Det er bare en ting jeg lurer på og det er dette med dårlige nerver. Når jeg tenker en hund med dårlige nerver så tenker jeg seprasjonsangst og fryktaggresjon i hovedsak.

Når det gjelder Gracie da så er hun veldig selvstendig. Hun har ingen problemer med å være alene hjemme, hun går gjerne på kontoret å legger seg for å sove når vi sitter i stua, hun kan sovne med fremmede på besøk (riktignok etter litt oppkaving med knurrbjeffing og stress) hun er rolig og tydelig i språket når hun møter andre hunder og hun har bestandig vært ekstremt nysgjerrig på alt og alle (skal bort å snuse og undersøke.....) Og hun stresser mindre og mindre etterhvert som hun blir mere og mere voksen virker det som. Hun gir også tydelig uttrykk hvis det er noe hun ikke liker.

På den andre siden så er hun redd barn, hun er reaktiv, veldig følsom/myk og har jo som sagt vært plaget med angstanfall.

Jeg føler liksom ikke helt at hun kan karaktiseres som en hund med dårlig nerver men heller en hund som er veldig var og følsom for ting rundt seg.

Hva ligger det egentilg i å ha dårlig nerver?

Vet ikke om dette er et svar å bli klokere av, men.. Min første tanke når du sier "hund med dårlige nerver" så tenker jeg at myelinet rundt nervetrådene er bitt dårligere ;)

Neida. Men for meg betyr "dårlige nerver" på hund at den kanskje takler overganger dårlig? At den er lite komfortabel i nye situasjoner, fremstår som en litt veik hund rent mentalt.
Har ikke særlig erfaring rundt det, eneste er jo Fia som jeg vil karakterisere som veik. Dette på grunn av måten hun var da vi fikk henne, måten hun kan skvette voldsomt på hvis det kommer en brå lyd, hvordan hun går med hodet langs bakken og et "nervøst" blikk og helst i en stor bue utenom folk vi møter (dette har forøvrig kommet seg, nå gjelder det ikke alle mennesker lengre, kun noen), og hvordan hun oppfører seg når vi får besøk. Da ser hun først hvem som kom, også forsvinner hun enten under bordet eller inn i buret sitt, og det tar tid før hun tør å gå frem på gulvet. Hun viser ikke tegn til å ville ta kontakt med besøket.

Dette kan jo også ligge mye i sosialiseringsbiten - jeg aner jo ikke hvor mye hun var sosialisert med andre mennesker enn familien hos forrige eier. Hvis hun har f.eks blitt satt ut i hundegården hver gang det kom besøk, og man ikke aktivt går inn og trener på nye folk og nye situasjoner så har jo ikke hunden forutsetninger for å takle det heller. 

For å være ærlig så synes jeg ikke det virker som Fia har så dårlige nerver jeg

Det virker som om hun kanskje har vært litt uheldig med sosialiseringen og miljøtreningen før hun kom til dere. Men jeg husker en tråd du laget når du akkurat hadde fått henne og du hadde problemer med å få henne med ut, at hun var så redd at jeg hadde vondt av henne og dere.

Nå sitter dere med småproblemer og det er IKKE lenge siden dere fikk henne. Hun har også rukket å gå igjennom et svangerskap og født en liten en på denne tiden. Jeg synes faktisk at Fia virker som en tøffere liten hund enn det du kanskje tror......:)

Takk for tilliten, sier Fia ;) Joda, hun er nok tøffere enn vi tror, og mye kan sikkert trenes opp. Men jeg er ikke vant med hunder som gjemmer seg under en seng i 16 timer.. Ny og lærerik opplevelse :P

tja det er det jeg begynner å tenke litt om Gracie også nå-hun er tøffere enn det vi tror. Jeg mener hun er jo bestandig så glad - en gladere hund skal du lete lenge etter.

Det som forbauser meg er at virker som om Gracie er en skikkelig fighter - hun kommer seg ut av alle strabaser. Slik som når hun fikk angstanfall hvis vi var uheldige og skrapte beina på asfalten når vi gikk. Nå i dag så skulle man ikke ha trodd at vi måtte bære henne hjem fordi hun fikk sånn angstanfall. Hun fikk angstanfall av meg - nå 3 uker etterpå så er hun like glad og trygg igjen. Hun gikk rett opp i stress hvis noen løp forbi - nå reagerer hun ikke en gang.

Jeg har fremdeles mye å lære men jeg må si at jeg er temmelig imponert over min lille G:)

Vi hadde jo en Ridgeback som hadde dårlige nerver, eller som jeg bruker å si det! Dårlig mentalitet... Han hadde null problemer med å være alene hjemme :) Men han taklet ikke situasjoner som f.eks mange barn, mye besøk o.l. Og reaksjonen fra hundens side var agressjon og vokting. Av situasjoner der det var mye barn ble hunden veldig stressa og nervøs, og grensen for å bite? ja, den var jammen ikke stor... Mentalitet har mye mes psyke å gjøre. Problemet kan være å vite om psyken er genetisk eller er blitt slik at miljømessige årsaker!

Hunden slet som sagt ikke med å være alene, vil ikke si at han hadde særlig fryktagressjon heller. Ikke noe jeg kan sette fingeren på der, men tror ikke han gikk overens med andre hannhunder. Men det var annen grunn igjen!

Vår hund var veldig selvstendig også, hadde vokterinnstinkt delux og dette sammens med den dårlige mentale siden var en dårlig match. Han taklet rett og slett ikke situasjoner hvor det ble mye styr, mye folk, mye lyd og aktivitet. Spesiellt om det var barn i tillegg! Da var han vel mer som en tikkende bombe som kunne ha bitt i enhver situasjon, dog ikke hardt. Det er snakk om innhugg/snapp inn, som advarsel om noen kom brått på f.eks. Så han måtte skjermes!

Vi avlivde hunden etter flere år, han ble ikke bedre på dette! Og voktingen var enorm, spesiellt ovenfor meg som var 8 år eller noe på den tiden... Han voktet meg med livet som innsats.

Om du ser på Gracie så vil jeg si at det ligger noen svakheter mentalt der også, men er de genetiske eller miljøbetinget? Det vet jeg ikke. Det du kan gjøre for å få et ganske bra svar på Gracies mentalitet er MH-test. Da vil man få svar på mye angående mentalitet, og en testleder som er god der kan se mye ved å ha vært gjennom testen med hunden og kjent den bare en time... Men MH er kanskje dumt på Gracie som sliter slik med angst, det er jo noen krevende situasjoner der. Men en hund som reagerer på slike ting som den absolutt ikke burde bry seg med, og samtidig får angstanfall? Ja, da vil jeg si at det ligger noen dårlige nerver der til grunne. Angstanfall av skraping i asfalt med bena er ikke normalt.

Dette er mine tanker rundt mentalitet og nærver m.m!! :)

Det er jo fantastisk at hun viser en sånn forandring etter tre uker! Og det har sikkert mye å gjøre med at du er stabil nå, og dermed klarer å vise eller utstråle en større ro, som antageligvis smitter over på henne også.

Mektig imponert over jobben du har gjort, og fortsatt gjør med Gracie, er ikke sikker på om jeg hadde klart det hadde jeg hatt en hund i samme situasjon :)

Nervøse hunder er sikkert like forskjellige som oss. Min mellomste er mer enn ønskelig sky om jeg kan si det sånn. Han er alene hjemme uten problemer,alene uten de andre ute. Ikke skuddredd eller redd for fyrverkeri. Men om et veiskilt ligger veltet som stod oppe igår så er det blålys på med en gang,ikke lyd men flukt. Samme med andre mennesker enn meg og gubben og noen gamle damer er ok. Alle voldsomme situasjoner betyr flukt. Han er iskald når det gjelder underlag,og en riktig problemløser om han skaffer seg trøbbel,klatrer opp steder han ikke burde vært eller blir sittende fast. Han bryr seg fint lite om oss mennesker dessverre,det er jakt som gjelder.Han har og vært spisevegrer i 2 år,noe jeg ikke tror er genetisk på denne. Det var vel litt at jeg syntes han var en liten stakkar som gjorde at jeg tok akkurat ham. Syntes vel litt synd på tassen,og jeg har angret valget mange ganger. Det tok tre dager før han turde bli med ut av huset da han kom hjem,og lang tid før han turde gå rundt kvartalet,var livredd andre hunder og mennesker. Det er litt som å leve med et rovdyr. Sky og undvikende.

Nå drar jeg bare frem det negative her altså,jeg tror han er så bra han kan bli nå :) 

Ja sånn er det med Gracie også. Hun skvetter lett av ting, men en ting med henne som alltid har vært der og det er at hun SKAL undersøke det som har skremt henne samme hva. Da er alt greit og det er bare å gå videre med halen opp........???

Men jeg lurer på om jeg kanskje har lyst til å teste henne ja men føler jo at denne testen kan være ganske hard??

crazy-gracie:

Ja sånn er det med Gracie også. Hun skvetter lett av ting, men en ting med henne som alltid har vært der og det er at hun SKAL undersøke det som har skremt henne samme hva. Da er alt greit og det er bare å gå videre med halen opp........???

 

Men jeg lurer på om jeg kanskje har lyst til å teste henne ja men føler jo at denne testen kan være ganske hard??

MH er jo en unghundtest slik jeg har forstått, så den er jo ikke alt for krevende slikt sett :) Jeg planlegger å ta en slik test på min nå i sommer, han blir 1 år 2 april! Men, jeg vet ikke hvor mye Gracie tåler? Og hvordan hun takler og avreagerer på ting? :) Men går nok bra tipper jeg...

Hun har faktisk blitt mye bedre på å avreagere nå ja:)

Jeg har bare sånn på følelsen at vi har misforstått ho litt - og at hun egentlig er så mye tøffere enn det vi tror. Og hun trenger en jobb - Gracie trenger virkelig en jobb så kanskje en mentaltest kan være med på å finne riktig type jobb for henne???

Kan jeg spørre hvor du skal ta testen og hvor mye det koster? Har du evt. en nettadresse til meg?

Samme erfaring her; hunden min er meget sammensatt. Hun var utrolig selvstendig allerede som valp. Hun ruslet inn på soverommet og la seg selv om vi satt i stua, helt fra første dag. Hun lå ute på gresset og sov som 3 mnd gammel valp, vi gikk inn og så hun gløttet på øynene, registrerte at vi forsvant inn og bare sov videre. Trygg med hunder i alle størrelser, aldre og fasonger. Myk når det gjelder, bestemt når det gjelder. Elsker mennesker, knytter seg til mange, dog utvilsomt mest knyttet til meg.

Samtidig reagerer hun med usikkerhet på alt som ikke er helt som det skal. På det verste reagerte hun f.esk på folk som gikk med hendene i lommen (mennesker har to armer som skal svinge når de går, gjør de ikke det så er det fare på ferde!), reagerte på folk som snakket i mobitelefon på gaten (det er fare på ferde når mennesker går og svinger med bare en arm og snakker ut i luften), reagerte på alt som kom i stor fart; biler, joggere, sykler, hunder (her er et element av vaktmester-genet, det er "frekt" å løpe/kjøre fordi i stor fart, det må slås ned på!), reagerte på folk som skvatt når de så henne, reagerte på folk som skled på isen, osv osv. Reagerte på dukker, (ser ut som barn men er det ikke!). 

Vi har testet henne i forbindelse med et forskningsprosjekt om hund og adferd, første gangen da hun var 4 mnd, andre gangen var hun vel 8-9 mnd. Begge gangene scoret hun veldig bra på det aller meste, hun var sosial, ville leke, hadde kamplyst, gikk uten å blunke på bølgeblikk, gikk forbi et plutselig skrammel uten engang å skvette og luntet rolig og nysgjerrig bort til skrammelt for å sjekke ut hva det var. Men da hun kom inn i et rom hvor det satt en dokke i en liten stol så freaket hun helt ut og lagde et voldsomt leven og brukte litt tid på å tørre å sjekke ut hva det var. 

Samtid avreagerer hun alltid raskt og er ferdig med saken på no-time. 

Merkelig frøken, men det går fremover og vi ser lyst på fremtiden

Det høres ut som du beskriver Gracie. Jeg blir heller ikke klok på denne jenta. På t-bane, trikk og buss ligger hun på ryggen med bena i været helst sovende med folk som går rett forbi henne uten at hun reagerer for fem flate øre.

Andre hundefolk jeg møter kan ikke tro det når jeg forteller at hun har hatt angstanfall fordi hun virker så rolig og selvsikker. Alt som hun skvetter for skal undersøkes.

Jeg hadde henne med på en øvelse hos Turid Rugaas der de utdannet hundeinstruktører og de trengte figuranthunder til øvelsene. Når jeg fortalte at hun hadde hatt angstanfall og sånn så trodde de ikke sine egne ører.......??

ja, ja jeg blir vel klokere når Gracie har blitt helt voksen:)

crazy-gracie:

Hun har faktisk blitt mye bedre på å avreagere nå ja:)

Jeg har bare sånn på følelsen at vi har misforstått ho litt - og at hun egentlig er så mye tøffere enn det vi tror. Og hun trenger en jobb - Gracie trenger virkelig en jobb så kanskje en mentaltest kan være med på å finne riktig type jobb for henne???

Kan jeg spørre hvor du skal ta testen og hvor mye det koster? Har du evt. en nettadresse til meg?

Jeg skal ta testen i Trondheim :) Om du har bodd i nærheten så kunne vi tatt samtidig, men Tr.heim blir vell for langt unna for deg?

Jeg tror jegskal ta MH 3 eller 4 juli :)

Her kan du søke Mentaltest hund og finne noe som er i nærheten av der du bor. Det står også priser, det er 400-600kr som regel! :) Det koster 500kr der jeg har planer om å ta. Tror kanskje det er schæferklubben som arrangerer i Tr.heim den jeg skal ha.

Jeg har også lyst til å ta FA (eller den NYE som skal komme senere!) når Nico blir 2 år. FA er mer krevende for hunden, hardere tester. Og der er det bestått og ikke bestått, jeg er faktisk usikker på om Nico vil bestå. Men jeg har lyst til å prøve :)

En mentaltest kan kanskje hjelpe, der får man jo testet lekelyst, jaktlyst, skarphet osv osv.

Her kan du lese litt om MH :) (trykk på mental-beskriving i høyre meny!).

Her kan du lese om MH´en som en dalmatinereier jeg kjenner litt har gjennomført med sin hund :) Det er litt interessant å lese, samtidig som det er bilder!

Hva ligger det egentilg i å ha dårlig nerver?

Det er jo ett sammensatt spørsmål egentlig, og man kan jo nevne hundre ting nårdet gjelder dette. Det jeg legger i det er når: hunden ikke klarer å forholde seg noramlt til situajsoner/mennesker/gjenstander som den er tilvendt til fra den var valp. Og nården må ty til :skremming, aggresjon, overslagshandlinger, eller den kroker seg sammen og skjelver. Da er det en mental brist, og da kan man begynne å snakke om dårlige nerver/gemytt/psyke. Det skal mer til en bare seperasjonsangst i mine øyne for å si at bikkja har dårlige nerver, somoftest så har en slik hund flere problemer og reagerer på flere ting med frykt.

hmm snålt, snakket akkurat med NKK nå om mentaltest på hund. Det var ikke åpent for blandingshunder å ta mentaltest. Jeg måtte ta en funksjonsanalyse som visstnok var mere omfattende??

Ja ja finner vel ut av det:)

crazy-gracie:

hmm snålt, snakket akkurat med NKK nå om mentaltest på hund. Det var ikke åpent for blandingshunder å ta mentaltest. Jeg måtte ta en funksjonsanalyse som visstnok var mere omfattende??

Ja ja finner vel ut av det:)

Hva? Det er det dummeste jeg har hørt... Veldig synd også, jeg syns det burde være omvent OM det skulle vært noe i heletatt :) Men du kan jo kontakte en hundeklubb som arrangerer MH å høre med de, det KAN jo hende du får lov... Jeg hadde prøvd :) For som du selv sier FA er mer omfattende, og det er hardere for hunden også slik jeg har forstått!

Australsk kelpi,lundehund og buhund blandingen min på snart 4 år har dårlige nerver vil eg sei.

Fra han var liten bodde han bare inni en låve. Når han kom til meg var  han redd alt som er inni huset.

Han  kan ligge å sove på golve om me går rundt men om en stol flytter seg so skvetter han til:/

Han synes bossdonker er skummelt,postkasser å mye annet.

Han synes sykkel er skummelt nå, for vi blei sykkla på med et uhell:/ so nå jobber vi med å ikkje ver redd sykkel.

Men han ligger  fint heime om vi skal vekk å kan leke med alle salgs hanner ¨tisper=) aldri vore noe problem der. Men han viser seg altid som en skremmande type med noen han skal hilse på . Da bjeffer han å reise bust. Men med en gang dei har hilst leker dei i vei=) Han aldri bete noe.

Men han har 3 ganger løpet mot en person å hoppet mot armen hans:(  also 3 forskjellige menn.

Aner ikkje korffor? kanskje dei var skummel.  Viss noen fremmende skal hilse på han ute so bjeffer han å tørr ikkje å hilse Men det er berre av og til.

Viss vi skal gå tur i byen er det masse som er skummelt fordaom han er oppvokst i by(vi har flytta til lande nå) hopper til siden om han ser noe skummelt osv.

Han føler seg tryggest i bur=) om vi skal gå ,gå han i bure som står åpent å legger seg der. Han er den enste hunden eg har hatt som viser at han elsker bur:) er vel for tryggheten han finner der=)

Så  kan godt sei han er en krevande hund med mye herlighet i seg og=))

crazy-gracie:

hmm snålt, snakket akkurat med NKK nå om mentaltest på hund. Det var ikke åpent for blandingshunder å ta mentaltest. Jeg måtte ta en funksjonsanalyse som visstnok var mere omfattende??

 

Ja ja finner vel ut av det:)

Det er forskjell på NKK´s krav om MH, og det å gjennomføre en mentaltest. Du kan godt mentalteste en blandingshund. Jeg var hos Terje Østlie for omtrent et år siden, og lurte på om vi skulle ta turen igjen for å se hvordan han har endret seg. 

Spiderwoman:

Hva ligger det egentilg i å ha dårlig nerver?

 

Det er jo ett sammensatt spørsmål egentlig, og man kan jo nevne hundre ting nårdet gjelder dette. Det jeg legger i det er når: hunden ikke klarer å forholde seg noramlt til situajsoner/mennesker/gjenstander som den er tilvendt til fra den var valp. Og nården må ty til :skremming, aggresjon, overslagshandlinger, eller den kroker seg sammen og skjelver. Da er det en mental brist, og da kan man begynne å snakke om dårlige nerver/gemytt/psyke. Det skal mer til en bare seperasjonsangst i mine øyne for å si at bikkja har dårlige nerver, somoftest så har en slik hund flere problemer og reagerer på flere ting med frykt.

Synes dette var en god beskrivelse. Jeg har selv noe jeg vil kalle en hund med ekstremt dårlige nerver. Og det jeg kjennertegner ved dette, er at det er en DÅRLIG mental helhet han består av. Ved riktig behandling/trening/tilvenning ifht andre mennesker/dyr/miljøer osv så har han blitt sykt mye bedre, men han vil nok ALLTID være preget av å kunne få "tilbakefall" i stressa situasjoner.

Med Tellus så ser jeg at usikkerhetn hans går igjen i ALLE mulige situasjoner. F.eks at han kan utagere litt ovenfor hannhunder(eller begynne å bromme litt) når han møter de, er KUN usikkerhet i hans tilfelle. Og det forundrer meg ikke, men jeg har tenkt litt over HVORFOR dette skjer,fordi han er INGEN konkurranse hund som vil måle seg for å få damer etc. Men min konklusjon er at hannhunder er ofte hormonbomber og utstråler nok mere "tull" enn en tispe gjør. For veldig mange hannhunder vil jo gjerne måle seg litt/konkurrere litt etc, og jeg tror det faktumet at mange hannhunder er slik, gjør at han brommer og blir usikker lettere enn med f.eks tisper. Fordi Tellus reagerer på alt som ikke er fullstendig "stabilt". Men får han derimot god tilvenningstid, og vært rolig smamen med en hannhund og hilst mange ganger, så forsvinner denne bromminga.. Men jeg ser det så tydelig på han ved første møte at han er veldig usikker på hvordan han skal takle situasjonen og dette individet her.

Og det gjenspeiler seg i ALLE situasjoner; han er usikker på hvordan han skal takle situasjonen. Enten om det innebærer folk eller dyr. Han er vanvittig mild og sensetiv type, som skal svært lite til for å overstimulere.

og det at han blir så utrolig lett overstimulert trekker jeg også mot dårlige nerver, altså han tåler ikke så mye som andre hunder. Men igjen, kan tåle mye ved gradvis opptrening og tilvenning. Det som ofte skjer med slike hunder dersom de ikke blir tatt hensyn til, og får balansert hverdagen sin ifht fysisk og mental stimuli er at de lett kan bli langtidsstressa og ikke klare å lande. Og med en slik hund som i utgangspunktet har dårlige nerver, så blir en slik hun veldig lett umulig å få kontakt med og umulig å trene,fordi den kobler ut og er svært lite mottakelig for det meste. Det skal rett og slett veldig lite til for at nervesystemet hans blir overstimulert av stimuli rundt han(i form av folk/hunder/støy/trafikk/og generelt krevende miljø med lyder/synspåvirkninger/lukter etc), og da MÅ jeg være påpasselig hele tiden så han lander igjen og stresshormonene hans kommer ned på normalt nivå.

Jeg sitter jo og kløøøøør i fingra etter å trene både lydighet, bruks og masse annet rart, vil ut på lange turer i skauen og ja,generelt gjøre MASSE med han, men jeg MÅ begrense(dette er VELDIG omvendt av hvordan det pleier å være, eier har som regel dårlig samvittighet for å gjøre for lite med hundene sine) aktiviteten med han, hvis ikke vil jeg rett og slett ødelegge han. F.eks nå i helga har vi vært på helgekurs)klikkerintruktørkurs) og Tellus var såklart med begge dagene. Og da er det ett must for han å ha minst en fullstendig roligdag på mandagen. Været ute var dritfint, og jeg ville aller helst ut i skauen med han, men måtte droppe det.. Det som skjer dersom han ikke får komme ned på "normal" nivået sitt etter slike helger, så overreagerer han i form av bjeffing, utagering o.l. Jeg merker det på hele han at noe er som det ikke bør være. Men fordi jeg kjenner han nå så godt, så har jeg en fin balansegang mellom hvile og aktivitet, så jeg unngår disse overreaksjonene hans, men jeg må bare jobbe med hans generelle usikkerhet, men slipper disse ekstra stressgreiene oppå alt annet.

Og dårlige nerver kommer her i dette tilfellet av dårlig avl/dårlige gener. Og når han da i tillegg ble født hos en dårlig oppdretter som gav han dårlig start på livet OPPÅ dette her, så får han ett dårlig utgangspunkt. Og hadde han da kommet til en eier som pusha han for hardt, hadde han ikke levd nå. For de fleste slike hunder lever dessverre ikke lenge fordi det ender jo ofte med farlige utageringssituasjoner etc. Mange hunder blir litt "fucka" av feilbehandling, og at det da er eier som forårsaker ustabilitet og redsler hos hunden fordi vi ofte ubevisst forsterker det(dette er vel vanligste årsak?), og så kommer det jo individuelle personlighetsforskjeller(noen hunder er milde, noen tøffe etc), og så er det rett og slett dårlig avl.. OG såklart sammensatte individer der man får litt fra eier, litt fra oppdretter, litt fra personlighet, litt fra avl og litt fra miljøet.