Huseieren min har fått seg en liten valp etter at den forrige hunden døde, og denne nye hunden har visst forelsket seg litt i meg :)
Jeg bor i overetasjen å går ned trappa flere ganger om dagen for å røyke, og huseier sier at han kjenner igjen at det er jeg som går i trappa og ikke en av de to andre som bor oppe. Han blir helt vill å krafser på døra og piper.

Han er så opphengt i meg at av å til må huseier vente med å lufte hunden når jeg er ute å røyker for han vil bare kose å tygge på meg i stedet for å gjøre fra seg.

Så det jeg da lurer på, er det faktisk mulig at en hund hører forskjell på oss når vi går i trappa? Det virker visst sånn, men lurer på om noen andre har samme erfaring.

Ja, folk har jo forskjellig trinnlyd.. Både pga måten man går på, og tyngden av kroppen.. Selv skoa dine kan han kjenne igjen lyden av om du bruker de samme ofte. Og JEG hører jo gjerne at det er samboer som kommer i trappa, og ingen av naboene som bor rett over gangen.. Så at hunder, som har bedre hørsel enn oss, har lettere for å kjenne igjen, høre forskjellene, det skulle bare mangle :)

Frost hører forskjellen på VW touran dieselmotor og alle andre biler som kommer gjennom gata vår, for den del. Han vet hvem som kommer hjem når vår bil er på vei inn i gata, selv med alle vinduer igjen hører han det fint. Var innmari krise den gangen samboer tok bilen med seg til Sverige for en flerdagers tur, og en nyinnflytta nabo med samme bilmodell plutselig starta bilen sin utenfor her, på dag 5 ellerno. Og kjørte VEKK... fy søren, 5 dager borte, også når man hører han er i nærheten igjen, så er han på vei VEKK fra huset? Krise. Ene katten vår har for vane å komme ruslende rett før samboer og bil dukker opp, fullstendig klar over hvem som snart kommer kjørende.

Joda, ikke usannsynlig :) Du går nok på en annen måte enn de andre, om det så er bare litt forskjell så er hunder flinke til å skille...

Hunden vår kjenner igjen billyden vår :) Han reagerer kun på bilen vår, ingen andres!

det mener jeg , de har jo også en nese som de kan lukte med...

mine hunder kunne gjennkjenne lyden av bil , så når jeg var på tur og han jeg bodde sammen med kom kjørene , så var det bare å ta dem i snor ( viste jo når han kom hjem så snoren kom på litt før ) men hundene hørte bilen før jeg kunne se den.. ( det kjører mange biler der på det tidspungtet og slo aldrig feil at det var riktig bil , og det var ikke en gammel bil heller )

det er jo litt morsomt da:) For min egen hund skiller ikke på folk eller biler, men hun er vel så opptatt med å passe på huset å bare varsler uansett hvem som kommer.

Nå går kanskje jeg mye saktere enn de andre(er livredd for å ramle i trappa) og jeg tramper ikke så mye som de, og jeg har en annen dør enn de andre to, så kanskje han hører den også?
Går veldig ofte med tøffler når jeg går ut, og da går jeg veeeldig stille, men han hører meg da og, utrolig gøy:)

Morsomt å ha en hund i huset igjen, vært stille siden den forrige døde, selv om denne ikke vil la meg komme inn i huset, han står på to å balanserer seg på meg og skal bare kose å leke hele tiden:) nydelig liten krabat!

De hører godt. Så det er ingen problem. Selv hører jeg også hvem av hundene mine som går over gulvet:) de har veldig forskjellig ganglag.

Hunder lærer segh ogsåå høre forskjellpå lyden av vår bilog andres.

Så da en nabo kjøpte lik bruktbil omtrent samme modell som typens lurte vi på om de skulle ta feil. Men aldri det nei.

De hører nok forskjell, ja! Jeg ser på pelsen at det er kjæresten som kjører inn på gårdsplassen hjemme hos ham, f.eks. Jeg klarer overhodet ikke å høre forskjell på hans bil og naboenes. Hun har bomma èn gang, og da klarte hun jo selvfølgelig å lure meg også... (Hæ? Hvorfor kommer han hjem nå?) :P

Men jeg hørte også forskjell på mamma og pappas bil og alle andres da jeg var yngre. Jeg hadde soverom ut mot gårdsplassen, og hørte at det var vår bil langt nedi veien. Det var en kombinasjon av billyd og kjørestil, vi har ganske bratt oppkjørsel, så du hørte godt hvilke biler som hadde tenkt seg opp, og hvilke som bare skulle forbi.

Ja, det er jeg helt sikker på at de kan! Når vi har overnattingsbesøk og de går i trappa om natten, så reiser hunden her seg opp i senga (ja, hun ligger i senga) og begynner å knurre og "boffe". Er det noen som bor her som går ned: ikke en lyd.

En føler jo seg ganske spesiell også, må jeg tørre å påstå! 
Går turer med nabohunden her, og hver gang jeg kommer sier eieren at hunden blir helt "gal" innendørs fordi den hører det er jeg som kommer.. 

De har nok en utrolig nyansert hørsel. Bare tenk på hvordan de skiller på stemmen vår. Det nytter ikke å late som overfor en hund. Vi blir gjennomskuet tvert.:)

Min forrige hund gikk løs ute, hvis jeg var borte. Da pleide hun ofte og sitte i naboens oppkjørsel og vente på meg. Med hans og kattene hans sin hjertelige tillatelse. Naboen sa at han kunne se på hunden når jeg kom. For hun lå tilsynelatende i sin dypeste søvn, men da hun satte seg opp og begynte å stirre oppover veien, da visste han at det tok nøyaktig tre minutter, så kom jeg kjørende. Og det stemte hver gang. Hun hørte bilen min oppe på hovedveien ca en kilometer unna.

Red.Tillegg: Det må nå være ganske deilig igrunnen. Å oppleve at man har sin egen lille fan-hund, som sitrer av fryd bare fordi man går i trappa:)

belle:

 

Red.Tillegg: Det må nå være ganske deilig igrunnen. Å oppleve at man har sin egen lille fan-hund, som sitrer av fryd bare fordi man går i trappa:)

Tusla:

Så det jeg da lurer på, er det faktisk mulig at en hund hører forskjell på oss når vi går i trappa? Det virker visst sånn, men lurer på om noen andre har samme erfaring.

Ja absolutt,hunden vi hadde før som var skikkelig pappadalt.Løp ut i ganga og satt seg foran døra hver gang min samboer kom hjem,før jeg hørte bilen selv.

Men kom til å tenke på noe,når jeg var tenåring så passet jeg en schæfetispe hver eneste dag etter skolen som jeg gikk tur med.Hun sto i en hundegård utenfor huset på dagene,eierne sa at når klokka nærma seg da jeg skulle komme,tok hunden helt av inni gården.Var det dager jeg ikke kom innimellom så oppførte hunden seg slik på det tidspunktet likevel..så kom til å tenke på dette,for her var det ikke noe med hørsel å gjøre,men at hunden på en måte *kunne klokka*?hehe

fugledama:

Ja absolutt,hunden vi hadde før som var skikkelig pappadalt.Løp ut i ganga og satt seg foran døra hver gang min samboer kom hjem,før jeg hørte bilen selv.

 

Men kom til å tenke på noe,når jeg var tenåring så passet jeg en schæfetispe hver eneste dag etter skolen som jeg gikk tur med.Hun sto i en hundegård utenfor huset på dagene,eierne sa at når klokka nærma seg da jeg skulle komme,tok hunden helt av inni gården.Var det dager jeg ikke kom innimellom så oppførte hunden seg slik på det tidspunktet likevel..så kom til å tenke på dette,for her var det ikke noe med hørsel å gjøre,men at hunden på en måte *kunne klokka*?hehe

Det kan de! Og jeg tror også de kan kjenne igjen skyggen/omrisset til en person! Det kan i alle fall mine hunder :-)

Tusla:

 

fugledama:

 

Ja absolutt,hunden vi hadde før som var skikkelig pappadalt.Løp ut i ganga og satt seg foran døra hver gang min samboer kom hjem,før jeg hørte bilen selv.

Men kom til å tenke på noe,når jeg var tenåring så passet jeg en schæfetispe hver eneste dag etter skolen som jeg gikk tur med.Hun sto i en hundegård utenfor huset på dagene,eierne sa at når klokka nærma seg da jeg skulle komme,tok hunden helt av inni gården.Var det dager jeg ikke kom innimellom så oppførte hunden seg slik på det tidspunktet likevel..så kom til å tenke på dette,for her var det ikke noe med hørsel å gjøre,men at hunden på en måte *kunne klokka*?hehe

At hunder "kan klokka" tror jeg helt å holdent på, spesielt de som lever et veldig rutinert liv, og når det skjer noe veldig gøy hver dag til samme tidspunkt tror jeg de lærer seg å følge klokka:p Bare at en klokke ikke har samme betydning i deres liv betyr jo ikke at de ikke har konsept om tidspunkt på dagen.

Forrige hunden vår, matvraket, visste godt når klokka var 17. Og det var et rent helvete en gang i året når man skulle stille tilbake fra sommertid :) (Andre veien var heeelt greit, at klokkasøtten en dag plutselig ble fremskyndet var det ikke noen protester på ;p Og etter få dager var det nye klokkasøtten godt etablert i hennes indre klokke.)

Middagen var nemlig til fast tid hver dag. Frokost fikk hun "når det passet seg" en eller annen gang etter ståopptid, helst etter tisseturen. Men middagstiden ble holdt ganske greit på minuttet bortsett fra særskilte situasjoner. Og når klokka nærmet seg fikk man gjerne et par sidelengsblikk, "du følger med? ... du vet det bare er TO minutter igjen? ..følger du med?".