... mens jeg venter på min tur til å eie en slik!

Er alle retriever glad i mat og vann? Hva er det beste forutenom dette? Nesearbeid? Er det fleste retrievere sosial anlagt ovenfor alle? Hvorfor valgte akkurat du en retriever? Hvilke fordeler og ulemper fører med å eie en retriever? Annet du har på hjertet?

Det er jo mange retriever raser da, hvilken er det du tenker på?

R.I.P:

Det er jo mange retriever raser da, hvilken er det du tenker på?

Alle seks.

Mat og vann er supert, men tørrfor er ikke alltid like interessant - så han ´mister´ kanskje noen retriever poeng der

Min er supergod på nesearbeid, ELSKER søk! Når stress og unghundtid har roet seg satser jeg på noen kurs i den retningen.

De fleste retrievere jeg har møtt er sosiale skapninger, noen tipper kanskje over til det ekstreme - som min.

Skulle egentlig ha en Grosser, men ble ikke noe av det kjøpet, så havnet på Golden da jeg har vokst opp med rasen.

Vil si at de retieverne jeg har møtt er veldig lærevillige og har masse personlighet.

Jeg har fått et hyperaktivt eksemplar av rasen, og jobber med saken phew...

Men alt i alt er de noen herlige skapninger.

Nå kan ikke jeg snakke for andre enn meg selv da, selv om jeg elsker å snakke MED alle jeg ser. 

Jeg er jo ikke mer enn snart rundet året, så det er vel ikke akkurat god gammeldags visdom du får herfra, men nå liker jeg å sette pris på det å være ung og glad! Det er jo tross alt det jeg er. Går det an å ikke være det? Jeg flyttet fra mor og søsken på bondelandet (Gud som jeg savner lukten av gress og furu...), og midt inn i storbyjunglen da jeg var 8 uker. Jeg EEEELSKER mennesker og hunder!!! Jeg elsker egentlig alt, så en liste over hva det skulle være, ville vært bortkastet arbeid. På den tiden synes mor og far at det var veldig stas at folk synes jeg var fin, og hadde ikke hjerte til å si nei til alle som ville hilse på meg. Heldigvis, for det var så moro å hoppe i fanget og kaste meg rundt alle vi møtte! Med tiden, var det plutselig ikke så mange hilsedanser lengre, og folk sluttet å lage hilselyden. Om det var noe jeg gjorde galt, vet jeg ikke, men de ble plutselig mindre interessert. Nå tror jeg på evig optimisme, så jeg tok meg ikke særlig nær av det egentlig. Jeg prøver fortsatt å hoppe opp i fanget til de jeg møter på min vei, så sant jeg ikke er opptatt med andre ting. Ja, for verden har plutselig så mange flere herlige lukter å by på! Sånn over natten, så fikk jeg øynene opp for så mye nytt og spennende! Heldigvis, tror jeg mor og far tenker. Men jeg har ikke sluttet å like folk altså. Langt derifra. Jeg bare går og venter på at de skal bekrefte at de elsker meg tilbake. Nemlig at de ser på meg. Da er det klar ferdig gå, og de får meg med hud og hår, servert rett i fanget. De gangene jeg rekker frem til de da. Altså aldri. Samme med hunder. Jeg får ikke bort til de heller. Men merkelig nok er ikke de så ivrige som meg. Fatter det ikke. Jeg er jo den kuleste Labben som går på fire labber! De har egentlig blitt litt like menneskene. Sære. Jeg skjønner ikke hva det er å ikke elske ved den kroppen her?  Likevel mister jeg aldri optimismen. Jeg er full av lykke. Alltid. Jeg føler meg litt sprekkeferdig noen ganger, men det kan være maten og. Jeg får ikke sånn allverden å spise, så jeg kompenserer med det jeg finner utendørs. Sånn sett er Oslo sentrum midt i blinken. Jeg tenker på det når jeg savner gresslukta og skogen. Far sier at jeg spiser alt som er organisk. Det kan godt være. Jeg spiser nå gjerne alt det andre og jeg. Og supplerer med litt vann for å skylle ned. Jeg tar alltid en slurk for mye, så den renner ut igjen mellom tenner og lepper. Må skylle litt, men det skjønner ikke folka her. De tror jeg prøver å vaske gulvet hver gang jeg har slukket tørsten. Nei, ærlig talt. Det får de gjøre selv. Jeg hjelper gjerne til altså. Det er ikke det. 

Det er ikke bare bare å vokse forresten. Kroppen min føles litt kaotisk for tiden. Jeg synes litt synd på meg selv, som ikke får gjøre som jeg vil om dagen (Hadde jeg bare visst hva det egentlig var), så jeg ligger og syter så lenge noen gidder å høre på. Og det er faktisk ganske lenge. 

Jeg har blitt litt mer glad i kos da. Før hadde jeg igrunn ikke tid til denslags. Jeg elsker å hilse, men å sette seg ned for å reflektere over livet, var jeg ikke særlig for før. Nå kan jeg godt det. Har også funnet ut at det er ganske så allright å ligge inntil mor og far. Mor minner meg stadig på at jeg har gått opp 32kg siden jeg flyttet hit, men jeg skjønner ikke hva hun mener. 

Jeg hater å gå ut i gangen å få på meg sele og bånd, men ELSKER å kjøre bil og å være ute! Digger å sniffe opp godis, leker og folk i skogen, og å høre på alle lydene der. Synes det er kult å gjøre som mor sier og, men bare når jeg faktisk skjønner hva hun vil. Hun er til å bli sprø av. Hva en skal igjennom for et klikk. Galskap. Men en blir litt hekta. I går bestemte hun seg for et eller annet på kveldsturen, og jeg ble tilslutt så frustrert og forvirret at jeg tok sats og hoppet opp på en halvannen meter høy murkant, med gjerde på toppen! Falt rett ned igjen, og mor fikk litt sjokk. Der fikk hun se hvordan det føles å se ut som et spørsmålstegn! 

Nuss fra Samson, litt lydig, men mest forvirret. 

Red: Hvorfor mor valgte meg? Som sagt over her; What IS there not to love? Det her er 39kg med ekte vare. Pur lykke! 

ralfdog:

... mens jeg venter på min tur til å eie en slik!

 

Er alle retriever glad i mat og vann? Hva er det beste forutenom dette? Nesearbeid? Er det fleste retrievere sosial anlagt ovenfor alle? Hvorfor valgte akkurat du en retriever? Hvilke fordeler og ulemper fører med å eie en retriever? Annet du har på hjertet?

Har hatt golden retriever, mine erfaringer er: JA, hun elsket mat og vann. Gjorde alt for en tørrforkule, praktisk når man skulle trene og mentaltrene (puttet tørrfor inni en terning hun trillet rundt på, så de datt ut), også praktisk i forhold til at hun hadde lett for å legge på seg, men vi klarte å holde henne slank og fin ved å være nøye med godbitene. Derfor veldig praktisk at hun kunne jobbe hardt for tørrfor.
Utenom mat som belønning, elsket hun sprette-leker, type kong. Hvis vi kastet kongen bortover stuegulvet, eller ute i hagen, løp hun bananas og fanget den. Nesearbeid likte hun også, gjemme godbiter også be henne søke likte hun godt. Hun elsket alle mennesker, alltid.

Ulempene med henne var vel at hun elsket vann så mye at hun i perioder aldri tørket. Utviklet etter hvert våteksem, men vi klippet henne under magen og tørket alltid godt etter at hun hadde blitt våt og prøvde så godt vi kunne å unngå at hun lå lenge i vått gress.

Ellers.. tja, hun var min (eller familiens da) første hund, og jeg var utrolig glad i henne. Savner henne masse, hun ble avlivet for 1,5 år siden. Da var hun 12 år, og etter å ha fått noe som lignet et slag, der hun ble ustø, ikke klarte å spise, problemer med å gå og reise seg, var det ikke mer å gjøre for henne.

Hun hadde et godt liv :) Leken og glad helt til det siste; hun elsket å grave. Gravde opp x antall blomsterbed i løpet av sitt liv. Til frustrasjon for pappa og samboeren hans, jeg synes det var litt festlig at gamla fortsatt var aktiv.

Ok, var kanskje ikke meningen å lage en minnetråd om henne, men hun var altså helt fantastisk, og et godt eksemplar av rasen. Lett i bygningen uten å være spinkel, og med et fint, litt smalt hode. Ingen tønne-golden, som jeg har sett mange av.  

Jeg har erfaring med den minste retrieveren Nova Scotia Duck tolling Retriever. Denne rasen er i hvertfall glad i mat og glad i vann, både som drikke og å svømme i. Må passe på i badekaret når ungene bader så det ikke er en stk hund oppi i tillegg. En ting som er bedre enn vann er gjørmebad ; det er toppen på lykke. Ellers er min erfaring med denne rasen: en lykkelig hund med svingende flott hale, som elsker folk og lek. Den er ikke aggresiv. og bryr seg lite om andre hunder, sauer,katter eller hva det nå måtte være. Skal egentlig være andejakthund, men våre hunder har ikke brydd seg om fugler heller, nei den liker best folk. En alle tiders familiehund som er lettlært og grei. Hvis man skal si noe negativt så er det at den røyter en del, så støv på hjernen lar seg ikke kombinere med denne.

Vil bare starte med å si at dette er verdens mest fantastiske rase, fra mitt ståsted (selvom jeg har planer om å kjøpe en chihuahua eller tibetansk spaniel )

Labradoren er som dere alle vet, VLEDIG glad i mat.. Hehe, den gir seg ikke. Setter du fram mat vil den spise, og gjør den ikke det normalt er det oftest noe galt med hunden (i de fleste tilfeller, presiserer jeg) og den vil kanskje trenge en tur til den lokale veterinæren for en sjekk. Ellers elsker den vann, både i drikkeform og bading. Vannskåler må fylles opp hele tiden, noe jeg har hørt fra de fleste med denne rasen, og bading kommer de ikke foruten. Min erfaring er at det er ikke vits å prøve en gang å stoppe en labrador som vil bade. Rettelse, den skal bade.

Rasen er den mest fantastiske for både jakt, familiekos, turer i alt slags vær, badeferier og videre. Kunne ha ramset opp hele natta! For meg var dette min første rase. Min kjære hund som idag er nærmere 11 år, var min egen personlige barnevakt og bestevenn. Bedre pute finner du ikke. Hun fikk flere kull med supre valper med fantastisk gemytt (bortsett fra vår gale frøken, hehe, men hun er noe for seg selv ). Mammarollen gikk naturlig og til og med katta "ga" fra seg ungene sine til gamlemor. Utrolig flott syn..

Rasen er hva du gjør den til. Vekker du jaktinnstinkt tidlig får du deg en god jaktkamerat du vil ha god nytte av og fokuserer du på familie/tur vil du få deg en god venn for livet.

Labradoren er lettstelt, men røyter nå da en del. Brune noe mindre enn sorte. En god runde med børste 3-4 ganger, eller hver dag er ønskelig, holder i massevis og bading fikser de selv. Sykdommer er sjeldne, men HD forekommer hos mange. Vår 11-åring har hatt det i flere år nå, men hun er like flott og rask når hun glemmer at hun faktisk ikke er så ung lenger. Ellers er døvhet utbredt hos eldre, men dette kan jo ha mer med stahet å gjøre enn faktisk sykdom.

Ja, denne rasen er fantastisk og verdt å satse på.

Tolleren i korte trekk: 

Elsker vann (bortsett fra i dusjen)

ELSKER mat, og benytter enhver sjangse til å spise

Det beste i hele verden er mennesker. 

Kan være grinete på hannhunder

Elsker å rulle seg, ruller seg ca på hver eneste tur mens han grynter

Grynter (Elsker Toller-gryntelydene. ) 

Lettlært, men kjeder seg fort

Stresset om du ikke har roligtrening (Vi gjorde ikke det, og Tolleren kan gå å syte og pipe leenge etter en tur) 

Mye glad-lyder

Røyter som et helvette i røyteperiodene 

Skal ha en Toller seinere. Gamlepels er 10år straks, beste gutten i verden <3 

Min toller en vannGAL kan fint bade og dykke etter steiner time etter time.

Han er veldig glad i mat, men det kan fint stå tørrfor leeenge før han spiser.

Liker godt å snuse etter godbiter, men jeg har ikke testet han i noe skikkelig sporarbeid.

Bailey er veldig glad i alle menneskene han kjenner, men han har en god del vokt i seg og er også reservert slik som det står i rasebeskrivelsen. Han kan lukte på fremmede, men det er vel ca så mye han gidder å engasjere seg også. Alle han kjenner blir overøst med kjærlighet.

Jeg valgt retriveren fordi den er så allsidig og jeg er rett og slett et retivermenneske, det kommer nok alltid til å være en retriever hos oss.

De store fordelene sånn som jeg ser det er at de er utrolig lettlærte og lettmotiverte, og så har de ikke (min erfaring) så stor jaktlyst at de stikker av.

Ulempen for meg har vært at han er såpass reservert, men det er en liten ting i forhold til det jeg er fornøyd med.

Min går også veldig bra med andre hunder.

Jeg trodde det var veldig mange med retrievere her på forumet, men jeg må visst ha blingset. For denne tråden lukter død og fordervelse, til tross for gode svar.

ralfdog:

Jeg trodde det var veldig mange med retrievere her på forumet, men jeg må visst ha blingset. For denne tråden lukter død og fordervelse, til tross for gode svar.

Dytter tråden litt oppover og håper flere med retriever ser den :) hehe! men kanskje det ikke er sååå mange retrievereiere her inne?

Finst ikke et retrieverforum da?

Shlush:

ralfdog:

 

Jeg trodde det var veldig mange med retrievere her på forumet, men jeg må visst ha blingset. For denne tråden lukter død og fordervelse, til tross for gode svar.

 

 

 

Dytter tråden litt oppover og håper flere med retriever ser den :) hehe! men kanskje det ikke er sååå mange retrievereiere her inne?

 

Finst ikke et retrieverforum da?

Det forumet er døden selv :)

Hei! Eg har ein Flat, han er knapt 9 mnd – men vil veldig gjerne fortelje om den fantastiske tida vi har hatt til no :)

Gla i mat? JA! Han gjer kva som helst for den minste matbit, så han er ein drøm å trene med! Når klokka nærmer seg 22.00 er det tid for kvelds og det er han fult klar over. Han kan ligge å sove på plassen sin i gangen, men når klokka er der kjem han så fint inn til sofaen og legger snuten opp på meg og lurer på om ikkje eg har tenkt å bevege på meg snart, for no er det tid for Mat!

Når han var 11 veker hadde eg han med meg på hytta vår, som ligger heilt nede ved sjøen. Eg var usikker på om han kom til å tørre å gå uti, sidan det var første gangen han såg sjøen og sidan han var så liten.. han gikk løs og undersøkte rundt på stranda, eg stod med vatn opp på leggen og plutselig var det ein sømte forbi meg! Han hadde ikkje dei beste symjetaka akkurat, men det er nok på plass til sommaren!

Eg har gitt han nesearbeid sidan eg fekk han. Han finner fort godbitar og andre ting  og eg gleder meg til å gå spor med han til våren.

Han er veldig sosial og har blitt kjent med menneske og hundar i alle aldersgrupper. Velsig snill med barn.

Eg valte Flatt fordi eg sjølv er aktiv og ville bruke hunden til noko. Flatten er bygd for fart og spenning, den har stor arbeidskapasitet og kan trenast opp til det meste, det kan jo også dei andre retrieverane sjølvsagt. Det er veldig glade hundar,  elskar å leike og kan vere ganske så ”barnslige”, det er dei vel kjent for å vere heile sitt liv og det er og noko som eg likar med denne rasen – Alltid klar!

Med både fysisk og psykisk trening har eg fått ein veldig snill og rolig hund inne – Fantasisk!

Er nok flere av oss med retriever her inne, men føler i grunn ikke så veldig for å svare... blir mest eder og galle er jeg redd :P Så ja, har retriever, men gjorde en stor feil med å kjøpe den. Ikke misforstå, jeg er jo glad i individet jeg har og han blir her til han er gammel og grå. Men kommer aldri til å ha en retriever igjen.

Jeg syns det virket tiltalende med en arbeidsom, sosial og lykkelig hund. Men skulle virkelig ønske jeg hadde truffet de som er altfor glade og sosiale. Jeg blir rett og slett sliten av hvor lykkelig den hunden er til tider. Det samme med vimsingen, han har fokus på alt rundt seg på en gang og det er en kjempejobb å greie å holde på konsentrasjonen hans over lenger tid. Det gikk forresten bedre før, frem til han var ca halvannet år. Pubertet har nok mye av skylda for konsentrasjonsvanskene hans.

Besøk hjemme er ett kapittel for seg, løsningen har rett og slett blitt å stenge han bak en grind og null hilsing. Han tar fullstendig av, hopper og spretter, biter i armer og tisser.

Når det er sagt så har han opprykk til klasse 2 i lydighet. Han er ett arbeidsjern av dimensjoner, tror ikke det er mulig å slite han ut. Jeg trener videre og håper jo å kunne få han opp i elite etterhvert. Jeg jobber fortsatt med hjemme-alene-trening. Han sliter med separasjonsangst og takler ikke at jeg går ut døra uten han. Han er en makuleringsmaskin av dimensjoner og alt som passer i halsen blir svelget. Han har også for mye stress og tygger pelsen på halen og buksene bak, dermed ikke så mye å stille ut heller.

Han er også bare to år og da er jo flat´en langt fra voksen enda. Tror nok han roer seg med alderen, ser stadig forbedring på han.

Jeg har to border collier også, men syns fortsatt aktivitetsnivået til flat´en er for mye. Han krever i grunn ett par timers turer hver dag i tillegg til mental trening. Det har jeg rett og slett ikke tid til, han får det ett par - tre dager i uka. Så det er nok meg det står på, jeg har nok ikke tid til å bruke han fysisk så mye som han trenger for å være rolig og avbalansert. Mental trening får han nesten hver dag.

Når det kommer til vann, ja, han digger det. Kan nesten ikke styre seg om han får ett vann eller en bekk i nesa og han tar virkelig fart og bare hiver seg uti. Han har det samme forholdet til apporter, da blir han også helt ekstatisk. Altså vanskelig å ha kontakt med osv... Det er jo sååå moro syns han :)

Det jeg har blitt anbefalt med han her er og begynne med jakttrening. Da skal han visst roe seg ned en hel del. Om det virker kan jeg ikke svare på enda :)

Og der hadde jeg visst svart en hel del alikvell ;)

Jeg synes han høres fantastisk ut, akkurat en slik masekråke vil jeg ha.

Hehe jamen da er det jo flott at du skal få deg retriever :) Foretrekker de som kan se folk, men velger å overse dem jeg da... :p Som sagt er jo glad i han, man kan jo ikke unngå å bli det. Han har utrolig mange morsomme ting for seg også :) Han "prater" om mye til tider og det går i growl-owo-voff mens han ser på deg, da ønsker han som regel at det skal skje noe eller han vil ha oppmerksomhet. Og når man koser med han så har han ett helt reportoar av koselyder ;)

Eneste jeg ikke liker er som sagt den overdrevne sosiale delen og stresset. Stresset ser ut til å bedre seg heldigvis :) At han er sosial får jeg gjort lite med, men jobber med selvkontroll ;) Det er ikke alle som vil ha en 36 kg hund bompende på seg.

BjørgEva:

 

Det samme med vimsingen, han har fokus på alt rundt seg på en gang og det er en kjempejobb å greie å holde på konsentrasjonen hans over lenger tid. Det gikk forresten bedre før, frem til han var ca halvannet år. Pubertet har nok mye av skylda for konsentrasjonsvanskene hans.

 

Eg har ikkje opplevd det sånn med min endå..men er klar over at dei KAN bli sånn! Han er som sagt kunn 9 mnd. Eg trener mykje lydighet med han, vi trener mykje saman med andre hundar og han held fokus på meg heile veien!

Korleis var din når han var på den alderen? Sidan det var bedre før..

Eg har også trent mykje på å vere rolig inne og eg har ein av og på knapp på han. Han vil sjølvsagt kreve endå meir aktivisering osv dess eldre han blir, men håper at han tar med seg den rolige sida hans når han blir eldre! :)

Jeg har ikke møtt så mange flat´er, men de to jeg har møtt var fantastiske, på hver sin måte. Jeg brukte å lufte den ene av de i et par år, da var jeg ganske liten (7-8 år). Men han var dønn rolig, gammel og bare tuslet ved siden av meg. Den unge de hadde var sprettball; høyt og lavt. Jeg husker han ikke som stresset, men bare som en veldig, veldig glad hund. Det er også mitt inntrykk av rasen generelt - glade dyr som trenger å få utløp for mye energi og glede.

B.K:

 

BjørgEva:

 

 

Det samme med vimsingen, han har fokus på alt rundt seg på en gang og det er en kjempejobb å greie å holde på konsentrasjonen hans over lenger tid. Det gikk forresten bedre før, frem til han var ca halvannet år. Pubertet har nok mye av skylda for konsentrasjonsvanskene hans.

 

 

 

 

Eg har ikkje opplevd det sånn med min endå..men er klar over at dei KAN bli sånn! Han er som sagt kunn 9 mnd. Eg trener mykje lydighet med han, vi trener mykje saman med andre hundar og han held fokus på meg heile veien!

 

Korleis var din når han var på den alderen? Sidan det var bedre før..

 

Eg har også trent mykje på å vere rolig inne og eg har ein av og på knapp på han. Han vil sjølvsagt kreve endå meir aktivisering osv dess eldre han blir, men håper at han tar med seg den rolige sida hans når han blir eldre! :)

Min var super som valp og unghund. Da ble han klubbmester i lydighet, fikk opprykket til klasse 2 og vi trente jo flere ganger i uka sammen med andre uten at det var noe problem :) Han var helt super må jeg si da og tenkte selv at jeg ikke hadde fått den vimsete typen. Jeg begynte å trene han fra jeg fikk han i hus. Jeg hadde allerede en konkurransehund hjemme så det ble naturlig at han også var med på treninger. Han greide til og med å få 10´er på tannvisning og det er slett ikke verst med en oversosial flat :P

Som sagt, noe skjedde i høst. Da ble lukter utrolig spennende og alle andre hunder potensielle ett-eller-annet. Nå virker det som om det løsner litt igjen, det har nok bare vært en kjønnsmodningsperiode. Sliter fortsatt med at han plutselig får en lukt i nesa, men det går fremover. Jeg ser jo at fellesdekk f.eks, det greier han ikke i det hele tatt lenger. Der må jeg starte innlæringen på nytt, han er altfor fokusert og interessert i hundene han ligger sammen med. Jeg har tro på at jeg skal få det til og er fullt klar over at han ikke er voksen enda ;) Ikke bare, bare med en kjønnsfrosk :p

Min har forresten aldri vært rolig, han stresset fra jeg fikk han. Han roer seg nå og kan stadig ligge lenger av gangen og bare slappe av inne, så det går rette veien :) Av-knappen blir stadig bedre.

Tusen takk for svar! Det er ingen med flat som trener noko særlig her kor eg bur. Så det er veldig kjekt å høyre erfaringar frå andre her :)

Slik som du beskriver din hund når den var kvalp og unghund, er akkurat slik min er nå. På trening får han 10’er på tannvisning kvar gang, så rolig og grei :) Ein del av instruktørane i hundeklubben her har vanskelig for å tru at det er ein reinrasa flat…dei ser at han er ein kjempe gla og sosial hund, men det er noko som skurrar sidan han ikkje er vimsete :p  Eg føler også at eg har vert så heldig å ikkje ha fått den  vimsete typen, men det er nok fortidlig å sei noko om endå, men det er lov å håpe :)                                                                                                                                                                                                            Eg har kanskje ein fordel sidan han har vert rolig inne sidan dag 1..? Har også trena med han sidan eg fekk han i hus.

Vi får satse på at det berre var ein kjønnsmodningsperiode ja og at det blir lettare framover!

 Det er ikkje meining å ”ta over innlegget” ditt ralfdog, det er jo fortsett retrieverprat ;)