når vi skaffer oss en hund så ønsker vi at hunden skal bli en avbalansert lydig lykkelig hund, en hund vi kan ha med oss overalt, en hund som er rolig hjemme, en hund som er omgjengelig, ja en hund som gir oss glede.

så spørsmålet blir hvordan skal vi få til dette? Jeg tror 3 viktige punkter er å sosialisere hunden når den er valp, og delta på valpekurs, unghundkurs, lydighetskurs. og så fortsette å trene med hunden opp gjennom årene. særlig gjelder dette de store hunderasene.

hva mener du?

roligtrening, sosalisering, miljøtrening, mental stimulering og fysisk trim Og det samme gjelder uansett størrelse og rase...

Finne balansen :)

Jeg tror den beste måten å få en lykkelig hund på, er å sette hunden i stand til å mestre de forventningene du har til den :) På den måten slipper du å irritere deg over en hund som ikke gjør som du ønsker, og hunden slipper å oppleve manglende mestring og anerkjennelse hele tiden.

Sørg for at hunden forstår hva du ønsker den skal gjøre i ulike settinger, og lær den hvordan den skal gjøre det! Deretter vedlikeholder du læringen jevnt og trutt.

Sosialiser, gå på kurs, ha med hunden i hverdagen..men bruk disse anledningene gjennom dagen til å lære hunden hva som er forventet, og hvordan den skal utføre. Vær sikker på at hunden faktisk kan og forstår hva den skal gjøre og når.

I tillegg bruker du tid på å skape trygghet og tillit mellom deg og hunden. Hunden skal kunne stole på både kommandoen og responsen din. Den skal få lov til å være hund, ut i fra sine forutsetninger, og den skal få ro til å fordøye de inntrykkene den opplever i løpet av dagen. Om du mestrer dette.... Da får både du og hunden gode dager sammen :)

Shlush:

roligtrening, sosalisering, miljøtrening, mental stimulering og fysisk trim Og det samme gjelder uansett størrelse og rase...

 

Finne balansen :)

Sørg for at hunden opplever og føler nærhet, tilhørighet og respekt

KjellÅge&Jerko:

 

Sørg for at hunden opplever og føler nærhet, tilhørighet og respekt

Enig :D Gode punkt!

Jeg mener at man skal gjøre minimalt spetakkel ut av at man skal ha hund. Det er bare ett dyr som blir glad for det ene og det andre. Så gidder du å gi hunden fysisk mosjon, har du mulighet til å sleppe dem fri, variere hvor og hvordan du går, putte inn litt mentale leker underveis så tror jeg du får en fin hund uannsett.

Jeg har ikke giddet å trene så veldig med mine. Det hender han store sitter og ho lille kan legge seg. For å være helt ærlig, så gir jeg f. De blir avbalanserte hvis vi lar dem få lov til å bli dem. Inkluder dem i hverdagen, men ikke pes og mas med at man skal få til det og det.

Det synes jeg.

ralfdog:

Jeg mener at man skal gjøre minimalt spetakkel ut av at man skal ha hund. Det er bare ett dyr som blir glad for det ene og det andre. Så gidder du å gi hunden fysisk mosjon, har du mulighet til å sleppe dem fri, variere hvor og hvordan du går, putte inn litt mentale leker underveis så tror jeg du får en fin hund uannsett.

Jeg har ikke giddet å trene så veldig med mine. Det hender han store sitter og ho lille kan legge seg. For å være helt ærlig, så gir jeg f. De blir avbalanserte hvis vi lar dem få lov til å bli dem. Inkluder dem i hverdagen, men ikke pes og mas med at man skal få til det og det.

Det synes jeg.

Det er jo kjempefint at det funker for dere, men mange har hunder som ikke oppfører seg rolig og bedagelig helt av seg selv, og lever liv som krever at hundene har litt lydighetstrening innabords. Men jeg tror det er forskjellig fra familie til familie hva som kreves av hunden, og det bør påvirke rase-/individvalg, i tillegg til at det fører til forskjellige behov når det kommer til dressur.

Så lenge hunden fungerer i familien sin, og ikke plager andre når man er ute blant folk, så burde man få trene hundene sine så mye eller lite man vil. Gitt at hundene trives med det.

ralfdog:

Jeg mener at man skal gjøre minimalt spetakkel ut av at man skal ha hund. Det er bare ett dyr som blir glad for det ene og det andre. Så gidder du å gi hunden fysisk mosjon, har du mulighet til å sleppe dem fri, variere hvor og hvordan du går, putte inn litt mentale leker underveis så tror jeg du får en fin hund uannsett.

 

Jeg har ikke giddet å trene så veldig med mine. Det hender han store sitter og ho lille kan legge seg. For å være helt ærlig, så gir jeg f. De blir avbalanserte hvis vi lar dem få lov til å bli dem. Inkluder dem i hverdagen, men ikke pes og mas med at man skal få til det og det.

 

Det synes jeg.

många hundar funkar fint att ha så (även om alla hundar jag hittills har träffat verkligen verkligen har uppskattat rolig aktivering och träning, även om de inte kräver det) Men det finns hundar som klättrar på väggarna och blir väldigt jobbiga om de inte får vettiga uppgifter... Jag har en av varje sort hemma. Ex. collies har ofta tendensen att bli passiva vid för lite mental stimulans. Det behöver itne nödvändigtvis betyda att de trivs väldigt bra med ett liv utan utmaningar, utan snarare om ett sätt att anpassa sig. Men självklart behöver inte alls hundar lära sig 100 konster, hela lydnadsprogram osv. men alla hundar mår absolut bra av lite utmaningar och aktivitet :)

Egi:

Det er jo kjempefint at det funker for dere, men mange har hunder som ikke oppfører seg rolig og bedagelig helt av seg selv, og lever liv som krever at hundene har litt lydighetstrening innabords. Men jeg tror det er forskjellig fra familie til familie hva som kreves av hunden, og det bør påvirke rase-/individvalg, i tillegg til at det fører til forskjellige behov når det kommer til dressur.

Så lenge hunden fungerer i familien sin, og ikke plager andre når man er ute blant folk, så burde man få trene hundene sine så mye eller lite man vil. Gitt at hundene trives med det.

Jeg vet ikke helt om vi er enige. Kjekt med en lydig hund som kan mange kommandoer, men det gir den ikke mestring i å fungere i hverdagen. Jeg tror ikke noe på at en hund trenger masser av dressur for å fungere innad i en familie, så lenge den er vant med støy, mas og besøk. Og dette kommer jo naturlig, hvis man lar det være naturlig. Og ikke trener på det..

Men forstå meg rett. Jeg synes alle hunder skal få godt med mosjon, noe å tenke på og en mening med livet. Jeg kan se at formuleringen på mitt første innlegg kan missforståes litt.

wolfcry:

många hundar funkar fint att ha så (även om alla hundar jag hittills har träffat verkligen verkligen har uppskattat rolig aktivering och träning, även om de inte kräver det) Men det finns hundar som klättrar på väggarna och blir väldigt jobbiga om de inte får vettiga uppgifter... Jag har en av varje sort hemma. Ex. collies har ofta tendensen att bli passiva vid för lite mental stimulans. Det behöver itne nödvändigtvis betyda att de trivs väldigt bra med ett liv utan utmaningar, utan snarare om ett sätt att anpassa sig. Men självklart behöver inte alls hundar lära sig 100 konster, hela lydnadsprogram osv. men alla hundar mår absolut bra av lite utmaningar och aktivitet :)

Du missforstår meg, og det er nok min noe dårlige formulering sin feil. Jeg mener at hunder ikke trenger å være kunstig lydige. Altså kunne en hel del kommandoer. Men heller naturlig lydige fordi de har erfart noe igjennom en naturlig setting, og ikke gjennom en treningssetting.

ralfdog:

 

 

 

Jeg vet ikke helt om vi er enige. Kjekt med en lydig hund som kan mange kommandoer, men det gir den ikke mestring i å fungere i hverdagen. Jeg tror ikke noe på at en hund trenger masser av dressur for å fungere innad i en familie, så lenge den er vant med støy, mas og besøk. Og dette kommer jo naturlig, hvis man lar det være naturlig. Og ikke trener på det..

 

Helt enig. Men jeg synes det er viktig å påpeke at en hund ikke må kunne en masser av kommandoer for å være lydig. For det er uvesentlig hvis den ikke fungerer i hjemmet, eller ute blandt folk.

Jeg har bare ett inntrykk av at slike ting er viktig når man snakker om en lydig hund.

ralfdog:

Helt enig. Men jeg synes det er viktig å påpeke at en hund ikke må kunne en masser av kommandoer for å være lydig. For det er uvesentlig hvis den ikke fungerer i hjemmet, eller ute blandt folk.

 

Jeg har bare ett inntrykk av at slike ting er viktig når man snakker om en lydig hund.

Jaja.. Men det er ikke så mange som klarer å se det på den måten du forklarer nå. Mange er som jeg var, og ser opp til andre. Måler seg med andre. Og tror at det finnes en fasit på hva en lydig hund er.

Men det gjør det ikke, som du forklarer så godt her. Så da er det oppklart, for dem som måtte være usikre på det.

Angelcharm:

 

ralfdog:

 

Helt enig. Men jeg synes det er viktig å påpeke at en hund ikke må kunne en masser av kommandoer for å være lydig. For det er uvesentlig hvis den ikke fungerer i hjemmet, eller ute blandt folk.

Jeg har bare ett inntrykk av at slike ting er viktig når man snakker om en lydig hund.

 

Det er jeg veldig enig i :) Men om en eier har masse kommandoer inne, og hunden ikke fungerer hjemme eller blant folk.. så er det fordi hunden ikke har lært å mestre dem ;) Det er vel samsvaret mellom eiers forventninger og hundens mestring, som avgjør om en hund er lydig eller ikke. En hund kan som du sier godt være superlydig, selv med få innlærte kommandoer, dersom disse samsvarer med eierens forventninger :)

Det var akkurat det jeg mente :) Ikke nødvendigvis at man har massevis av kommandoer, men mange hunder må likevel lære å oppføre seg. Mange trenger hjelp til å lære å være rolige f.eks.

ralfdog:

 

Du missforstår meg, og det er nok min noe dårlige formulering sin feil. Jeg mener at hunder ikke trenger å være kunstig lydige. Altså kunne en hel del kommandoer. Men heller naturlig lydige fordi de har erfart noe igjennom en naturlig setting, og ikke gjennom en treningssetting.

Når det er sagt vil det av og til kunne være hensiktsmessig å trene på enkeltellementer på en mer skjerma og tilrettelagt måte, da ofte jamfør ferdigheter utover det en kan kalle vanlige hverdagsferdigheter. Uansett handler det for meg om mening og om mestring, noe som gir meg og bikkja positive opplevelser. Opplevelser vi kan dele og glede oss over

ralfdog:

Helt enig. Men jeg synes det er viktig å påpeke at en hund ikke må kunne en masser av kommandoer for å være lydig. For det er uvesentlig hvis den ikke fungerer i hjemmet, eller ute blandt folk.

 

Jeg har bare ett inntrykk av at slike ting er viktig når man snakker om en lydig hund.

Jeg er forøvrig enig meg deg hvis det du skal frem til er at man først og fremst bør "fostre" en harmonisk og fornøyd hund, og at dermed kommer mye av seg selv. Jeg jobbet f.eks mye med roligtrening, og fordi jeg før hadde en som var hundeaggressiv la jeg ned mye arbeid i hundesosialiseringen og - miljøtreningen. Resultatet har blitt en hund som går kjempefint med andre hunder, som med hell brukes på f.eks små hunder med fryktaggresjon osv. Og en hund som er rolig og grei å være sammen med i alle settinger. Men jeg har også en hund som mange er redd for, og siden jeg helst går med henne løs der det er mulig må jeg ha en god innkalling og en god "fot". 

ralfdog:

 

wolfcry:

 

många hundar funkar fint att ha så (även om alla hundar jag hittills har träffat verkligen verkligen har uppskattat rolig aktivering och träning, även om de inte kräver det) Men det finns hundar som klättrar på väggarna och blir väldigt jobbiga om de inte får vettiga uppgifter... Jag har en av varje sort hemma. Ex. collies har ofta tendensen att bli passiva vid för lite mental stimulans. Det behöver itne nödvändigtvis betyda att de trivs väldigt bra med ett liv utan utmaningar, utan snarare om ett sätt att anpassa sig. Men självklart behöver inte alls hundar lära sig 100 konster, hela lydnadsprogram osv. men alla hundar mår absolut bra av lite utmaningar och aktivitet :)

 

 

 

Du missforstår meg, og det er nok min noe dårlige formulering sin feil. Jeg mener at hunder ikke trenger å være kunstig lydige. Altså kunne en hel del kommandoer. Men heller naturlig lydige fordi de har erfart noe igjennom en naturlig setting, og ikke gjennom en treningssetting.

Ja, då missförstod jag dig visst alldeles :) en kombination av de båda sätten du beskriver tycker jag personligen verkar allra bäst. En hund får uppleva mycket i vardagen och lär sig att "tackla livet" men får träningspass där den lär sig en del lydnad och annat. Så vill jag själv helst ha det :) Men hellre en hund som har en bra grund av socialisering och miljöträning än en hund dä man bara har fokuserat på lydnad, men den itne är van vid olika situationer och miljöer... så jag tror jag förstår din poäng där.

Jeg tror det er viktig å være klar over og innse at hunder er unike enkeltindivider som oss og at en må ta høyde for det og tilrettelegge deretter når en samhandler med og legger tilrette for læring. Både med hensyn til det en kaller hverdagsferdigheter som egentlig er grunnmuren i ett hvert hundehold og til andre ferdigheter ut over dette. Hverdagsferdigheter er for meg det å takle / mestre de utfordringer som hverdagen bringer med seg både inne og ute, i realiteten innebærer det mange ferdigheter for de som er litt aktive. 

Mange fornuftige meninger. Ikke alltid mine meninger er fornuftige for andre. Men Angelcharm sier det veldig bra, ved at vi har forskjellige krav til lydighet.

Og det jeg lufter i tråden her funker for meg, og det er det jeg mener. Jeg påstår ikke at det er bra nok for Normanna, for eksempel.

Men jeg er helt oppslukt i denne livsstilen med hund, hvis jeg kan kalle det det. Jeg har vært typen som var gira på at hundene jeg hadde skulle kunne det og det, hvis ikke var de ikke lydig. Jeg ser nå i ettertid og ved erfaring så trenger jeg bare senke skuldrene, og la hverdagen kommer av seg selv. Det er vel det som funker best for meg, samtidig som jeg er ett bedagelig vesen å være hund rundt. Tror jeg.

Jeg er typen som MÅ skille mellom trening og naturlige situasjoner. Trening blir for statisk. Mens en naturlig situasjon så er jeg meg selv, uten å tenke hvordan jeg ter meg. Og det er slik jeg vil at hundene mine skal oppfatte meg, når de skal lære noe. For det er det som er virkeligheten, for meg.

Men jeg kan godt forstå at en slik tankegang blir feil for andre.

Sosialisering er helt klart nøkkelordet ja.. valpekurs og grunnkurs burde absolutt gjennomføres! Tror også hunden blir som eieren i de fleste tilfeller.. Er du rolig og avbalansert, blir hunden din det også. Og hunden må få være med på det som skjer fra dag 1 (med forbehold selvfølgelig)...

At hunden for bruke hodet og nesen i tillegg til kroppen er også viktig..

Er nok enig med Ralfdog her, en hund trenger ikke 100 kommandoer for å være lykkelig.
Jeg vokste opp med en wheaten terrier, tryggeste hunden jeg noensinne har møtt. 
Han kunne disse kommandoene : Sitt,ligg, kom, på plass, gå pent, ikke rør.  
Husker ikke om han kanskje kunne gi labb også. Hunden hadde aldri blitt lært å en kommando for å gå å legge seg/roe seg/avbryte atferd, med unntak av nei, som jeg aldri hørte pappa si, rett og slett fordi hunden var så stabil og rolig at vi aldri hadde bruk for noen slik kommando.
Hunden fikk tulltak ute, eller raptuser som mange her kaller det, ca en gang om dagen, og ellers var han rolig. Dette var en hund jeg gikk tur med nesten hver dag alene fra en alder av 8 år, uten problem. 
Hunden var rålykkelig til tross for at den ikke kunne noen triks eller fikk mental stimulans. Den fikk 3 lange turer hver dag, mye sosialisering og var storfornøyd.
Har aldri sett en hund være så rask på kommandoer fra et ungt barn som den hunden.
Har ennå til gode å se en wheaten som er like bra som den hunden, hadde en utrolig sterk psyke. Han bjeffet aldri unntatt dersom han var overlykkelig eller fikk raptuser, pep aldri, ingenting problematferd.
Han fikk rett å slett bare lov å være hund, med de innlærte kommandoene som er nødvendig for å ha et trygt hundehold.

Som barn syns jeg jo det var fryktelig kjedelig at hunden ikke kunne noe særlig med triks, men er råfornøyd med å ha vokst opp med en hund som ifølge rasebeskrivelsen kan være sta og sær, og alikevel fulgte alle kommandoer til punkt og prikke, lærte mye av den hunden, og savner han stort.  

Nå ble hunden oppdratt av min far, som er veldig dyktig både med hunder og barn. 
Han er streng, men gud så rettferdig, og det tror jeg er mye av grunnen til at hans hunder alltid har vært stabile, rolige hunder.

Om hunden vet hva som forventes av den,blir behandlet rettferdig og forutsigbart og den får dekket sine behov fysisk og mentalt...

Enig med shlush og kjell åge og jerko :)

Jeg er enig med mange her jeg!

For de rasene jeg har hatt, har forutsetningen for å kunne fungere uten stress vært nok fysisk fostring. Får de den fysisk aktivitet de trenger, så er det heller ikke noe problem å få dem til å fungere i hverdagen hjemme hos oss.
Hvor mye DRESSUR de har inne i form av kommandoer varierer fra hund til hund. "Gamlemor" kan ITTNO! av innekommandoer. Hun kan bare høyre/venstre, stopp og "gå på". Og jeg har brukt mye tid på å prøve å få inn andre kommandoer som SITT og LIGG osv....uten hell. Hun bare ser på meg med store øyne, ører som står litt frem og logrer verre....uansett metode brukt.Men hun fungerer utmerket i settingen hun bor i her hos oss. NÅ. Det tok sin tid å få henne dit.

De tre andre kan det jeg har ønsket å lære dem.
Men det viktige er at de er sosialisert på barna våre, og livsstilen vår, slik at de bevarer roen gjennom noe som sikkert kan fortone seg som et hektisk miljø med masse mennesker som går ut og inn av dørene her. Hver dag.Og er en del av flokken. Da tror jeg at hundene er fornøyde og lykkelige.
Den som ikke mestrer den hverdagen vi har her, når jeg legger alt til rette (med nok fysisk aktivitet bla) for at de skal kunne mestre den, kan ikke bo her hos oss. Enkelt og greit. Men det merker man på hunden. Hvis så er tilfelle.