Hallo! 

Jeg har en Collie født 27.06.2010, altså er den valp enda, snart 9mnd. Når vi hentet han var han kjempe rolig, ingen nervøsitet i det heletatt, bare litt skeptisk til bilen det var alt. Men etter noen uker begynte han med underlige ting. Han turte ikke å gå ut i gangen fra stuen lengre, han bare prøvde seg men ble for redd og springer tilbake. Vi har en liten 1roms leilighet og de eneste romene han tørr å vere på er stuen og gangen, å legge ut tepper som han skal gå på hjelper heller ikke. Dersom vi bærer han med oss inn på badet for å bade den så kryper han bare rundt, ligger å skjelver og puster å peser. 

Det verste er egentlig når vi skal på besøk! Han tørr ikke å kjøre bil, vi må løfte han fra huset og ut i bilen hver gang (25kg blir litt tungt for ryggen i lengden), når vi kommer inn hos folk så har han de samme rare faktene der, han spinner seg framover på gulvet og ligger som regel nært sofaen. Han kan også nekte å gå over bekker når vi er ute, eller har enkelte plasser på veien han ikke tørr å gå, da bare setter han seg ned på rompa og ingenting hjelper for å få han videre. 

Noen som vet hva jeg skal gjøre for at han skal slutte å vere så redd for alt mulig, hvordan jeg skal få han til å gå på gulvet fra rom til rom, og hoppe inn i bilen på egenhånd? 

TUSEN TAKK FOR SVAR, det betyr utrolig mye!! 

Dette er nok ikke til noe hjelp, men min collie var/er slik. Det er spesielt glatte gulv han reagerer på, golvebelegg o.l. går stor sett fint.

Jeg klarte aldri å gjøre noe med det, bortsett fra at her hjalp det med tepper, da ble han rolig, nettopp fordi det ikke var glatt lenger.

Har hørt at dette ikke er helt uvanlig for rasen, som gjerne sliter litt med nervøsitet.

Dette er jo bare rett og slett trist å lese.

Jeg har faktisk hørt før at collier ofte er veeeeeldig redd for ulike underlag - gulv, gress, heller, fliser, parkett ... osv . Noen mente til og med at det snart burde inn i rasestandarden  ... sukk.

Men å lese at hunden deres sliter slikt med dette er trist - for det er tydeligvis et stort problem for han, som han er veldig redd for.

Håper noen har råd, skal følge nøye med for dette er interessant.

Tusen takk for svar! :) 

Har hørt veldig mye om nervøse Collier jeg også, synest ikke det er noe koslig å se på at hunden ligger å skjelver når den er hjemme hos seg selv. Sånn bør det bare ikke være.  

Håper jeg får noen knallbra tips snart, slik at lille valpen min slipper å ha det sånn mer. Vil jo at hunden min skal ha det bra!!

Takk igjen!

Hei, Stine

Det du beskriver er ikke helt uvanlig hos rasen, dessverre. Foreslår at du tar kontakt med damen bak denne hjemmesiden: http://www.alertnesscollies.com for litt tips rundt dette.

Du finner også litt info hvis du gjør et fritekstsøk i forumet på "gulvredsel"

Tepper på gulvene høres lurt ut for å avlaste hunden fra skrekken sin i det daglige. Eksponering for det hunden er redd for bør optimalt skje i små og overkommelige doser. En god treningsplan og tålmod er viktige stikkord.

Tusen takk for svar, og tipsene skal gjøre det med en gang! :):) 

Har du tatt kontakt med oppdretter? En normal collie oppfører seg ikke slik. Collien kan være forsiktig, men den skal ikke være redd m/skjelving. Det høres ikke ut som han har det bra med seg selv.

Ja, hun sa det at det kunne gå over etter hvert. Noe som det ikke har gjort da. Men vi er jo like glad i han uansett så vet ikke hvor mye jeg skal "plage" oppdretter med dette?

Nei, det ser ikke ut som han har det særlig bra med seg selv til tider heller.

Sånn skal ingen hund være. Det må være fælt å være så redd hele tiden.

Jeg tviler på at løse tepper som ligger og sklir på gulvet vil hjelpe, det bør sikkert være tepper med gummibelegg under. Jeg vet i alle fall at jeg ville fått hetta om jeg skulle gått på en bomullsrye på et glatt gulv i en båt. Aner ikke om hunden opplever dette som noe tilsvarende.

Jeg ville tatt en titt på linken du fikk lenger oppe i tråden.

Kan nå si det sånn at vår lille G har vært plaget med masse angst i livet sitt (hun er 15 mnd nå) og det har vært så ille at vi har vært inne på avlivning allerede to ganger i løpet av hennes korte liv

Hun kunne legge seg ned å skjelve hvis vi skrapte skoene i bakken slik at vi måtte bære henne. Hun reagerte ekstremt på meg pga. at jeg har hatt en tung tid (jeg er bipolar men stabilisert nå med medisiner - utredningen var tung) så vi måtte sette henne bort hos naboene til jeg ble stabil nok til å ha henne (da omplasserte vi nesten) Hun var også veldig skvetten (det sitter igjen litt enda)

Det vi gjorde var dette:

- Vi skapte en veldig stabil hverdag til henne. Gikk ut til veldig faste tider, mating til akkurat samme tid osv. + at jeg måtte gå i et annet rom hvis jeg ble sint, depressiv og når sambo og jeg måtte diskutere/krangle. Hvis vi var ute og hun fikk angstanfall så var det bare å komme seg hjem så fort som mulig så vi fikk "lagt henne"

- Når hun hadde hatt en angstanfall så var vi veldig påpasselig med at hun skulle få ro og hvile slik at hun fikk sovet av seg dette.

- Vi passet på at vi aldri presset henne inn i situasjoner som vi viste hun var veldig redd for.Vi fant ut at det ikke var noe vits i å dulle med godbiter osv. pga. at dette forsterket angsten hennes. Når hun fikk et angstanfall så "overså" vi henne og oppførte oss som normalt fordi vi fant ut at vist vi reagerte så forsterket det angsten (dette var noe av det vanskeligste for det er så vondt å se på)

- Vi passet på å fokusere på aktiviteter som økte selvtilliten hennes. Slik som spor, søk og løsning av forskjellig oppgaver (som f.eks. å gjemme godbiter i pappkartonger, kong osv. osv) Masse ting der vi får sjangsen til å skryte masse av ho::)

Gracie er nå min lille "solskinnshistorie". Hun har gått ifra å ha angst nesten daglig til å være litt redd en gang i blandt. Dette kan også ha noe med alderen hennes å gjøre men hun har nok en mental brist. Vi var veldig i tvil om hva vi skulle gjøre (avlive og la henne slippe var noe vi tenkte sterkt på) Det som er med min lille G er at til tross for hennes "lille mentale brist" så er hun så eksepsjonelt glad i livet:)

Nå er jo lille G forskjellig ifra din lille venn men jeg håper at du kanskje har noe her som kanskje kan hjelpe deg:) Og husk at din hund er enda bare 9 mnd:)

Til slutt vil jeg bare si at hjertet mitt blør for deg og bisken din nå for jeg vet hvor vondt dette er for dere begge to:(

Lykke til:)

Det låter sm en väldigt jobbig situation för både er och hunden. Jag tycker att ni, förutom att oobservera hunden, även ska försöka observera erat eget beteende. både tonfall, kroppsspråk, reaktioner osv. Hundar läser av en blixtnsabbt, och märker hunden att ni blir oroliga/ömkande/nervösa i någon situation så hjälper ju det till att göra problemet större. Jag skulle absolut använt mig av lugnande signaler också, för att se om det kunde hjälpa till viss del. Det är förvånansvärt vilken skillnad det kan göra för vissa hundar. och om man har sett vilken skillnad t.ex. en liten slick om munnen kan göra så är det ju inte konstigt att en orolig ägare kan förstärka känslan av att något är fel/farligt för hunden. Nu säger jag inte att det är så, jag har ju aldrig sett er, men det är vanligt. Men har svårt att tänka mig att det i så fall skulle vara hela orsaken.
Jag skulle satsa mycket på olika träningar/tillvänjningar för ljud med den hunden. T.ex. ta en tom kastrull och låt hunden undersöka den, varje gång han gör någonting med kastrullen (tittar på den, nosar på den, sticker ned huvudet i den, petar på den med tassen, vad som helst) så beröm lugnt och belöna honom med godis som du lägger i botten på kastrullen. när det fungerar bra så kan du lägga ner t.ex. en penna i katrsullen och belönar fortfarnde i botten, när det fungerar så lägger du ner t.ex. en nyckelknippa som kanske skramlar lite osv. så trappar du upp det tills hunden kan börja rota omkring lite mer vilt bland en massa skramlande saker utan att bry sig om att det låter. och utvecklar den träningen så att du låter honom träna med en massa solika saker som låter.

och efetrsom han tycekr att udnerlag är läskiga så får ni ju försöka träna även detta. Vilka underlag fungerar? vilka fungerar inte? går det att gradera underlagen, där vissa är helt problemfria, vissa är han något tveksam till med går ändå osv i så fall så kan ni ju börja på de problemfria och helt enklet träna och ha roligt där, och sen gradvis jobba er framåti "listan" så att han kan tycka att olika udnerlag är mer och mer ok.

Håller ni på med klickerträning? Jag vet att det har funerat väldigt bra för flera som haft hundar smo nite velat gå på hala golv. de har helt enkelt klickat varje tendens at gå, använt belöningsplacerning så att de fått dem ytterligare en bit ut på golvet, så småningom höjt kriteriet mer och mer så att hunden får börja gå lite mer och lite mer på de hala golven.

KariA_:

Hei, Stine

 

Det du beskriver er ikke helt uvanlig hos rasen, dessverre. Foreslår at du tar kontakt med damen bak denne hjemmesiden: http://www.alertnesscollies.com for litt tips rundt dette.

 

Du finner også litt info hvis du gjør et fritekstsøk i forumet på "gulvredsel"

 

Tepper på gulvene høres lurt ut for å avlaste hunden fra skrekken sin i det daglige. Eksponering for det hunden er redd for bør optimalt skje i små og overkommelige doser. En god treningsplan og tålmod er viktige stikkord.

vilken intressant länk det där var! Måste spara den och läsa vidare en dag :)

Tusen takk for fantastiske svar og for at dere tar dere tid til å bry dere med mine problemer, veldig takknemlig for det! :) 

Skal prøve ut alle tipsene deres. Veldig greit å få tips fra andre som har hund og som har opplevd det samme eller noe lignende. En lærer alltid noe nytt her inne! :):)

Hei Stine:)

Lurte bare på hvordan det går med collien din? Er litt nysgjerrig siden jeg har hund som har hatt/har omtrent samme problemene siden det høres ut som det du beskrev var angst-tar jeg feil??

Vært kjempefint om du ville oppdatere litt:)

Hallo! :)

Har ikke skjedd så mye forrandringer enda, men jobber med saken. Driver å prøver ut litt av tipsene som jeg har fått av dere, men regner med at det tar litt tid før jeg ser resultater av det. Han er jo ung da så han har ivertfall muligheten til å forrandre seg mye ennå. 

Jeg tror det er angst han har, ja. Så jeg får bare ta det rolig med treningene så jeg ikke gjør vondt verre.

Skal prøve å oppsummere når jeg ser fremgang! :)

-Stine.

Ranto har blitt ganske mye bedre nå, vi har trent en del i bil å det ser ut til å virke. Han er ikke så ivrig i å kjøre bil, men når vi er i bilen så røyser han seg opp å går litt rundt, ser framover på veien og sånt. Det gjør meg veldig lykkelig! :) 

Han er ikke så mye bedre når det gjelder gulv enda, men desto mindre vi presser han desto mer villig er han til å gå dit han egentlig ikke tørr å gå. Han er jo enda hvalp så han kan forandre seg mye frem til han blir voksen! :)

-Stine&Ranto.