Det at hunden er myk og alt det der, er jo vel og flott. Men det kommer kanskje til et punkt hvor det blir for mye. Det punktet hvor jeg takler det feil. Jeg er ikke en person som blir lett stresset, fordi jeg vet at jeg har kontroll, og da blir jeg jo ikke stresset heller. Men det skjer jo at jeg gjør en dårlig vurdering eller at hun gjør noe hun aldri har gjort før, og kommer i en situasjon som stresser meg. Og da blir hun umulig å få tak i!

Det skal ikke mye til før hun reagerer. Hun er av den typen som reagerer med å bli fjollete når "ting blir vanskelig", eller hvordan jeg skal beskrive det. Rampete, bjeffete. Det holder at hun overhører noen kjefte på en annen person, hun tror at det er på henne bare fordi hun er innenfor de samme fire veggene. Dette er jo ikke normalen, siden jeg bor alene, men det kan skje rundt typisk leggetid for barn-situasjoner når vi besøker andre. Men da går det fort over, fordi jég ikke blir stresset av det og viser at det går bra.

Men så hender det jo meg også at det oppstår en situasjon utendørs hvor jeg blir stresset, og det passer veldig dårlig om hun er løs når det skjer. Det er ikke i sånne situasjoner det "bare er å trekke pusten og ta seg to sekunder før man prøver igjen". Fordi det haster og hun MÅ høre. Men når hun MÅ høre, så virker det som om hun blir stressa med en gang. Da er det lett å tenke at jeg må trene mer. Men det gjør jeg jo mye fra før av. 

Jeg blir usikker på hva det egentlig bunner ned til, rent bortsett fra det opplagte om at jeg neste gang må forutse situasjonen bedre. Jeg vil så gjerne at hun skal "tåle" litt mer, eller ikke være så veldig observant på hvordan jeg føler meg.

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal gripe an dette. Fordi jeg føler at jeg "alltid" har kontroll, vi trener mye på forskjellige situasjoner. Plutselig så kan hun reagere på en annen måte enn hun ellers ville gjort i den kjente situasjonen.

om jeg forstår deg?

Men altså: du har alltid kontroll?

Merkelig. De færreste av oss har det?

Og så har du et problem med at hun ikke lar seg fange hvisomatte? når hun er løs? om omstendighetene.....

Forstår jeg deg rett anbefaler jeg å ta hunden i bånd og revurdere "kontrollen" din?

Jeg får ikke helt fatt i hva du sliter med med hunden din, hva er problemet/problemene? ( at hun ikke hører etter?)

Nei, jeg skjønner at det er vanskelig å forstå, det er vanskelig for meg å forklare det også. Det er en grunn til at jeg skrev "alltid" i anførselstegn, fordi hunder er uforutsigbare og det er ikke omstendighetene jeg skylder på. Da er det i så fall dårlig trening som er tilfellet når det er noe sånt. Jeg vet jo også at det er situasjoner jeg ikke har kontroll på henne hvis hun er løs, og da er hun selvsagt i bånd.

Tingen er at ting hun ellers kan, forsvinner som dugg for sola om jeg blir nervøs på noe vis. Selv om det ikke er henne jeg reagerer på og aldri vil være henne det går ut over (selvsagt).  Jeg har ikke opplevd en hund som er så observant på hva jeg "føler". Men det kan jo virke som om det er noe jeg bare må akseptere? Så jeg må forholde meg rolig, alltid?

Kan du ikke "øve" på å bli stressa og ignorere hunden? :) Det er jo en grunn til at hun reagerer på ditt stress.

Hvordan da tenker du på? Jeg pleier å ignorere henne når jeg er stresset, selv om hun prøver å fjolle da også (med/uten bånd, inne og ute). Det virker som om hun føler det utrygt når det er noe som helst av "stress" rundt henne. Hun avreagerer heldigvis fort...

Det er kanskje en mulighet å fremkalle stress i meg selv, for så å trene lydighet med henne? At det er bra å høre på, selv om jeg er stressa? Men det er vel egentlig sånne situasjoner man helst ikke skal trene?

Ja, altså, jeg vet ikke helt om jeg skjønner helt hva som skjer med hunden, men tenkte på noe sånt ja? Om du klarer å fremprovosere stress hos deg selv- og prøve å "stikke av" eller noe, snu motsatt retning og marsj av sted uten å bry deg katta om hunden. Hun må følge med deg, du skal ikke ta etter henne liksom. Så skulle hun ihvertfall ikke få trangen til å stikke av?

Eller få noen til å kjefte litt på hverandre mens du sitter like stille og rolig og leser avisen og agerer at du ikke legger merke til noe, verken de kjeftende eller bikkjene. Hvis hun ikke blir panisk da liksom? Så burde hun lære at høye stemmer ikke betyr henne? Hun har kanskje fått passet påskrevet etter høy stemmebruk? Siden hun reagerer på det? Eller er det du som blir stresset av kjeftingen og at hun igjen reagerer på deg? Cluet er vel ihvertfall å lære hunden at kjefting ikke betyr bank, men er nøytralt eller kanskje tom. positivt (belønne når de kjefter)

Red, høres jo ut som du gjør riktig med å overse henne når hun tuller, men om du klarer å fremprovosere stress og belønne vilt? Så blir selve stresset positivt? Sikkert finfint foran en konkurranse :p Men kanskje litt vanskelig å fremprovosere? Lurer på HVA det er hun reagerer på? Lukt? Kroppsspråk? Stemmeleie?

En forstyrrelse kan være noe i miljøet, noe konkret eller som du skriver om. En stemning.

Og først når hunden mestrer TROSS forstyrrelsene (alle) kan du påstå hunden din kan det. Altså øvelsen.

Om forstyrrelsen hunden ikke mestrer er ditt stress eller møtende løse hunder eller tråsykler spiller ingen rolle.

Det er uansett en forstyrrelse.

Du er som du er. Og hunder skal jo lyde kommandoene våre uansett om vi er stressa, trøtte eller si drita fulle:) for å sette det åpå spissen her.

Så at hunden er var for forstyrrelser av type "vibrasjoner" fra eier eller omgivelser betyr jo ikke at den ikke skal mestre også den forstyrrelsen? men at du måsenke kriteriene i den forstyrrelsen?

belgerine: Snur jeg, så kommer hun per erfaring alltid. Det er bare ikke alltid at det er så trygt å snu. 

Det var ikke et dumt forslag nei. Jeg tror ikke hun blir panisk i hvertfall. I verste fall tror jeg hun prøver å "være med på krangelen". Når jeg tenker meg om, så er jo egentlig slike ting en NY situasjon. Jeg ser bare ikke helt hvordan man øver på det, jeg er så konfliktsky ... Jeg tror det er en god blanding av at jeg blir stresset og at hun også reagerer på det, jeg vet ikke helt hva som kommer først. Når hunder har en konflikt og vi tilfeldigvis er i nærheten, så prøver hun å "delta" ved å ved siden av dem og bjeffe på dem. Men ikke noe problem med inkalling der.

"Hun har kanskje fått passet påskrevet etter høy stemmebruk? Siden hun reagerer på det?"

Det er mulig siden jeg fikk henne da hun var 10 måneder, men aldri hos meg i så fall. En gang var det en fyr som tok etter nakkeskinnet hennes hjemme hos oss, før jeg rakk å se at han hadde tenkt det. Da reagerte hun med å bjeffe på han, lekestilling, snu ryggen til og gnikke seg inntil han. De to sekundene det tok før jeg fikk stoppet han og ropt henne inn.

Det med konkurranse har jeg tenkt på før. At jeg ikke kommer til å klare det fordi jeg blir så nervøs at det garantert smitter. :P
Du har helt rett i at hun reagerer på stemmeleie. Det er sånn at jeg kan snakke til henne med vanlig stemme, så kan hun ta det feil. Om jeg derimot mykner stemmen, så hører hun. Blir den mot formodning hardere, holder hun seg utenfor rekkevidde. Noen ganger reagerer hun før jeg vet selv at jeg har klart å tenke frem stress. Men det her er sånne situasjoner hvor det bare er å trekke pusten og prøve en gang til. Men det er også i sånne situasjoner jeg vil at hun skal lære at det er helt trygt å komme, helst uansett hvordan jeg sier kommando. Om det går så dypt som til lukt, vet jeg ikke. Men jeg vet at hun reagerer på kroppsspråk og stemmeleie.

Zapp: Ja, det er litt det jeg har insett selv. At det må være mulig å trene selv om jeg er nervøs rett og slett. Jeg trodde nemlig at det ikke var det, og derfor jeg ikke har spurt tidligere. Jeg har liksom tenkt at jeg må jobbe med meg selv i stedet ... Jeg klarer bare ikke å se for meg hvor jeg skal starte. Kanskje jeg bare skal ringe noen som kan se på meg trene og være litt sur på meg. :P Akkurat nå virker det som om dét blir for mye for henne, så jeg vet ikke helt hvordan man går frem som sagt. Det er nok at jeg rekker å tenke "Oi, dette går ikke!".