ufarlig. 

Njooo...men det vil jeg ikke. For jeg vil ikke bli uvenn med henne for en "dum" leirskole. Jeg TROR at når hun får treffe Tuva i trygge omgivelser ute og ser at jeg har full kontroll på henne, at det vil gå bedre, for hun har jo ikke truffet henne enda, og Tuva er jo bare SÅ søt! Hun har smeltet hjerte på de som i utgangspunktet ikke liker hunder og som synes de er ekle.... 

Hundebankeren:

.:Doggirl:.:
Noen som har erfaringer med å hjelpe folk med hundeskrekk?  

 

Ja. Naboen min her jeg bor.
Hun pleide å gjemme seg bak et tre når vi møtte henne i parken. "DU MA TA HUNDEN DIN I BÅND!!" pleide hun å rope.

For å gjøre en lang historie kort, så konfronterte jeg henne en gang og spurte hva HUN hadde tenkt å gjøre med hundefrykten sin. En frykt som satte enorme begrensninger på hverdagen hennes.

Vi møttes 4-5 ganger der vi startet uten Knutsen (for henne; verdens skumleste hund) hvor vi gikk rundt pg kikket på andre hunder og jeg forklarte adferd.

Den siste "timen" hun hadde hos meg tok hun Knutsen i bånd og gikk tur med ham sammen med meg.

Nå stopper vi og prater hver gang vi treffes, og hun hilser alltid på Knutsen. Hadde jeg ikke kjent henne, hadde jeg ALDRI gjettet at hun tidligere hadde vært redd for bikkjer.

 Det er forskjell på å være redd for en hund eller flere og en virkelig fobi. Det som ble beskrevet her kan ha vært en mild fobi. Denne måten å behandle en fobi på er helt riktig: ta tak i problemet, nærme seg bevisst langsomt og etter hvert gå til kjernen. Veldig bra gjort!

Ang ta med hund på turen: jeg synes du skal prøve. Vær nøye med hvor hunden er til enhver tid. Snakk med venninnen din om dette, forklar fobiproblemet og tilby hjelp. Det tar tid, men det nytter!

Lykke til!

Synnøve:

Vil anbefale å bli kjent med litt på avstand? Du nevner tur, d tror jeg er luuurt :) Gå en tur sammen i en by kanskje? (nå vet ikke jeg hvor du bor da men, for mi er luktene i byene mye mer intr. enn menneskene der)

Lykke til :)

Tenker jeg også. Tuva KAN utagere på små hunder som utagerer først (og de er det noen av i bygda her) og det tror jeg kan virke ganske så avskrekkende på henne, så tror vi skal gå på en skogsti hvor jeg og Tuva går ofte. Der treffer vi sjelden noen. 

Jeg har desverre ikke full kontroll på henne løs. Hun er flink på innkalling, men også fryktelig glad i folk, så derfor kan jeg ikke si at hun ikke kommer til å hoppe på venninna mi. Vi driver å lærer henne av med å hoppe på folk, men der hun bodde før var "alt lov" så hun hopper når hun blir ivrig.

Men jeg tror at å gå tur sammen kan løse mye. Tuva bryr seg jo ikke når hun skjønner hun ikke får hilse, og da er jo grøfta mye kulere. Samme som at hun ikke gidder å ta kontakt med avvisende folk når det er ti andre som dør etter å få klappe henne. Så jeg tror egentlig at hun tenker at ting er verre enn de er fordi hun ikke har møtt henne enda.

Men liksom, hvem kan være redd noe sånt? jr7c5k.jpg  

Det jeg har erfart at er viktigste faktor for folk med redsel, er å hjelpe dem til å forstå. Forklar grundig hvert tegn hunden gjør, og forklar hva de prøver å si. For min del har det hjulpet veldig, selv om det ikke har vært folk med ekstrem redsel. Men mer folk som har lært hjemmefra at hunder er farlige, og dermed gått i mangfoldige år og trodd dette.

De har i det minste hatt godt utbytte av at jeg forteller hva Netti mener i de forskjellige situasjonene hvor de faktisk blir skremt. Folk blir tryggere på hunder så fort de forstår hva de sier/mener.

Firefly:

 

 

 Det er forskjell på å være redd for en hund eller flere og en virkelig fobi. Det som ble beskrevet her kan ha vært en mild fobi. Denne måten å behandle en fobi på er helt riktig: ta tak i problemet, nærme seg bevisst langsomt og etter hvert gå til kjernen. Veldig bra gjort!

Ang ta med hund på turen: jeg synes du skal prøve. Vær nøye med hvor hunden er til enhver tid. Snakk med venninnen din om dette, forklar fobiproblemet og tilby hjelp. Det tar tid, men det nytter!

 

Lykke til!

 

Jeg har forsikret henne om at hunden ikke kommer til å være løs inne på leirskolen. Mest pga. Tuva er LITT skeptisk til fremmede, og jeg vil ha full kontroll over hvem, hvor mange og hvordan folk hilser på henne. Oppe på rommet, får hun gå fritt.

Så tenker jeg som så at på lørdagen så pleier vi å gå en lang skitur, og Tuva kommer til å være fisk etter den turen og antagelig ligge å snorke. Hun er også veldig rolig inne, så hun oppfører seg på langt nær like voldsomt som Aussien. (som jeg kjenner veldig godt)

Jeg har som sagt tilbydd å gå tur med henne, noe hun sa ja til. Hun vil jo så gjerne ha meg med, så hun virket veldig villig til å prøve hvertfall.

Hun fortalte en episode på ei ferje nettopp, der en person kom gående med to små hunder. Hun hadde stivnet da hun så dem, og så hadde en av dem bjeffet, og da hadde hun løpt skrikende inn på toalettet. Var helt sjelven lenge etterpå, så at hun er redd, det tror jeg. Men jeg tror at hun i det minste kan bli kjent med TUVA under kontrollerte og rolige omgivelser. Det blir jo heller ingen overraskelser som den på ferjen. 

 

Men liksom, hvem kan være redd noe sånt? jr7c5k.jpg  

INGEN <3

Jeg skjønner ikke folk som er redd hunder..

Men så skjønner heller ikke folk som ikke dør på seg av synet av et skrukketroll. Der er serriøst det VERSTE som finns i hele verden! Æsj! Ågud. Jeg får panikk av dem, og ingen av skrukketrollene har gjort meg noe :p

Så jeg skal ikke sitte å dømme folk sine redsler for ting.

Men jeg ville tatt med hunden jeg, og vist henne at det er verdens snilleste. :) 

AkiogMeg!:

Jeg skjønner ikke folk som er redd hunder..

Men så skjønner heller ikke folk som ikke dør på seg av synet av et skrukketroll. Der er serriøst det VERSTE som finns i hele verden! Æsj! Ågud. Jeg får panikk av dem, og ingen av skrukketrollene har gjort meg noe :p

Så jeg skal ikke sitte å dømme folk sine redsler for ting.

Men jeg ville tatt med hunden jeg, og vist henne at det er verdens snilleste. :) 

Saken er vel egentlig den at hun faktisk kan "nekte" meg iom. at dette er en organisert tur med ledere og hele pakken, så om hun løper til dem å sier hun er livedd hunder, så får ikke Tuva være med. Derfor tok jeg kontakt med henne FØR noen av lederene gjorde det.

Det er jo ikke 100% sikkert at hun får være med enda, mtp. at noe kan være allergiske og sånn da. Men hun har uansett ikke vondt av å se at de aller fleste hundene er snille :) 

Har bare skummet gjennom tråden, men oppfatter at dere er velvillige begge to;du til å holde hunden tydelig under kontroll, og venninnen din til å prøve å overvinne sin frykt overfor hunden. Det er jo et veldig bra utgangspunkt :-) Jeg har selv en venn med hundeskrekk, og det er ingen spøk. For denne vennens del har det imidlertid vært til stor hjelp å være med på turer og observere atferd (jeg har forklart underveis) Og er det slik at hunden vil svare dersom små hunder utagerer, må du også forklare henne at dette kan skje, men at du håndterer det slik eller slik.

Min erfaring er at folk som er redd for hunder (selvfølgelig) opplever hunder som uberegnelige fordi de ikke forstår deres signaler. Så for å gi dem en følelse av kontroll, kan det være lurt å gi dem kunnskap om hva du observerer og hva dette betyr.

Jeg har aldri helt skjønt meg på folk som er red hunder, det er mange barn som er redd for hunder, og da har de liksom lært det hjemmefra med feks. en overbeksyttende mor som ikke lar dem hilse på hunder.

La henne se at tuva er verdens søteste! 

Jeg tror det er mange som TROR og SIER at de er redd hund, og som egentlig ikke er det. Eller ikke var det, men har bygget seg opp til å bli det. Muttern, som mente hun var redd hund, ble helt grei med pelsen på besøk. Det viste seg at hun ikke var redd hund, men redd at hunden skulle hoppe på henne. Hun er ikke komfortabel med å møte hunder ute, men hun vet litt mer. 

En i klassen mente også hun var redd hunder, til hun kom på besøk og bisken la seg til å sove i fanget på henne. 

På siste innlegget virker det jo som om veninnen virkelig er redd. Er det noen bakenforliggende årsaker? Altså, hva med hund er hun redd? Er det sikkel som er ekkelt, hopping, biting, jaging, er det redsel for mulige kryp i pelsen, bevegelsemønster etc?. Er det kanskje prestasjonsangst - at hun ikke vet selv hva hun skal gjøre? Det kan være greit å kartlegge akkurat hva hun er redd for, da er det lettere å gjøre noe med det. 

Som nevnt over, en lett innføring i språk tror jeg vil hjelpe nesten alle som er redde. 

.:Doggirl:.:

AkiogMeg!:

Jeg skjønner ikke folk som er redd hunder..

Men så skjønner heller ikke folk som ikke dør på seg av synet av et skrukketroll. Der er serriøst det VERSTE som finns i hele verden! Æsj! Ågud. Jeg får panikk av dem, og ingen av skrukketrollene har gjort meg noe :p

Så jeg skal ikke sitte å dømme folk sine redsler for ting.

Men jeg ville tatt med hunden jeg, og vist henne at det er verdens snilleste. :) 

 

 

Saken er vel egentlig den at hun faktisk kan "nekte" meg iom. at dette er en organisert tur med ledere og hele pakken, så om hun løper til dem å sier hun er livedd hunder, så får ikke Tuva være med. Derfor tok jeg kontakt med henne FØR noen av lederene gjorde det.

Det er jo ikke 100% sikkert at hun får være med enda, mtp. at noe kan være allergiske og sånn da. Men hun har uansett ikke vondt av å se at de aller fleste hundene er snille :) 

Å, okei. Trodde det var sånn at du kunne ha med hunden, uansett. Men da blir det jo en litt annen setting. Da er det nok lurt å gjøre som du gjør! :) 

TheT´s:

På siste innlegget virker det jo som om veninnen virkelig er redd. Er det noen bakenforliggende årsaker? Altså, hva med hund er hun redd? Er det sikkel som er ekkelt, hopping, biting, jaging, er det redsel for mulige kryp i pelsen, bevegelsemønster etc?. Er det kanskje prestasjonsangst - at hun ikke vet selv hva hun skal gjøre? Det kan være greit å kartlegge akkurat hva hun er redd for, da er det lettere å gjøre noe med det. 

Som nevnt over, en lett innføring i språk tror jeg vil hjelpe nesten alle som er redde. 

 

Som jeg skrev tidligere, så var hun ikke redd hunder før, hun hadde familie som hadde hunder og sånt, og pleide å bære på dem o.l. Jeg forsto det slik at redselen for fremmede hunder ble utløst da vår felles venninne sin ganske voldsomme Aussie hoppet opp på henne da hun kom på besøk. Chessie er ganske voldsom og hoppete, og også ganske stor. Så jeg har skjønt det slik at det er det som har startet det.

Jeg tror hun egentlig er redd for at hunden skal hoppe og bjeffe. Jeg forklarte henne at Tuva var kjempekosete og nøyt å ligge i fanget, og da grøsset hun ved tanken på det. Jeg forsikret henne om at hun ikke på noen måte trengte nærkontakt med Tuva om hun ikke ønsket det (ikke at jeg hadde klart å holde fingrene borte, hihi)

Jeg skjønner ikke hvordan hun kan være redd hunder, men jeg skjønner jo redselen. Jeg hater edderkopper, og roper på foreldrene mine eller andre om det er en på rommet mitt. Ingen kunne overtalt meg til å holde en tarantell selv om den var aldri så snill. Så jeg skjønner henne på en måte. 

Jeg ser det er ganske mange her som bagateliserer redsel for hund. Hunde frykt ER noe man skal ta på alvor. for den som føler frykten kan det ofte være et mareritt og gå en tur i skogen når det kommer en eller flere hunder løpende imot uten eier innen rekkevidde. Selv har jeg en en schäfer hann og møter dagli folk som ser det kommer en pigmentert ulv i band. Vi hunde eiere ser selvfølgelig ikke dette for vi har jo verden snilleste hund, men uansett hvor mye vi prøver og si dette så ser ikke en med frykt dette. 

Når det er sagt så kommer det mange gode tips i denne tråden også. Som f.eks hvis du klarer å få med deg denne veninnen ut på tur så forklar henne hva som kan skje i gitte situasjoner og hvorfor det skjer. eks: Hund hopper - det er ofte fordi at den som er redd hunden løfter hendene i frykt for og bli bitt. Resultatet da er at hunden hopper fordi den tror at det er en lek, hvis det i tillegg er en ung hund som napper litt så forsterker dette frykten fordi hunden -hoppet og bet.

en god rolig hilse måte er og bruke noen dempede signaler for eks: sitte ned på huk komme ned på hunden sitt nivå. sitt med kroppen litt til siden for hunden og snu hodet litt bort fra hunden hold frem en hand med godbit. da går de fleste hunder rolig frem hos usikkre og nervøse tobeinte.

En annen ting du må vurdere er hvis dette er en unghund eller en valp så kan dette leirskole besøket virke veldig stressende på en ung hund. ny plass, mye fremmende personer mye å ta hensyn til. for eks. du snakker om og ha hunden i bur da er det viktig at hunden er godt vant til bur fra før slik at du ikke starter med bur trening i en så situasjon. men selvfølgelig så kan dette også bli en super mulighet til og sosialisere hunden hvis du har en litt trygg, frempå hund. husk bare at det må foregå i litt kontrolerte former.

God Tur. 

Kan du ikke invitere henne hjem til deg først? På en bli-kjent-kveld med hunden?

Da binder du hunden i noe solid et stykke fra sofaen og så lar du henne bruke en hel kveld på å bli kjent.

Inne hjemme er det ingen forstyrrelser som kan påvirke hunden. Og når besøket har vært der en stund introduserer du hilsing og godbit og litt klapping om det går. Hele tiden med hunden bundet så hun vet hun bare kan skvette unna.

Jeg synes det er dårlig gjort av dere som bagatelliserer hundefrykt. Mange er redde for hunder, virkelig! Hadde selv en slik venninne. Hennes søster hadde blitt bitt i ryggen av en hund de stolte veldig på, en hund som hadde vært i familien i mange år og hadde vært med på alt. Plutselig biter den. Etter dette har hun ikke tatt i en hund, hun gikk så langt fra hunder som overhode mulig. Jeg fikk meg hund, og hun var livredd en 10 uker gammel valp. Uforståelig for noen, men en skrekk for andre. Jeg hadde i alle fall respekt for vennen min, og jeg har brukt nesten 2 år på å få henne trygg på min hund. Nå kan hun gå med den i bånd, jeg kan ha hunden løs rundt henne, og hun tør å kose med henne. Men det måtte mye jobb til, og det måtte skje langsomt i hennes tempo. 

For meg ville det vært utenkelig å ta en hund med på en tur der noen viste misnøye med valget. Jeg mener det er respektløst.

Jeg synes du burde møte denne vennen, snakke med henne, introdusere henne for hunden hvis hun har lyst, hvis ikke så dropp det. Skal man bli kvitt en fobi, så må man selv gå inn for det. Selvfølgelig kan du snakke med henne, prøve å overbevise osv. men til slutt er det vennen din som må ta avgjørelsen.

Og hva gjør at du ikke kan være borte fra hunden i to uker? Er det fordi du ikke har lyst, eller tror du hunden vil ha vondt av det? Personlig tror jeg ikke en hund skiller en helg fra en uke, eller en uke fra to uker. 

Jeg synes det er bra at du ikke bare har bestemt deg for å ta med hunden, men jeg mener også at ting som dette burde være av forståelse av hundeeiere. Skrekk for hunder er vanlig, og selv om man ikke har angst for en hund, så er det stor nok påkjenning å være utrygg. 

Det jeg synes er rart.. er de som er liv redd hunder går nesten på hunden vår når vi er på tur. Jeg respektere de som er redd å holder han tett inntil meg, men når de omtrent går på han.. ja da bli jeg litt oppgitt inne meg.

Men det er jo mange som har hund selv som  er redde for hunder merklig nok 

Sier meg enig med Wibro her at man ikke skal bagatelisere slike frykter, selv om de godt kan være irrasjonele frykter så føles det like ekte for de som blir utsatt for det. Har selv samboer med arachnophobia (edderkoppfobi) og selv om han VET at de puslete lille skapningene vi har her i norge ikke kan skade han så kaldsvetter han alikevel når han ser en og forlater rommet til jeg har blitt kvitt den.

Husk å gjøre det klart for venninna at du forstår og respekterer at hun er redd for hunder og at du gjerne vil hjelpe med dette. Om du får henne med på tur er jo det aldeles utmerket, og hvis Tuva da skinner på sitt beste kan det fort bli bedre. Få henne til å "sitte bamse" og andre søte ting. Da er hun jo helt uimotståelig ;)

Hadde en venninne for lenge siden som selv var redd hunder inkludert min cavalier king charles spaniel (tullete, ja) men den frykten kom hun over etter at jeg brukte litt tid på å vise henne triksene han kunne gjøre og deretter fikk hun prøve å gi enkle kommandoer selv som sitt og ligg osv og til slutt ble de perlevenner.

Lykke til!

Det som er avgjørende for om dere skal kunne klare å trene henne bedre er HVOR REDD hun blir når hun møter hunder.

Om hun er så redd at hun flykter når hun ser en hund tror jeg det blir for vanskelig for vanlige å trene bort frykten hennes, det blir en jobb for eksperter for da kan trening gjøre ting verre om dere gjør feil.

Om hun bare er sånn vanlig "hold hunden din i bånd vær-så-snill" redd så tror jeg trening vil hjelpe.

dere kan begynne med enten å gå tur sammen (hvor du har hunden i bånd), eller om det blir for tøft så kan du trene med hunden og hun stå så langt unna som frykten hennes tillater og se på, og når hun kjenner at pulsen går ned kan hun flytte seg nærmere til hun tilslutt er så nært at dere kan gå sammen.

Når det går greit å gå sammen kan dere begynne å møtes inne med hunden bundet,  hvor hunden får komme nærmere etterhvert som hun føler at hun våger. Målet er at hun ihvertfall skal kunne sitte med hunden liggende ved siden av sofaen eller under bordet, men helst at hun skal kunne kose med den.

Husk at ingen av disse punktene er gjennomført på en dag, om hun er redd kan det å komme et par meter nærmere dere være nok trening på en dag.

Så et par uker med daglig trening må dere nok ihvertfall regne med.

Lykke til