Helt klart forsikret begge to, selv om jeg er alene og har i visse mnd. i året temmelig trang økonomi (og dyre ferieturer hva er det??) Så veit jeg at om hundene mine, vil trenge kostbar behandling hos dyrlegen så har jeg råd til egenandelen, men vil aldri ha råd uten forsikring. Da hadde jeg måtte lånt penger og det har jeg ikke råd til og tilbakebetale eller det aller værste avlivning..... 

Så ja den betaler jeg med glede !

Ja alle våre tre er forsikret,syns det er en veldig trygghet i det.Å vite at vi kan hjelpe dem uansett hva det skulle koste.For vi har ikke feks 10-20 tusen å ut med sånn helt plutselig om noe skulle skje.

Ja, jeg har forsikring på mine, og takk og pris for det! 

fugledama:

Ja alle våre tre er forsikret,syns det er en veldig trygghet i det.Å vite at vi kan hjelpe dem uansett hva det skulle koste.For vi har ikke feks 10-20 tusen å ut med sånn helt plutselig om noe skulle skje.

Nei det er nettopp DET! I 2009 måtte jeg ut med 22000 på 10 dager. Hadde ikke gått uten forsikring.

Vi har hatt forsikring på hund hele veien

Vi har fått uttelling for det (desverre )med vår forrige hund.

Jeg ser at den forsikringen jeg har fått tilbud om nå medny hund er høyere dvs dobbelt så dyr som det den forrige var i starten så nå er jeg ute for å skjekke priser.

Med over 4000 i året i forsikring så har man jo faktisk litt å gå på mtp å ikke ha. Kommer likevel til å forsikre da det  har lønt seg tidligere.

Huff dårlig skriving her på fredags snartgåhjemfrajobb ettermiddag

Shlush:

 

 

 

 

Hvor gammel er hun da? :) Står som regel aldersgrense på forsikringene, 7 år hos agria tror jeg?

De har ingen aldersgrense! Forsikra min i fjor, da var han ni. <3 agria <3

Pelskåpa: Nei det er nettopp DET! I 2009 måtte jeg ut med 22000 på 10 dager. Hadde ikke gått uten forsikring.

Jo, det hadde gått hvis du hadde et kredittkort liggende øremerket for formålet og/eller evt. hadde satt forsikringpremien du ellers ville ha betalt inn på en egen konto før og/eller etterpå. Og selv om du hadde brukt kredittkort, ville du nok totalt sett ha spart penger.

(Og så kan man kanskje si at for de aller fleste, så lønner det seg ikke å ha hus- og bilforsikring heller, men der er gjerne kostnadene mye større enn 40 - 50.000 hvis det først går ordentlig galt...)

Ja. Jeg har forsikret bikkja. I fjor så kom veterinærregningene på nærmere 25000 kr. Er en dårlig kunde hos forsikringsselskapet med andre ord

Får satse på at jeg slipper flere turer til veterinæren nå.

Yozzy:

 

Pelskåpa: Nei det er nettopp DET! I 2009 måtte jeg ut med 22000 på 10 dager. Hadde ikke gått uten forsikring.

 

 

Jo, det hadde gått hvis du hadde et kredittkort liggende øremerket for formålet og/eller evt. hadde satt forsikringpremien du ellers ville ha betalt inn på en egen konto før og/eller etterpå. Og selv om du hadde brukt kredittkort, ville du nok totalt sett ha spart penger.

Kanskje det, men da forutsetter man i grunnen at man ikke kommer til å trenge kortet. Får man plutselig en regning på 20 000 og betaler det med kredittkort, så må man ut med my penger hver mnd i mange mnd fremover for å nedbetale kredittkortgjelda. For oss er det ingen tvil om at det lønner seg å forsikre hundene. Regningene blir fort høye når de kommer. Da holder det å belaste kredittkortet med tre-fire tusen og være ferdig med det et par mnd etterpå.

Nei, det lønner seg ikke, men dere forsikrer dere mot å måtte betale for skaden der og da. Totalt sett gjennom et vanlig hundeliv på 10 - 15 år, så betaler dere 20 - 40.000 i forsikringspremie. I løpet av det hundelivet blir det gjerne en del veterinærbesøk som ikke er dekket av forsikringen eller som havner under egenandelen. Har man fire forsikrede hunder i ti år som koster 2.500 pr. år å forsikre pr. snute, så koster det 100.000, Mulig jeg har vært velsignet med friske hunder, men hvis jeg hadde forsikret på denne måten, så hadde jeg i løpet av disse årene fått erstattet kanskje 10.000 fra forsikringsselskapet.

Den ene gangen vi måtte operere ut en tann natt til julaften, kostet det noen tusen, men det betalte jeg gladelig med kredittkort. Selv om jeg hadde somlet med nedbetalingen, ville det aldri ha blitt 40.000!

Når det er sagt, så har jeg forsikring på to katter og en hund. Noe som koster ca. 6.000 i året. Det kommer aldri til å lønne seg økonomisk, men jeg tror ganske enkelt at det øker motivasjonen hos veterinæren hvis h*n får inn en skadet katt eller hund og får beskjed om at dyret er forsikret og at h*n dermed kan være ganske sikker på å få betalt for jobben.

Jeg sier altså ikke at det nødvendigvis er dumt å forsikre, men på sikt sparer man ikke penger. Det er bare praktisk.

Jeg velger å forsikre.

Per dags dato har jeg betalt inn ca. 3-4000kr til forsikringsselskapet, og fått igjen ca. 26 000kr fordi hunden min har vært syk. I tillegg har jeg dødsforsikring på ham. Hadde dette på vår forrige hund også, som dessverre måtte avlives før han ble 8 år. Da fikk vi igjen 80% av kjøpesummen, som såklart ikke var noen trøst annet enn at det ble lettere å få budsjett til ny hund.

Har fått igjen penger uten spørsmål, utenom kastreringen til min nåværende hund. Han ble kastrert pga sykdom, men var ikke under noen av "kriteriene" til Agria. Men dette var "bare" 2-3000kr av 20 000kr, så det må jeg bare punge ut. Uansett bedre enn å ta alle 20 000kr fra egen lomme.

For meg er det ikke et spørsmpl å lure på engang, jeg fullforsikrer mine hunder da de skal brukes i avl og/eller utstillinger. De er babyene mine og det er definitivt bedre å betale 2000kr hunden i året enn å ha uforutsette utgifter på 20.000kr.

Hundene fortjener det beste og det gjelder også forsikring, for, oppfølgning, ol. Nå venter jeg 2 nye valper dette året så jeg er "hundeløs" akkurat nå. Men forje hunden min var fullforsikret!

Min er forsikret.
Det hadde vært helt grusomt hvis det hadde skjedd noe, og så hadde jeg ikke hatt råd til å redde livet hans. For skjer det en ulykke, og operasjoner koster 20 000, så har jeg rett og slett ikke de pengene. Og hvis alternativet da hadde vært å låne massevis av penger, så velger jeg glatt å forsikre hunden.
Hvis du fordeler det på et helt år så er det snakk om ca 150 kr/mnd, for min hund, og det er vel overkommelig.

Yozzy:

 

 

Pelskåpa: Nei det er nettopp DET! I 2009 måtte jeg ut med 22000 på 10 dager. Hadde ikke gått uten forsikring.

 

 

 

 

Jo, det hadde gått hvis du hadde et kredittkort liggende øremerket for formålet og/eller evt. hadde satt forsikringpremien du ellers ville ha betalt inn på en egen konto før og/eller etterpå. Og selv om du hadde brukt kredittkort, ville du nok totalt sett ha spart penger.

 

 

 

 

 

Det var bare EN av regningene det året! Totalt sett var vi vel oppe i 40 000 kroner bare for 2009. Og selv med kredittkort og god inntekt er det hardt å betale ned når man har enebolig i by og 4 barn.Så ved å forsikre "tjente" jeg 33000 kroner det året. Og 2010 var ikke bedre....med 1 veldig syk hund som krevde mye, og som endte med avliving. Utlegg på ca 20 000, forsikring betalt ca 7000. Sparte meg 13000 kroner. Så 2009 + 2010 ble jeg personlig spart for ca 46 000 kroner fordi jeg forsikret, hadde ikke hatt råd til å betale dette selv. Er stipendiat med dertil inntekt.

Klinkekula:

Jeg velger å forsikre.

 

Per dags dato har jeg betalt inn ca. 3-4000kr til forsikringsselskapet, og fått igjen ca. 26 000kr fordi hunden min har vært syk. I tillegg har jeg dødsforsikring på ham. Hadde dette på vår forrige hund også, som dessverre måtte avlives før han ble 8 år. Da fikk vi igjen 80% av kjøpesummen, som såklart ikke var noen trøst annet enn at det ble lettere å få budsjett til ny hund.

 

Har fått igjen penger uten spørsmål, utenom kastreringen til min nåværende hund. Han ble kastrert pga sykdom, men var ikke under noen av "kriteriene" til Agria. Men dette var "bare" 2-3000kr av 20 000kr, så det må jeg bare punge ut. Uansett bedre enn å ta alle 20 000kr fra egen lomme.

Akkurat der står jeg nå. Snuppa ble kastrert på tirsdag - noe som var planlagt i lang tid - pga. hormonforstyrrelser (mistanke om cyster eller tumor på eggstokker) som nå har gitt utslag i lav tyroksin og mye ubehag de siste to årene, og stor fare for gjentatt livmorbetennelse. Både jeg, eier som er veterinær og egen veterinær tok det som en selvfølge at dette ble dekket. Veterinær sendte inn forespørsel om direkteoppgjør på operasjonsdagen og fikk kontant svar fra Agria om at "dette dekker vi ikke". Vi skal riktignok klage, og håper at når det blir presisert at hun allerede har hatt livmorbetennelse vil de ombestemme seg... Litt kjipt siden utgiftene har blitt bortimot 9000 med blodprøver sendt utlandet og røntgen av lungene i tilfelle kreft...

Forøvrig har jeg vært svært glad for at forsikringen (som eier har betalt til nå) omfatter medisiner og rehabilitering i tilfelle rottefelle. Den forrige fikk jeg ikke forsikret før etter at allergidiagnose ble stilt (og dermed ikke omfattet av forsikringen). Vi fikk likevel brukt den godt før han måtte avlives allerede 5 år gammel...

forsikre. Første og forrige hundne min var jo hos dyrlegen "hele tiden" så vet det kan være lurt ja.1800 i året for en full forsikring er jo ikke noe vurdere tenker jeg.

Frøkena her fikk lukket livmorbetennelse for snart to uker siden som gjorde at først tok vi blodprøve og rønken.Så ble hun sterilisert.I alt kom det på 17 000.Jeg betalte 4000.Har slitt en smule med betalt 17 000 gitt!

Nei. Aldri brukt forsikring. Har det skjedd noe akutt så har jeg løst det. Det er tilfeldig hva som er mest lønnsomt, så langt så har det vært mest lønnsomt å ikke ha forsikring for mitt vedkommende.

Både ja og nei ! 

Hadde jeg hatt bare en hund hadde jeg helt klart hatt forsikring,

men nå med to hunder og tre katter viser i hvertfall min stattestikk i gjennom 20 år er at det ikke lønner seg med forsikring for oss. Vi har hatt veldig friske dyr heldigvis. Dyrlegeregningene har alltid først begynt å rulle når dyrene paserer 10-11 år og da er de jo ikke mulige å forsikre lenger. Jeg synes også att det er veldig mange unntak og egenandeler med forsikringer.

Ifjor vinter brukte vi ca 25000 på to av kattene våre som desverre ble syke, den ene var 10 år og hadde komplikasjoner v FIV, den andre var 14 år og fikk blodpropp. Begge måtte få slippe desverre når det ikke var noe medisinsk å gjøre for dem lengre. 

Vi har alltid en dyre konto m 10000kr på samt at vi har sparepenger vi kan bruke hvis noe skulle skje, ellers så hadde jeg ikke fått sovet om natten!