Jeg vil bare si JA JA JA til å lese 100% positiv lydighet :)

Jeg fikk en masse aha-selvfølgelig opplevelser når jeg leste den :)

Vi gjør så mye iløpet av en dag vi ikke tenker over, og den boka  fikk meg til å innse at valpen lærer noe av hver eneste opplevelse den har.

barn har jeg ikke i huset nå, der kan andre råde deg bedre :)

men katt har jeg . Jeg begynte å klikke når Gunnar løp mot katten, han stoppet overasket noen ganger og fikk godbit. Så begynte han å løpe mot katten og snu seg for å "se" etter klikket. DA klikket jeg.  Nå hender det at han tar full fart mot katten, bråstopper og ser på meg. Så nå har jeg begynt å telle før jeg klikker . Vi har kommet til 5 :)

Men katten er mye  mindre spennende nå, det hender katten går forbi han når han ligger, og han blir liggende rolig. Ser han da på meg, klikker jeg og han får " hele potten" med godbit :) Det har tatt litt tid, men vet liksom ikke hva  annet jeg kunne gjort som ville funke.

Vi har en 4-åring og en 7-åring, og sliter også med at det er klin umulig for 4-åringen å gå, ikke løpe....det er rett og slett fysisk umulig tror jeg.

Men vi har endelig klart å lære h*n at når valpen blir ivrig og begynner å hoppe og bjeffe(noe 4-åringen virkelig ikke liker, og vi heller ikke vil at valpen skal lære seg at er godtatt) så stopper h*n helt opp, snur seg med ryggen mot valpen og står musestille helt til valpen har roet seg og gått for å finne på noe annet.

Vi lærte h*n det som et kult triks(det er veldig stas med "kule triks" om dagen, noe h*n har hørt av eldre barn i barnehagen tipper jeg), og når h*n så at det virket ble h*n så stolt av seg selv og følte at h*n var inkludert i valpeoppdragelsen, noe som var veldig verdifullt da h*n nok kjenner litt på sjalusien om dagen(vi har litt tilfelle av "valpesjalusi" her). Så nå bruker h*n det kule trikset sitt hver gang han synes valpen er litt for ivrig, og vi roser både hund og barn som gale siden de er så flinke. 

Vi har også katter, og var veldig spente i begynnelsen på hvordan det ville gå. Fordelen med vår valp var jo at han var 8 uker da vi hentet ham så han var like stor som/mindre enn kattene og de ble ganske fort venner. Nå, 1 1/2 uke etter at han kom hit, leker de kjempefint sammen alle sammen. Valpen løper litt etter dem, og legger dem i bakken og lekebiter, kattene slår(uten klør) eller biter tilbake når det blir nok, og så bytter de på hvem som jager hvem. Hender valpen tørrpuler litt på kattene da.... Han bjeffet endel på dem helt til å begynne med, men nå ser det ut til at han har skjønt at han hverken får noe svar eller lov å leke med dem(de ser bare dumt på ham før de hopper opp på noe så de er utenfor rekkevidde), så han har sluttet.