Arrogantsen: jeg mente kun å peke på et fenomen. Nemlig at man i samfunnet virker å ha en aksept for atferdsproblemer i små hunder. Litt av det kan være fornuftig, men man bør ikke undergrave problemene kun fordi hundene er små.

Normanna:

Arrogantsen: jeg mente kun å peke på et fenomen. Nemlig at man i samfunnet virker å ha en aksept for atferdsproblemer i små hunder. Litt av det kan være fornuftig, men man bør ikke undergrave problemene kun fordi hundene er små.

 

Ingen tvil om det. Jeg møter jo daglig hunder som har adferd som er LANGT verre enn det jeg hos min definerer som problemadferd. Vilt utagerende hunder hvis eier barer flirer og sier "han tror han er så tøff", mens det vi ser er frykaggresjon av den annen verden. Jeg har jobbet intensivt nå i 3 mnd med det jeg måtte innse var stor grad av usikkerhet hos min (dog situasjonsbetinget). Og jeg tør påstå hun er langt mer trygg og harmonisk enn mange hunder av mindre størrelse som vi møter, uten at deres eiere en gang er klar over at pelsen deres har en del "issues" de burde jobbet med. Det er helt i orden for meg at man velger å leve med adferd fordi man ikke synes det er noe problem, men feks fryktaggresjon er jo et tegn på at hunden ikke har det så bra i alle settinger. DET burde man jo tatt tak i. Selv om bikkja er liten.

Ja, du er nok inne på noe her. Har selv hunder i gigantstørrelse og merker jo at terskelen for dårlig oppførsel er skylav. Bare de skulle finne på å bjeffe så er det jo aggresjon i følge andre. Og veldig mange små hunder er livredde for store hunder, så her krysser vi veien når vi ser små hunder, slik at de ikke skal komme så tett på hverandre når den lille begynner å utagere. Våre bryr seg ikke, men det blir jo et leven ut av like og en eier som til tross for at "dvergschnauzeren" sin er livredd skal "ta" den.

Det er synd, men det er slik det er...:/

Arrogantsen:Jeg mener jo ikke at man bør godta det - jeg mente kun å peke på et fenomen. Nemlig at man i samfunnet virker å ha en aksept for atferdsproblemer i små hunder. Litt av det kan være fornuftig, men man bør ikke undergrave problemene kun fordi hundene er små.

I praksis er det dessverre sånn, ja.   ...og et av resultatene er at en del av disse småhundene klarer å hisse på seg større hunder, og blir oppfattet som uskyldige på grunn av størrelsen sin. 

RRene:

Arrogantsen:Jeg mener jo ikke at man bør godta det - jeg mente kun å peke på et fenomen. Nemlig at man i samfunnet virker å ha en aksept for atferdsproblemer i små hunder. Litt av det kan være fornuftig, men man bør ikke undergrave problemene kun fordi hundene er små.

I praksis er det dessverre sånn, ja.   ...og et av resultatene er at en del av disse småhundene klarer å hisse på seg større hunder, og blir oppfattet som uskyldige på grunn av størrelsen sin. 

Arrogantsen: Og veldig mange små hunder er livredde for store hunder, så her krysser vi veien når vi ser små hunder, slik at de ikke skal komme så tett på hverandre når den lille begynner å utagere.

Normanna:

Arrogantsen: Og veldig mange små hunder er livredde for store hunder, så her krysser vi veien når vi ser små hunder, slik at de ikke skal komme så tett på hverandre når den lille begynner å utagere.

Hehe, vi møtte en livredd pomme her en dag. Det lille spetakkelet startet utageringen ca 75 meter fra der vi var, og kjeften gikk i ett. Eieren hadde faktisk god kontroll, og kommanderte den lille i fot da de nærmet seg. Men siden min ikke bryr seg det døyt, anbefalte jeg ham å la den lille få "fri", fordi det hjelper litt på fryktaggresjonen til sånne små å møte stor som bare setter rompa til. Hvilket min gjorde, men også gjorde mine til bare å ville gå videre, så jeg kommanderte henne i "sitt". Så der satt hun da, med hodet vendt bort fra den lille som sto omtrent inntil henne og lagde et helvetes spetakkel. Kjatringen gikk virkelig i ett på både inn- og utpust. Min pels bare satt med en oppgitt mine og fulgte liksom interessert med på noe imaginært i andre enden av jordet :-). Til slutt så hun lettere fortvila ut, men da roet heldigivs den lille seg litt og jeg ga min "fri". Så hadde den lille i hvert fall èn god opplevelse med en stor ,svart og "skummel" hund :-).

Arrogantsen:

 

 

 

Jeg mener jo ikke at man bør godta det - jeg mente kun å peke på et fenomen. Nemlig at man i samfunnet virker å ha en aksept for atferdsproblemer i små hunder. Litt av det kan være fornuftig, men man bør ikke undergrave problemene kun fordi hundene er små.

Og er det ikke slik at noen og enhver har dannet seg sine holdninger ut fra det eksteriør-messige, derav også størrelse. Er det ikke det som blir fokusert på i dagens samfunn?, "jeg driter i dine egenskaper, bare du har ett tiltalende ytre".

Når det er sagt har jeg møtt mange eiere med små hunder som har vært både trygge og harmoniske, så en skal være noe forsiktig med å generalisere alt for mye i forhold til dette. 

Kanskje du kan si noe sånt som at "Åh, vil du ha en sånn rase?? Det ville jeg ALDRI hatt nettopp fordi man må aktivisere de minst 4 timer for dagen, og ikke bare med tur, men også hardbarka hjernetrim." 

Så i stedet for å fortelle dem hva de bør og ikke bør, så sier du bare at du aldri kunne tenkt deg en slik en pga. aktivitetsnivået, og at dette er hunder som egner seg best til bruks.

Og henvis til nettsider hvor det står skrevet fornutige ting om rasen, hva som kreves for å tilfredsstille en slik en etc.

*Voff*:

Kanskje du kan si noe sånt som at "Åh, vil du ha en sånn rase?? Det ville jeg ALDRI hatt nettopp fordi man må aktivisere de minst 4 timer for dagen, og ikke bare med tur, men også hardbarka hjernetrim." 

Her hvor jeg bor nå er det en stor haug med malplasserte hunder. Border Collie. I annenhver hage. Og nesten hver enkelt av dem jager langs gjerdet når vi passerer. Jeg er jo rundt i området på tur selv og ser sjeldent disse på tur. Nå kan det hende at de kjører dem på tur eller er ute på andre tidspunkter, men jeg tror jeg ville sett dem, fra vinduet eller på en annen måte. Med andre ord mistenker jeg at veldig mange av disse er understimulerte til tusen...

Border Collie koster vel 5 000 kr (+/-). Kan det tenkes at prisen virker litt i mot rasens beste? Kan ikke forstå at disse er noen behagelige hunder å ha når de kun brukes til selskap heller, egentlig... De blir jo ganske oppfinnsomme når de kjeder seg?

Arrogantsen:

Her hvor jeg bor nå er det en stor haug med malplasserte hunder. Border Collie. I annenhver hage. Og nesten hver enkelt av dem jager langs gjerdet når vi passerer. Jeg er jo rundt i området på tur selv og ser sjeldent disse på tur. Nå kan det hende at de kjører dem på tur eller er ute på andre tidspunkter, men jeg tror jeg ville sett dem, fra vinduet eller på en annen måte. Med andre ord mistenker jeg at veldig mange av disse er understimulerte til tusen...

Border Collie koster vel 5 000 kr (+/-). Kan det tenkes at prisen virker litt i mot rasens beste? Kan ikke forstå at disse er noen behagelige hunder å ha når de kun brukes til selskap heller, egentlig... De blir jo ganske oppfinnsomme når de kjeder seg?

Pelskåpa:

Arrogantsen:

Her hvor jeg bor nå er det en stor haug med malplasserte hunder. Border Collie. I annenhver hage. Og nesten hver enkelt av dem jager langs gjerdet når vi passerer. Jeg er jo rundt i området på tur selv og ser sjeldent disse på tur. Nå kan det hende at de kjører dem på tur eller er ute på andre tidspunkter, men jeg tror jeg ville sett dem, fra vinduet eller på en annen måte. Med andre ord mistenker jeg at veldig mange av disse er understimulerte til tusen...

Border Collie koster vel 5 000 kr (+/-). Kan det tenkes at prisen virker litt i mot rasens beste? Kan ikke forstå at disse er noen behagelige hunder å ha når de kun brukes til selskap heller, egentlig... De blir jo ganske oppfinnsomme når de kjeder seg?

For å være helt ærlig (her kommer bekjennelsen...): jeg er IKKE det minste redd rottweilere.....men jeg er drit redd BC.....;)



Har KUN møtt (med ett unntak) skrudde BCer i hele mitt liv. Frådende knurrende siklende beist klare for å ta en bit av meg...Det ene unntaket var profesjonell gjeter på jobb......

Ja, det er nok mange malplasserte Border Collier. Rasen har nok en bred målgruppe. De er fortsatt suverene som gjetere, de er blant de mest intelligente hundene, de er smidige og de har i utgangspunktet et mildt temperement.

Veldig mange av hundeinstruktørene har jo selv BC (og Rottweiler) og de har potensiale til å gjøre det godt i mange øvelser, men spesielt agility og LP. Men prisen og tilgjengeligheten er nok med å tiltrekke seg interesse fra folk som ikke har råd til å kjøpe andre raser.

I tillegg er det - som Tinkus er inne på, alt for mange som kun brukes som familiehund. Og da blir de av og til gneldrehunder bak hagegjerdet. Men det rare er at de gangene de har kommet ut av gjerdet så er de ikke sinte i det hele tatt, mens de ser ut som "Cujo" når de er bak gjerdet. Så selv en understimulert BC har jeg inntrykket av at de har det mest i munnen i sin desperative iver på å sysselsette seg selv... Med forbehold om at dette ikke er vedtatt fakta, men egne erfaringer :-)

Arrogantsen:

 

Men det rare er at de gangene de har kommet ut av gjerdet så er de ikke sinte i det hele tatt, mens de ser ut som "Cujo" når de er bak gjerdet. Så selv en understimulert BC har jeg inntrykket av at de har det mest i munnen i sin desperative iver på å sysselsette seg selv... Med forbehold om at dette ikke er vedtatt fakta, men egne erfaringer :-)

Personlig elsker jeg gjeterhundtypene, men de passer nok ikke for alle:)

Pelskåpa:

Arrogantsen:

Her hvor jeg bor nå er det en stor haug med malplasserte hunder. Border Collie. I annenhver hage. Og nesten hver enkelt av dem jager langs gjerdet når vi passerer. Jeg er jo rundt i området på tur selv og ser sjeldent disse på tur. Nå kan det hende at de kjører dem på tur eller er ute på andre tidspunkter, men jeg tror jeg ville sett dem, fra vinduet eller på en annen måte. Med andre ord mistenker jeg at veldig mange av disse er understimulerte til tusen...

Border Collie koster vel 5 000 kr (+/-). Kan det tenkes at prisen virker litt i mot rasens beste? Kan ikke forstå at disse er noen behagelige hunder å ha når de kun brukes til selskap heller, egentlig... De blir jo ganske oppfinnsomme når de kjeder seg?

For å være helt ærlig (her kommer bekjennelsen...): jeg er IKKE det minste redd rottweilere.....men jeg er drit redd BC.....;)

Har KUN møtt (med ett unntak) skrudde BCer i hele mitt liv. Frådende knurrende siklende beist klare for å ta en bit av meg...Det ene unntaket var profesjonell gjeter på jobb......

Jeg tror muligens det har med hvilke sammenhenger og forhold man støter på dem.  Alle BCene jeg husker fra barndommen var fra dens hjemtrakter (landsbygda - nord-england) - sto i bånd i gården når de ikke ble brukt til gjeting og med null sosialisering - og de var som dem du beskriver.  Alle jeg har møtt på som voksen har vært i norske hundemiljøer hvor de er blitt brukt masse - og de har uten unntak vært kjempetrivelige, om enn med noen få litt nervøse eksemplarer.

RRene: Alle jeg har møtt på som voksen har vært i norske hundemiljøer hvor de er blitt brukt masse - og de har uten unntak vært kjempetrivelige, om enn med noen få litt nervøse eksemplarer.

Normanna:

RRene: Alle jeg har møtt på som voksen har vært i norske hundemiljøer hvor de er blitt brukt masse - og de har uten unntak vært kjempetrivelige, om enn med noen få litt nervøse eksemplarer.

 

Jeg møter stort sett trivelige BC rundt om kring (ikke hundemiljøer, men på tur). Men det slår meg at en stor brorpart har tydelige stress-symtomer. Den pinnegale BC er en klassiker. Hunder som ikke engang enser min, men som bare legger en pinne foran eier og står og stirrer og stirrer og stirrer. Og eier - ja han kaster.....

De har jeg sett, ja. 

Nå er jo alt dette om BC litt OT fra begynnelsen av tråden, men jeg skriver videre allikavel ;)

Jeg trener med flere BC i klubben, de er alle i kl 3 og Elite nå så de er naturligvis superlydige og svært førerorientert. To av dem har ikke Eye og de er utrolig fine, harmoniske hunder (har verdens flinkeste trener også) som går fint sammen med andre hunder, men de ser ikke vitsen med det ;) Har jo verdens beste mamma som gjør verdens kuleste ting :)

De med Eye er også svært lydige, men ufyslige mot andre hunder, så hadde de ikke hatt et så aktivt liv hvor alle behov møtes hver dag kunne de blitt sånn drittbikjer som noen av dem er. Mao så er eieren alfa og omega her. Kan derfor tenke at disse møkkabikjene har tilsvarende eiere? Når en aktiv og krevende rase som BC bare blir tilbudt litt pinnekasting må den jo tilte..

Og det med Eye, dere som selv har rasen eller trener med rasen, har dere merket forskjell på dette og hvordan de er med andre hunder? Sammenligningsgrunnlaget mitt er begrenset til de jeg trener sammen med og vi er usikre..

egen: Kan derfor tenke at disse møkkabikjene har tilsvarende eiere? Når en aktiv og krevende rase som BC bare blir tilbudt litt pinnekasting må den jo tilte.

Normanna:

egen: Kan derfor tenke at disse møkkabikjene har tilsvarende eiere? Når en aktiv og krevende rase som BC bare blir tilbudt litt pinnekasting må den jo tilte.

Min oppfatning er at dette handler om uheldig kombinasjon av krevende hund og eier uten forståelse og kompetanse. BC er jo strålende hunder om de brukes riktig. Jeg vokste opp med et prakteksemplar av en hannhund. At det gikk bra var et under, for min familie ANTE ikke hva vi begikk oss inn på med en BC. Fåglerne vet hvorfor valget falt på den rasen, annet enn at vi skulle ha en hund som kunne være med på ski.... Han ble ikke trent eller bevisst aktivisert overhodet. Men han fikk uhyggelig mye mosjon. Sykkelturer, skiturer, joggeturer, skogsturer. Han var nesten aldri alene og vi hadde stor hage i et rolig villastrøk. Han hadde noen "issues" han også, likte bla. å jage bilhjul om han fikk sjansen, og hjernen gikk i svart om han så en fotball. Ja og så snappet han et par ganger i sitt liv, det var joggere som kom brått og fort forbi... Men han var lydig og grei og ikke stressa. Flaks egentlig.

Tror ikke det var flaks, høres ut til at han hadde et toppers liv som dekket behovene dens :)

Ang issues, har enda ikke møtt en hund uten ;) Og jeg har møtt mange :)