Sasha er ei tispe på litt over året, om noen måneder så har jeg hatt henne i 1 år.

hun var dårlig sosialisert når jeg fikk henne, men hun hadde aldri hatt noen negativ opplevelse med unger eller menn, etter det jeg hørte.

hun har alltid vært skeptisk av seg, men nå har vi flyttet å jeg syntes det er blitt værre...
min lille søster og far var fort innom en dag, de kom bare inn når Sasha sto i buret sitt, å da de gikk 4 meter forbi så ser søstra mi bort mot Sasha, og da begynner hun å knurre, så jeg ville faktisk ikke ta henne ut av buret heller da, jeg sa bare til min lille søster at hun ikke måtte se på Sasha og holde seg borte.

men dette gjore meg litt små nervøs. lurte på hvordan jeg best mulig skal få bort dette?

hun kan knurre på menn også når vi er ute og det er mørkt... 

 og vi skal da passe min lille søster, og min samboer sin lille søster en natt neste helg, og er i tvil på om jeg skal la henne være fritt i huset mens ungene er her, eller om jeg burde holde henne unna å sette henne inn på sove rommet eller noe...

Hvor gamle er ungene? Er de store nok til å holde seg unna henne?

Jeg ville nok ikke latt henne gå fritt, men hatt henne i bånd når hun skal være sammen med dere. Hun kan vel ikke settes unna på et annet rom hele tiden, men med bånd på så kan du enten ha henne liggende der du er eller binde henne fast i noe. Så får hun være med, og du får se hvordan hun er uten at det går utover ungene.

hun ene er 6 år og hun andre er 9 år, de er ikke særlig vant til hunder.
Men var kanskje redd at om hun var i bånd så kom hun kanskje til å føle seg mere ""låst" 

når folk kommer å banker på døra/eller ser inn vinduet å jeg ikke er klar over det å reagerer med en gang, så begynner hun med en mørk knurring og er veldig på vakt, men samtidig så virker hun egentlig mest redd(på krops holdningen)

skal jeg bare over se henne, eller be henne være stille?

har aldri hatt en hund som er slik, så må bare spørre så mye som mulig... tenker å tenker på hvordan jeg skal være, men er bedre å lufte det litt for andre også, å høre på forskjellige tips og råd :)

Hunden kjenner altså ikke ungene så godt fra før? Mulig hun knurret fordi hun satt i bur. Men ettersom hun faktisk gjorde det på 4 meters avstand, så må du ta det på alvor.

Unger har jo et mye mer virrete og uforutsigbart kroppsspråk enn voksne, og mange hunder reagerer mer på unger enn voksne av den grunn. Er hun ikke særlig vant til unger, og nå også har knurret, er det best å være forsiktig.

Dere har nettopp flyttet, og det har vel vært en overgang for henne. Kanskje denne oppførselen gir seg etter en stund. Hun er også litt over et år, og det kan være en trøblete alder. Mulig hun trenger litt avstand til fremmede en stund framover. Og sånn sett kan det være litt overveldende for henne å ha to ukjente unger i hus såpass lenge. Derfor må du skjerme henne når ungene styrer som verst ved å ha henne på et annet rom, og evt ha henne i bånd med dere når de er rolige.

Jeg ville ikke latt henne gå fritt, men jeg er kanskje for forsiktig igjen. Men i forhold til det du beskriver, ville jeg heller vært på den sikre siden enn at det oppstår en situasjon der en unge kan bli bitt.

Enig med de over. Ha hunden under kontroll.

I tilegg kan barn på 6 og 9 år la seg instruere. Forklar barna idet de kommer inn døren at hunden er redd barn og at de kan hjelpe til med å gjøre henne mindre redd:

1. Ikke gå rett mot hunden.


2. Ikke løpe inne.


3. Ikke skrike, bråke og veive med armer.


4. Sette seg rolig ned og la hunden ta kontakt UTEN å strekke ut hendene for å klappe. La hunden snuse på dem mens de sitter helt stille, gjerne med lukkede øyne.


5. Etterhvert (noen timer) kan de få gi hunden godbiter ved å legge bitene i åpen hånd som hviler på gulvet, sitte rolig, ikke stirre, og la hunden hente godbitene selv.

Da har du en start.

S.N.S:

når folk kommer å banker på døra/eller ser inn vinduet å jeg ikke er klar over det å reagerer med en gang, så begynner hun med en mørk knurring og er veldig på vakt, men samtidig så virker hun egentlig mest redd(på krops holdningen)

 

skal jeg bare over se henne, eller be henne være stille?

 

 

 

har aldri hatt en hund som er slik, så må bare spørre så mye som mulig... tenker å tenker på hvordan jeg skal være, men er bedre å lufte det litt for andre også, å høre på forskjellige tips og råd :)

Det gjør de her også, men det er liksom jobben deres, ettersom de er vakthunder. Hvilken rase/blanding er hunden din? Er det vakt/vokt i den, vil den nok naturlig si fra når det kommer noen.

Her har vi et "ferdigsignal", dvs ved kommando skal de slutte med det de gjør, og det bruker jeg også når det kommer noen eller de ser noen ute.

Hun høres forresten ut som en nokså usikker hund, og de krever gjerne mer av eier også enn trygge hunder gjør. Så det du bør gjøre er å se på helheten av hundeholdet ditt, dvs øve opp mestringsfølelse ved at hun lærer ting og lykkes med det hun gjør. Du bør leke med henne ute, gi henne sporøvelser osv. Miljøtrene henne, men på god nok avstand til at hun ikke reagerer...og ikke så ofte at hun opparbeider stress. Dvs minst 48 timer mellom hver gang.

Tren lydighet, og øv inn kommandoer som sitter godt.

Ha en mest mulig forutsigbar hverdag.

Det er altså mye en må tenke på, og det hjelper ikke å ta et symptom om gangen, en må liksom tenke på hele greia.

Det kan ta tid før du opplever at hun er tryggere, men det nytter ikke å skynde seg heller.

Jeg har også en hund som er usikker/redd rundt fremmede, spesielt barn. Her gjør vi følgende (ut i fra egne erfaringer rundt hva som funker best for vår hund, samt råd fra adferdsekspert)

For det første; Vi setter ikke hunden i situasjoner vi vet han ikke mestrer.

Vi har en barnegrind som vi setter opp når vi får besøk. Den setter vi opp på et sted som gjør at hunden får en egen krok å være i, hvor han fremdeles har muligheten til å se oss hvis han ønsker det. Vi plasserer sengen hans i denne kroken, og han får noe godt å tygge på. Når det ringer på døren geleider vi ham til denne kroken før vi åpner og slipper inn gjesten. Besøket får klar beskjed om å ikke nærme seg grinden. Når hunden er rolig åpner jeg grinden, slik at han får velge om han vil bort å hilse på gjesten eller ikke. Gjesten skal ikke ta initiativ til kontakt, og hvis hunden velger å bli i kroken sin skal han få lov til det - det skal være et sted som hunden forbinder med å kunne trekke seg unna og være i fred. Hvis han velger å gå bort til gjesten og hilse, gir gjesten sitt-kommando og deretter en godbit.

Vi har ikke kommet så langt at vi har introdusert ham for barn innendørs enda, men vi klikker og belønner det at han ser på barn og forholder seg rolig når vi er utendørs. Dette vil vi også gjøre når han etter hvert skal møte barn innendørs, og vi gjør det når vi trener sammen med voksne gjester  innendørs (gjestene beveger seg litt rundt, og jeg klikker og belønner at han registerer at gjestene er der/går rundt, men forholder seg rolig).

Vi gjør en del andre ting for å trene på dette også, men for et helgebesøk hvor fokuset kanskje ikke er trening (?) er det muligens like greit å sørge for at hund og barn er på hver sine områder slik at hunden slipper stresset rundt dette..?

Ja hun er en usikker hund, hun er en herlig hund på alle måter utenom når det kommer til mennesker hun ikke kjenner godt. dette er veldig trist å ikke så lett.

jeg vet at faren er blanding av Eng staff, rottis og moren er blanding av Bc, schæfer og noe ukjent

nei hunden kjenner ikke ungene nor godt, bare møtt de før på tur osv.

ja Pelskåpa, skal infomere de om det :D

hundene her i hus har burene sine i en del av stuen som bare blir brukt til bur, men de kan se oss osv når vi sitter i sofaen, da får jeg heller la henne ligge på sove rommet vårt, hun har pleid å sove der alle netter siden vi flyttet inn, slik at hun skulle føle seg trygg. så jeg kan ha henne der inne litt, så hun slipper ungene :)

Godt å ha Canis når man sliter litt :P