crazy-gracie:

 

Må bare spørre - hvordan vet du at hunden din har epelepsi? er det noe du har fått påvist av vet.?

 

Vi har filmet anfall hos hunden, hadde kamera tilgjengelig i påvente av anfall, som veterinæren har sett, og det er ikke tvil om annet enn at det er epileptiske anfall. I tillegg til at jeg har nær kontakt med eierne av både kullsøskenet og halvsøsken som har hatt slike anfall og hundene våre har anfall på samme måte.

ønskerer ikke å forvirre deg eller å skremme deg nå, men jeg har lest noen av innleggene dine tidligere og husker vel at dere har slitt en del med hunden deres i forhold til adferden, er jo normalt at man ofte får noen utfordringer m unghunder, men jeg forstår at dere kanskje har hatt mer enn det som er vanlig. Jeg kan ikke sette diagnose på din hund, har jo ikke truffet dere og jeg er heller ingen veterinær. så jeg håper du bare tar dette som tips eller et spor du kan sjekke ut ang din hunds helse kanskje sett i forhold til adferd også. husk det er stor mulighet for at din hunds anfall ikke har noe med epilepsi å gjøre. jeg har lest mye om epilepsi hos hund og kjenner nå flere med epileptiske hunder og det som slår meg er at eierne ofte sier at hundene har forandret seg adferdsmessig etter at anfallene kom og epilepsi ble påvist. En oppdretter av fuglehunder som også er veterinær skriver feks på sin hjemmeside at han mener epilepsi har sammenheng m dårlig gemytt. vi opplever med vår hund at hun ikke vil ha store hunder innpå seg lenger dvs hun sier kraftig ifra til enkelte at de må holde seg unna, dette er ikke normalt adferd for denne hunden slik jeg ser det og kjenner henne og dette er adferd som kanskje kan vel kalles "dårlig gemytt" hvis man kun ser denne delen av henne og hun liker ikke å være alene hjemme, begge disse sakene ser jeg på som en "bivirkning" av at hunden kanskje ikke er helt 100% inne i seg lenger pga at hun av en eller annen grunn har epilepsianfall, hun hadde ikke disse "problemene " tidligere. ellers er hun en glad og helt normal hund, elsker alle mennesker, en robust, rolig og fin hund som alle liker pga sitt sosiale og trygge vesen. 

pokoli:

 

MarteB:

 

Kan jeg spørre hvordan du gikk frem for å trene vekk fluktreaksjonen? Jeg synes det er litt vanskelig siden man ikke vet når folk tar kontakt for å prate. 

 

 

Min reagerte med utagering framfor å flykte. Men treningsmetoden blir den samme :) Jeg gikk kurs, fikk hjelp av instruktør, og i tillegg møtte andre folk som ville trene. Det man trenger er jo statister stort sett.

Vi starta treninga med å gå mot en person som kom oss i møte. Stoppe på en ok avstand, sette hunden i sitt, belønne og gå videre. Mange ganger.
Etter mange repetisjoner gikk vi nærmere og nærmere, og lot hunden sitte litt lengre før belønning hver gang.
Neste steg kunne vi gå helt inntil som man normalt gjør, sette hunden i sitt, håndhilse, belønne og gå videre. 
Til slutt gikk vi bort, hunden i sitt, hadde en liten samtale, statisten satt seg ned og hilste på hunden hvis hunden valgte å komme bort etter frisignal. Men det var etter lang tid med trening.

Cluet er vel å lære hunden at dette er del av hverdagen, og absolutt ikke skremmende. Hunden får en oppgave den kan godt fra før, nemlig sitt, og vet derfor hva som forventes i situasjonen. 

Mens man trener får man heller være litt føre var, se an de som kommer mot, hvis noen vil stoppe og prate så instruerer du de til å overse hunden, eller sier høflig at dere trener og ikke kan stoppe opp. Alt etter hvor trygg hunden er blitt :)

Treningen skal skje i litt kontrollerte former. Unngå å gå så fort fram at hunden blir redd. Du vil helst bygge positive opplevelser i forbindelse med det hunden frykter :)

Hun her er jo en drøm å passere folk med, finnes ikke stressa, kan til og med være nysgjerrig. Men det er altså så lenge de er i bevegelse, eller egentlig så lenge de ikke snakker. Og jeg når ikke inn til henne med noen kommando når hun er i flukt-modus, for det første så har hun ikke lært de godt nok og for det andre så får jeg ikke i henne en godbit engang når hun er sånn. 

Men får bare være strengere med folk som vil snakke, si at vi ikke kan det.. Og det er jo bra, men på et eller annet tidspunkt må vi jo gjøre noe med det. Håper å finne noen greie statister som vil være behjelpelige med litt aktiv trening når valpen har forlatt redet.

MarteB:

Hun her er jo en drøm å passere folk med, finnes ikke stressa, kan til og med være nysgjerrig. Men det er altså så lenge de er i bevegelse, eller egentlig så lenge de ikke snakker. Og jeg når ikke inn til henne med noen kommando når hun er i flukt-modus, for det første så har hun ikke lært de godt nok og for det andre så får jeg ikke i henne en godbit engang når hun er sånn. 

Ja, jeg skjønner det. Men det er slik du kan trene på det. Selvsagt etter valpen og sånn :) Du må finne folk som du kan øve på å stoppe opp og hilse på. Men du må ikke gå så fort frem at hunden ikke tar imot godis. Start med en god sitt kommando før du forventer noe i andre situasjoner. Så kan du trene, om du må stoppe på tre meter avstand for å unngå flukt modus så gjør du det. Stopp - kjapp sitt- rask belønning- gå videre. Eller hvis du ser noen du kjenner så går du normalt bortover, som om du skal passere. Ber hunden sitte rett før du når fram til personen, belønner raskt og går videre. Alltid vær i forkant så du kan gi kommando og belønne hunden før hun blir redd :) Det handler rett og slett bare om å lære hunden at stopping er normalt og kan til og med være positivt.

pokoli:

 

Ja, jeg skjønner det. Men det er slik du kan trene på det. Selvsagt etter valpen og sånn :) Du må finne folk som du kan øve på å stoppe opp og hilse på. Men du må ikke gå så fort frem at hunden ikke tar imot godis. Start med en god sitt kommando før du forventer noe i andre situasjoner. Så kan du trene, om du må stoppe på tre meter avstand for å unngå flukt modus så gjør du det. Stopp - kjapp sitt- rask belønning- gå videre. Eller hvis du ser noen du kjenner så går du normalt bortover, som om du skal passere. Ber hunden sitte rett før du når fram til personen, belønner raskt og går videre. Alltid vær i forkant så du kan gi kommando og belønne hunden før hun blir redd :) Det handler rett og slett bare om å lære hunden at stopping er normalt og kan til og med være positivt.

Hm, først må hun lære "sitt" skikkelig i så fall. Har trent omtrent annenhver dag i litt over en måned, hun sitter når det passer henne.. (er tross alt en dachs ;) 
Og hun er ikke så veldig ivrig på å trene heller. Men men, får se om det kanskje kommer seg!

Hun har jo vært igjennom ganske mye siden dere fikk henne :) er ikke så rart om det tar litt tid før dere kommer noen vei med trening. Jeg ville ikke stresset med det enda i alle fall, kanskje ting faller litt på plass for henne når livet blir mer stabilt. Dere kan også trene uten å bruke sitt kommando, men jeg opplever at det gjør treningen litt enklere ;) Hvis dere finner noe hun liker å spise etterhvert så kan dere også utruste statister med godis. De kan jo miste litt godt når de stopper opp. Det er mye som fungerer, bare det å ha et trygt stabilt liv er nok for mange :)

pokoli:

Hun har jo vært igjennom ganske mye siden dere fikk henne :) er ikke så rart om det tar litt tid før dere kommer noen vei med trening. Jeg ville ikke stresset med det enda i alle fall, kanskje ting faller litt på plass for henne når livet blir mer stabilt. Dere kan også trene uten å bruke sitt kommando, men jeg opplever at det gjør treningen litt enklere ;) Hvis dere finner noe hun liker å spise etterhvert så kan dere også utruste statister med godis. De kan jo miste litt godt når de stopper opp. Det er mye som fungerer, bare det å ha et trygt stabilt liv er nok for mange :)

Absolutt. Og dersom hun ikke har fått noe sosialisering som liten (noe jeg mistenker) har hun jo rett og slett ikke lært at alle mennesker er greie. Hun elsker ost og pølser, og trener "sitt" med håndsignal og klikker. Har ikke kommet til legge-på-kommando-nivået enda. Men dit kommer vi sikkert! 
Det kan og hende at det går seg til, men jeg tviler på at hun helt av seg selv kommer på at fremmede er noen hun vil prate med. Hun er nå unnskyldt alt nå, siden hun har en valp å passe på. 

Brando: En oppdretter av fuglehunder som også er veterinær skriver feks på sin hjemmeside at han mener epilepsi har sammenheng m dårlig gemytt. vi opplever med vår hund at hun ikke vil ha store hunder innpå seg lenger dvs hun sier kraftig ifra til enkelte at de må holde seg unna, dette er ikke normalt adferd for denne hunden slik jeg ser det og kjenner henne og dette er adferd som kanskje kan vel kalles "dårlig gemytt" hvis man kun ser denne delen av henne og hun liker ikke å være alene hjemme, begge disse sakene ser jeg på som en "bivirkning" av at hunden kanskje ikke er helt 100% inne i seg lenger pga at hun av en eller annen grunn har epilepsianfall, hun hadde ikke disse "problemene " tidligere. ellers er hun en glad og helt normal hund, elsker alle mennesker, en robust, rolig og fin hund som alle liker pga sitt sosiale og trygge vesen.

Brando:

En oppdretter av fuglehunder som også er veterinær skriver feks på sin hjemmeside at han mener epilepsi har sammenheng m dårlig gemytt.

CL- Ceroid Lipofuscinose

Også kalt familiær idioti eller Hjernesvinn. Nedarves recessivt hos engelsk setter.

Symptomer

Klinisk viser symptomer seg ved 1-2 års alder. Det er svært variable symptomer, men de vanligste er personlighetsforandringer, nedsatt synsoppfattelse, generell ustøhet, hodeskjelving, kramper og lammelser. Karakteristisk symptom er at hundene viser frykt i kjente miljøer, de kan bli redde skygger og stillestående gjenstander. Hundene dør som regel før de når 2 års alder.

Sannsynligvis er det dette koblingen kramper og adferdsforstyrrelser hos engelsk setter dreier seg om.....

For øvrig kan gjentatte epileptiske anfall av en viss varighet gi redusert hjernefunksjon/hjerneskade, og dermed indirekte påvirke adferd hos hunden ved å redusere hjernefunksjon. Som feks demens hos hund kan gjøre.

Pelskåpa:

CL- Ceroid Lipofuscinose

 

Også kalt familiær idioti eller Hjernesvinn. Nedarves recessivt hos engelsk setter.

 

---

 

Symptomer

 

Klinisk viser symptomer seg ved 1-2 års alder. Det er svært variable symptomer, men de vanligste er personlighetsforandringer, nedsatt synsoppfattelse, generell ustøhet, hodeskjelving, kramper og lammelser. Karakteristisk symptom er at hundene viser frykt i kjente miljøer, de kan bli redde skygger og stillestående gjenstander. Hundene dør som regel før de når 2 års alder.

 

 

 

Sannsynligvis er det dette koblingen kramper og adferdsforstyrrelser hos engelsk setter dreier seg om.....

 

 

 

For øvrig kan gjentatte epileptiske anfall av en viss varighet gi redusert hjernefunksjon/hjerneskade, og dermed indirekte påvirke adferd hos hunden ved å redusere hjernefunksjon. Som feks demens hos hund kan gjøre.

canisminor: jeg vet at epilepsi ikke er en sykdom. men i formen vi uttaler det blir det ofte tolket og forstått som en sykdom av mange. jeg er helt klar over de fakta som du referer til her. det er riktig som det står at epilepsi sitter i hodet - kort forklart (jeg er ikke veterinær, men har snakket mye med forskjellige veterinærer om saken min for å finne ut fakta om min hund): epilepsi er en betegnelse på en tilstand som ofte sees som krampeanfall og kan ha mange årsaker som varierer fra individ til individ og har med signalene i hodet å gjøre. Kjenner en dame som ofte har kraftige epilepsianfall og hennes anfall har bla blitt utløst av synet av blålys på utrykningskjøretøy... hun er ofte utilpass og i dårlig form pga sin helsetilstand, på sitt verste har hun anfall hver uke. og tenk hvis en hund går rundt og føler det på samme måte i kroppen fordi den pga et eller annet har utviklet epilepsianfall ikke rart det kan gå ut over humøret og adferd da. jeg mener å oppleve det med egen hund og har også fått det bekreftet hos andre at epileptiske anfall kan gi endret adferd hos noen. jeg er ikke i tvil.

Angelcharm:

Brando:

 

En oppdretter av fuglehunder som også er veterinær skriver feks på sin hjemmeside at han mener epilepsi har sammenheng m dårlig gemytt. Kan jeg be om en link til denne hjemmesiden? Du må gjerne sende den på PM om du ikke vil legge den ut her. Jeg vil gjerne lese hele uttalesen, før jeg evt kommenterer den :)

jeg kjenner ikke denne oppdretteren som også er veterinær, men har blitt tipset om han via bekjente. jeg ønsker ikke å legge ut hjemmesideadr her, men jeg har tillatt meg å kopiere og lime inn hva xx skriver:

Tilstanden kan beskrives som arvelig lav krampeterskel. Mange hunder får anfall i fjellet da fysisk aktivitet synes å virke utløsende. Det har slått meg mange ganger at flere av de hundene jeg har sett utvikle epilepsi har virket stresset og litt nervøse allerede som unghunder. Jeg mener derfor at det er en sammenheng mellom dårlig gemytt og epilepsi. (Epileptiske kramper kan oppstå i forbindelse med lavt blodsukker, sviktende oksygentilførsel til hjerne, hjernesvulster m.m. Slike tilfeller har ofte progridierende sykdomsutvikling og må ikke forveksles med arvelig epilepsi). 

Pelskåpa: hvor finnes infoen som du har limt inn her. er det fra en hundeklubb?

meget interessant stoff. kunne tenke meg å lese mer om det.

Brando:

Pelskåpa: hvor finnes infoen som du har limt inn her. er det fra en hundeklubb?

 

meget interessant stoff. kunne tenke meg å lese mer om det.

http://www.avl.no/CL%20Ceroid%20Lipofuscinose.html

Brando:

 

 

 

 

 

Tilstanden kan beskrives som arvelig lav krampeterskel. Mange hunder får anfall i fjellet da fysisk aktivitet synes å virke utløsende. Det har slått meg mange ganger at flere av de hundene jeg har sett utvikle epilepsi har virket stresset og litt nervøse allerede som unghunder. Jeg mener derfor at det er en sammenheng mellom dårlig gemytt og epilepsi. (Epileptiske kramper kan oppstå i forbindelse med lavt blodsukker, sviktende oksygentilførsel til hjerne, hjernesvulster m.m. Slike tilfeller har ofte progridierende sykdomsutvikling og må ikke forveksles med arvelig epilepsi). 

 

Dette er hentet fra vetrinær ved mitt hjemsted. Han oppdretter pointere. Og han sier hva han MENER. Det er ikke vist ved studier.

Men det som man ofte observerer er jo at hunder som har kroniske sykdommer uansett hvilken sykdom, ofte er nervøse og stresset. Det er deres måte å uttrykk ubehag på tror jeg. Selv har jeg hatt EN slik ungund med alvorlig hjertesykdom og en med ryggmargs-tilstand som gav lammelser etterhvert og smerter. Og begge de to var nervøse, litt sky og tilbaketrukket og stresset. Så DET er ikke typisk for epilepsi som sådan. Det er typisk for syke hunder.Og adferden deres var slik fra starten, ett år før vi forstod at de var syke.

Pelskåpa: Tusen takk for linken! :-)

Dette er hentet fra vetrinær ved mitt hjemsted. Han oppdretter pointere. Og han sier hva han MENER. Det er ikke vist ved studier.

Men det som man ofte observerer er jo at hunder som har kroniske sykdommer uansett hvilken sykdom, ofte er nervøse og stresset. Det er deres måte å uttrykk ubehag på tror jeg. Selv har jeg hatt EN slik ungund med alvorlig hjertesykdom og en med ryggmargs-tilstand som gav lammelser etterhvert og smerter. Og begge de to var nervøse, litt sky og tilbaketrukket og stresset. Så DET er ikke typisk for epilepsi som sådan. Det er typisk for syke hunder.Og adferden deres var slik fra starten, ett år før vi forstod at de var syke.

Ja jeg har forstått at denne personen er meget frittalende, det er ikke vanskelig å forstå ved å lese resten av hjemmesiden.

Men jeg tror nok at de hundene han sikter til med epileptiske anfall har jo utviklet anfall pga et eller annet kanskje en eller annen sykdom et annet sted i kroppen altså en syk hund som pga sin sykdom også får epilepsi.. ut ifra menneskemedisin så vet jeg med sikkerhet at epilepsi som regel kommer pga en annen sykdom som kan sitte i kroppen eller epilepsi kan bli følgene av slag mot hodet.. innfløkt tema dette..

sorry.. blir bare rot når jeg skal sitere andre innlegg her..

Brando:

Angelcharm:

 

Brando:

 

 

 

En oppdretter av fuglehunder som også er veterinær skriver feks på sin hjemmeside at han mener epilepsi har sammenheng m dårlig gemytt. Kan jeg be om en link til denne hjemmesiden? Du må gjerne sende den på PM om du ikke vil legge den ut her. Jeg vil gjerne lese hele uttalesen, før jeg evt kommenterer den :)

 

 

 

 

 

jeg kjenner ikke denne oppdretteren som også er veterinær, men har blitt tipset om han via bekjente. jeg ønsker ikke å legge ut hjemmesideadr her, men jeg har tillatt meg å kopiere og lime inn hva xx skriver:

 

Tilstanden kan beskrives som arvelig lav krampeterskel. Mange hunder får anfall i fjellet da fysisk aktivitet synes å virke utløsende. Det har slått meg mange ganger at flere av de hundene jeg har sett utvikle epilepsi har virket stresset og litt nervøse allerede som unghunder. Jeg mener derfor at det er en sammenheng mellom dårlig gemytt og epilepsi. (Epileptiske kramper kan oppstå i forbindelse med lavt blodsukker, sviktende oksygentilførsel til hjerne, hjernesvulster m.m. Slike tilfeller har ofte progridierende sykdomsutvikling og må ikke forveksles med arvelig epilepsi). 

Det denne veterinæren sier noe om, er meninger basert på observasjoner, spesiellt for pointer( noe som ville kommet frem, om du hadde sitert hele avsnittet ). Det er ikke basert hverken på forskning eller studier, men på egne observasjoner, og tolkninger. De kan for alt jeg vet være riktige til en viss grad: men jeg syns det er skummelt å referere til en slik kilde, som om dette er allmengyldig for alle hunder.

Jeg har selv hatt epileptiske hunder, og har overhodet ikke observert det han sier :)

Epileptiske anfall kan ved høy hyppighet, eller ved særdeles store anfall etterlate arrvev på hjernebarken. noe som, alt etterhvor enfallet utløses i hjernen, kan påvirke hjernens evne til å ta opp informasjon, og fungere adekvat i alle situasjoner. Men dette gjelder såvidt jeg vet ift mennesker, kun ved tilstander som beskrevet ovenfor. Da snakker vi ikke om et anfall i uka, men mange små og store daglig.

Så min tanke er, at man skal være forsiktig med å trekke for mange linjer mellom angsttilstander og epilepsi. At hyppig epileptisk aktivitet kan gjøre hunder mer usikre tror jeg kan forekomme . Men at hunder med epileptisk aktivitet, skulle ha dårligere gemytt i utgangspunktet.. det vil jeg gjerne se bevist ved skikkelig forskning først :)

Angst er på sin side en kompleks og sammensatt lidelse, som kan ha et utall årsaker.Jeg har enda ikke sett epilepsi oppgitt som en av årsakene. Men om noen sitter på kilder som sier noe annet. Vil jeg gjerne se dem. Dette er interessant :)

Jeg er lege. Og vet mye om epilepsi. Og det canis minor sa i tidligere innlegg var en veldig god beskrivelse av hvordan epilepsi oppstår. Det kommer IKKE av andre organsykdommer som sådan. Man kan få KRAMPER av feks lavt blodsukker, eller hyperventilering. Men det er kramper og ikke epilepsi.

Epilepsi skyldes elektriske utladninger som går amok i hjernen. Den fyrer sa mange impulser samtidig at det ofte, men ikke ved alle typer anfall, trigges muskelkramper. I tillegg mister pasienten bevisstheten og er veldig sliten lenge etterpå. Epilepsi er en egen tilstand som vi avdekker ved EEG. Hvis EEG, og såkalt søvndeprivasjons-EEG er helt normale så kaller vi det ikke for epilepsi. Da er det "bare" kramper. Som feks feberkramper hos barn.

Noen ganger skyldes epilepsi skader i hjernen, som feks blødningm hjerneslag eller svulst. Eller sykdom I selve hjernen. Andre ganger finner man ingen grunn. Men man finner altsp forandringer på EEG.

Angelcharm: ja jeg er enig i det du skriver at det er skummelt å referere til slike kilder. Bra det du skriver. men jeg må bare gjøre oppmerksom på at jeg så absolutt ikke mener eller prøver å gi inntrykk av at hunder m epilepsi = dårlig gemytt. sånn er det jo ikke heldigvis ;-)

ja dette handler om veldig komplekse temaer hver for seg, men jeg er som jeg skrev i innlegg lenger opp helt bombesikker på at de i noen tilfeller henger sammen, i rekkefølgen at epileptiske anfall og dens årsaker kan gi det vi oppfatter som adferdsproblemer eller kall det dårlig gemytt.

Fæle saker å ha for de hundene det gjelder og veldig vanskelig og tøft for eieren, huffamei..

hmm kan jeg spørre dere om dere tror Gracie kan ha epelepsi da (vanskelig å diagnosisere på nettet og har full forståelse for det men blir veldig glad hvis dere vil prøve litt iallefall:)

Symptomene hennes:

- Ligger å skjelver, tar ikke godbiter, gjesper en del og peser. Dette varer i 5-10 min men hun er kontaktbar og ser på meg. Er veldig sliten etterpå og sover det av seg. Like fin når hun våkner.

Ellers er hun veldig glad, nysgjerrig, leken, trygg og rolig inne (har også blitt en del roligere på tur), sover gjerne på et annet rom og har blitt mere og mere glad i mennesker:)

crazy-gracie:

hmm kan jeg spørre dere om dere tror Gracie kan ha epelepsi da (vanskelig å diagnosisere på nettet og har full forståelse for det men blir veldig glad hvis dere vil prøve litt iallefall:)

 

Symptomene hennes:

 

- Ligger å skjelver, tar ikke godbiter, gjesper en del og peser. Dette varer i 5-10 min men hun er kontaktbar og ser på meg. Er veldig sliten etterpå og sover det av seg. Like fin når hun våkner.

 

Ellers er hun veldig glad, nysgjerrig, leken, trygg og rolig inne (har også blitt en del roligere på tur), sover gjerne på et annet rom og har blitt mere og mere glad i mennesker:)

crazy-gracie:

 

hmm kan jeg spørre dere om dere tror Gracie kan ha epelepsi da (vanskelig å diagnosisere på nettet og har full forståelse for det men blir veldig glad hvis dere vil prøve litt iallefall:)

Symptomene hennes:

- Ligger å skjelver, tar ikke godbiter, gjesper en del og peser. Dette varer i 5-10 min men hun er kontaktbar og ser på meg. Er veldig sliten etterpå og sover det av seg. Like fin når hun våkner.

Ellers er hun veldig glad, nysgjerrig, leken, trygg og rolig inne (har også blitt en del roligere på tur), sover gjerne på et annet rom og har blitt mere og mere glad i mennesker:)

 

Det KAN være epilepsi, men det trenger ikke å være det.
Og dermed er du like langt....

Ja jeg vet men hvordan så din hund ut når den hadde anfall (eller er det for vondt å snakke om)

Evt. dere med hunder med angst - hvordan ser deres hund ut når den har anfall?

Er nysgjerrig på temaet rett og slett også:)