Haha, deilig å le litt!

Ikke så mange som tar feil av min, det er mer "Nei, er det, nei det kan da ikke være, jo det er vel,- puddel, ikke sant?" Men her forleden kom vi rett fra hundefrisør, og hun hadde prøvd å gi ham sånn løvenakke som de får i de korte frisyrene. (Han har jo ikke lang nok pels da, men forsøksvis.)

Møter 4 rosa småjenter som omringer hunden og klapper i skrekkblandet fryd, han er jo stor og litt vill, og spør hva han heter? Og blir bare skuffet når de hører navnet, for "Han ser jo ut som han heter Elvis. Det ser jo alle!"

Tok med meg gamleblandingen min til dyrlegen,for å sjekke et øye. En ung vetrinær ser på han, og utbryter: ´neeei,se så fin den var,et flott eksempel av en belgisk fårehund´ Ser på pelsdyret mitt,og ler,høyt! Min blanding av engelsk setter og collie ser da ikke ut som en belgisk fårehund! Ikke hadde den ståører,den var KANSKJE litt lik i pelsfarge,men ellers? naup :)

Hemulen:

Jeg tør faktisk ikke gå ut i mine vanligvis sjuskete slabbeklær med bikja lenger. Jeg får så mye oppmerksomhet!

Kommentarene går stort sett i at "oi så stor!" Eller at "de der er veldig snille", eller min personlige favoritt "de største er alltid de snilleste". Jeg liker ALLTID påstander!

Forøvrig har ingen tatt feil av babyen min enda! Selv små barn vet at han er GD :)

Din tullhøne! Du hadde joggebukser på fredag, så det så! 

Når folk spør hvilken rase hundene er orker jeg ikke lenger å forklare. Ingen vet hva kooiker eller whippet er fornoe!! Men noen mener da at kooikeren må være en king charles, eller breton.

Var på fjelltur da pelsen var liten bebis, og da han ble sliten lå han i sekken og sov. Så kommer hele turgruppa bort å spør om jeg har fått en veskehund... Siberian husky, veskehund? Første gang jeg har hørt de ordene i samme setning

Jeg hadde en morsom episode med wheatenterrieren vår. På tur møtte vi et ektepar, og mannen ser på hunden min og sier: "Det er ikke lett å holde dem rene!". "Joda" sa jeg , "Det går veldig bra, selv om den har mye pels!" Han så skeptisk på meg, så hvisket hans kone ham noe i øret. Og mannen utbryter overrasket. "Å, ER det ikke en hvit puddel?"

Jeg fikk meg en god latter, og han fikk lære om en for ham ny rase.

Hundepuz:

 

Hemulen:

 

Jeg tør faktisk ikke gå ut i mine vanligvis sjuskete slabbeklær med bikja lenger. Jeg får så mye oppmerksomhet!

Kommentarene går stort sett i at "oi så stor!" Eller at "de der er veldig snille", eller min personlige favoritt "de største er alltid de snilleste". Jeg liker ALLTID påstander!

Forøvrig har ingen tatt feil av babyen min enda! Selv små barn vet at han er GD :)

 

 

 

Din tullhøne! Du hadde joggebukser på fredag, så det så! 

Ja, det burde vel stå at jeg føler meg ukomfortabel i slabbeklærne mine. Jeg er ikke vant til så mye oppmerksomhet!

Var på fjellet med en chihuahua tispe jeg passet som er i det minste laget (1 kg bare).. Har gått med henne der blant folk i flere timer og etter en stund kommer den ene dame og spør: Skal ikke den hunden ligge i sekken? (hadde sekk med mat og vann på ryggen) Jeg: Skal ikke du ligge på gamlehjem?

Haha, da vart damen fornærmet og holdt kjeft de neste 2 timene :)

hahaha :D morsom tråd!
jeg kom gående med min whippet ned fra fjellet for noen år siden, da møtte vi på 2 damer som måpte og utbrøyt i forskrekkelse "vi trodde du kom gående med en hjort!"
også typisk å høre..."den der har vel ikke fått middag på lenge vel...?"
hehehe

Jeg har også kranglet med et tilfeldig menneske om hunden min. Jeg hadde en blue roan cocker spaniel (svart- og hvitspettet), og dette mennesket kom bort og lurte på hva i alle dager dette var for en hund, om det var en sånn "nymotens hund som man importerte fra Sør-Amerika"? Nå er jeg ikke veldig bereist i importverdenen av "nymotens hunder fra Sør-Amerika", men jeg forklarte at neida, dette er en engelsk cocker. Hvorpå hun dama hugger i meg at nei, det er det ihvertfall ikke!! For de er røde, og har lange ører. -Jammen, min har da lange ører - riktignok "bruksklippet", uten det lange henget under ørflippen. Men neida, det kunne overhodet ikke sammenlignes med hvordan cockeren sine ører var! Jaja, ha en fin dag, du også....

Det er vel ingen som har tatt feil av rasene mine, men flere har ikke visst at det er en rottis jeg har ved min side, de går nærmest i sjokktilstand når de får vite det.

Ellers er det vel stort sett folk som skal belære meg i hvordan de må oppdras. De må tas og det hardt! Vel, minsten er to år, snill, rolig og forholdsvis veloppdratt. Frister å spørre om de synes jeg har gjort en dårlig jobb...

Noen ganger kan rasediskusjoner være litt søte og da:)

Der moren min bor går det forbi to små og litt tykke SBTer hver dag. Moren min synes ikke de er så fine, og synes tydeligvis de ligner på griser. Jeg har forklart henne at det er SBTer en million ganger. Men hennes hode klarer bare ikke prosessere denn informasjonen. Så nå har hun laget seg en egen rase.

- Der er sånn grisehund.

- Nei mamma, det er en SBT.

- NEI... du veit sånn grisehund som går forbi oss hjemme hver dag.