Jeg var ikke forberedt på at valpetiden skulle gå så fort! Mens biting og bøll sto på som værst, gledet jeg meg til det var over, men nå er han 9 mnd, og jeg savner det! Godt det kommer en ny pelsdott i hus til sommern!

Ellers var jeg ikke forberedt på at han i en alder av 9 mnd kunne trekke meg dit han vil på et blunk... Han er utrolig sterk! 

Kjenner på meg at jeg kommer til å ha lite hår igjen på hodet etter de neste måndene... Har verdens største hormonbombe i hus nå! Men han overrasker meg stadig, og er en super gutt, innimellom alle disse hormonraptusene!

Jeg var ikke så hundevant, og hadde faktisk ikke tenkt over at jeg kom til å få en hund med egen personlighet, hehe! Det er ikke slikt som en til daglig leser om i hundebøker og rasebeskrivelser. Jeg tenkte rett og slett ikke over det, inntil jeg hadde hatt ham hjemme noen dager/uker, og begynte så smått å bli kjent med ham. Det var litt merkelig å innse at hunden min hadde flere lag med informasjon om seg selv som jeg ikke hadde tenkt over, hva han foretrakk, var usikker på, likte best å gjøre med meg osv. Jeg hadde bare ikke tenkt over at det var en så enorm forskjell mellom hunder. Tåpelig, men sant.
Og nå sitter jeg med to stk med så forskjellig personlighet som en strengt tatt kan få, og jeg ler av meg selv for å være så dum som ny valpeeier.

Ja, og etterhvert ble jeg overrasket over hvor mye han manipulerer meg. Det skulle jo være motsatt, trodde jeg. Men spesielt eldsten er enorm til å snu og vri meg i den retningen han vil ha - vil han ha oppmerksomhet eller gjøre noe spesielt med meg, tar det ikke lang tid før jeg faktisk finner meg selv i den situasjonen han maste om å oppnå tidligere. Han sukker og logrer og stønner og legger seg, danser rundt og tasser og vet akkurat hva som skal brukes når. Det er nesten litt skummelt, og overrasker meg stadig.

Jeg hadde hørt at valpeperioden var så slitsom, men når jeg besto den ble glans så fikk jeg bakoversveis da unghundstiden kom. Hvorfor snakker ingen om den?

Helt pyton med en ulvehund som spiste seg igjennom sofaen for å ligge mer komfortabelt. Eller når vi skulle gå tur så skulle han løpe tur, i bånd.

Ralfdog, hvis jeg skulle fortalt om unghundtiden og alt pelsen har ødelagt, tror jeg ikke jeg hadde turt å kjøpe en hund til... Blir litt skummelt når jeg ser det svart på hvitt

Jeg var ikke forberedt på at de aldri blir slitne! I tillegg var vi ikke forberedt på dårlige nærver, så det er blitt mye mer jobb enn vi hadde trodd.

yurij:

Jeg var ikke forbredt på at den værste perioden STARTET rundt 10 mnd alder :)  Valpetiden er hur lett som helst men 10-24/30 mnd er en prøvelse :)

Jeg tror ikke jeg har signert noen så mye i hele mitt liv. Trøbbelet STARTET ved 10 mnd. Valpetiden husker jeg snart ikke...

Jeg var nok ikke så forberedt på hvor "Hønemor" jeg kom til og bli da jeg ble den glade eier av en malteser som nå veier 2,8 kilo og er nesten 9 måneder. Siden jeg tidligere hadde større hund, var jeg i den fullstendige overbevisning at ´de må jo bare behandles som alle andre´ så unngår jo en alle ´problemer´ assosiert med miniatyrhunder.

F.eks valpesikre et hus til en valp på 1 kilo (som klarer og krype seg inn på de merkeligste steder) var noe jeg ble litt sjokkert over. Jeg måtte lære og gå med subbe-skritt for å unngå og trø på valpen, ikke la hun få være på sofaen etc uten og passe på. Jeg trodde jeg var forberedt, men hadde ennå mye og lære. Og øve på sitt, dekk, bli osv og få vond rygg fikk jeg også erfare. (For nå må jeg jo ned til bakken for å gitt godbit til munnen...)

Ute på tur er jeg nå på utkikk etter løse store hunder konstant, jeg må passe meg for hvilke hunder hun leker med da en labb fra en diger hund på ryggen er nok til en skade, jeg er obs på ugler her jeg bor da jeg er sikker på de ser på henne som en kanin, og må passe på at øynene hennes ikke kommer borti skarpe kvister osv. Hun er jo ganske lavt nede til bakken.

Alt er en læringskurve, til tross for visse ´spesielle retningslinjer´ jeg må ta hensyn til, er jeg så fornøyd med den lille vennen. Hun har mer energi enn jeg så for meg, hun er smart og lærevillig, kosete og veldig glad mot mennesker. Så jeg er meget fornøyd!

Og helt til slutt, jeg var ikke forberedt på hvor mye oppmerksomhet hun kom til og få fra mennesker som vil bort og hilse. Dette var helt nytt for meg da den tidligere hunden heller holdt mennesker på avstand... Jeg har rett og slett måtte innsè det; jeg har blitt en HØNEMOR nå!!

Jeg var ikke forberedt på å bli SÅ glad i et dyr som kan skape SÅ mye kaos og slite meg SÅ utrolig mye ut! :)

Noma - Min Marley. <3

Overrasket over at så mange sier at de var overrasket over at de ikke fikk en kosete valp! Når Rambogutten var valp sov han nesten alltid på brystkassen min, og alle andre sin! Men nå er han ikke like kosesyk... Mye mer selvstendig og mindre kosete. Kanskje en selvstendig valp vil vise kosingen sin i voksen alder og en kosete valp motsatt? Hmm...

Jeg var ikke forberedt på at jeg skulle få hundegalskap! Skifte karriere og få dårligere betalt, velge nytt bosted på bakgrunn av hvor jeg finner et godt hundetreningsmiljø, kjøre i 40 i mndvis for å fjerne bilskrekk på hundene, ha opptil 7hunder i hus, bruke mer av ens våkne tid på hundene i løpet av et døgn enn på seg selv, plutselig innse at jeg snakker gresk for vanlige ikke-hundemennesker, uhorvelige mengder peng på kursing og reising og verst av alt: jeg/hundene har smittet den stakkars mannen min også!

Men følelsen av å se på slitne 3-4hunder som ligger krøllet sammen etter en lengre tur eller treningsøkt er verdt det. LYKKE!!

Var godt forberedt på å få hund (med utstyr og alt..) Men overhodet ikke forberedt på at hun var SÅ hyper!! Og så biteglad. Sprang jo veggimellom for å dra ting ut av munnen hennes, og snudde man seg hadde man en valp fast i buksa. Og så så rampen som hun var !! Var jo helt utslitt når jeg la meg om kvelden. Men nå tenker jeg tilbake på det og ler

Jeg tenkte ikke på at han kom til å være så sjalu på forholdet mellom meg og kjæresten når jeg fikk. Trodde det gikk mye mer naturlig, altså, hvis han kommer seg inn døren når det er "oss-tid" så er han mellom oss og all over the place på 2 sek. Vil helst være med på alt uansett hva det er, men det er hyggelig så lenge det dreier seg om å ligge på begges fang under tv-seeing og slikt da.

Ellers trodde jeg ikke det skulle være SÅ mange som spurte meg om han var minigris. Faens drittunger!!!!!  

MarieS:

Overrasket over at så mange sier at de var overrasket over at de ikke fikk en kosete valp! Når Rambogutten var valp sov han nesten alltid på brystkassen min, og alle andre sin! Men nå er han ikke like kosesyk... Mye mer selvstendig og mindre kosete. Kanskje en selvstendig valp vil vise kosingen sin i voksen alder og en kosete valp motsatt? Hmm...

JEg har hatt noen valper, både selv og innen i tett familie.. Men det som faktisk overrasket meg me nurket jeg har nå, er hvor mye energi det var i ho og alle tisseturene om natta =) Heldigvis gikk det bare noen uker før alt falt på plass =)

Nå er vår bare 15 uker da, så vi kommer helt sikkert til å få oss noen utfordringer framover, men foreløpig har vi bare blitt overrasket over hvor rolig han er(inne) og hvor greit det har gått med dotreningen. 

Sau:

Jeg tenkte ikke på at han kom til å være så sjalu på forholdet mellom meg og kjæresten når jeg fikk. Trodde det gikk mye mer naturlig, altså, hvis han kommer seg inn døren når det er "oss-tid" så er han mellom oss og all over the place på 2 sek. Vil helst være med på alt uansett hva det er, men det er hyggelig så lenge det dreier seg om å ligge på begges fang under tv-seeing og slikt da.

Ellers trodde jeg ikke det skulle være SÅ mange som spurte meg om han var minigris. Faens drittunger!!!!!  

Sorry, men nå lo jeg godt her

At det skulle bli "sjausidrama" mellom hundene. BCen min har tendenser til å vokte meg (ressursforsvar) og dette var noe jeg ikke hadde tenkt på i det hele,