Hei.

Jeg har opplevd i det siste at tispen min har forandret seg i væremåte mot mindre hunder/valper.

For noen uker siden angrep hun den ene tispen min når vi hadde lagt oss, det endte med syv sår og 3 sting. Når hun angrep henne ville hun heller ikke slippe taket :S

Dette er da noen jeg aldri har opplevd før, jeg har opplevd at hun har satt på plass mindre hunder/valper hvis de har vært for masete.

I dag derimot hadde vi besøk av en liten mops på 3 mnd, han er da en leken liten krabat som da gikk mot henne, traff vel halen/foten såvidt og hun glefset til han. Traff øyet og dette må nå opereres bort :(

Vi sitter da i en situasjon der vi spørr oss selv om hunden er ustabil og en usikkerhet å ha i nærheten?

Enn hvis det hadde vært en unge ???

enn hvis?? enn hvis??*ja spørsmålet surrer forferdelig*

Hun har ALDRI vært sånn før, verden snilleste jente, kosen og påpasselig, men nå har jeg blitt usikker på henne etter den første episoden, føler jeg må plassere henne bort, holde henne i band konstant (noe vi ikke har trengt før), blir usikker hvis vi skal på stevne, utstilling osv....

MEN...... skal jeg se det ann engang til??? hva skjer evt neste gang? hvem blir det da?

Dette er ei godt premiert tispe, godt sosialisert, treng og aktivisert og ikke minst verdens nydligste jente. hun har aldri hatt antydning til folk, en mer folkeskjær hund skal man lete lenge etter. 

Jeg har lest litt her å der, men vet jeg ikke klarer å ta det tunge valget.

Vær så snill å hjelp meg litt.

det kan være hunden din har smærter at den reagerer sånn...

ville nokk tatt en tur til dyrlege og sjekket i hode og røv.. og evt vurdert om dette er er godt hundeliv eller ikke...

Hun har nylig vært til vetrinær å er frisk. Rtg og bp ++ alt er sjekket.

Hvor gammel er hun? Løpetid på gang, innbildt svangerskap eller andre hormonsvingninger som kan ha innvirkning?

Ville ikke gjort noe mer drastisk enn å holde henne litt vekk fra andre hunde ei stund jeg. Hunder slåss en gang i blandt uten at det trenger å bety så mye, har sine krangler de, akkurat som oss :-)  Det med at mopsen måtte fjerne øyet var nok maks uflaks. Noen hunder reagerer på mopser (og andre hunder med inntrykt tryne) fordi de ikke klarer å lese dem, og de lager ofte mye snøfte og gryntelyder. Eller kansje mopsen sendte ut signaler hun reagerte på som ikke du oppfattet.

Hunden din er nok normal og ikke farligere enn en hvilken som helst annen hund =)

ninsert:

Hvor gammel er hun? Løpetid på gang, innbildt svangerskap eller andre hormonsvingninger som kan ha innvirkning?

 

Ville ikke gjort noe mer drastisk enn å holde henne litt vekk fra andre hunde ei stund jeg. Hunder slåss en gang i blandt uten at det trenger å bety så mye, har sine krangler de, akkurat som oss :-)  Det med at mopsen måtte fjerne øyet var nok maks uflaks. Noen hunder reagerer på mopser (og andre hunder med inntrykt tryne) fordi de ikke klarer å lese dem, og de lager ofte mye snøfte og gryntelyder. Eller kansje mopsen sendte ut signaler hun reagerte på som ikke du oppfattet.

 

Hunden din er nok normal og ikke farligere enn en hvilken som helst annen hund =)

Jeg vil ikke si det er normalt når ei tispe angriper en 3 måner gammel valp på den måten.

Hun blir 5 år neste uke. Nei er nok ingen løpetid på gang. hun har som sagt begynt slik mot mindre hunder/valpe for en god stund siden. Det er ikke normalt å angripe en liten valp.

Vi har snakket med flere hundefolk, som også kjenne tispen og de sier at vi burde tenke litt for hun skal ikke gjøre slikt.

Hun har jo tatt den andre tispen min tidligere, men jeg tenkte først dette var fordi hun var datteren og skulle sette henne på plass, men det har også endt med at hun har fått sår både her og der. Men den siste gangen hun angrep henne var jo HELT uten grunn.....å hun slapp ikke taket heller på tispen selv da jeg tok tak i henne.. også nå den lille mopsen :(

Carlos&Chata:

Jeg vil ikke si det er normalt når ei tispe angriper en 3 måner gammel valp på den måten.

At voksne tisper går i klinsj, er ikke unormalt. De pleier ikke sloss, men det er gjerne mer alvor i det når det først skjer. Flere som har beholdt en valp av tispa si, opplever at mor og datter går i klinsj senere. Gjerne i forbindelse med løpetider. Jeg eier selv en slik tispe som går for langt om hun skulle havne i slosskamp. (Og da bare med tisper). Selv om det ikke trenger regnes som normal adferd, så er det heller ikke en adferd som sier at det er noe galt med hunden din. Man beholder ikke hunder som står i fare for å bite eller har bitt mennesker, ellers som er unormalt hundeaggresive. 

Men en hund som reagerer på visse hunder, eller som KAN komme i en slosskamp, har absolutt livets rett. Hunder er ikke mennesker, og hunder som sloss hunder imellom, har ingenting med barn å gjøre. Det tror jeg de fleste her inne som f eks har utageringshunder, eller hanner som ikke liker andre hanner kan svare på. Det har ingenting med barn å gjøre. Da må hunden først begynne reagere unormalt på flere ting i livet. 

Og ja valper har "valpelisens", men det betyr ikke at alle voksne hunder automatisk er flink med valper. Noen er rett og slett farlige for valper fordi de skal leke å herje med de, mens noen tar i for hardt når de kjefter. Det kan være tidligere opplevelser, eller det kan rett å slett være gener. Den ene hunden min har en elendig mor. En hund som overhodet ikke passet eller brydde seg om valpene, og risikerte skade de fordi hun hoppet på de osv. Og de genene ble jo da dessverre ført videre i ett valpekull, da dette var vanskelig å forutse på forhånd. 

Det eneste som skiller seg ut ved deres hund er det at det virker som denne forandringen skjedde meget raskt. At dere i 5 år hadde en "normal hund", og nå sitter med en dere og andre reagerer på. Eneste dere får gjort nå er vel å observere hunden fremover, og så klart skjerme små valper fra henne :)

Jeg ville tenkt at dette er en hormonell tispe. Med svingende hormoner og derfor noe ustabil. Min var slik du beskriver. Så kastrerte vi henne og hun ble totalt forandret. Fra å være uforutsigbar sammen med andre små hunder/valper, og gretten, er hun blitt leken, rolig, kosete. Helomvending personlighetsmessig. Hadde jeg ikke sett det hele selv hadde jeg ikke trodd det....

Vet ikke om hunder kommer i noen form for overgangsalder? Har ei tispe som ble tullerusk på sine eldre dager. Plutselig kom innbilt svangerskap og stor personlighetsforandring rundt løpetid. Noe jeg aldri hadde lagt merke til når hunden var yngre. 

Carlos&Chata:

 

Jeg vil ikke si det er normalt når ei tispe angriper en 3 måner gammel valp på den måten.

Slik TS skrev oppfattet ikke jeg det som ett angrep akkurat. Valpen kommer bort og tispa sier fra. Hadde tispa gått etter valpen og tatt den derimot... Vi har forresten ei tispe selv som ser rart på alt som er smått, mangler nese og snufser og snorker, være seg voksen eller valp. Hun forstår dem bare ikke, derfor holder vi henne vekk fra slike. Andre valper er hun derimot kjempeflink med.    Når TS beskriver to situasjoner anser jeg ikke det som en spes farlig hund.. Og når tisper først slåss går det ofte hardt for seg, mye værre enn med hannhunder er min erfaring.

TS: Du skriver hun angrep den andre tispen deres helt uten grunn sist, hvordan vet du det? Hadde dere ikke lagt dere? Er stort sett en grunn når hunden, selv om vi ikke ser grunnen. Og det er ikke alle hunder som liker hverandre rett og slett. Mor og datter gjør ingen ting i hundeverden etter valpene er avvendt, er ikke noe mer merkelig at en mor og datter ikke liker hverandre enn to ubeslektede tisper.

Nå er det jo veldig lett å skade øynene på en mops da, de er jo så store. Om valpen hadde vært av annen rase, så er det ikke sikkert det hadde blitt skade i det hele tatt. Bet hun valpen da, eller bare slo hun med tennene sine, det er en stor forskjell på det også,

Noen tisper tåler rett og slett ikke andre valper eller tisper, det er jo bare å holde henne på avstand fra slike ting. Og er du usikker på hvordan hun fungerer med barn, så sørger du for at hun ikke har kontakt med barn.

Hun angrep den andre tispen vår sist gang ja. er ikke feil ord det. Hun gikk rett i henne, bet, ristet hogg +++ å hun ville ikke slippe henne heller. de lå begge i min seng på hver sin side som de bestandi har gjort.

Når det gjelder mopsen, hun er blitt slik mot ALLE små hunder/valper, uansett rase. hun setter i til dem å fille rister, hun bryr seg ikke om vi sier nei, eller om at hunden hyler. hun gir seg rett å slett ikke.

Skogjenta:

Hun angrep den andre tispen vår sist gang ja. er ikke feil ord det. Hun gikk rett i henne, bet, ristet hogg +++ å hun ville ikke slippe henne heller. de lå begge i min seng på hver sin side som de bestandi har gjort.

 

Når det gjelder mopsen, hun er blitt slik mot ALLE små hunder/valper, uansett rase. hun setter i til dem å fille rister, hun bryr seg ikke om vi sier nei, eller om at hunden hyler. hun gir seg rett å slett ikke.

Jeg hadde vært skeptisk til å beholde henne.

Dette var en glipp for hun var ute men døra ble åpna å hun kom inn, å før vi rakk å reagere va ulykken skjedd.

Skogjenta:

Dette var en glipp for hun var ute men døra ble åpna å hun kom inn, å før vi rakk å reagere va ulykken skjedd.

Huff, det er trist både for dere, valpen og dens eier.

Lykke til unasett hvilket valg du velger.

Den første hunden jeg hadde, en gordon setter, elsket alle små hunder. Ja, egentlig alle hunder. Så da han var 9 år anskaffet vi oss en hund til. Og de ble ekstremt begeistret for hverandre. Da valpen var rundt 4-5 mnd. begynte bråket. Gamlehunden angrep den lille så fort han fikk sjansen. Og det endte med at valpen krøp rundt i huset. Og langs veggene. Vi tok da gamlehunden til veterinær og fikk han sjekket grundig. Ikke noe var galt. Så vi gikk til adferdsterapaut og fikk mye vi kunne jobbe med. Ingen ting hjalp. Så da valpen var 6 mnd.kastrerte vi han. For han var veldig hormonell, i motsetning til gamlehunden. Men alt fortsatte. Da gamlehunden hadde blitt 10 år og "valpen" ca.10mnd, ble brått gamlehunden blind. I løpet av ett par timer. Det var ingen ting å gjøre, så han måtte avlives samme dag. Og da viste det seg at han hadde hatt en voksende svulst i hodet. Den var altså grunnen til adferds endringene. Og ingen ting ble funnet før han var død. Så når jeg hører om slike hendelser, tenker jeg med en gang på hva vi opplevde hos oss. Ingen hyggelig situasjon for noen. Håper ikke hunden din har samme sykdom, men at det kun er en overgang pga hormoner. Lykke til!