Nå er knotten 5 måneder gammel og hun viser at hun er en varsler. Hun er litt forsiktig når hun hilser på fremmede og bjeffer når det kommer noen eller noe er nytt, ukjent og litt skummelt. Hun bjeffer og småknurrer litt når hun ser noe nytt og muligens skummelt.

Det hender hun hilser fint på folk, men en del har hun ikke noe særlig lyst til å hilse på og går da heller unna og unngår dem så lenge de gir henne noe oppmerksomhet. Hvis de ignorerer henne går hun ofte forsiktig frem og snuser.

Vi har vært masse ute og miljøtrent og ute blant folk bjeffer hun nå sjelden og slutter raskt. Hun virker veldig grei og kan taes med overalt.

Når vi er hjemme og noen kommer på besøk, - særlig fremmede menn så er det mye bjeff og litt knurr innimellom bjeffene. Hun virker litt usikker og skal si fra veldig høyt og tydelig at her bor hun og han hører ikke til her!

Nå var vi på besøk og snakket selvfølgelig hund og de vi var hos hadde hatt hund før..... De sa vi ikke måtte finne på å la henne få lov til å knurre på noen! Det måtte vi "ta henne for". Det ville utvikle seg slik at hun ville bli agressiv. Jeg er ikke enig og sa at jeg vil ikke straffe valpen for å knurre, hun må få si ifra at hun er usikker men vi må jobbe med å få henne tryggere. Uansett synes jeg det er greit at hun sier ifra når noen kommer. Vi bor på en stor eiendom med få naboer som er noen hundre meter unna. Litt varsling er bare fint, selv om vi ikke vil ha en aggressiv vakthund. Jeg har heller ennå ikke opplevd henne som aggressiv, bare usikker og en varsler. Det ligger også i rasen at hun er litt skeptisk til fremmede. Når hun blir voksen og fortsetter sånn vil hun kunne skremme folk med oppførselen sin så jeg trenger å trene henne og ha god dressur på henne.

Det ble en lite diskusjon og jeg er provosert og irritert. Gjør man virkelig en valp mindre agressiv ved å straffe den når den knurrer og bjeffer? Det var særlig knurring de mente hun ikke måtte få lov til å gjøre og det måtte fjernes med å fysisk stanse henne fra å knurre. Jeg kan være med på å ta hunden vekk fra situasjonen, men det syntes ikke de var en god ide da de mente det ville bekrefte for hunden at hun hadde grunn til å knurre.

Det virket som de ville at vi skulle tvinge henne til å hilse pent og lydløst på ukjente menn ved hjelp av trusler og straff.

Hva synes dere? Er det vanlig at valper knurrer på fremmede gjester? Skal de straffes for det? - Jeg kommer uansett ikke til å straffe henne for det, men vil gjerne forstå tankegangen.

NEI man skal ikke dempe hundens språk. Det er ris til egen bak, for da får man en hund som biter uten å gi signaler først.....

Knurring er jo en del av hundens språk, og det må man vel la den få lov til å ha.

Gamlemor har en jobb, å det er å si i fra når det kommer noen. Det syns vi er helt greit.
Hun knurrer aldri på folk som er nær henne, men hun kan si i fra at nå kommer det noen eller der er det noen, ofte med knurring, men oftest med bjeffing, eller et kort boff.

Vet ikke helt jeg, syns ikke man skal ta i fra hunden retten til å knurre, men er jo ikke greit med en hund som knurrer i hytt og gevær. 
Det er ikke noe vi framelsker, men ikke noe vi korrigerer heller.

Pelskåpa:

NEI man skal ikke dempe hundens språk. Det er ris til egen bak, for da får man en hund som biter uten å gi signaler først.....

Nettopp! Det var det jeg prøvde å argumentere med! 

Men de synes nok vi er alt for snille med valpen vår og sjemmer henne bort. Hun fikk tørr-for godbiter når hun lå rolig og var snill under besøket og det forstod de ingenting av. Hun oppførte seg kjempefint hele tiden, men de ble nok litt fornærmet fordi hun ikke ville hilse noe særlig på dem. 

De mente jeg gjorde henne reddere for folk ved å sette meg ved siden av han som ville hilse så hun kunne få litt trygghet fra meg samtidig som hun hilste. Jeg merker jo at hun støtter seg veldig på meg og når jeg er der er det meste greit, men er jeg noen meter unna trekker hun seg vekk og gjemmer seg ofte bak bena mine. Det er jo så klart en balansegang å gjøre henne mer selvstendig, men jeg ser ikke noe problem i at hun ikke stormer bort til fremmede for å hilse med en gang. Kanskje det kan bli et problem? Hun er ute og hilser på fremmede nesten hver dag, men hun hilser i sitt eget tempo og gjør veldig forskjell på folk. Helt uten grunn er hun mer skeptisk mot menn enn kvinner og lar ofte ikke menn berøre henne.

nei, man straffer selvfølgelig ikke.

Men det høres ut som du har en redd hund, og redde hunder har man lite feilmarginer på i trening. Så anbefaler deg å skaffe kunnskap om adferd og sette deg inn i problematikken tidlig. 

Syns det virker som du er på rett spor jeg. Har selv en hund som var skeptisk, men vi jobbet med det og tok det i hans tempo og belønnet mye. Nå er han ikke så skeptisk lenger.

Nå virker det som min hund ikke var fult så redd som din er, ikke på mennesker i hvert fall, men på nye ting viste han mye usikkerhet. Nå håndterer han nye ting på en mer selvsikker måte, om en litt usikker enda, men det må han få lov til. Er bakdeler med en hund som ikke er redd for noe også.

Og er helt enig med deg, at hunden din trenger ikke å hilse på alle hun møter vist hun ikke vil.

Når det gjelder knurring så er det mange typer knurring, men en bør uansett ikke straffe hunden for det, som sagt så er det en advarsel og det bør respekteres.

Noen vil kanskje si at min hund er lettere agressiv når vi leker med han, for han knurrer en del da, men vist du har hørt en hund som virkelig er sint, så hører du tydelig forskjell på lekeknurring og sinteknurring. Han har også knurret til sønnen min, men det har vært når sønnen min har satt seg på han, og det har ikke vært sinteknurring, mer knurring med litt ynking, og da er det sønnen min jeg sier i fra til, han flytter seg og hunden legger hode på fanget til sønnen min og sover videre.

Så vist det skal jobbes med knurring, mener jeg det skal jobbes med å forstå hvorfor hunden knurrer, og ikke anta for hvert knurr at hunden er på vei til å bli et mannevondt beist som kommer til å bite uten forvarsel når den blir voksen.

Lykke til videre, tror du håndtere dette bra jeg, men er du usikker så er det ikke galt og få hjelp fra noen som er god på hundeadferd

Tusen takk for svar! Vi er på kurs, har fullført valpekurs og har begynt på grunnkurs. Det er mest for å gi henne miljøtrening og ikke mest for å lære henne øvelser som vi fint kan lære henne selv. Men å gi henne mest mulig impulser å møte andre hunder og mennesker.

Jeg merker også at hun har veldig respekt for andre hunder sitt språk. Hvis en hund hun hilser på eller leker med kommer med et bjeff eller knurr spretter hun unna og gir den andre hunden gooood plass. Holder seg litt på avstand en stund hvis det er lyd i dem, ellers er hun ikke redd.

Det står jo i rasebeskrivelsen at det er viktig å gi Eurasieren mye miljøtrening og det har vi tatt på alvor. Det står også at hundene kan virke litt overlegne fordi de ikke er så opptatt av å møte nye mennesker. Hun har opplevd de fleste ting jeg kan tenke på nå og får sakte mer selvtillit. Hun bjeffer og knurrer ikke lenger på statuer f.eks og er veldig grei å ha med seg inn i byen og travle områder.

Vi må bare fortsette å jobbe med henne, men må nok akseptere at hun sier ifra tydelig når vi får besøk hit. Bør jeg be besøket om å ignorere henne, eller skal jeg la henne holde på en liten stund å så be henne legge seg på plassen sin? Hun slutter jo av seg selv nokså raskt. Hvis hun bjeffer på noe hun ser på avstand fra gårdsplassen prøver jeg å distrahere henne, og jeg har prøvd kindereggmetoden. Den skal jeg jobbe mer med med, det gikk ganske greit. Hun må ikke lære at hun har ansvar for å passe på veien 150 meter unna også. Der må det være lov for folk å gå tur, men nå sier hun ofte tydelig ifra til oss om det. - Mest hvis hun ikke har noe annet å tenke på så det må jeg jo ta hensyn til.....

Det virker som om det for henne er Plan A   å si fra høylytt om det er en mulig trussel. Plan B er å holde seg på trygg avstand fra den mulige trusselen. Men slike hunder vil jo kunne bite hvis de blir hardt nok presset og ikke har mulighet til å holde trygg avstand. Vi kommer aldri aldri aldri til å binde henne utenfor en butikk for å si det på den måten.....

Synes det høres ut som dere gjør en god jobb med henne, jeg :)
Og det å ta en hund, og valp attpåtil, for å gi uttrykk for usikkerhet er noe av det dummeste jeg har hørt på lenge.

Bare fortsett med å trene på å skjønne at fremmede, og da spesielt menn, ikke er skumle. Og hvis dere ender opp med en hund som ikke nødvendigvis har lyst til å hilse på alle, eller som plukker seg ut noen den ikke ønsker kontakt med, så er det are sånn hun er, og bør få lov til å være. Synes jeg.
Det er ikke verken hennes eller deres ansvar å underholde andre mennesker med hundekos, så hvis det ikke er noe hun ønsker, så får det heller være synd for de som ikke får kose. Og blir de fornærmet, så er det ikke noe å bry seg om, for det mener jeg bunner i uvitenhet. Blir jo som å kreve å få holde andres barn, selv om ungen hyler....

Fortsett å be mannfolk på besøk som klarer å ignorere og vise at de ikke er noe å være redd for dere :)

Og det kommer gjerne noen perioder på veien til voksen hund der de reagerer litt ekstra på ting, og gjerne får tilbakefall og begynner å bjeffe på ting de har vent seg til, eller finner nye ting å synes er skumle. Bare lag minst mulig styr, så går det nok over :)

nei selvfølgelig har du rett- det skal IKKE straffes!!  Men pass også på ikke forsterke det (det gjør du kanskje hvis du sitter ved hennes siden mens hun knurrer). Høres ut som du tenker "riktig" så blir nok bra dette.

Et tips : når dere får besøk -prøv ha hunden i et annet rom til besøket har satt seg ned - når hunden da kommer inn opplever den at du/dere aksepterer selskapet og at det er deres ansvar (dere har kontrollen- så slipper valpen)

jeg ville ikke gitt noen form for kommando til en usikker valp- og også vært veldig forsiktig med bruk av godbiter i akkurat denne settingen.

tajet-lene:

nei selvfølgelig har du rett- det skal IKKE straffes!!  Men pass også på ikke forsterke det (det gjør du kanskje hvis du sitter ved hennes siden mens hun knurrer). Høres ut som du tenker "riktig" så blir nok bra dette.

 

Et tips : når dere får besøk -prøv ha hunden i et annet rom til besøket har satt seg ned - når hunden da kommer inn opplever den at du/dere aksepterer selskapet og at det er deres ansvar (dere har kontrollen- så slipper valpen)

 

jeg ville ikke gitt noen form for kommando til en usikker valp- og også vært veldig forsiktig med bruk av godbiter i akkurat denne settingen.

Ja, jeg må prøve å ikke forsterke det. Jeg setter meg ikke ned til henne når hun knurrer, prøver å være veldig lett og ubekymret i stemmen og si rolig at "det er greit, nå har du sagt fra lille tullehøne..."

Men når jeg prøver å få henne til å tørre å hilse på noen og ta en godbit fra hånden deres, når hun har snust på dem en stund mens de har ignorert henne - så setter jeg meg noen ganger ned sammen med den som vil gi henne godbit.

På det besøket vi var med henne knurret hun ikke. Dvs idet vi gikk ut av bilen og hun fikk øye på noen i døra til det huset hun aldri hadde vært før - vi var kanskje 15 meter unna, så kom det et knurr og et par boff - men det var et typisk varsel: "Se, der står det noen mennesker!" Etter det første øyeblikket når hun oppdaget dem så kom hun ikke med mere lyd og gikk fornøyd inn i huset og var helt grei. Men hun ville ikke la dem ta på henne, særlig ikke mannen. Og så fortalte vi at hun var skeptisk til besøkende hjemme og ofte lager mye lyd når noen kommer hos oss og det mente de vi burde slå ned på før hun begynner å angripe noen...

Som noen sier her er det vel forskjell på knurring også, hun knurrer uten å løfte overleppa. Og hun er en valp som går inn og ut av spøkelsesalder og stadig finner nye ting som må varsles om, men som hun neste dag ignorerer.

Når andre har erfaring fra tankegangen om at man må vise lederskap og straffe uønsket adferd er det vanskelig å forklare hvordan vi trener. De er sikre på at vi ødelegger valpen ved å være for snille og overbeskyttende og ikke krever nok. Når vi respekterer hennes ønske om avstand og lar henne bestemme selv, mente de vi bekreftet for henne at noe var farlig.

I tillegg gav vi stadig godbiter av tørrfor når valpen la seg pent ned og var rolig og det ville gjøre henne overvektig(!). Hun tigger ikke, har aldri fått smake noe av vår mat, er aldri i sofa eller seng og begynner å bli lydig til de kommandoene hun kan som sitt og dekk. Vi har aldri "tatt" henne for noe men er strenge i stemmen når vi stanser henne fra å stå på to opp mot noe eller prøver å finne leker i søpla. Ofte holder det å snakke i en bebreidende tone til henne så slipper hun det hun ikke har lov til og finner sin egen leke.

Når vi sier det er fint at hun varsler om at det kommer folk høres det ut som om vi vil ha en mannevond bikkje og det stemmer jo ikke. Men når hun er voksen vil hun kunne skremme folk unna med bjeff og knurr og det må vi ta hensyn til i endel situasjoner.

Jeg er helt enig i at du ikke skal straffe henne for å uttrykke seg. Det sagt, så ville jeg nok gått frem noe annerledes enn du gjør. Jeg har selv en usikker hund. Jeg ville ikke jobbet så mye med å få henne rolig i hilsesituasjoener. Jeg ville bedt folk om å IKKE hilse. Jeg ville bedt alle som har med henne å gjøre å overse henne fullstendig. Så fremt du opplever at det er trygt (altså at hun ikke vil angripe, glefse, bite e.l), å ville jeg sluppet henne løs / holdt slakt bånd og latt henne finne ut av ting 100% på egenhånd, mens både du og de andre ignorerte henne. Overse henne om hun knurrer, overse henne om hun snuser osv. Bare sørg for å ikke se på henne eller gå mot henne. Hunder blir alltid mye mer trygge når de får finne ut av ting selv, uten støtte fra eier. Gi henne tid, ikke press eller mas. Begrense også gjerne situasjonene der hun vanligvis føler seg presset. Sørg for mer avstand, og avled henne. F.eks om det kommer noen mot dere, så avled og sørg for at hun får fokus på noe annet. Hvis du vha avledning greier å unngå at hun knurrer, betyr det at du unngår at hun føler ubehag. På sikt vil det gi henne mer trygghet, fordi hun opplever mer eller mindre det samme, men uten å føle det som belastning. 

Normanna gir veldig fine råd her! 

Ellers  bør du nok ikke "kreve" at hun skal hente godbiter hos folk. er hun glad nok i mat så går hun over sine egne grenser her uten å lære noe som helst av det  (jeg blir nok ikke mindre redd for høyder selv om jeg spiser sjokolade på mount evrest...)  Hvis dere skal gi godbiter i denne sammenheng er det bedre besøket slipper de på bakken idet de går forbi el.

Og at hun ikke vil bli tatt på av fremmede bør egentlig respekteres -jeg liker heller ikke å bli kost med av vilt fremmede... og selv om det er en HUND så er det ikke automatisk alles kosebamse.

"Vi" forbinner knurring med å være aggressiv. Det har "vi" sett på TV. Det har "vi" hørt om. Og det er slik "vi" deffinerer en aggressiv hund.

Så det er jo utrulig artig når Balder kommer tuslende bort til en som er på besøk. Den besøkende klør han bak øret og Balder setter i gang med sitt spektar av koselyder. Og den besøkede skvetter til, hah!

Jeg må dra på smilebåndet hver gang. Og så fort jeg sier at Balder ble veldig glad i deg, så senker dem skuldrene.

Når jeg sier "vi", så mener jeg de som ikke kan så mye om hund. Og dem er det mange av. Og slik er det bare. Så da kan det jo bare være greit å fortelle at hunder har ett språk dem og, men det er ikke så stort. Så ett knurr eller ett bjeff betyr ikke bare en ting. 

Tusen takk for mange gode svar! Jeg følte nok nærmest at hun ble vurdert som "feilvare" fordi hun ikke ville være alles kosebamse. Hun ser ut som en perfekt fluffy kosebamse og folk blir litt skuffet når de ikke engang får kjent etter om den pelsen er like myk som den ser ut.

Jeg må bare bli litt tøffere på å kreve at hunden min skal få lov å ha meninger og språk, og de får akseptere at hun ikke kaster seg i armene på alle og enhver. Dessuten røyker de vi var hos og den lukten er hun ikke vant til og hun liker den ikke. Hun vil vanligvis hilse på folk vi treffer som sier de har hund selv, for de lukter sikkert litt hund og da er det mer interessante.

Jeg håper ikke det utvikler seg til et virkelig redselproblem, og jeg tror ikke det. Vi har miljøtrent så masse og jeg merker at hun er tryggere for hver gang vi er et nytt sted. Hun virker ikke redd de første gangene, men veldig "sjenert" og litt tilbaketrukket. Så kommer hun mer og mer ut av skallet sitt og kan inviteres til lek og får mer fokus på meg. 

Det er bare når vi får besøk her hjemme at hun kan være litt høylytt, ellers er det mest boffing. Selv mennesker som ofte er her som hun kjenner godt og aksepterer får en boff og en lite knurr i det hun oppdager dem. Men hun knurrer ikke når hun kommer nærmere, det blir mer en lyd hun kommer med når hun oppdager noe nytt hun ikke helt har vurdert ennå. Når det kommer håndverkere får jeg bare passe på at hun ikke skremmer noen etterhvert som hun nå blir eldre og større. Hun er ikke så glad i håndverere som durer inn i hennes hus.

Det er helt klart at de som ber deg om å straffe knurring ikke har skjønt det med hundens språk. Jeg har selv hatt en usikker hund som kunne knurre mot andre hunder fra hun kom til meg. Mennesker var ikke noe problem da. Jeg jobbet da på en dyreklinikk hvor vi alle hadde med hundene våres på jobb. Min hund ble en nykommer i flokken (12 uker gammel). Det var da 5 andre hunder der, og min lille valp knurret og viste tydelig redsel. Jeg overså henne, slik at hun måtte ordne opp dette selv. De andre hundene gikk forsiktig mot henne, men da hun viste tydelig redsel med knurr og flekking av tenner gikk de bare vekk og lot henne være ifred. Det tok noen dager før hun turde å ta kontakt, men hun skjønte etterhvert at de andre hundene lot henne være i fred. Det gikk fort over til at hun ble en del av flokken.

Vi mennesker må lære mer av hvordan hundene takler hverandre. Når vi ser at en hund overser slik knurring, hvorfor skal vi da gå inn fysisk å straffe? Ville du ha straffet ditt barn hvis det viste redsel for å stå på scenen ved skoleavslutningen? Nei, du ville oppmuntre den til å tørre. Det gjelder også for en valp som er usikker. Hvis du straffer knurringen vil du få en nervøs hund som snapper etter fremmende istedet, og det ønsker vi ikke!

Jeg kjenner flere som har Eurasier, og det er jo som du beskriver en rase som krever mye sosialisering! Ta kontakt med oppdrettere av rasen så vil du få tips. Jeg synes du høres veldig fornuftig ut i det du har tenkt, og vær tålmodig!!!