Har en bichon tispe på 6 år som veier 5 kg. Hun har aldri hatt særlig interesse av knotter (og annet tørrfôr) men alltid spist middagsrester...

Jeg har sett litt på dette med råfôr men lurer litt på hvordan man begynner og hva som er viktig. Jeg finner mange innlegg om det men ikke hvrodan man faktisk starter med det.

Må hunden ha vom og kokte grønnsaker? Kan den få alle typer råe kjøttbein? Kan man skifte over dagen eller må man introdusere rå kjøttbeid gradvis? Er det fare for sykdom pga rått kjøtt?

Skal du lage din egen mat til hunden, så bør du investere i endel bøker om saken for å sikre at du gir hunden ett rett kosthold som inneholder alt den trenger.

De fleste baserer råforingen på ett ferdig råfor som vom og hundemat eller norwegian polar. Disse er ferdig satt sammen og vitaminisert til å være fullfor. Det du gir utover dette av bein blir av eget ønske og akkurat som om du ga det med tørrfor foring. Hunden får allerede alt den trenger så resten blir snacks.

det du tenker på, men V&H er veldi lettvindt og trygt å starte med , om man ønsker å gå over fra tørrfor til rått. Det er kjøttfor som lages av innmat, slakteavfall, lever, vom, kylling, noe med laks, osv. Lese mere om det på nettsiden til produsenten om det er interessant.

Ellers så gir man hunden en overgangsperiode med det den er vant til og det nye.  Om du bruker råvarer som ikke er skjemt så vil jeg tro at hunden kan spise det meste.

Jeg fora mine på ryggrader, bogbein, skanker mm fra hjort som var slaktet, Det var supert og funket helt fint. Men vanskelig å få tak i slikt året rundt, hadde i fryseren så lenge det varte. Forer nå med V&H, sper på med slik jeg kommer over av bein, gir også noe grønnsaker iblandt, og selolje. Noe tørrfor får mine også, ettersom det vil være maten når vi skal på turer der det ikke er mulig å ta med kjøttfor.

Du får sikkert flere svar med gode tips.

Exstran:

Skal du lage din egen mat til hunden, så bør du investere i endel bøker om saken for å sikre at du gir hunden ett rett kosthold som inneholder alt den trenger.

De fleste baserer råforingen på ett ferdig råfor som vom og hundemat eller norwegian polar.

Ikke norwegian polar.  Det er ikke råfor.

Ellers enig.  Man må ikke finne på å begynne å råfore uten vom og hundemat uten å lese seg grundig opp om emnet.  Bruker man v&H som basis kan man eksperimentere mer mens man lærer, men full råforing på egenhånd krever litt forkunnskaper utover det du får av svar på et forum.

Lonsdale og Billinghurst er gode forfattere når det gjelder grunnprinsippene i råforing.  Amerikansk bulldog klubb sine sider har også masse nyttig informasjon.

Anbefaler at du begynner med vom og hundemat. Det får du kjøpt hos de fleste dyrebutikker. I tillegg til det kan du godt gi en del rå bein. Vom og hundemat er fullfôr så du slipper å lure på om hunden får det de trenger med dette fôret. Overgang ved fôrbytter bør uansett alltid gå gradvis.

Hva mener med hundrefôr? Det hun får i dag er jo også hundrefôr (knotter) men er det noe annet dere mener?

I dag spiser hun hovedasklig middagsrester + tørrfor fra royal canin (som hun ikke liker og spises kun til nød).

V&H står det for vom og hundefôr?

Kan jeg gi henne alle slags råe bein fra alle typer dyr?

Ok. Vom og hundemat er et merke på et fôr du får i dyreburikken. Det er råfôr, malt og tilsatt det hunden trenger av vitaminer og pakket i pølser og frosset ned. Man kjøper de frosne og tiner før servering. Det er ikke snakk om tørrfôr her. Det er ikke råfôr. Bein fra alle dyr kan serveres ja, så lenge de er RÅ.

spent eier:

Hva mener med hundrefôr? Det hun får i dag er jo også hundrefôr (knotter) men er det noe annet dere mener?

I dag spiser hun hovedasklig middagsrester + tørrfor fra royal canin (som hun ikke liker og spises kun til nød).

V&H står det for vom og hundefôr?

Kan jeg gi henne alle slags råe bein fra alle typer dyr?

 

 

Det er et formerke: http://www.vomoghundemat.no/

Takk.

Da får jeg ta en tur til sandnes i løpet av kommende uke :)

Jeg anbefaler også Vom & Hundemat, som jeg har snart 9 års erfaring med, fordelt på fire hunder. Jeg har også mange hundevenner som fôrer helt eller delvis med V&H.

Til en Bichon Frisé går det fint å gi hele, rå kyllingvinger, enten tint eller frosne. Såpass små hunder kan ha vanskelig for å spise større bein, sånn som f.eks. kotelettbein, men vinger burde gå greit. Større, rå bein kan du likevel med fordel gi, fordi tygging og gnaging masserer tannkjøttet og fjerner plakk fra tennene.

Grønnsaker og frukt er ikke nødvendig, men det finnes enkelte som likevel gir det. For at det overhodet skal ha noen næringsverdi, bør vegetabilske råvarer enten kjøres i foodprocessor eller kokes og moses. Hunder mangler rett og slett det fordøyelsessystemet som trengs for å bryte ned plantekost.

Noen hunder blir harde i magen av råfôring, fordi maten har så høy fordøyelighet at det kommer veldig lite ut i motsatt ende. Det kan hjelpe å gi noe som er dårlig fordøyelig for å gjøre avføringen tynnere. Kruskakli er veldig bra i så måte. Man kan også gi litt linfrø. Eller man kan gi frukt/grønt som beskrevet i forrige avsnitt.

Innmat, sånn som lever og nyrer, bør ikke utgjøre mer enn 10% av råvarene over tid. Dette er fordi lever/nyrer er organer som renser kroppen, og som derfor kan inneholde avfallsstoffer.

Du kan også med fordel gi fisk, spesielt ville fiskesorter. Oppdrettsfisk inneholder medisiner og kan ha ganske høyt innhold av dioksiner. Mennesker anbefales å ikke spise mye oppdrettsfisk over tid, og det gjelder spesielt gravide og ammende mødre. (Nasjonalt Folkehelseinstitutt advarer mot å spise mer enn to måltider oppdrettslaks i uken. Man får da i deg mer PCB og dioksiner enn ”anbefalt”. (Dagsavisen 4.1.06).)

En annen god næringskilde er rå egg (rå eggeplomme er spesielt bra for hud og pels på grunn av høyt innhold av biotin, som forsåvidt også finnes i lever). Du kan også gi hunden melk hvis den ikke har laktoseintoleranse. Melk er også en god kalsiumskilde.

Det er ingen heksekunst å fôre rått, så lenge man sørger for at hunden får nok kalsium. Det er også viktig at man gir kjøtt og innmat fra forskjellige dyr, fordi variasjon gir økt sikkerhet mot mangelsykdommer. Generelt kan man si at dyr som eter naturlig fôr (f.eks. kyr og sauer som går på beite) har mer næringsmessig komplett kjøtt/innmat enn dyr som står på bås og eter kraftfôr.