Nå har jeg lest en del om hundeavl, og det er tre viktige punkter man må huske på.

1. Bare bruke friske sunne hunder i avl, for å få til det må man vente til hundene er 3 år gamle før de brukes i avl.

2. Ikke avle tettere enn 2,5% innavl reknet 5 generasjoner bakover.

3. Ikke la enkelte hunder få for mange avkom. Flere hunder må brukes i avl. (Hvorfor skal f.e.k en hannhund få flere avkom enn ei tispe kan få iløpet av et hundeliv?)

Det er da min oppfattning av det som ligger på nettet om hundeavl 

særlig punktet om innavl ser det ut til at mange rasehundoppdrettere ikke får med seg :( :(

Hvis du har sittet og lest litt, så lurte jeg på om du kanskje hadde snappet opp noe jeg har lurt på og som jeg syns er litt merkelig. Jeg har sett rene matadoravlen på enkelte hannhunder i "min" rase, som får lov til å bli far til kull etter kull.... det kan umulig være bra at en og samme hanne får spre genene sine til så mange nye hunder...? Eksempelsvis, èn hanne er far til nesten 40 valper på et år av totalt i underkant av 500 fødte valper av rasen det året. Er ikke det mye at samme hann har 10 kull i året? I eksempelet gjaldt det år 2009, hvis jeg ikke husker feil, og tenk hvor mange valper det blir i hele hannens liv...! De kan jo i prinsippet brukes til paring til de er segneferdige, hannhundene...?

Har du snappet opp noe om dette? En tispe kan vel ha maks fire eller fem kull i sitt liv, stemmer ikke det?

MonaO:

Hvis du har sittet og lest litt, så lurte jeg på om du kanskje hadde snappet opp noe jeg har lurt på og som jeg syns er litt merkelig. Jeg har sett rene matadoravlen på enkelte hannhunder i "min" rase, som får lov til å bli far til kull etter kull.... det kan umulig være bra at en og samme hanne får spre genene sine til så mange nye hunder...? Eksempelsvis, èn hanne er far til nesten 40 valper på et år av totalt i underkant av 500 fødte valper av rasen det året. Er ikke det mye at samme hann har 10 kull i året?

Har du snappet opp noe om dette? En tispe kan vel ha maks fire eller fem kull i sitt liv, stemmer ikke det?

Jeg leste artikkelen "kan skadliga gener utrotas" på denne siden http://www.genetica.se/catalog.htm

MonaO:

Hvis du har sittet og lest litt, så lurte jeg på om du kanskje hadde snappet opp noe jeg har lurt på og som jeg syns er litt merkelig. Jeg har sett rene matadoravlen på enkelte hannhunder i "min" rase, som får lov til å bli far til kull etter kull.... det kan umulig være bra at en og samme hanne får spre genene sine til så mange nye hunder...? Eksempelsvis, èn hanne er far til nesten 40 valper på et år av totalt i underkant av 500 fødte valper av rasen det året. Er ikke det mye at samme hann har 10 kull i året? I eksempelet gjaldt det år 2009, hvis jeg ikke husker feil, og tenk hvor mange valper det blir i hele hannens liv...! De kan jo i prinsippet brukes til paring til de er segneferdige, hannhundene...?

 

Har du snappet opp noe om dette? En tispe kan vel ha maks fire eller fem kull i sitt liv, stemmer ikke det?

Leser du NKK sine retningslinjer for avl, så er det forklart. 

Matadoravl er hodeløs avl. Som så mye annet.

Det er noen raser som følger en maksimumsanbefalning NKK har en mal på. Men i smale raser er også den i romsligste laget. I smale raser kan det også være like galt å avle et høyt antall på kullsøsken som på en enkeltstående hanne.

Det gir jo samme opphopningen vidre om man sprer seg på flere fra samme kull.

Så mange raser avles helt i stykker fordi oppdretterne snevrer inn avlsbasen utifra hvilken hanne som vinner mest for året. Eller som flest andre vil bruke.

Og eierne av disse populære hannene klarer visst ikke å si nei. Det kan virke som om populariteten går de til hodet og at ansvaret for rasen vidre i hvertfall ikke er hannhundeiernes:)

I noen raser er avlskriteriene med på å øke matadoravlen ved at det settes for høye krav til avlsgodkjenning. Noe som hos enkelte er med påå begrense den nødvendige bredden.

Et punkt til som er ekstremt viktig er jo adferd, det bør så absolutt være med når en skal avle.

Genetikkere anbefaler ikke mer en 6.25% innavl på 10 generasjoner, og hvert gererasjon bør aldri være mer enn 0.25% høyere.

Der har du missforstått litt vel?

Genetikerne ANBEFALER ikke 6,25. Det frarådes nok på det sterkeste:)

6,25 er hva enkeltte land og raser tillater som MAKSIMUM innavlskvotient over 5 (siste) generasjonene.

6,25% betyr at det er fetter og kusine. Og avler man så tett i flere gan. blir hundene nokså sterkt svekket av det. Både helsemessig og i forhold til kortere levetid.

Fetter og kusine-avl dobler risikoen for alvorlige genetiske sykdommer. feks hvis risikoen er 2 % i snitt, vil risikoen bli ca 4 % ved fetter-kusine-avl. Ikke høy i og for seg. Men gjentar man dette flere generasjoner på rad, øker risikoen betraktelig, slik at på et tidspunkt vil en betydelig andel av avkommer bli syke med recessive arvelige sykdommer. Så linjeavl er absolutt ikke å anbefale.....

Zapp:

Der har du missforstått litt vel?

Genetikerne ANBEFALER ikke 6,25. Det frarådes nok på det sterkeste:)

6,25 er hva enkeltte land og raser tillater som MAKSIMUM innavlskvotient over 5 (siste) generasjonene.

6,25% betyr at det er fetter og kusine. Og avler man så tett i flere gan. blir hundene nokså sterkt svekket av det. Både helsemessig og i forhold til kortere levetid.

 

Nei, jeg har ikke sagt at de anbefaler 6.25%, men at det ikke bør være høyere enn (max) 6.25%.

"Innavlsprosenten viser hvor stor prosent av genene som er lik hos både far og mor. Genetikerne frarår tettere innavl enn 6,25 prosent. Dette er det samme som parring av søskenbarn. Parrer man halvsøsken får man 12,5 prosent innavl. NKK’s database Dogweb gir både oppdrettere og valpekjøpere en unuk mulighet til å sjekke innavlen på tenkte kombinasjoner. Man velger fiktiv stamtavle og leter opp de to avlsdyrene."

(kilde: http://www3.hest.no/artikkel.html?news.nid=5281&temasider.tid=29 )

Jeg stiller fortsatt et stort spørsmålstegn med at det ikke er tatt med adferd som et viktig punkt i avl, og lurer på hvor hodene til oppdretter er ved å ikkr ta dette til etterretning (skremmende er det også).

Tizana:

 

Jeg stiller fortsatt et stort spørsmålstegn med at det ikke er tatt med adferd som et viktig punkt i avl, og lurer på hvor hodene til oppdretter er ved å ikkr ta dette til etterretning (skremmende er det også).

De veldig seriøse gjør det. Tar med både gemytt, bruksegenskaper og eksteriør. Det går an å tenke tre ting på en gang.

Pelskåpa:

Tizana:

 

Jeg stiller fortsatt et stort spørsmålstegn med at det ikke er tatt med adferd som et viktig punkt i avl, og lurer på hvor hodene til oppdretter er ved å ikkr ta dette til etterretning (skremmende er det også).

 

De veldig seriøse gjør det. Tar med både gemytt, bruksegenskaper og eksteriør. Det går an å tenke tre ting på en gang.

Ja, det er akkurat det det gjør;o) Men en ser at alt for mange ikke tenker adferd når de avler dessverre. Hadde alle gjort det, hadde en nok sluppet unna ganske mye uønsket adferd.

Tizana:Jeg stiller fortsatt et stort spørsmålstegn med at det ikke er tatt med adferd som et viktig punkt i avl, og lurer på hvor hodene til oppdretter er ved å ikkr ta dette til etterretning (skremmende er det også).

Genetica (som tydeligvis er Lysår sin hovedlektyre for tiden ) handler mer om gemytt enn om noe annet. 

Mange oppdrettere legger stor vekt på gemytt, men de forsvinner litt i den massive generaliserte kritikken av oppdrettere generelt.  Leter man litt så finner man dem.

Det er dessverre ikke til å underslå at der har forekommet mye stygt og snuskete innen avl av hunder. På slutten av 80-tallet ble gordon settere veldig populære (skigutta hadde....), og avlen skjøt i været. Faktisk var da etterspørselen så stor at en del luringer fant det for godt å avle på engelsk settere, ev blande engelsk og gordon settere, og selge unna de sorte valpene som rene gordonsettere. De andre ble avlivet. Så hele rasen gordon setter har derfor fått bortavlet sine særpreg, bla distinkte kjønnsforskjeller som var der tidligere men som mangler nå.Og rasen er per i dag mye mindre og smal-lemmet enn den egentlig skal være. Ihuga idealister prøver nå å avle frem igjen den gode gamle gordon setteren.

RRene:

Tizana:Jeg stiller fortsatt et stort spørsmålstegn med at det ikke er tatt med adferd som et viktig punkt i avl, og lurer på hvor hodene til oppdretter er ved å ikkr ta dette til etterretning (skremmende er det også).

 

Genetica (som tydeligvis er Lysår sin hovedlektyre for tiden ) handler mer om gemytt enn om noe annet. 

Mange oppdrettere legger stor vekt på gemytt, men de forsvinner litt i den massive generaliserte kritikken av oppdrettere generelt.  Leter man litt så finner man dem.

Det er helt greit, og all ære til alle som setter seg inn i genetikk :) Men likevel savner jeg at adferd er nevt som kriterie (det en ikke ser skrevet opp vet en jo ikke om tenkt på).

Jeg kan jo ta et eksempel på innavlprosent, jeg har en rasekatt med 0% innavl på 5 generasjoner, men hun er oppe i 10.9% på 10 generasjoner. Så jeg mener også at en ikke skal se seg "blind" på bare de 5 første generasjonene, men se på 10. Selvsagt har de 5 første generasjonene mest å si for vidre gener, men for innavlsprosenten sin del bør en se 10 generasjoner (og ja, jeg vet at genetikkere bare ser på de tre første leddene).

Tizana:

 

RRene:

 

 

Tizana:Jeg stiller fortsatt et stort spørsmålstegn med at det ikke er tatt med adferd som et viktig punkt i avl, og lurer på hvor hodene til oppdretter er ved å ikkr ta dette til etterretning (skremmende er det også).

 

 

Genetica (som tydeligvis er Lysår sin hovedlektyre for tiden ) handler mer om gemytt enn om noe annet. 

Mange oppdrettere legger stor vekt på gemytt, men de forsvinner litt i den massive generaliserte kritikken av oppdrettere generelt.  Leter man litt så finner man dem.

 

 

Det er helt greit, og all ære til alle som setter seg inn i genetikk :) Men likevel savner jeg at adferd er nevt som kriterie (det en ikke ser skrevet opp vet en jo ikke om tenkt på).

Jeg kan jo ta et eksempel på innavlprosent, jeg har en rasekatt med 0% innavl på 5 generasjoner, men hun er oppe i 10.9% på 10 generasjoner. Så jeg mener også at en ikke skal se seg "blind" på bare de 5 første generasjonene, men se på 10. Selvsagt har de 5 første generasjonene mest å si for vidre gener, men for innavlsprosenten sin del bør en se 10 generasjoner (og ja, jeg vet at genetikkere bare ser på de tre første leddene).

Etter ca 8 generasjoner er "effekten" av genene vasket bort.Hvilket betyr at dine gener, 8 generasjoner frem i tid, har liten innflytelse, da de er blandet med mange andre genetiske varianter.  Så det har lite for seg å se på 9. og 10. generasjon bakover. Jo lenger bort innavlsprosenten er, jo mindre betydning har den.

Tizana:Men likevel savner jeg at adferd er nevt som kriterie (det en ikke ser skrevet opp vet en jo ikke om tenkt på).

Hvor er det ikke nevnt?  Hos Lysår? 

RRene:

Tizana:Men likevel savner jeg at adferd er nevt som kriterie (det en ikke ser skrevet opp vet en jo ikke om tenkt på).

Hvor er det ikke nevnt?  Hos Lysår? 

I første innlegg over punkter ;)

"Nå har jeg lest en del om hundeavl, og det er tre viktige punkter man må huske på.

1. Bare bruke friske sunne hunder i avl, for å få til det må man vente til hundene er 3 år gamle før de brukes i avl.

2. Ikke avle tettere enn 2,5% innavl reknet 5 generasjoner bakover.

3. Ikke la enkelte hunder få for mange avkom. Flere hunder må brukes i avl. (Hvorfor skal f.e.k en hannhund få flere avkom enn ei tispe kan få iløpet av et hundeliv?)"

Tizana:

 

RRene:

 

 

Tizana:Men likevel savner jeg at adferd er nevt som kriterie (det en ikke ser skrevet opp vet en jo ikke om tenkt på).

 

Hvor er det ikke nevnt?  Hos Lysår? 

 

 

I første innlegg over punkter ;)

"Nå har jeg lest en del om hundeavl, og det er tre viktige punkter man må huske på.

1. Bare bruke friske sunne hunder i avl, for å få til det må man vente til hundene er 3 år gamle før de brukes i avl.

2. Ikke avle tettere enn 2,5% innavl reknet 5 generasjoner bakover.

3. Ikke la enkelte hunder få for mange avkom. Flere hunder må brukes i avl. (Hvorfor skal f.e.k en hannhund få flere avkom enn ei tispe kan få iløpet av et hundeliv?)"

 

Når en hund betegnes som frisk og sunn tenker jeg ivertfall at den også er mentalt frisk..

Hva med linjeavl? Og hva med raser med liten avlsbase, ift. innavl og mange kull på hannhunder?

å lese litt innavlsprosenter både i 10ende og 30e leddet. Som ofte oppgis. Eller 5 kontra 10 kontra 15ende eller 20ende.

For det er der den egentlige innavlen avdekkes.

Og alleredet i 10 leddet som Tizana nevner kan forskjellen på to hunder med IDENTISK tall på 5 leddet, f.eks 5% i 5 gen være10% i 10gen på den ene og 26% i 10 gen på den andre.

Det er resultatet av "linjeavl".

Så det blir DESVÆRRE ikke som Pelskåpa angir at etter 8 leddet er det uttynning. IKKE i linjeavl nei.

Det høyeste tallet jeg har funnet på en ordinært linjeavlet hund er 31 eller 32% innavlet. Hunden lå nok over 6,25% i 5 gen. Fordi rasen i mange år har hatt 12,50 som øvre tillatte.

Og mange har gått over det i 5 gen.

Men når man FORSTÅR at man ved å LINJE kan få høyere tall enn ved den værste "innavlen" man kan tenke seg, begynner man forstå hva linjeavl ER og hvordan det foregår.

Det illustreres enklest ved å telle ut antallet (forskjellige) hunder PR. gen, MOT ordinærtallet forskjellige hunder pr. gen i hver gen.

Og da får det BAK 5 gen langt større betydning enndet foran. Fordi: Det er 8 besteforeldre, 16 olde og 32 tippolde.

På en sterkt linjeavlet hund vil de 8 bare være 6 eller 7. Færre går ikke opp mot %. Mens de 16 kan være 8 og de 32 kan være 12.

Og da er det spørsmål hvor mange ganger hver av de doblete går HVER SEG. Og tunga rett i munnen på kullsøsken i de senere leddene der.

Når en og samme hund går 6 eller 7 ganger innenfor de 6 eller 8 siste gen. kan man begynne å forstå hvordan genmaterialet ikke tynnes men styrkes ved linjeavl.

For der er BAK 5 gen oppdretterne kan trikse inn trippeldobling og firedobling etc. fordi det ikke slår ut på tallet i 5 gen.

Men på 10 gen ser man det:) og lenger bak ser man det.

I rasen min er det lov å innavle mye mer i Tyskland enn her. Så våre hunder har ofte lavere tall i 5 gen. Så ligner det i 10 gen. Mens i 30 gen har VI de groteske tallene. Og de Tyske ligger der minst 10% under. I snitt.

Fordi populasjonen vår er innavlet som helhet. Noe den tyske ikke er.

Joda, tall, teori og filosofi er morsomt, men utover 8-10 generasjoner har det ikke så fryktelig mye verdi fordi dyrenes kvaliteter forsvinner inn i en tåkeskog av variabler og alt man sitter igjen med er tall og navn.  30 generasjoner finnes ikke stambokført en gang bak mange raser, og selv 20 blir meningsløst.

Det som er viktig er dagens genetiske variasjon og å ikke miste den...og da bruker man snittet som utgangspunkt, og forbedrer det fra generasjon til generasjon - fremover.

Det er ikke innavlsgraden ved 30 generasjoner som er problemet i dagens hundeavl - det er utvalgskriteriene dagens oppdrettere bruker når de velger avlsdyr, det er at for få hunder brukes i avl (både feil tisper og for få hanner), det at kunnskapsnivået er så lavt som det er, maglende evne og vilje til å se at hundene man har kjøpt eller beholdt ikke duger, det at man har dårlige systemer for både å registrere helse og gemytt, det at valpekjøpere er for sløve til å sjekke hundene sine slik at alle får mer kunnskap og en drøss andre ting.

Det er greit nok at man ikke skal innavle og gjøre avlsbasen trangere, men all den tid informasjonen om hundenes KVALITETER er så dårlig som den er, så blir det stort sett bare matematiske krumspring uten innhold.

ninsert:

Tizana:

 

RRene:

 

 

Tizana:Men likevel savner jeg at adferd er nevt som kriterie (det en ikke ser skrevet opp vet en jo ikke om tenkt på).

 

Hvor er det ikke nevnt?  Hos Lysår? 

 

 

I første innlegg over punkter ;)

"Nå har jeg lest en del om hundeavl, og det er tre viktige punkter man må huske på.

1. Bare bruke friske sunne hunder i avl, for å få til det må man vente til hundene er 3 år gamle før de brukes i avl.

2. Ikke avle tettere enn 2,5% innavl reknet 5 generasjoner bakover.

3. Ikke la enkelte hunder få for mange avkom. Flere hunder må brukes i avl. (Hvorfor skal f.e.k en hannhund få flere avkom enn ei tispe kan få iløpet av et hundeliv?)"

 

 

Når en hund betegnes som frisk og sunn tenker jeg ivertfall at den også er mentalt frisk..

Jo, me hva er adferd da? Jo alt det hunden gjør, og hva er ønskelig og hva er ikke? Det kan en gjøre noe med om en fokuserer på adferd.

Tizana:Jo, me hva er adferd da? Jo alt det hunden gjør, og hva er ønskelig og hva er ikke? Det kan en gjøre noe med om en fokuserer på adferd.

Tizana:

 

ninsert:

 

 

Tizana:

 

 

RRene:

 

 

Tizana:Men likevel savner jeg at adferd er nevt som kriterie (det en ikke ser skrevet opp vet en jo ikke om tenkt på).

 

Hvor er det ikke nevnt?  Hos Lysår? 

 

 

I første innlegg over punkter ;)

"Nå har jeg lest en del om hundeavl, og det er tre viktige punkter man må huske på.

1. Bare bruke friske sunne hunder i avl, for å få til det må man vente til hundene er 3 år gamle før de brukes i avl.

2. Ikke avle tettere enn 2,5% innavl reknet 5 generasjoner bakover.

3. Ikke la enkelte hunder få for mange avkom. Flere hunder må brukes i avl. (Hvorfor skal f.e.k en hannhund få flere avkom enn ei tispe kan få iløpet av et hundeliv?)"

 

 

Når en hund betegnes som frisk og sunn tenker jeg ivertfall at den også er mentalt frisk..

 

 

Jo, me hva er adferd da? Jo alt det hunden gjør, og hva er ønskelig og hva er ikke? Det kan en gjøre noe med om en fokuserer på adferd.

Mentalt frisk= god mentalitet og god/ønsket adferd..