Hei!
Har en venninne som tenker å på å få seg hund, og lurer på bichon frise. Er det noen her som kan fortelle om sine erfaringer med rasen? Hvor mye pelsstell kreves?

Det hun trenger er en hund som
-ikke krever mye tur - vil selvsagt få tur hver dag, men ikke timesvis i skogen
-går greit med barn - hun har 2 små

Er det evt andre raser som kan passe? Har tenkt på cavalier og bichon havanese også.

Jeg lurer på det samme og henger meg på her.

Hvilke egenskaper er like/ulike når det gjelder bichon frise og bichon havanais? De ser jo relativt like ut

Det er MYE pelsstell med en bichon frise, ifølge de oppdretterene jeg har snakket med (vurderte en stund bichon siden min sønn er allergisk, men endte opp med puddel istede) er det den pelshunden som definitivt krever mest pelsstell av alle. De har en pels som tover lett og hardt så de krever børsting helt inn til skinnet hver dag for at ikke flokene skal få mulighet til å begynne å vokse.

Har en nettvenninne som har 3 pudler og en bichon og hun sier at bichonen krever ihvertfall like mye pelsstell som 2 pudler.

Med de kriteriene hun har ville jeg heller valgt bichon havanaise eller en puddel, det er også røytefrie hunder men de krever mye mindre pelsstell enn en bichon frise.

Hei. :)

Bichon Friséen er en utrolig grei hund. Den fungerer godt uten for mye tur, men er gjerne med på lengre turer. Her så sender vi vår til frisør hver tredje/fjerde måned (man kan lære å gjøre det selv), børstes noen ganger i uka og hun vaskes hver andre eller tredje uke, tror jeg. (Vi går hovedsaklig etter om pelsen føles fet e.l). Humørmessig så er hun verdens beste hund. Dette er en rase jeg har vokst opp med, og de er som regel flinke med barn. De kan få litt problemer med brunt under øynene, men det pleide farmoren min (som jeg vokste opp hos) å unngå ved å gi helt vanlige hvitløkstabletter. Bichon Friséen vil gjerne være med på alt og er veldig familiekjær, perfekt å vokse opp sammen med. De kan lett bjeffe en del om de får lov, men det varierer veldig. Min har vi trent bort bjeffing på til at hun kun varsler når noen kommer (hvilket jeg vil at hun skal)

Det finnes noen som er litt engstelige i temperament, så jeg vil anbefale å møte begge foreldrene for å se hvordan de er før de kjøper valp. Ellers er det greit å nevne at de kan få tannstein ganske lett, så det er greit å være litt påpasselig med kosten. Utenom det, så er det en ganske sunn, fantastisk rase.

Bichon Havanais er også en fantastisk rase. Jeg tror de gjerne er litt mer gira enn Friséen. De bjeffer nok litt mindre tror jeg òg, men bjeffinga er ikke noe stort problem for Bichon Friséen heller. Her har vi trent bort unødvendig bjeffing til at hun bjeffer når det kommer noen, hvilket jeg foretrekker, for vi bor langt fra naboene og samboeren min reiser i jobben. :P

Og forresten; hannene innen bichon-slekta er gjerne veldig hormonelle når det er løpetid rundt de.

Er det noe de/du lurer på, så kan du sende meg en pm.

har inntrykk av at det er motsatt, bichon frise er mer gira og bjeffer mer, havanaisen er rolig og laid-back

tillemor:

har inntrykk av at det er motsatt, bichon frise er mer gira og bjeffer mer, havanaisen er rolig og laid-back

Mitt inntrykk er at både friseen og havanaisen er ganske livlige hunder, men at friseen er mer temperamentsfull og kanskje bjeffer mer, mens havananaisen ofte kan ha et litt mildere gemytt. Jeg syns også at havanaisen kan være mer "eager to please" og har kanskje noe mer gjeterhundaktig over seg, mens friseen kan ha litt mer terriertendenser (men den er ikke en terrier). Men det er klart at dette blir generelt og man må ta høyde for individuelle forskjeller.

NurseSue: Og forresten; hannene innen bichon-slekta er gjerne veldig hormonelle når det er løpetid rundt de.

Jeg har hatt tre havanaishanner. Den ene ble helt umulius når det var løpetid i nærheten. De to andre har hatt normale drifter og vært ganske greie på det området. Ellers har jeg møtt langt flere kastrerte friseer enn havanaiser, så det er mulig at prosenandelsen overhormonelle hanner er litt større blant friseene?

Pelsstellet er et stort must.

• Jeg klipper rundt øynene en gang i uken for at han skal slippe å få hår i øynene.


• Jeg klipper også i armhulen for der tover det seg lett, med skitt. For pelsen blir fort skitten.


• Jeg har "kjelededress" på han når det regner og når det er snø ute. Må gjerne dusje av han skit ganske ofte om jeg ikke har på dress.


• Jeg børster pelsen rundt en time for dagen for å slippe noe som helst floker.


• Når jeg først er hos dyrelegen får jeg han/hun til å barbere rundt penis, for det blir fort vond lukt om han har for mye pels der. 


• Under øynene blir det lett sopp i pelsen pga det renner fra øynene, så der vasker jeg med vaskeklut hver dag, og bruker noe spesialmiddel for å få pelsen hvit igjen...

Nå har jeg ikke han på utstilling, men gjør alt dette for at pelsen hans ikke skal være full i floker, skitt, og bli vond rett og slett. Det store positive med denne pelsen til tross for mye arbeid er jo at man slipper hundehår overalt...

Når det kommer til lynne er han fantastisk. Energisk, veldig leken, elsker å lære, gjør alt for en godbit. Han går bra sammen med barn, kan være litt brå med engang fordi han vil hilse, men når hilsingen først er gjort kn en unge gjøre det meste med han uten at han bryr seg noe. Han blir gjerne litt "farlig" om barna har mat i hendene, for han stjeler litt. Han biter ikke, men tennene kan komme borti og det er ikke alle barn som liker...

Han elsker å gå tur, og kunne vært ute hele dagen, men klarer seg fint med en halvtime bare.

Jeg har jo selv en jakt russel terrier og synst han er veldig lett å trene å sånn men du kan lese mer om bichon frise på www.allehunderaser.com/.

-Andrea og Lucky

BF-en  er veldig familiekjær og vil være med på alt som familien gjør. De vil dilte etter deg overalt Vet derfor at veldig mange knytter seg altfor mye til hunden, og det ender med sterk seperasjonsangst. (hos hunden altså). Anbefaler derfor å begynne tidelig med alene-hjemme trening.
Det er mye pelsstell, om man da ikke klipper den helt kort og går for den "frisyren". Første feilen mange gjør er å bruke karde. Man må bruke en kam som når helt ned, må børstes fra roten av, det er det aller beste.
Eller er mange bichon friseer plaget med brunfarge under øynene, deriblandt min. Da hjelper det bare å klippe, men det forsvinner aldri helt.

Det er ikke alle bichon friseer som er "bjeffe-hunder". Min bjeffer når det kommer folk/folk går forbi, mens andre bf-er jeg vet om bjeffer aldri.
De har mye energi og elsker turer, men er det ikke vær å gå ut i o.l så koser min seg veldig godt på sofaen :)

Hva med pelsstellet hos havanaisen? Jeg vet den må gres ofte når pelsen holdes lang, men hva hvis den har "valpeklipp" eller enda kortere?

Raya-min:

Hva med pelsstellet hos havanaisen? Jeg vet den må gres ofte når pelsen holdes lang, men hva hvis den har "valpeklipp" eller enda kortere?

Vil tro den er ganske lettstelt om man holder den kortklipt, pleier å klippe en havanaise og den har veldig enkel pels å børste og klippe i forhold til bichon frise ihvertfall

Jeg klipper min Bf nesten helt ned med jevne mellomrom. Da blir det minimalt med børsting og lettere å dusje henne og holde henne ren.

Vi har vurdert flere raser, bla cavalier, men er veldig skeptiske til sykdommer vi har hørt mye om. Nå er vi langt inne i tenkeboksen på havanais eller frise.

Det som er til hinder nå er at vi har små barn som krever mye. De er fire og seks. Vi tenker evt å  skaffe valp når de er et par år eldre. Hvordan er havanaisen/friseen mot (hundevennlige) barn?

Raya-min:

 

Det som er til hinder nå er at vi har små barn som krever mye. De er fire og seks. Vi tenker evt å  skaffe valp når de er et par år eldre. Hvordan er havanaisen/friseen mot (hundevennlige) barn?

 

Nå skriver jeg om havanais her, men mye av dette gjelder nok for friséen også:

Jeg har veldig god erfarig med havanais og barn. Har ikke barn selv, men hundene har vært mye sammen med tantebarn og venners barn. Havanaisene pleier som regel å trekke seg unna i stedet for f.eks å snappe hvis det blir for mye kjas og mas. De er også forholdsvis solid bygget og kan fysisk tåle mer en veldig små og spinkle raser. Med det betyr selvfølgelig ikke at man ikke må passe på. Selv om de regnes for å være en av de bedre småhundrasene for småbarnsfamilier, så har man jo ingen garantier. Hvis man skal ha en valp, må man jo også gjennom perioden med valpebiting. En ung havanais kan også være temmelig vilter i leken. Dette er en rase som stort sett er veldig grei å ha med å gjøre, men - spesielt unghundene - kan være litt av noen propeller, men de roer seg gjerne litt når de blir voksne. De bør få daglige turer og gjerne få brukt hodet litt innimellom også (f.eks triks, godbitsøk, o.l). Da får de som regel god av-knapp inne også :)

Dette hørtes jo bra ut! Har havanaisen noen arvelige sykdommer man bør være obs på når man leter etter valp?

Må si jeg er fristet til å skaffe valp NÅ, sånn sett er det "livsfarlig" å være her inne.  Sikkert ikke så lurt å sjekke finn eller oppdretteres hjemmesider etter nye kull heller.   Men vi skal stå i mot en stund til...

Dette hørtes jo bra ut! Har havanaisen noen arvelige sykdommer man bør være obs på når man leter etter valp?

Havanaisen er en forholdsvis sunn rase. Hundene som brukes i avl skal ha vært sjekket for patellaluksasjon, katarakt og hjerteproblemer. Det kan også være greit å forhøre seg om ting som rennende øyne, ørebetennelser eller tannproblemer. De skal heller ikke ha krokete bein (se bilder nedover på denne siden).

Vær også obs på at rasen har eksplodert i antall de siste årene. En så stor økning fører desverre ofte med seg en del useriøst oppdrett, så det er viktig å undersøke litt og ikke bare løpe og kjøpe den første havanaisen man snubler over på finn.no!

Hvis du vil vite mer om rasen kan jeg anbefale havanaisforumet:
http://www.bichonhavanais.no/phpBB3/index.php 

:-)