Jeg har en tispe på 4 år som blir veldig stresset når hun har løpetid. Hun rir på alt og alle og markerer overalt. Det er umulig å trene henne i flere uker rundt løpetid og det er veldig upraktisk i forhold til konkurranser og utstilling. Hun har aldri hatt innbilt svangerskap.

Jeg vurderer å sterilisere henne. Har det noe å si at hun er såpass "gammel"? Vil det ha samme effekt som å sterilisere en unghund?

Det er sikkert mange av dere som har sterilisert tisper, så jeg lurer på om dere har merket noen ending i atferd etter steriliseringen? Jeg vet at hannhunder kan få mer fryktproblemer etter kastereing pga færre homoner. Gjelder dette tisper også? Tispen min er veldig tøff og stabil, men liker ikke fremmede hunder. Jeg vil ikke at det skal bli verre...

Håper på gode råd 

Jeg har sterilisert to tisper.

Ene døde 14 dager etter operasjon pga komplikasjoner til selve operasjonen.

Andre tispa ble totalt personlighetsforandret! Fra å være gretten hormonell tispe, humørsyk, sky og skvetten som gjemte seg for gjester og bet etter valper, ble hun kontaksøkende, logrende og blid, løper til døren når vi får besøk og oppsøker gjester for kos....

Sånne komplikasjoner som pelskåpa opplevde er takk og pris ikke veldig vanlig! Den vanligste komplikasjonen hos store hunderaser er inkontinens. Generelt kan man si at jo eldre hunden er jo mindre adferdsendring vil du se, men de kan bli noe roligere enn før... 

Husk på å sterilisere når hun er midt i mellom to sykluser, hvor alt er så normalt som mulig hormonelt sett!

Pelskåpa:

Jeg har sterilisert to tisper.

 

Ene døde 14 dager etter operasjon pga komplikasjoner til selve operasjonen.

 

Andre tispa ble totalt personlighetsforandret! Fra å være gretten hormonell tispe, humørsyk, sky og skvetten som gjemte seg for gjester og bet etter valper, ble hun kontaksøkende, logrende og blid, løper til døren når vi får besøk og oppsøker gjester for kos....

Så den andre tispa ble faktisk tøffere etter sterilisering? Det hørtes jo utrolig bra ut, men vet du om det er vanlig med en endring den veien? Hvor gammel var tispa da du steriliserte henne? Hva var grunnen til at du steriliserte henne?

Maja ble sterilisert da hun var 1,5 år. Hun var fra før en trygg og selvsikker hund, og har ikke forandret seg. Synes hun er akkurat som før.

Har heller ikke hatt noen komplikasjoner.

blissy:

 

 

Pelskåpa:

 

Jeg har sterilisert to tisper.

 

Ene døde 14 dager etter operasjon pga komplikasjoner til selve operasjonen.

 

Andre tispa ble totalt personlighetsforandret! Fra å være gretten hormonell tispe, humørsyk, sky og skvetten som gjemte seg for gjester og bet etter valper, ble hun kontaksøkende, logrende og blid, løper til døren når vi får besøk og oppsøker gjester for kos....

 

Så den andre tispa ble faktisk tøffere etter sterilisering? Det hørtes jo utrolig bra ut, men vet du om det er vanlig med en endring den veien? Hvor gammel var tispa da du steriliserte henne? Hva var grunnen til at du steriliserte henne?

 

Tispa mi var 5 1/2 år da ho ble sterilisert. Pga livmorbetennelse. Tror det ikke er uvanlig at tisper blir mer stabile, forklaringa er enkel: man fjerner organene som produserer østrogen og progesteron (kvinnelige kjønnshormonene) som ofte svinger i nivåer, og som også påvirker humør. ved å fjerne noe som påvirker humøret negativt, blir man mer stabil.

I nær familie og hund jeg omgås omtrent daglig, der er det tre tisper som har blitt kastrert i voksen alder. Disse tre måtte kastreres av hensyn til dyrets beste.

Du ønsker de negative sider, og jeg skriver 1, 2 og 3 om hver av tispene, og skriver bakdelene til hver enkelt. Fordelen sier seg selv. Hundene måtte kastreres gr sykdom/helse, og kastreringen kurerte dette 100%, heldigvis :)

Bakdelene hos disse:

Tispe 1. Lekker urin. Mistet gløden i pelsen, og ble mer grå enn sort.

Tispe 2. Komplikasjoner under operasjonen. Gikk bra til slutt, heldigvis.
Hun ble veldig rolig etter kastreringen. Hun ble rett og slett kjedelig! (Jeg ser dette som en bakdel, for jeg liker selv hunder med litt futt i)

Tispe 3. Det er vanlig med økt appetitt hos de aller fleste hunder etter kastrering. For den slanke typen og/eller  for de som var "anorektisk" er det jo en fordel, For denne tispen har matlysten tatt helt av. Hun er så sulten hele tiden. Så sulten at det er til irritasjon for omverden. Så sulten at det er plagsomt.
Dyrlegen finner absolutt ingen årsak bak sulten, annet enn at for denne hunden ble det visst litt for mye av det gode på økt matlyst etter kastreringen (?)

Tror økt appetitt er vanlig. Men det er lett å styre, bla ved å gi diettfor som hunden kan spise mye mer av og dermed bli mett av.

Lekkasjer er en komplikasjon som kan forekomme fordi man skjærer gjennom bekkenbunnsmuskulatur, og risikerer også å skjære over nerver.

Vedr pels så ble min tispe bedre i pelsen. Det gjaldt også for hannhunden som ble kastrert. Så veldig varierende erfaringer på dette området tror jeg.

Og vedr hannhunden (litt OT), så hadde han INGEN forandring i adferd overhodet. Han ble ksatrert av medisinske grunner, ikke pga adferd.

Lagt til: jeg er altså ikke verken veldig for eller veldig mot kastrering, jeg syns man skal veie slik at man tar et valg man kanleve med for sin egen del, selv om det skulle skje komplikasjoner. Føler man at man ikke kan takle eventuelle komplikasjoner, bør man ikke kastrere. Er hunden syk og MÅ, er problemstillingen en annen.

Pelskåpa:

Tror økt appetitt er vanlig. Men det er lett å styre, bla ved å gi diettfor som hunden kan spise mye mer av og dermed bli mett av.

Hvis det var ment som hjelp til tispa jeg skrev om i innlegget over, så må jeg beklage. Der er alle triksene i boka i bruk allerede. Desverre.

Pelskåpa:

Lekkasjer er en komplikasjon som kan forekomme fordi man skjærer gjennom bekkenbunnsmuskulatur, og risikerer også å skjære over nerver.

Nei, dette er fordi østrogen gir tonus til muskulaturen som holder urinen igjen i blæra, og fjernes østrogenet blir muskulaturen slappere. Det har ingenting med feil under operasjonen å gjøre. 

For ordenhetsskyld: Sterilisering vil ikke hjelpe på hormonproblemer rundt løpetid, men regner med det er kastrering du snakker om.Ved kastrering fjerner man "alt", mens ved sterilisering "kutter" man bare slik at tispen ikke kan bli befruktet. :)

Så til topic: Min tispe ble kastrert som unghund (rundt 1,5 år) pga atferdsproblemer knyttet til innbildt svangerskap etter hver løpetid. Etter hun ble kastrert har hun blitt roligere, nesten FOR rolig. Egentlig litt lat. Apetitten har jeg ikke merket så mye med, hun har alltid vært ekstremt glad i mat. Hun ble mindre interessert i leker. Før var hun helt sinnsyk på leker. (Mulig mange av disse punktene har med masse trening på å være rolig inne, og å kunne gi fra seg leker). Har egentlig ikke opplevd noe spesielt negativt i forbindelse med kastreringen utenom at hun har blitt litt tykk, som jo mye er min feil for å sikkert gi henne litt for mye mat til tider.
Eneste jeg vil nevne er hvor synd man syns i hunden de første ukene. Jeg syns det var det verste. Å se hun sitte der med sting i mangen og krage rundt hode å stirre trist på meg. :( Men hun fikk lov å ligge i sengen med meg hver natt, så tror hun var fornøyd. PS: ikke gøy å bli vekket av en plastkrage som skraper deg i ansiktet!! :P
Ellers hadde hun litt irritasjon rundt stingene, og er plaget med utslett på magen. Men dette var der også før hun ble kastrert, så tror ikke det har noen sammenheng.

Jeg syns det høres ut som at din kan få det bedre om hun blir kastrert. Som jenter (nå vet jeg ikke om du er jente da) vet, så er det ikke noe gøy med PMS! For verken oss eller andre. :P
Forhør deg med flere vetrinærer og hør hva de mener, og evt velg den du stoler på. :) Lykke til! Håper det ordner seg for dere.

tispa mi ble sterilisert pga livmorbetennelse når hun var litt over to år gammel. 

Har egentlig aldri vært noe negativt. Eneste jeg merker nå når hun begynner å bli eldre er at hun legger veldig lett på seg, og det er vanskelig å slanke av henne. Hun er også litt lat av seg, og foretrekker sofaen til langt utpå dagen, og helst hele dagen når det er dårlig vær. Hun er 6,5 år nå. Men jeg vet jo ikke om dette er pga at hun er sterilisert, eller om hun ville blitt slik uansett ;) 

Ellers er hun verdens snilleste hund, glad uansett om det er mennesker eller hunder :) Husker hun var ganske umulig som unghund, masete og "bråkete". 

Min tispe ble kastrert da hun var ca. 1,5 år. Ingen komplikasjoner, pelsen er like blank og fin som før. Men først og fremst har vi oppnådd det som var målsetningen; å slippe de voldsomme mentale svingningene som kom i forbindelse med løpetiden grunnet hormonforstyrrelse. Eneste ulempe etterpå er økt matlyst, noe som er litt slitsomt på en hund som var mer enn sulten nok fra før av. Men det gir seg stort sett kun utslag ute på tur, i og med at det er så mye mat å finne overalt her i Oslo, og dermed driver frøkna matauk på tur. Men det går greit å avlede og hun glemmer det hvis det skjer noe annet interessant :-) 

Litt OT; men kan jeg spørre dere som har kastert hvordan dere merket de mentalte svingingene? 

..::Issa::..:

Litt OT; men kan jeg spørre dere som har kastert hvordan dere merket de mentalte svingingene? 

 

Normanna:

 

Min var som tisper flest under løpetiden. Men etter løpetid ble hun mer og mer deprimert. Hun var jo bare ung-hunden, likvel ruslet hun litt sånn tung og trist 2 skritt bak meg og ikke noe var morsomt. Mot slutten av "svangerskapet" ble hun også mer mistenksom, voktete og den lille usikkerheten vi har merket ble forsterket. Dessuten var hun full av melk, noe som nok sprengte og var ubehagelig for hun slikket på seg sår hud på pattene. Som om dette ikke var ille nok hadde hun løpetid hver 4. mnd, så det var ikke mange månedene i året jeg hadde "normal" hund.... 

 

ahh okay =) Har ei voksen frøken her hjemme som har begynt å endre seg når det gjelder løpetid og slikt.. Derfor jeg lurte shø =)

..::Issa::..:

Litt OT; men kan jeg spørre dere som har kastert hvordan dere merket de mentalte svingingene? 

 

Jeg har ingen peil på kastering av tisper, men undersøkte litt rundt dette i den verste hormontiden til tispen min og fant noen småting som jeg ser ingen her har nevnt. 

Er det ikke slik at mange kan miste litt av den feminine siden av personligheten sin? Det hadde i såfall jeg syns vært kjempetrist da jeg har en ordentlig jentejentehund. Det andre jeg fikk høre var at noen tisper går med mye testosteron i kroppen etter å ha ligget ved siden av hanner i livmoren og kan derfor bli kranglete med andre hunder etter en operasjon, selv om de aldri var det i utgangspunktet. Nettopp fordi de slutter å produsere østrogen så testosteronet tar litt over.

Dette er vel kanskje sjeldne symtomer om det ikke er bare er myter. Ikke vet jeg..

Zatii:

Jeg merket det på at hun ble mer usikker etter løpetiden, og utover i "svangerskapet" ble hun mer voktete på både mat og leker. Etter den siste løpetiden ble hun veldig vaktsom og rett og slett aggressiv rundt mat, leker og plassen sin. Eller om hun bare var sliten. I en periode på 1-2 uker var hun så sint at det var vanskelig å få henne med seg ut på tissetur. Uberegnlig, skummelt humør. Så hormonene hennes løp løpsk, og var ikke noe morro for hverken hund, eier eller nær familie. I tillegg var det umulig å få henne med seg noe sted ved hjelp av bil, for da passet hun på buret i bilen så vi ikke kunne nærme oss omtrent. Voldsomt humør som jeg ikke unner noen å oppleve.

Etter kastreringen har hun heldigvis blitt mye bedre. :)

 

ahh okay..