alle hunder "motor" nok til å tåle ordentlig mosjon og litt hjernetrim. Men ikke alle er like gøyale å jobbe hjernetrim med. Men alle kan.....egentlig. Om man bare trykker på de riktige knappene.

Så feilen veldig mange gjør er å tro de trenger høyaktivitets eller i hvertfall middelsaktiv hund.

Bare tull. Alle hunder kan jobbes opp. Det er bare ned som er vanskelig:)

Og desværre er de like disponert for ev. stress, angst og dårlig gemytt uansett hvor på skalaen du velger.

Det er desværre ikke sånn at sedate raser er mindre disponert for fryktaggresjon f.eks enn hypre raser.

En del av gigantrasene avles i nedre sjiktet på nærvestyrken for å være letthåndterlige. Og derved faller noen under streken relativt ofte.

Så hvis du vil ha en viss tre ygghet i forhold til gode nærver skal du unngå de "myke"rasene (som BC) osv. og heller velge blandt de "harde".

Det er ikke i aktivitetsnivået dette ligger.

Jeg stemmer for en rase jeg tror du har kikket litt på før, nemlig fransk bulldog. En herlig rase med en utrolig personlighet! Og de finnes ikke fryktaggressive, en rase som er mer hengiven mot mennesker skal du lete lenge etter, hehe. Men pass på helseaspektet ved rasen.

Lykke til med valget:)

Hva med en bullmastiff, den står høyt oppe på ønskelisten min hvis jeg skal ha en hund nr 2 en gang. Vi har truffet på ei siden min var valp og han elsker henne over alt på jord. Verdens herligste hund, men du skal ikke akkurat ha dårlig tid når du går tur med henne :)

Hva med f.eks Berner sennen, stor rolig hund men sikler ikke så mye som en newfoundlandshund (sikling er en dårlig ide om man har liten plass) Eller enda større: Irsk ulvehund (min favoritt)

Boxer anbefaler jeg ikke de kan være strie å trene, bullmastiffen er vel heller ikke noen god hund om du vil drive litt med hundetrening

Dersom du liker newfondlandere, hvorfor ikke sjekke ut rasen mer? Herlige hunder. Samboeren min hadde lyst på en før, men jeg ville ikke ha(mye pga. lukt). Ellers har jeg en lettere utgave, som i mine øyne er mer "lettlært" enn en newfondlander. (sånn egentlig blir jeg litt "lei" av folk som hele tiden anbefaler sin rase fordi de har sett seg blind på den, men denne gangen tror jeg faktisk at rasen min kan passe;) Berneren kan være reservert overfor fremmede, men det er faktisk sjelden jeg har opplevd. Jeg opplever dette oftere på tisper enn på hannhunder. Denne rasen er stødig og trygg, og man opplever sjelden stress på dem. Den er glad i hjernetrim selv om den ikke "krever" det, hvis du skjønner hva jeg mener. Jeg trener LP med min lille utgave, men mange bernereiere tilbyr "bare" tur til sine hunder. Berneren takler fint lange turer, men går ikke av skaftet dersom den opplever en dag med kun lufteturer i nabolaget.

Noe å være obs på er pubertetshanner. De er store og sterke, og med pubertetsutfordringer... ja... trenger kanskje ikke si mer.. I tillegg bør man være oppmerksom på at det finnes endel kreft på berneren. De er også som andre store raser, utsatt for HD/ AD, men ved å velge gode linjer er sjansen bedre for å få et friskt avkom.

Hei:)

Ny hund kan være en fin inspirasjon:)

Etter det du skriver tenker jeg på retriverne, spanieler og faktisk noen av fuglehundene:)( fuglehunder har jaktinnstinkt ja, men vanligvis ikke på alt og alle og med hensikt å drepe)

Grunnen til at jeg tenker sånn er at det er hunder som er førerorienterte, uten samkjønns problemer og stort sett god helse. Glade er de også og med litt størrelse;)

Besøk oppdretter hvis du velger valp, ved omplassering så få litt god lånetid så du vet hva du får:)

Vil bare si at det hjalp veldig for meg med ny hund etter vi måtte avlive Dennis. Så hvis du er litt sånn som jeg var, rastløs, så ikke poenget i å gå tur uten hund, ja, rett og slett ikke vite man skal finne på når man ikke har hund, så vil jeg anbefale deg å skaffe en ny. :)

Jeg kjenner ikke så godt til de store tunge rasene, men hvis du vil ha nuffe, så go for it! Jeg er også veldig sjarmert av berner sennen:) 

Når det kommer til voksenhund eller valp, så er jo det smak og behag. Jeg vil si begge deler har fordeler og ulemper. Jeg synes det er veldig greit med en voksen hund hvor du kan se hva slags hund det er. Jeg tror faktisk jeg vil anbefale deg å se på en voksen hund fremfor valp siden du er så redd for å få en hund med samme problemene som Oscar. Jeg tror det vil gjøre deg tryggere i valg av hund. Hvis du velger en voksen en, så få i fra et seriøst omplasseringssenter, da privatfolk ofte kan unnlate å si ting fordi de vil bli kvitt hunden. Dette gjelder jo ikke alle, men alikevell.

RED: la til litt 

pinot:

Etter det du skriver tenker jeg på retriverne, spanieler og faktisk noen av fuglehundene:)( fuglehunder har jaktinnstinkt ja, men vanligvis ikke på alt og alle og med hensikt å drepe)

Grunnen til at jeg tenker sånn er at det er hunder som er førerorienterte, uten samkjønns

Eh? Retrievere er jeg enig i, men resten av innlegget ditt er merkelig.

Førerorienterte fuglehunder med lavt jaktinstinkt og lavere aktivitetsnivå en en bc-blanding?

Hvor i all verden har du sett en slik hund, og hva slags rase var det?

Til ts: En Flatcoat eller Newfoundland høres ut som et godt valg, og siden det er Newfoundland du drømmer om, bør du jo gå for den.

Shlush: Om man skal ha omplasseringshund så kan det være lurt å ha hunden på prøve i 3 uker for å se selv hvordan hunden er ;-)

Støtter Hildur i at en Nuffe er et godt valg. De har et herlig lynne... Jeg har til gode å se en sint eller redd Nuffe. Personlig synes jeg de er litt for sedate. Som Zapp sier vil de fleste hunder klare å følge med på hva vi ønsker, men jeg synes kanskje Nuffen må motiveres vel mye. Kanskje med unntak av i vannet, hehe. Selv til hobbylydighet synes jeg det er utrolig mye mer gå å gå på et valpekurs med en Engelsk Springer Spaniel, sammenlignet med en Nuffe. De gir deg mye glede og er oppriktig interessert og går ikke lei. Selvfølgelig satt på spissen mde forbehold om individforskjeller og alt det, men i grove trekk er det jo det som er forskjellen mellom en middels til lavt aktiv hund og en middels til høyt aktiv hund... Også må du jo huske på at Nuffer sikler masse. Du kan nesten ikke være i samme rom som dem uten å få klærne full av sikkel. Og hundesikkel går ikke så lett bort... Hehe...

Ser du sjarmen i dette og ikke trenger en hund som er mer aktiv er jo Nuffen et godt valg.  Elsker alt og alle. Men såpass store hunder krever en del i kostnader. De skal ha mer fòr, de må ha stor bil, de kan ikke bæres uten vanskeligheter, + mye mer. Plutselig så er du på tur i skogen og møter en bekk eller bru hunden din nekter å gå over, selv etter 1 times lokking. Og når eneste alternativ er å bære den 70 kilos hunden over er det jo bare å snu, eller få massive ryggplager.

Dette ble litt rotete og beklager det, hehe. Men jeg håper du får noe ut av det likevel :)

Jeg synes både flat og golden (eventuelt jaktgolden) kan høres topp ut for deg:)

Tolleren ville jeg holdt meg unna på grunn av din historie, de skal være reserverte og det du nå fortjener er en skikkelig sosialt krabat som er trygg og ikke skeptisk. Du kan selvsagt finne masse flotte sosiale tollere, men jeg ville nok safet litt om jeg var deg.

Wesla:

Jeg synes både flat og golden (eventuelt jaktgolden) kan høres topp ut for deg:)

Tolleren ville jeg holdt meg unna på grunn av din historie, de skal være reserverte og det du nå fortjener er en skikkelig sosialt krabat som er trygg og ikke skeptisk. Du kan selvsagt finne masse flotte sosiale tollere, men jeg ville nok safet litt om jeg var deg.

Men er ikke Flatcoat litt høy-energis hund da? Forstod det som at TS ville ha et noe lavere aktivitetsnivå? Ellers enig med deg i at dette er sosiale hunder, og i så måte ville være gode valg :)

Næ. Tyngden er sjelden til hinder i hverdagen:)

Er den brua over en bekk er det ikke noe problem. Da lar du den forsere vannstrekket i stedetfor luftstrekket.

Et problem med de vannelskende er å hindre de i å bade når de ser vann. Uansett hva vann. Sølebytter og vann med isflak om vinteren. Bade skal de og bade gjør de.

Så innkalling med en vannhund kan være helt ok i forhold til løse hunder og eller jakt. Men ikke bading uten "lov".

Men fremkommeligheten er god. De vører sjelden farer i særlig grad og de veier sjeldent mer enn 2/3 deler av voksenvekten før 3-3,5 års alderen.

Jeg har slitt med å få minien min over ei plankebru. Men gigantene bryr seg ikke om sånne ting. De bare går (og går) .......og om ikke over så under:)

så det er vel sjelden de har den typen "nærver" som gjør at de setter seg på bakbeina av frykt. Det gjør de heller av stahet i forhold til å skulle ville bestemme selv:)

Så en viljekamp med en tungvekter kan være "seig" og ta tid. Men stort sett er de såpass vennligsinnete at de gir seg. Om man tar de med det gode:)

Jeg ville ha gått for en retriever.

Zapp:

Næ. Tyngden er sjelden til hinder i hverdagen:)

Er den brua over en bekk er det ikke noe problem. Da lar du den forsere vannstrekket i stedetfor luftstrekket.

Et problem med de vannelskende er å hindre de i å bade når de ser vann. Uansett hva vann. Sølebytter og vann med isflak om vinteren. Bade skal de og bade gjør de.

Så innkalling med en vannhund kan være helt ok i forhold til løse hunder og eller jakt. Men ikke bading uten "lov".

Men fremkommeligheten er god. De vører sjelden farer i særlig grad og de veier sjeldent mer enn 2/3 deler av voksenvekten før 3-3,5 års alderen.

 

Jeg har slitt med å få minien min over ei plankebru. Men gigantene bryr seg ikke om sånne ting. De bare går (og går) .......og om ikke over så under:)

så det er vel sjelden de har den typen "nærver" som gjør at de setter seg på bakbeina av frykt. Det gjør de heller av stahet i forhold til å skulle ville bestemme selv:)

Så en viljekamp med en tungvekter kan være "seig" og ta tid. Men stort sett er de såpass vennligsinnete at de gir seg. Om man tar de med det gode:)

Hehe, da har du vært heldig. Jeg har opplevd ved gjentatte anledninger å måtte løfte våre. Ofte kan de være så stae at de ikke gidder mer, eller gidder å gå opp en trapp. Er man da absolutt avhengig av å gå videre og ikke har tid eller mulighet til å kjøpe seg ut med godteri eller annent så er det jo en fordel å kunne flytte på dyret sitt.... Vi har noen venner med en Cavalier på 10 kilo eller noe omkring der. Og det er en del fordeler med små hunder i hverdagen og en del ting som blir enklere... Men så er det jo noe majestetisk og flott med hunder på 50 kilo + :-)