Jeg har lest ulike tråder om kastrering. Jeg blir ille berørt, forskrekket og forbannet når jeg ser hvor lett mange tar avgjørelsen om å fjerne  kroppsdeler som er vitale for artens framtid og hundens helhet samt store deler av hundens naturlige instinkter. Det er ille nok å fjerne dette i voksen alder men helt perverst å gjøre det pre-pubertalt som forebyggende handling. "Den kan kanskje utvikle noe rart når den blir voksen"?! Her mener jeg vi må se på muligheten for å anmelde veterinærer til mat-tilsynet slik at vi kan få en uttalelse på hva som er forsvarlig og ikke! Et annet spørsmål er hvilket ansvar hundeeieren har....

Uten å blinke så påstår jeg at 90% av de – så kalte – adferdsproblemer som fører til kastrering er resultat av dårlig hundehold, dårlige treningsmetoder og svak forståelse for dyret hunden. At hunden skal få lide for dette gjennom at man fjerner vitale kroppsdeler og tar bort en av de tre viktigste instinktene ligger tett oppunder dyreplageri i min verden.

Vi vet dessuten at kastrering ofte har ingen eller motsatt effekt i forhold til de intensjoner dyreeier har. Dessuten er det viktig for avlen at vi kan bedømme voksne og hele individer.

Det blir ekstra fascinerende når man ser at det er en enorm akseptanse for kastrering hos de som holder på med «ekte klikkertrening» og andre lignende «moderne» metoder – metoder som påstår seg å verne så mye om hunden. Disse vil ikke at man bruker en lett fysisk korrigering i arbeidet med hunden men de «korrigerer» gjerne sine egne mangefulle metoder gjennom å utsette sine hunder for en risikofylt og smertefull operasjon?! En operasjon som dessuten tar fra hunde dens rette jeg!

Den lille prosenten som virkelig har defekter som gir slike adferdsproblemer at de ikke kan reddes gjennom trening burde kanskje få sovne inn istedenfor å kastreres? Samtidig burde disse individers foreldredyr sperres fra fremtidig avl.

Jeg arbeider mest med jakthunder av ulike raser og det som slår meg er at dette med «hormoner», gale hannhunder, sure tisper og kastrering er et ikke-problem blant disse rasene. Jeg har aldri, eller i alle fall så utrolig sjelden at jeg har glemt det, støtt på en jakthund som er kastrert på grunn av «adferdsproblemer», eller frykten for at slike skal komme. Hva er forklaringen til dette?

Dels kan man forklare dette med at «vi» trolig har en sunnere avl med høyere krav og større utsortering av individer med manglende eller feil egenskaper.

Videre tror jeg dette har med hundehold og treningsmetoder å gjøre. Blant jakthundfolket treffer man mennesker som skal bruke hunden til noe og som vil kunne begynne å bruke hunden i relativt ung alder. Dette gir et hundehold der man ikke aksepterer utsvevninger i form av aggresjon, for store egne initiativ, markering osv. Derfor «tar det aldri av» – man får en harmonisk, glad, sosialt fungerende og lydig hund fra begynnelsen og da behøver man hverken å ta til overvold eller kastrering.

I dag har vi dessverre kommet så langt at mange fornekter hundens vesen, arv og språk, dette for å «tilpasse» hunden til «moderne» metoder. Videre fornekter mange de signalsystem og sosiale strukturer som beviselig forekommer mellom hundedyr. Dette drives fram av en allianse mellom så kalte adferds-konsulenter eller eksperter, hundeskoler som vil markedsføre «moderne» metoder samt veterinærer som smiler hele veien til banken nå som de kan kastrere med samme automatikk som når man gir vaksine. Det finnes utallige eksempler på mennesker som har vært hos «adferds-ekspert» der man får sitte å prate om problemer en stund, gå derifra med en stor regning samt rådet om å kastrere eller kjøpe ny hund - dette UTEN at «EKSPERTEN» en gang har sett på hunden!!! Et annet ord hopper fram på netthinnen – Bedrageri!

Alle dere som opplever «adferdsproblem» og får disse bekreftet av «eksperter» : Spør dere selv hvorfor man ikke har disse «problemer» innen mange brukshundsegment som eksempelvis nevnte jakthunder. Selv reiser jeg land og strand rundt og introduserer mine hunder for nye «flokker» mange ganger i året – de får bo i samme hytter, sitte i samme biler, samme kjelker, jakte sammen etc.etc - ALDRI blir det noen problem. Jeg snakker om hundeflokker bestående av fullt funksjonsdyktige hannhunder og tisper, unge som gamle. Alle mine venner opplever det samme. Alle jeg kjenner som driver kurs, kennel eller er ansvarlige for prøver sier det samme. Hvordan kan dette komme seg??? Hvorfor har man ikke disse problemer blant «våre» hunder når det tydeligvis – om man ska tro det som skrives på ulike forum - er mer vanlig enn uvanlig blant selskapshunder?

Jeg tillater meg å gi et svar og en oppskrift på løsning:

SUNN avl som er kritisk til det materialet som brukes.

SUNNE valpekjøpere som studerer materialet «bak» den kommende valpen og sjekker opp oppdretter.

SUNNE hundeeiere som vet å forstå at – til tross hvor søte og kjærlige de små er – så er de dyr med sine spesielle behov, krav og drifter. Om vi vet og VIL gå inn å regulere dyret så får vi også SUNNE individer som vi kan ha glede av, gi og få kjærlighet til og fra i mange mange år samt bruke til det de er tenkt - dette uten å kaste bort penger på kvakksalvere som påstår at de har funnet opp hjulet på nytt.

Heldigvis har i alle fall den Svenske kennelklubben (  http://kennet.skk.se/skk/innehall.aspx?ID=1154&Sprak=sv ) tatt avstand fra dette med uvettig kastrering og man kan bare håpe på at flere følger efter.

Man kan mene hva man vil om det jeg skriver ovenfor men til syvende og sist så handler det om et prinsipielt valg: Er det ok å fjerne fysiske kroppsdeler samt vitale deler av hundens vesen for å tilfredsstille våre behov og mangelfulle hundehold? Ja eller nei?


Michael Fossum

www.engelsksetter.se

Jeg kan være enig i at det er mange som tar for lett på kastrering, men tror du bør slå opp ordet "vital" i ordboken. For testikler (evt eggstokker og livmor ++)  er IKKE vitale organer.

Egi:

Jeg kan være enig i at det er mange som tar for lett på kastrering, men tror du bør slå opp ordet "vital" i ordboken. For testikler (evt eggstokker og livmor ++)  er IKKE vitale organer.

Kommer jo litt ann på det da :)
Når jeg er i det amorøse hjørnet, syns jeg mine egne testikler er VELDIG VITALE :)

Da Egi behøver teskje så har jeg endret teksten, håper han/hun nå forstår hva jeg mener.

Michael Fossum

www.engelsksetter.se

*slettet* 

Gadd ikke bry meg likevel ;)

Altså, tar man turen til et varmere land og ser på hvor utrolig mange løshunder det finnes, nettopp fordi uansvarlige eiere "ville ha valper", men hadde ingen anelse hvor mye arbeid som sto bak, da kan vi snakke! Selvfølgelig er ikke det et problem (ennå) i kalde Norge, selv om annonser på Finn indikerer jo at det blir gradvis vanligere. Ta f.eks miniatyrhunder...

Og kastrere kun for problem-adferd er jo diskutabelt. Jeg må jo si det må vel nesten være vondt for f.eks en hann hund og gå et helt liv med masse testosteron UTEN og få noen gang gjort noe med det. Og det er jo veldig vanlig her til lands med livmorsbetennelser hos tisper, noe man kunne ha unngått hvis man kastrerte... At det er et ekstremt komplisert inngrep vet jeg heller ikke, det har vel med vetrinærens erfaring og gjøre... Ellers vil jo tiden vise om du eller jeg har rett...

Nå har ikke jeg hørt om noen som tar med hunden sin til adferdsekspert for å avgjøre om den skal kastreres eller ikke. Men det er kanskje bare meg.

Kastrering av hannhund er ikke et veldig komplisert inngrep, kastrering av tispe er åpenbart en del større.

Jeg sier ikke at kastrering skal tas lett på, vi har aldri kastrert hunden i familien min. Men om hunden lider noen fryktelig nød av å bli kastrert stiller jeg meg skeptisk til.

Du kan jo tenke deg selv, gå rundt og være spengkåt hver gang nabobikja frister, og aldri få gjøre noen ting med det. Tror ikke det er så kult. Når det er sagt, så kan man jo selvsagt også bare sterilisere hunden. Driftene er der, men det blir ikke valper av det. Hvis man synes det er bedre.

Må si jeg synes det å avlive fremfor å kastere om hunden har et problem, høres mye mindre etisk rett ut.

En engelsk setter jeg kjente for noen år siden, ble kastrert da han var fem. Han var full av testosteron og frustrasjon. Han ble kastrert, og mye roligere og harmonisk. Fungerer såvidt jeg vet fortsatt like bra på jakt som før han ble kastrert.

IceEye:

 

 

*slettet* 

 

Gadd ikke bry meg likevel ;)

 

du som hadde skrevet så mange gode poenger? jaja.

jeg rakk lese det, jeg :)

 

 

 

 

 

 

Nuvel! Så det er gunstig for hunden og ikke spise og bli J**tynn mener du?? Jeg laget en tråd om dette tidligere idag. Har ingen adferdsproblemer med hunden , men denne matvegringen i peroden bekymrer meg.

Er noen som tror at kastrering løser "alt" noe det ikke gjør. Problemer må trenes vekk. Og har problemet grodd "fast" må det virkelig trenes. Kjønnsrelatert eller ikke..

Prøvd og se 2 sider av en sak? Ting er ikke svart/hvitt. Noen plages virkelig i iht løpetid/drifter. Tisper kan bli virkelig vanskelig og ha med og gjør, hanner totalt stresset, anoretikere osv.

 Har hunden det godt da? Jeg mener at man må se på helheten i sitt hundehold, vurdere hva man kan gjør f.eks annerledes, og hvor godt hunden har det..

Har en kastrert tispe! Hun har absolutt livskvalitet, og hennes liv har blitt betraktelig bedre etter denne operasjonen! Hvorfor skal dette sammenliknes med dyreplageri?

Av en eller annen grunn er det alltid mannfolk som er fryktelig ømfintlige og hårsåre på dette med kastrering.. ;)

MarteB:

Av en eller annen grunn er det alltid mannfolk som er fryktelig ømfintlige og hårsåre på dette med kastrering.. ;)

Hehe, merkelige greier det ;) Akkurat som noen kvinnfolk absolutt må ha valper på tispen sin? ;) hehe..

lurer:

 

 

du som hadde skrevet så mange gode poenger? jaja.

jeg rakk lese det, jeg :)

 

Jo takk :) Er bare det at dette er ett stort emne. Og det handler ikke om kastrering.Egentlig. De fleste vet at dette ikke fører til bedring av adferd. Og at man ikke gjør det på unge dyr :) 

At TS i tillegg må læres opp i raseforskjeller og bruk av hund utenom jakthunder, orket ikke jeg ta på meg ;)

-turbo-:

 

MarteB:

 

Av en eller annen grunn er det alltid mannfolk som er fryktelig ømfintlige og hårsåre på dette med kastrering.. ;)

 

 

 

Hehe, merkelige greier det ;) Akkurat som noen kvinnfolk absolutt må ha valper på tispen sin? ;) hehe..

Hehe, er det? Er vel muligens en overvekt av kvinnfolk som synes at tispa burde ha et kull.. Men like mange mannfolk som mener hannhunden trenger å "få seg noe"! ;)

IceEye:

lurer:

 

 

 

 

du som hadde skrevet så mange gode poenger? jaja.

jeg rakk lese det, jeg :)

 

 

 

 

 

 

 

Jo takk :) Er bare det at dette er ett stort emne. Og det handler ikke om kastrering.Egentlig. De fleste vet at dette ikke fører til bedring av adferd. Og at man ikke gjør det på unge dyr :) 

 

At TS i tillegg må læres opp i raseforskjeller og bruk av hund utenom jakthunder, orket ikke jeg ta på meg ;)

 

 

Tror det er bare å gi opp å forklare den mannen noe som helst, var inne på hjemmesia hans å leste,mannen har gode poenger i det han sier, men virker som han ser verden kun i svart/hvitt og alle som ikke er enige med han tar feil... Tror ikke det nytter hva man sier, han har bestemt seg for at slik og slik er det med disse "selskapshundene" og for å ikke snakke om agilityhunder :O Styggedom ;)

Jeg har en tispe som var gretten og humørsyk og som hadde en adferd også ovenfor barn som jeg ikke likte, og vurderte derfor å omplassere henne til noen uten barn. Så MÅTTE jeg kastrere henne pga livmorbetennelse. Hun gjennomgikk TOTAL personlighets-endring til det bedre.

Blid, glad, logrende, kommer for å kose også med besøkende og barn. ALL skummel adferd er som sunket i havet....hun har blitt en koseklump uten noen form for aggresjon...

Tror hun var veldig preget av hormoner som gikk opp og ned. Og da vi fjernet kilden til indre uro og ubehageligheter (eggstokkene) så ble tispa normal.

Selvfølgelig har du helt rett.

Men når man lager et helt forum som bygger på en ikkeaksept av lederskap, får man alle disse vanvittige alternativer som er alt fra medisinering til kastrering. Alt synes å være moralsk akseptert, foruten fysisk korrigering av atferd.    

KoV:

Selvfølgelig har du helt rett.

 

Men når man lager et helt forum som bygger på en ikkeaksept av lederskap, får man alle disse vanvittige alternativer som er alt fra medisinering til kastrering. Alt synes å være moralsk akseptert, foruten fysisk korrigering av atferd.    

Største piss jeg har lest siden februar i 2007....

Pelskåpa:

 

KoV:

 

Selvfølgelig har du helt rett.

Men når man lager et helt forum som bygger på en ikkeaksept av lederskap, får man alle disse vanvittige alternativer som er alt fra medisinering til kastrering. Alt synes å være moralsk akseptert, foruten fysisk korrigering av atferd.   

 

 

Største piss jeg har lest siden februar i 2007....

OT: hva leste du da? Siden det var verre? Ble nyssgjerrig...

Egi:

 

Pelskåpa:

 

 

KoV:

 

Selvfølgelig har du helt rett.

Men når man lager et helt forum som bygger på en ikkeaksept av lederskap, får man alle disse vanvittige alternativer som er alt fra medisinering til kastrering. Alt synes å være moralsk akseptert, foruten fysisk korrigering av atferd.   

 

 

Største piss jeg har lest siden februar i 2007....

 

 

 

OT: hva leste du da? Siden det var verre? Ble nyssgjerrig...

Avslag på permisjonssøknad....fra en surmaga sjef. Han måtte gi seg. Jeg sa at enten sier jeg opp eller du gir meg permisjon (for å forske). Han gav meg permisjon. Samme sjef hadde MAST på meg i ca 5 år om at jeg BURDE FORSKE.....

De fleste oppegående eiere som er genuint intressert i hund, er ikke for kastrering. 

Personlig er jeg imot adferdsmessig, men hver gang jeg er på Finn.no, er jeg for....Det er ikke kastrering eller manglende lederskap som gir dårlige hundehold. 

Det er den enkle grunn at de fleste mennesker burde aldri anskaffet seg ett slikt dyr i første omgang. En annen grunn er feil rasevalg. 

Men enkle løsninger er noe vi mennesker er glad i, uansett hva det gjelder. 

la meg gjette: kjønnsforskning?

Pelskåpa:

 

Jeg har en tispe som var gretten og humørsyk og som hadde en adferd også ovenfor barn som jeg ikke likte, og vurderte derfor å omplassere henne til noen uten barn. Så MÅTTE jeg kastrere henne pga livmorbetennelse. Hun gjennomgikk TOTAL personlighets-endring til det bedre.

 

 

 

Blid, glad, logrende, kommer for å kose også med besøkende og barn. ALL skummel adferd er som sunket i havet....hun har blitt en koseklump uten noen form for aggresjon...

 

 

 

Tror hun var veldig preget av hormoner som gikk opp og ned. Og da vi fjernet kilden til indre uro og ubehageligheter (eggstokkene) så ble tispa normal.

 

Forandringen er helt vanlig atferd hos trygge, dresserte hunder- med kroppen i behold.

IceEye:

 

 

De fleste oppegående eiere som er genuint intressert i hund, er ikke for kastrering. 

 

 

 

Så du snakker for "de fleste oppegående" du da??

•liker ikke• slike hersketeknikker•

Pelskåpa:

Avslag på permisjonssøknad....fra en surmaga sjef. Han måtte gi seg. Jeg sa at enten sier jeg opp eller du gir meg permisjon (for å forske). Han gav meg permisjon. Samme sjef hadde MAST på meg i ca 5 år om at jeg BURDE FORSKE.....

Teit sjef.