Har plutselig endt opp med en 1-åring og en 4 mnd gammel valp. I tillegg har jeg da fra før min egen hund. Min hund er ikke vandt til valper eller småbarn. Han er ikke vant til å stå i bur og ekstremt sjalu. Se for dere følgende scenario: Småbarn springer glad og fornøyd rundt. Valpen etter for å bite på de fantatisk fine bitelekene (les:hendene) og min hund bjeffende for å få alle sammen til å roe seg. Satte min hund i bånd og forsøkte å holde de to andre unna. 1-åringen elsker tydeligvis min hund (han har respekt for valpen siden valpen er "au", min hund ble fort "vovva" med entusiastisk tonefall.) Valpen er selvsagt også interessert i sin nye lekekamerat og vil gjerne henge etter skinnet hans. Min har godtatt det foreløpig og jeg har selvsagt tatt valpen vekk så fort som mulig, men når jeg i tillegg forsøke rå hindre 1-åringen i å spise/ødelegge alt han kommer over er det vanskelig. Valpen endte til slutt i bur og barnet ble lagt en god time før de bruker å legge han...

Så kan noen hjelpe meg litt? Jeg ahr aldri hatt småbarn før så jeg trenger hjelp med å barnesikre huset, dermed blir det kanskje lettere å passe på valpen i tillegg. Ser jo at valpesikring av huset ikke er det samme som barnesikring. Fjernkontroller på TV-bordet lærte jeg på den harde måten at ikke er barnesikert (knuste dekselett etter å ha hevet den i gulvet). Stikkontakter er av stor interesse for barnet og ledninger av stor interesse for valpen. Min hund er kjempeopptatt av valpen, valpen elsker barnet (til å tygge på) og barnet elsker min hund, end ond ond sirkel...

Har fjernet leker og prøver å kose med min hund og valpen samtidig, fungerer til en viss grad selv om min hund skuler olmt på han. Valpen sover nå på gulvet og hunden i senga. De virker begge fornøyde med det.

Hvor mye kan en ca 1-åring lære? (Husker ikke helt hvor gammel han er, mulig det er nærmere to...) Ville vært fint om han sluttet å springe etter bikkja. Har brukt samme metoder på han som med valpen bare at barnet får "fy" og blir så løftet bort om han ikke reagerer mens valpen får "slem" siden min hund reagerte tydelig da jeg prøvde meg på nei med dem... Valpen reagerer nå bittelitt på slem i strengt tonefall og ser på meg et øyeblikk før han fortsetter med å tygge på ledningene, ungen reagerer ikke i det hele tatt, men glemmer hva han drev på med når han er løftet vekk for n´te gang.

Så noen gode tips og innspill? Har som sagt ikke hadde barn før og heller ikke kombinasjonen valp og hund, er faktisk såpass lenge siden hunden var valp at jeg ikke husker helt hvordan jeg klarte bare det, synes jeg husker at jeg bestemte meg for aldri å få en valp igjen så kan nok bli en interessant natt...

Fint lite du kan lære en ett åring sånn sett.det kommer gradvis.enda værre blir det når barnet blir litt eldre.(hvis det er menneske barn du snakker om da?fikk ikke helt med meg hva du mente)

Jeg ser for meg hunder og barn springer rundt i ett evig kaos hos deg hehe,men la bikkja finne roen inne ville jeg gjort.ikke lek med den inne.kun ute.la den få sin plass i huset hvor den kan slappe av.prøv så godt du kan å ikke la barnet forstyrre den,men følg med.

Pluss att den er 4mnd gammel...jeg misunner deg ikke.kan ikke forlange så mye av en 4mnd valp heller.

Er et menneskebarn ja. Passer dem grunnet uforutsette hendelser i familien. Aner ikke hvor lenge de blir heller... Fullt kaos ja, ser for meg at det ser komisk ut og aner virkelig ikke hva jeg skal gjøre. Har passet barnet før og valpen, men da hver for seg og ikke over lengre perioder. Min hund slapper ikke av alene i et annet rom om jeg er med valpen og barnet så det er vanskelig å la han få noe ro, bortsett fra når barnet nå har lagt seg.

Vet ikke hvordan ejg skal få til turer heller... Valpen kan jo ikke gå så lang og ser for meg at barnevogn og to hunder blir fult kaos. Spesielt når den ene er valp og den andre er særdeles skeptisk til alt nytt.

Blir kvitt både valpen og barnet etterhvert, men må jo få det til å fungere akkurat nå, vet bare ikke helt hvordan.

Høres ikke særlig bra ut, for noen av dere. Om du finner noen andre til å passe valpen kansje det blir lettere? Og få tak i lekegrind eller lignende du kan sette hunden din i så den får være i fred. Du må sette ungens sikkerhet i fremste rekke, og det høres ikke særlig trygt ut med en valp i fri utfoldelse, en ettåring ute av kontroll og en voksen hund som begynner å bli rimelig lei.

Yoko:

Er et menneskebarn ja. Passer dem grunnet uforutsette hendelser i familien. Aner ikke hvor lenge de blir heller... Fullt kaos ja, ser for meg at det ser komisk ut og aner virkelig ikke hva jeg skal gjøre. Har passet barnet før og valpen, men da hver for seg og ikke over lengre perioder. Min hund slapper ikke av alene i et annet rom om jeg er med valpen og barnet så det er vanskelig å la han få noe ro, bortsett fra når barnet nå har lagt seg.

Vet ikke hvordan ejg skal få til turer heller... Valpen kan jo ikke gå så lang og ser for meg at barnevogn og to hunder blir fult kaos. Spesielt når den ene er valp og den andre er særdeles skeptisk til alt nytt.

Blir kvitt både valpen og barnet etterhvert, men må jo få det til å fungere akkurat nå, vet bare ikke helt hvordan.

Ok.

Snillt av deg å gjøre dette.men redd for att det ikke går i lengden siden du er alene om alt.

Prøv i det minste å sett bort valpen til noen andre som du stoler på.hvis ikke blir du utbrent.

Jeg velger å tror att du ikke er i stand til noe ekstra midt opp i dette.

Få noen andre til å passe valpen er nok en god plan, selv om jeg ser for meg at det et lettere å plassere bort ungen,valpen er en piraja.. Får ringe litt rundt i morgen og se.

Skjermer selvsagt alle tre fra hverandre så mye jeg kan. Derfor valpen til slutt havnet i bur tross protester og ungen ble sittende litt lengre i stolen sin å spise enn man vanligvis ville hatt han der. Får hjelp fra søndag av så klarer vel holde ut i morgen om jeg ikke får kvittet emg med valpen. Slitsomt er det. Vært ute med valpen ofte og har faktisk ikke vær tnoen uhell, noe jeg ser på som et mirakel med alt som har skjedd i dag. Rolig virker han også, min hund ville aldri slappet av slik på et nytt sted, nesten så man ønsker seg en mer "normal" hund.

Skal jeg være litt positiv opp i alt dette så høres det jo som om det er litt kjærlighet ute og går fra de fleste her. Barnet liker din hund og valpen liker barnet :) Hunden din høres ut som om den mer eller mindre godtar alt kaoset,  men gir beskjed når det går for langt. 

I tillegg virker du selv til å ha et fornuftig syn på hvordan både barn og valper virker, som er en ganske tydelig forutsetning for at dette skal fungere.

Barnet kan du ikke lære så mye, annet enn å fjerne det fra skuddsonen når det blir for mye mas, og naturligvis skåne hundene for barnet når barnet er ugrei med dem. Det høres jo ut som om valpen klarer å sette seg i respekt selv, samtidig som du ikke ønsker å la valpen gnage for mye på ungen heller. 

Som andre sier er det begrenset hvor mye du kan oppdra barn og valp foreløpig. 

Du har noen relativt enkle virkemidler her: 

Valpen kan du sette i valpegrind når du ikke klarer å passe på alle samtidig, eksempelvis når du lager mat og lignende. 

Valpen trenger ikke så mye oppmerksomhet fra deg, den underholder sannsynligvis seg selv i stor grad, og er i utgangspunktet neppe sjalu - det er din hund som bør få mest fokus, i allefall når det gjelder kos og kjærtegn. 

Når det gjelder samspillet mellom din hund og valpen ville jeg forsøkt å ikke blande meg så veldig mye i det hvis ikke valpen er tydelig plagsom (hvilket den naturligvis kan bli), men det kan godt hende at de finner ut av det selv hvis din hund får lov til å gi beskjed et par ganger. Husk at din hund antageligvis fyrer seg mer opp når du kommer inn i bildet pga sjalusien, så kanskje forsøk å fjerne deg litt når de nærmer seg hverandre. Dermed har du hvertfall et samspill som fungerer uten at du behøver bekymre deg kontinuerlig. 

Når det gjelde barne/valpesikring må i praksis alle løse gjenstander opp i en høyde som ettåringen ikke kan nå. Dermed har du løst mye for hunden også. I tillegg må alt som er verdifullt eller farlig for valpen som kan tenkes å fungere som tyggeleke fjernes. Og hver gang valpen tygger på noe den ikke får lov til må valpen og/eller tingen fjernes, og erstattes med noe som er lov å tygge på.

Så for å oppsummere: 

Valp + hund: Bør etter litt tilvenning regulere seg selv

Valp + barn: Regulerer seg selv ved at barnet synes det er "au" pluss at du putter valpen i valpebinge eller lignende når du ikke kan følge med på de

barn + hund: Her må du passe på så barnet ikke plager din hund, men hunden din har muligens vett til å rusle unna i de fleste tilfeller?

du + hund: oppfør deg som vanlig, forsøk å gi den sågodt som like mye oppmerksomhet som før i form av tur og kos

du + valp: gå tur, sosialiser, la den løpe fra seg ute hvis du har muligheten til det. En periode ville jeg ikke brukt så mye tid på kos og oppmerksomhet her sammenlignet med gamlehunden. Kjenner du kanskje noen som kan komme innom og leke / kose med valpen og ta den med på tur alene av og til? Såpass små valper har sjelden tålmodighet til noe særlig kos likevel, de skal leke og herje.

Med litt hjelp + noen dager til å få oversikt over kaoset skulle det ikke forundre meg om dette går fint. 

Thorbjørn: Takk for oppmuntrende svar. Ting går faktisk mye bedre i dag. Fått satt grind foran trappa så har nå mulighet til å sette valpen eller hunden i nederetasjen, eventuelt begge. De har nå begynt å godta hverandre i større grad. Hundn min har begynt å sette grenser overfor valpen og hjelper meg dermed med å holde han under kontroll. Biting og løping blir slått ned på, veldig greit for meg som føler jeg har nok med å ta meg av barnet.

Samtidig virker det som hunden ser på valpen som en kamerat og ikke like mye som en konkurrent, de lå og sov i lag tidligere i dag. Elelrs så har barnet lært at bjefing mot vinduet betyr at det kommer folk forbi. Så scenarioet er nå at hunden min springer bor til vinduet for å bjeffe, valpen følger etter for å se hva han driver med og ungen kommer stabbende til slutt for å rope "hei" til de som kommer forbi.

Hunden er også grei mot barnet, mye greiere enn jeg hadde sett for meg at han skulle være. Antakelig fordi det regner pølsebiter til han, barnet får dermed bare hundevennlig mat slik at jeg slipper å følge med han når han spiser også og dermed kan få gjort lit thusarbeid eller laget meg selv noe mer enn en brødskive.

Høres veldig bra ut!

Fortell gjerne hvordan det går etterhvert, temaet hund og barn er alltid spennende! Og ikke minst koselig å lese om når det går bra. :)

Morsomt med vinduer og folk, ser det for meg. Disse dyrene våre er nå morsomme. :)